Gå til innhold
Hundesonen.no

Inlicios 4th Dimension


MarieR
 Share

Recommended Posts

Kanskje på tide å oppdatere litt her igjen også? Tarik blir straks 18 mnd, og har siden siste oppdatering blitt HD og AD røntget med A både foran og bak. 6 av 7 kullsøsken er nå røntget, alle med samme resultat som Tarik. Dette var en enorm lettelse, da en god del av hans halvsøsken i Tyskland har fått påvist HD. Tarik har deltatt på to utstillinger nå i høst, på Orkanger ble han BIR og fikk sitt andre CERT, og på Lillestrøm ble han 2.beste junior med CK - så nært juniortittelen. Dette ble hans siste utstilling som junior, fra nå av stilles han som unghund. Han har riktignok gjort det bra som junior, selv om han bare er stilt på tre utstillinger, men jeg er litt spent på fortsettelsen. Jeg tror vi hittil har hatt flaks med dommere - det er veldig mange dommere som ikke vil like typen hans i det hele tatt.

Hovedfokuset når det gjelder trening med Tarik, ligger på LP og jakt. Han skal forhåpentligvis debutere i LP nå i vår, og jeg håper på opprykk i løpet av året. Vi pusler med grunnleggende momenter og øvelser i jakttreningen, og i Mars skal vi på jaktkurs med resten av kullet. Samme helg skal også hele kullet MH testes i Lomma i Sverige. Det blir spennende!

Bortsett fra jakt og LP trener vi litt spor, både blodspor og NBF. Jeg har latt meg overtale til å starte han i D bruks i løpet av året, og akkurat nå virker det nokså uoppnåelig må jeg innrømme :P Vi får prioritere litt mer sportrening og se hvordan det går. Jeg har en ønskedrøm om å få han godkjent som ettersøkshund på skadet vilt, så blodsportrening bør også prioriteres. Vi har med andre ord nok å holde på med, men vi har det ikke travelt, og tar ting litt som det faller seg. :)

Jeg er fremdeles strålende fornøyd med Tarik - han er en super hund på alle mulige måter. Han er for tiden en liten hormonlus, men det går seg til.

Et par nye bilder av godgutten, tatt i dag:

IMG_0375.jpg

IMG_0382.jpg

Flere bilder i bloggen, om noen vil se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

:wub: Han er virkelig den peneste tolleren jeg har sett. Og det tror jeg at jeg har sagt ti ganger før også.

Lenge siden sist! Tarik blir jo to år om et par måneder, og jeg skjønner ikke hvor tiden er blitt av. Denne sesongen håper jeg å få startet han i både LP og blodspor. Vi hadde egentlig en del utsti

Kanskje på tide å oppdatere litt her igjen også? Tarik blir straks 18 mnd, og har siden siste oppdatering blitt HD og AD røntget med A både foran og bak. 6 av 7 kullsøsken er nå røntget, alle med samme resultat som Tarik. Dette var en enorm lettelse, da en god del av hans halvsøsken i Tyskland har fått påvist HD. Tarik har deltatt på to utstillinger nå i høst, på Orkanger ble han BIR og fikk sitt andre CERT, og på Lillestrøm ble han 2.beste junior med CK - så nært juniortittelen. Dette ble hans siste utstilling som junior, fra nå av stilles han som unghund. Han har riktignok gjort det bra som junior, selv om han bare er stilt på tre utstillinger, men jeg er litt spent på fortsettelsen. Jeg tror vi hittil har hatt flaks med dommere - det er veldig mange dommere som ikke vil like typen hans i det hele tatt.

Hovedfokuset når det gjelder trening med Tarik, ligger på LP og jakt. Han skal forhåpentligvis debutere i LP nå i vår, og jeg håper på opprykk i løpet av året. Vi pusler med grunnleggende momenter og øvelser i jakttreningen, og i Mars skal vi på jaktkurs med resten av kullet. Samme helg skal også hele kullet MH testes i Lomma i Sverige. Det blir spennende!

Bortsett fra jakt og LP trener vi litt spor, både blodspor og NBF. Jeg har latt meg overtale til å starte han i D bruks i løpet av året, og akkurat nå virker det nokså uoppnåelig må jeg innrømme :P Vi får prioritere litt mer sportrening og se hvordan det går. Jeg har en ønskedrøm om å få han godkjent som ettersøkshund på skadet vilt, så blodsportrening bør også prioriteres. Vi har med andre ord nok å holde på med, men vi har det ikke travelt, og tar ting litt som det faller seg. :)

Jeg er fremdeles strålende fornøyd med Tarik - han er en super hund på alle mulige måter. Han er for tiden en liten hormonlus, men det går seg til.

Et par nye bilder av godgutten, tatt i dag:

IMG_0375.jpg

IMG_0382.jpg

Flere bilder i bloggen, om noen vil se.

Fineste tolleren jeg noensinne har sett :blink::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Lenge siden sist! Tarik blir jo to år om et par måneder, og jeg skjønner ikke hvor tiden er blitt av.

Denne sesongen håper jeg å få startet han i både LP og blodspor. Vi hadde egentlig en del utstillinger på planen også, men jeg har bestemt meg for å "legge han i skapet" til han blir eldre og mer utviklet. I åpen klasse mot hannhunder som er langt mer utviklet enn han selv vil ha nok fort bli "ubetydelig", for å bruke den betegnelsen. Han trenger mer tid, men fordi han er en såpass lett type er det en del dommere som ikke vil like han samme hvor mye tid jeg gir han. Helt i orden det, da bruker vi heller de pengene på morsommere ting! Han er en fryd å trene med, litt vimsete og veldig energisk, så det gjelder å holde tunga rett i munnen. Han er en veldig førermyk hund, som er veldig var for mitt kroppspråk. I hverdagen er han en uproblematisk og tvers gjennom grei hund å ha med og gjøre, selv om det av og til blir vel mye happy go lucky. Jeg syns det er helt greit at han er bittelitt lite tam til tider, men i enkelte situasjoner kunne det kanskje vært greit med litt mer bakkekontakt.

Vi har vært på MH i sverige også vi. Det var spennende! Stort sett kjente jeg igjen hunden min, med ett unntak. Mesteparten av reaksjonene hans hadde jeg forutsett, andre ting ble jeg mer overasket over. Jeg vet han er en sosial, aktiv og leken hund, så de første momentene gikk slik jeg hadde forventet. Jeg vet også at han har større gjenstandsinteresse enn jaktlyst, så at han stoppet opp for å sjekke trinsene lilleharen var festet i kom heller ikke som noen overaskelse. Dette var en gjenganger i kullet, de aller fleste stoppet for å sjekke festene før de løp ut til haren på andre forsøk.

2 på aktivitet hadde jeg vel egentlig ikke helt forventet, men jeg er selvsagt veldig godt fornøyd med at han tross alt kan fremstå som mer eller mindre rolig.

Avstandsleken var jeg veldig spent på, jeg hadde ingen klar formening om hvordan han ville reagere. Veldig godt fornøyd med reaksjonen hans, han var stille og rolig, men fokusert, mens figuranten var ute, og løp rett ut når jeg slapp han. Deretter ble han litt i tvil om hvor lurt det var å løpe rett bort, men når han fant ut at figuranten ville leke, så sa han virkelig ikke nei takk. Drakamp er jo noe av det morsomste Tarik vet, og det kom jo veldig tydelig frem her. Når figuranten ble passiv løp han til meg med filla, men returnerte til figuranten når hun ble aktiv igjen. På skjemaet stod det at han nærmet seg figuranten med lav kroppsholdning eller tidsforsinkelse. Han løp direkte ut, men stoppet for å sjekke kappa til figuranten som hun hadde lagt ned litt unna seg. Jeg syns han hadde en veldig fin reaksjon på dette momentet.

Så var det “dumpe”, eller kjeldressen på Norsk, som spretter opp rett foran hunden. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av han her, men at han skulle reagere slik han gjorde, hadde jeg ikke trodd. Kjeldressen spretter opp og Tarik tar en unnamanøver og kjefter i vei. Han holdt seg ved meg, men gikk fram til kjeldressen når jeg gikk halve strekken. Deretter bet han. Først nappet han i den et par ganger, før han rev i den. Jeg som fører har ikke lov til å gå inn å kontrollere hunden, og jeg var så sjokkert og handlingslammet at jeg ikke hadde fått gjort noe om jeg så hadde hatt lov. Det tok ikke mange sekundene før testlederen steppet inn og tok kontrollen, men innen da kjentes det ut som om jeg var i fritt fall. Ingenting Tarik kunne gjort, ville sjokkert meg mer. Jeg ante ikke hvorfor han gjorde det, eller hva han la bak det, men der og da så jeg bare at min snille lille hund behandlet kjeldressen på samme måte som IPO-hunder behandler figurantene sine, og Tarik er ingen IPO-hund. Tvert imot. Tarik viste ingen gjenstående redsel for kjeldressen, men han benyttet sjansen til å bite litt i den igjen på vei forbi. Jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg skal mene eller tro om reaksjonen hans på kjeldressen, men jeg klarer ikke å like den. Jeg har sett samme reaksjon et par ganger etter MH'en også, og jeg syns ikke det er greit. Jeg blir liksom ikke klok på hvorfor han reagerer sånn. Er det redsel, er det agresjon eller er det bare kamp(lek)? Han ble jo sammenfattende beskrevet som en hund omtrent uten redlser, men med mye mot og lekelyst. Fint at han er modig altså, men han trenger kanskje ikke å være så modig at han bruker tennene før han bruker hodet. Dette er visst ikke en helt uvanlig reaksjon fra raser som generelt er litt skarpere i gemyttet, men som testlederen sa - det ser værre ut når det er en retriever som behandler kjeldressen sånn, fordi det er så uventet.

Skrammelet var ikke noe problem, Tarik gikk bort for å sjekke lydkilden umiddelbart og viste ingen gjenstående redsel eller interesse når vi gikk frem og tilbake forbi skrammelet. Jeg må derimot ha sett livredd ut, for testlederen måtte be meg om å se like blid ut som ellers. Enklere sagt enn gjort, akkurat da - jeg avreagerer litt senere enn hunden min, og jeg var ikke helt ferdig med den kjeldressen enda...

Nest siste moment var spøkelsene, og her fikk jeg beskjed om å ikke slippe båndet. Tarik fortalte akkurat hva han mente om spøkelsene, men han holdt seg foran meg hele tiden, hvilket var dagens andre store overaskelse. Når figurantene stoppet og testlederen ba meg om å slippe båndet, måtte jeg spørre om hun var sikker på at det var så lurt. For første gang siden jeg fikk Tarik, tvilte jeg på hvordan han ville behandle et annet menneske, og jeg var oppriktig redd for at han skulle bite igjen. Ingen god følelse. Jeg slapp båndet, og Tarik holdt seg ved meg fram til jeg gikk bort til spøkelset og stilte meg foran det. Da kom han bort og nappet figuranten i forsiktig fingeren. Det var ikke noe bitt, men han brukte tennene for å finne ut hva dette var for noe. Han ble fryktelig lettet når han fant ut at dette var faktisk bare folk, og hadde en langt mer sivilisert måte og forholde seg til spøkelse nr.2 på, men det er hvordan de forholder seg til det første spøkelset de tar kontakt med som avgjør hvor krysset i blokka havner. Nok en gang avreagerte han raskt, men jeg syns fremdeles ikke det er ok at han bruker tennene, bitt eller ikke.

Siste moment var skudd, først under lek, og så under passivitet. Tarik var like villig til å leke som alltid, og lekte enda bedre nå enn han gjorde ved testens første moment. Han lekte seg gjennom bege skuddene uten å reagere overhodet. På skuddene under passivitet så han mot lydkilden, men lekte like bra igjen etterpå. Og vips, så hadde vi gjennomført MH med godkjent skuddreaksjon. Beskriveren og testlederen var godt fornøyd med han, sammenfattende ble det vel sagt at han er en sosial hund med lite frykt, mye mot, stor kamplyst (som i lekelyst) og god avreaksjonsevne. Jeg er generelt veldig fornøyd med MH'en hans, for han gjorde mye bra syns jeg. Om noen vil se ligger det skjema på hjemmesiden. Det som var litt gøy var at vi fikk se valpetesten som valpene gikk gjennom hos oppdretter 7 uker gamle, og det var veldig mye like reaksjoner hos Tarik. Morsomt å kunne sammenligne.

Nå ble det fryktelig mye tekst her, så da må jeg kompansere med litt bilder. Rykende ferske, tatt i går.

DSCF6676.jpg

DSCF6684.jpg

DSCF6701.jpg

DSCF6703.jpg

DSCF6706.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Tarik ble to år den 9. Juli :ahappy: Siden sist oppdatering har vi debutert i lydighet, med 3.premie som resultat. Jeg er strålende fornøyd uansett - han var herlig i ringen, og vi fikk med oss fire 10'ere og en 9,5. Med null på to øvelser (fellesdekk og hopp) syns jeg 138 poeng er helt greit. Vi har også stilt en gang på uoff. konkurranse, og der holdt det til en 2.premie. Begge stevnene har lært meg veldig mye om hva som fungerer og ikke i en konkurransesituasjon, ikke minst hva det er vi bør gjøre av oppvarming og aktivitet før vi går i ringen. Nyttige erfaringer å ha med seg! Jeg har planlagt minst 5 stevner utover høsten, og målet er opprykk før sesongen er over. Vi sliter skikkelig med fellesdekken, så det blir spennende å se om det går.

Vi har også kommet skikkelig i gang med sportrening, både nbf og blodspor. Det har blitt veldig lite sportrening frem til nå, fordi vi liksom ikke helt har fått det til. Jeg innførte naziregime i sportreningen som kort fortalt går ut på at han skal gå i sporkjernen, han skal gå med nesa i bakken, holde et fornuftig tempo og jobbe selvstendig. Det hjalp veldig, og på svært få treninger hadde han enorm fremgang. Spor ble jo brått gøy igjen, og nå gleder jeg meg masse til å utvikle sporingen hans videre utover høsten!

Tarik er fremdeles en hund jeg trives veldig godt med, og jeg liker han bare bedre og bedre. Det siste året har han modnet masse mentalt sett, og det var helt greit, for å si det sånn :P Han er fremdeles mye hund, og det vil han alltid være, men det var jo det jeg ville ha :) .

Litt nye bilder av gærningen:

DSCF6842.jpg

DSCF6840.jpg

DSCF6838.jpg

DSCF6822.jpg

DSCF6782.jpg

DSCF6789.jpg

DSCF6836.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...