Bruks-mote / slank mote

[Lotta]

Da klarte jeg ikke å sitte på hendene mine lenger - og må skyte inn at det er veldig lite som tyder på at "show" variantene av greyhounds og whippets er blitt lettere/spinklere, eller mer pinglete i bygningen de siste 10-15 årene enn de var tidligere - snarere tvert i mot. Flere "show"oppdrettere av greyhounds f eks, er etter min mening i ferd med å miste rasepreget fullstendig, i blant må jeg kikke flere ganger for å se om bikkja på bildet er en greyhound eller om det er en grand danois. Tunge, lavstilte, brede bikkjer med dårlig opptrukne underlinjer, brede fronter og enormt med volum. For 15 -20 år siden var det nærmest sensasjonelt med en greyhoundhannhund på over 40 kg (Jet's Miraculix, f eks var en diger sort hannhund som veide 42, if memory serves) - nå veier en greyhoundhannhund gjerne 45-50 kg...

Rasestandarden for whippet er forandret i min tid - fra idealhøyde på 44-47,5 cm, til dagens 44-51, neppe fordi de fleste whippets har blitt så mye mindre enn før...? Og det er vel vanskelig å påstå at importen av franske og amerikanske whippets siden tidlig 80-tall har gjort den skandinaviske bestanden særlig liten og lett?

Når det er sagt, så finner man ekstremvarianter innen mynderasene også -gjerne oppdrettet av "multipurpose" folk som skal ha gode lure-coursing hunder - hvor man gjerne vil ha bikkjene så lette og små som mulig for at de best mulig skal klare krappe svinger og raske "overganger" på banen - hvilket gjør det til et desto større paradoks at "show-varianten" nå gjerne er så tung og massiv at det er vanskelig å forestille seg at de skal kunne jage og fange noenting som helst som er smidigere enn en middels stor okse av arten belgisk blå...

[Guest Jonna]

Også syns jeg det blir litt komisk at du tar opp dette med brukshunder som ikke fungerer i hverdagen. Jeg tipper det er noen aussiefolk som kan fortelle om utstillingshunder de har møtt som fungerer ekstremt dårlig i hverdagen de og med alle redslene og stresset sitt. Det er jo slik det er... Det kommer såklart dårlige hunder fra begge leirer. Utstillingsoppdrettere tester sjeldent kull og er ofte ikke så flinke på mentalitet i det hele og det store, og det samme kan i mange tilfeller sies om "bruksoppdretterne"

Nå var det ikke Labbis, men jeg som tok opp dette som tema. Uten å fortelle rase faktisk, men jeg vet om 3 forsjellige raser som passer inn til akkurat det jeg skrev. Alt gjelder ikke Aussi vet du

Å si at utstillingsoppdrettere skjeldent tester kullene sine er litt feil. I Norge har det faktisk ikke vært normalt å teste hele kull før nå i "nyere" tid. Kun de som har holdt på med rene tjenestehunder har holdt på med det. Og Labbis og Flat, i Sverige, kan heller ikke skryte på seg i noen av leirene å mentalteste hundene sine mye sammenlignet med feks raser underlagt SBK.

Det er ganske logisk for meg å ville "slippe" ekstra jobb med treige tungmotiverte hunder, det slipper en jo om en har en god trent hund i slank og fin form. (les: det kommer jo selvøflgelig ANN på da..)

Jeg sier som før:

Lysten sitter i knoppen, IKKE i kroppen.

Ett bra eksteriør gjør at de fleste hunder faktisk jobber bra i skogen! En hund som er stor og tung vil faktisk jobbe like mye som en slank og lett hund. Om bare lysten er tilstede og kondisjonen på plass.

Har aldri helt fortstått den ideen folk har med at eksteriøret har sammeheng med det som er oppi nøtta. Da burde enkelte raser vært utdød som arbeidshunder for lengst siden ikke alltid kroppen henger med og både det ene og det andre slår i hverandre og henger og slenger.

Det merkelige er egentlig at "ferske" brukshundfolk vil gjerne at hunden skal løpe i hundre og ******* i skogen. Nei gi meg heller den hunden som modererer seg og gir konstant 80% og holder i 2 døgn med stevner. Enn en hund som gir 120% klarer kanskje en 3/4 av dagen evt skader seg i farten...

[Tonje]

*klippe masse myndeprat*

Helt enig! Jeg skulle akkurat til å skrive noe ang dette da jeg så Gråtass sitt innlegg for dette er mitt inntrykk også. Greyhound spesielt er blitt tunge og lavbeinte og ser slettes ikke så kjappe og muskuløse ut som de burde.Det begynner å ligne litt på det som har skjedd med goldenen synes jeg. Whippeten synes jeg ikke er helt der enda,selv om høyden på mange begynner å nå maks. Men at trenden går fra kraftig mot spinkel på mynderasene er jeg ikke helt med på.

[Aussieglis]

Nå var det ikke Labbis, men jeg som tok opp dette som tema. Uten å fortelle rase faktisk, men jeg vet om 3 forsjellige raser som passer inn til akkurat det jeg skrev. Alt gjelder ikke Aussi vet du

Jeg kommenterer jo labbis videre, fordi hun skriver mye om aussier i sine innlegg, og det fenger meg ikke sant. Selv om du også har tatt det opp, så tok labbis det noen steg videre og jeg kommenterte henne fordi jeg hadde noe jeg ville sagt der? :S Labbis skriver om aussie, jeg skriver videre om aussie... Du skriver (ikke) om aussie? Betyr det at alt handler om aussie?

Lysten sitter i knoppen, IKKE i kroppen.

Det er jo helt sant, men om ikke kroppen passer til lystene er man jo like langt. Og det gjelder jo begge veier?

Ett bra eksteriør gjør at de fleste hunder faktisk jobber bra i skogen! En hund som er stor og tung vil faktisk jobbe like mye som en slank og lett hund. Om bare lysten er tilsteder og kondisjonen på plass.

Men en tung og stor hund vil kanskje ikke holde ut like lenge, og vil kanskje pådra seg mer skader etc? Kondisjon har jo utrolig mye å si, jeg ser jo min lille aussie med dårlig kondis og hva det fører til Men hadde hun vært stor og tung i tillegg, tror jeg det ville blitt enda værre?

Har aldri helt fortstått den ideen folk har med at eksteriøret har sammeheng med det som er oppi nøtta. Da burde enkelte raser vært utdød som arbeidshunder for lengst siden ikke alltid kroppen henger med og både det ene og det andre slår i hverandre og henger og slenger.

Schäfer?

Det merkelige er egentlig at "ferske" brukshundfolk vil gjerne at hunden skal løpe i hundre og ******* i skogen. Nei gi meg heller den hunden som modererer seg og gir konstant 80% og holder i 2 døgn med stevner. Enn en hund som gir 120% klarer kanskje en 3/4 av dagen evt skader seg i farten...

Alle har vel vært der og må lære seg at det kanskje ikke er helt ideelt med hunder som springer seg ihjel de første 300m? Mange hunder må jo til og med lære det selv, at de ikke må gi alt med en eneste gang - men spare litt på energien og futten. Det er jo ikke alltid medfødt i verken de tobeinte eller firbente.

[Guest Jonna]

Det er jo helt sant, men om ikke kroppen passer til lystene er man jo like langt. Og det gjelder jo begge veier?

Men en tung og stor hund vil kanskje ikke holde ut like lenge, og vil kanskje pådra seg mer skader etc? Kondisjon har jo utrolig mye å si, jeg ser jo min lille aussie med dårlig kondis og hva det fører til Men hadde hun vært stor og tung i tillegg, tror jeg det ville blitt enda værre?

En kropp skal faktisk være rimelig tung og grov for å ikke komme seg fram og føre til direkte skade på seg selv. En grov hund har veldig ofte muskler som står i stil med kroppen og dette gjør at det faktisk veier opp.

Men jeg forstår ikke helt hva kondis har i denne diskusjonen å gjøre? Det er faktisk noe man kan fikse på, på lik linje med overvekt.

Schäfer?

ÆÆÆ nei faktisk så tenkte jeg ikke bare på det en gang jeg. Jeg tenkte på Settere med så framskutte skuldre at de nesten henger fast i kjeven på hunden. Jeg tenkte på AK uten knevinkel så alle støt kommer opp i ryggen, jeg tenkte på BC som har så lange ben og kort kropp at bena slår i hverandre når den løper, jeg tenkte på Dachsen som skreller av seg hud på mage og pung på skaren på vinteren for å jakte rådyr.

Alle har vel vært der og må lære seg at det kanskje ikke er helt ideelt med hunder som springer seg ihjel de første 300m? Mange hunder må jo til og med lære det selv, at de ikke må gi alt med en eneste gang - men spare litt på energien og futten. Det er jo ikke alltid medfødt i verken de tobeinte eller firbente.

Om hunden bare skal løpe 300 meter så spiller det i teorien ingen rolle hvordan den er bygd..

Men hva med setteren som skal da løpe i 4 dager på fjellet? Det er svært få hunder som "lærer" å moderere seg. De fleste hunder løper ti de stuper også lader de opp og løper til de stuper igjen om de faktisk er av den ekstreme typen.

[Djervekvinnen]

Men her har vi iallefall det jeg mener er kjernen i problemet. Så i teorien går du rundt og synes at "kraftigere" hunder er usunne. (Jeg er ikke sur på deg av den grunn ( ) - jeg tolker bare hva du skriver her, og gjør meg tanker rundt det. Det er interessant, det er ikke noe rett eller galt .... så langt, iallefall! hehe )

Jeg sier ikke at de er usunne, men at slankere hunder SER sunnere ut på det generelle plan. Man kan alltids prøve å holde de kraftige rasene så slank som mulig selv om de skal være kraftige. Ja mer jobb med visse raser, men en jobb jeg ville tatt. Jeg syns bare de ser enda finere ut jo mer trent de er. Det hele bunner jo i en smakssak, og det er litt sånn rasene har blitt laget også, de blir avlet for noe i utgangspunktet, og så er det folk som vil gjøre ditt og datt med dem for å få dem til å se sånn og sånn ut (dog ikke alltids positiv utvikling). Det er jo en grunn for at jeg har valgt dobermann kontra rottweiler, at jeg liker slankere hundetyper. Men alikevel er en topptrent, ikke alt for massiv rottweiler jo fine og se på. (og presterer nok helt sikkert bedre innen mer krevende hundesporter)

Jeg har opplevd endel negativitet når man går rundt med mynde. Flere folk reagerer negativt når man har en slank, veltrent hund. Mynder er jo utrolig flott bygget, designet helt spesiellt for løping og fart. Men folk er for vant til å se smålubne hunder, og så reagerer de som om at jeg skulle ha vanskjøttet hunden min når de ser meg. *satt på spissen* (Helt okei at de ikke liker hundetypen/utseendet, men å få noia av å se normalt slanke hunder blir rart og urovekkende i mine øyne.)

[KristinR]

Skal ikke blande meg inn i diskusjonen, men ble ganske sjokka over noen av greyhounds på linkene fra Lotta. Et bilde viser en italiensk champion. Holder jeg over hodet har jeg nesten ikke sjangs til å se at hunden er en greyhound.

[Nirm]

Nå er det vel ganske mange raser som har blitt tyngere og kraftigere med årene, og mistet en del av eksteriøret de hadde opprinnelig. Så på en måte så kan man vel si at det har kommet på mote å gå tilbake til et litt mer "opprinnelig" eksteriør? At rasene har utviklet seg slik de har gjort i utstillingsringen, betyr nødvendigvis ikke at alle har en oppfattelse av at dette er den korrekte måten hunder skal se ut som. Selv om dommere uttaler seg det etter å ha sett de løpe rundt på flat gressbakke, der mange ikke har en eneste merritt til å bevise at de har både eksteriør og mentale egenskaper til å kunne brukes til det de var opprinnelig ment for.

Ikke det, men bruksfolket burde skjerpe seg på anatomidelen de også tidvis. Noen hunder er ekstrembygd andre veien, og får for dårlige vinkler eller uharmonisk anatomi som er belastende.

[JegFantJegFant]

Uansett hvilken bruksrase man har og om den er fra såkalt show, gjete, jakt eller en annen form for type, så synes jeg det viktigste er at hundene faktisk blir brukt og har vist seg fram i konkurranser. Da spiller det ingen rolle om den er spinkel eller grov, fra den ene eller andre linjen, for da har den faktisk bevist at den fungerer !

Finnes nok av de med "showhunder" som påstår at deres hunder/linjer er minst like bra som "brukslinjene" kanskje til og med bedre, men har de noen gang gjort et forsøk på å bevise det ? Nope....

Mens det titt og ofte dukker opp "brukshunder" i show ringen og får passe sitt påkrevet fordi de ikke er grove nok, ikke har pels nok osv osv

Alle hunder skal selvsagt fungere i hverdagen- men det er også en selvfølge at eiere av de diverse rasene setter seg inn i hva slags rase de kjøper.... En bc som stresser fordi den ikke får gjete, en aussie som vokter hus og bil, en elghund som bjeffer, kan gjøre feil eier sprø i hverdagen, mens de fungerer supert.sammen med en eier som faktisk setter pris på de egenskapene standaren har satt for rasen.

En skal ikke forandre rasene bare for at den skal passe flest mulig mennesker. Ikke alle raser MÅ være perfekte sofa/ familie hunder.

Ikke dermed sagt at overstressede, nervøse og mannevonde hunder har noe med å være korrekt i følge standaren

[Lotta]

En kropp skal faktisk være rimelig tung og grov for å ikke komme seg fram og føre til direkte skade på seg selv. En grov hund har veldig ofte muskler som står i stil med kroppen og dette gjør at det faktisk veier opp.

En tung og grov hund vil ha langt større sjanse for å skade seg når den treffer ujevnheter i bakken, kvister og steiner i terrenget - og pga noe så basic som tyngdekraften, vil den også ha større problemer med å manøvrere i fart.

Men jeg forstår ikke helt hva kondis har i denne diskusjonen å gjøre? Det er faktisk noe man kan fikse på, på lik linje med overvekt.

Du mener ikke på ramme alvor at ethvert individ som trener like mye og spiser nøyaktig det samme som en maratonløper vil få eksakt samme kondisjon, uavhengig av fysisk disposisjon?

Om hunden bare skal løpe 300 meter så spiller det i teorien ingen rolle hvordan den er bygd..

Så din hypotese er at en bulldog løper 300 meter like raskt som en saluki?

[Guest Jonna]

En tung og grov hund vil ha langt større sjanse for å skade seg når den treffer ujevnheter i bakken, kvister og steiner i terrenget - og pga noe så basic som tyngdekraften, vil den også ha større problemer med å manøvrere i fart.

På lik linje som en lett hund som løper i 190 har større sjangs for å skade seg.

Jeg snakker ikke om overvektige og utrente hunder.

Men ja en FOR tung hund vektmessig og som er dårlig trent vil ha større sjangs for å skade seg enn en lett hund som er dårlig trent. Jeg er ikke uenig i det.

Du mener ikke på ramme alvor at ethvert individ som trener like mye og spiser nøyaktig det samme som en maratonløper vil få eksakt samme kondisjon, uavhengig av fysisk disposisjon?

Nei var ikke det jeg sa heller. Jeg diskuterer det anatomiske annlegget her. Ikke hva du har mulighet til å regulere av vekt og kondisjon. Det er en hundefører jobb. Vekt og kondisjon er ikke noe som er "medfødt" det er noe vi regulerer.

Om du hadde lest hele diskusjonen så hadde du sett at jeg har skrevet om det tidligere, så får du legge til kondis der siden det ikke var posetivt nevnt tidligere. (ting som kan legges til og trekkes fra hos en hund)

Jeg snakker iallefall om grovhet, benstamme og det som "naturlig" er med kroppen. Ikke det som kan legges til eller trekkes fra som vekt og fett.

Så din hypotese er at en bulldog løper 300 meter like raskt som en saluki?

Jeg mener heller ikke at enhver rase skal bli en maratonløper som en Saluki. Mener du det?

Om en labbis bruker 15 min på å søke over en runderingsløype på 400m, mot en Malle som bruker 10 min. Så har jo de fortsatt gjennomført samme jobben selv om den ene bruker 5 min mer?

Å løpe fort som en Saluki er det "mange" av de bruks/jakt avlete hundene ser ut til på sikte mot syns jeg. Da kan man like godt slutte å avle raser og bare avle jakthund eller brukshund, slutte med raseskille rett og slett.

Men jeg lurer litt på hva folk mener er en tung hund jeg? For meg vil feks en tung AK se ut som en Cattle dog:

Imens en Cattle dog som ser ut som en AK er helt feil (dette er en ASTCD, men bare for å illustrerer uten å lete meg ihel):

Så når man snakker om grov og lett type så kommer du jo ann på rasen rett og slett. Hva som er en moderat type blir jo også en rase definasjon. Den ACD hannhunden på bilde over er feks moderat for sin rase. En AK med proposisjonen vil være grov.

[Djervekvinnen]

Skal ikke blande meg inn i diskusjonen, men ble ganske sjokka over noen av greyhounds på linkene fra Lotta. Et bilde viser en italiensk champion. Holder jeg over hodet har jeg nesten ikke sjangs til å se at hunden er en greyhound.

hmm. har tittet på hjemmesidene, men finner ingen som skiller seg markant ut.. Alle så ut som vanlige greys Hvilken var det du så på? *nysgjerrig*

[KristinR]

hmm. har tittet på hjemmesidene, men finner ingen som skiller seg markant ut.. Alle så ut som vanlige greys Hvilken var det du så på? *nysgjerrig*

Denne syns jeg f.eks ikke har kropp som jeg forbinder med greyhound. Den er veldig kraftig i mine øyne. Mens denne ser mer ut som greyhound (helt tilfeldig surfet og funnet på nett). Jeg har jo ikke mye peil da, men syns jo greyhound skal ha ordentlig opptrykket buk og dypt bryst med rimelig god beinstamme. Den første hunden syns jeg har spinkel benstamme i forhold til kropp. Samme med hodet som jeg syns blir for lite til kroppen.

[Shilamon]

Jeg skal ikke si ett ord om labradorer, for der er jeg tidvis enig med deg, men jeg kan si litt om to andre raser og det er at på "mine" raser bc og schäfer, så er det faktisk bruksvarianten som er den opprinnelige, funksjonelle, arbeidshunden som innehar de fysiske og mentale egenskapene som rasen(e) har blitt berømt og populær for. Det er desverre en trend som ser ut til å ha overtatt de siste årene og det liker jeg dårlig; at man skal avle bc'er som ikke gjeter eller schäfere som familiehunder. De er ikke det; de er arbeidende brukshunder og det skal de være så lenge jeg kan gjøre noe for rasene ihvertfall.

Dagens utblåsning!

Halleluja! Helt enig!

Jeg kan kanskje leses som en av "slankehunder er kult"- folkene, men for meg er det for alle raser, alle hunder og alle individer fysisk funksjonalitet som burde være målet. Uavhengig om man skal avle en hund til jakt, trekk, bruks, LP, tur, sofa eller utstilling.

ALLE hunder burde i min verden ha ett eksteriør som faktisk avler frem gode egenskaper som en aktiv hund. Hunder er opprinnelig laget for bevegelse og de aller færreste av dagens hunder er avlet frem KUN for sofaen (ja det er noen blant selskapshundene, men selv her er det mange som hadde andre egenskaper også).

Hunder kan være kraftig eller smalt bygget, men alle hunder skal være like feite eller tynne slik jeg ser det. En setter ser naturlig slankere ut en enn berner sennen, men fettlaget skal alikevel være mer eller mindre det samme (selv om man kan tilgi en setter for å være for tynn og en berner for å være for tykk enklere enn motsatt). Min fanesak er akkurat det at det virker som om noen mener at enkelte raser skal være feite eller tynne, det er som å si at modeller skal være skraptynne for det er normalt og sunt. Det er det ikke. Feite amerikanere er heller ikke sunne bare fordi de er like feite som en haug med andre amerikanere...

Noen er kraftigere bygget enn andre, andre er smalere bygget men fettprosent og sunn fysikk er likt for alle. Hunder eller mennesker. I dag er det alt for mange raser som avles usunne pga ett (teit...? *provosert sa du? sorry*) papir og man avler bort bruksegenskaper som er hele grunnen til rasens eksistens. Dette er for meg værre enn at man krysser hund for å avle frem nye raser som passer til de behovene man har i dagens samfunn...

[tulip]

hmm. har tittet på hjemmesidene, men finner ingen som skiller seg markant ut.. Alle så ut som vanlige greys Hvilken var det du så på? *nysgjerrig*

Denne reagerte jeg på, uten hodet er det en dårlig GD... Hadde ikke gjetta grey om det ikke var hodet og den avsmalende halsen..

[Lola Pagola]

Hunden er født i 1999 da, så godt mulig den er ganske gammel på bildet? Da blir jo hunder mer slarkete og mister masse, og skal ikke så mye til før det ser ut som en greyhound har for lite hode synes jeg.

Edit; her er samme hunden, ikke like ille.

[Djervekvinnen]

*greyhound linker* Okei, ser man ser litt forskjellig på det. Mulig det er feil standardmessig osv, da jeg ikke er så veldig inne på akkurat det, men syns hundene ser ganske greie ut jeg. hehe. I mine øyne ihvertfall. (bilder har tendens å ikke alltid vise hunder fra sin beste side) Jeg liker de litt mer kratige (når de i utgangspunktet er en såpass slank rase), reagerer mer når de er syltynne og beina stikker ut. Jeg har vel studert 100 vis av bilder av ulike greys, og jeg har vel ikke kommet over noen som er skikkelig overkraftige, heller alt for tynne/spinkle. Jeg taler kun på grunnlag av eget syn nå, uten å gå veldig i detaljer på vinkler, hodeform og sånn. Lurer da på hvordan dere ser på Nitro?? Er han for kraftig i deres øyne? Tipper han fortsatt vil bygger mer masse, og han er heller ikke en av de smaleste og lengste hundene.

Forøvrig enig med Shilamon.

[Lola Pagola]

Jeg synes Nitro er en lekker grey, slik jeg synes de er fine. Men jeg har ikke greie på standarden da

[Angilja]

Jeg skal ikke si ett ord om labradorer, for der er jeg tidvis enig med deg, men jeg kan si litt om to andre raser og det er at på "mine" raser bc og schäfer, så er det faktisk bruksvarianten som er den opprinnelige, funksjonelle, arbeidshunden som innehar de fysiske og mentale egenskapene som rasen(e) har blitt berømt og populær for. Det er desverre en trend som ser ut til å ha overtatt de siste årene og det liker jeg dårlig; at man skal avle bc'er som ikke gjeter eller schäfere som familiehunder. De er ikke det; de er arbeidende brukshunder og det skal de være så lenge jeg kan gjøre noe for rasene ihvertfall.

Dagens utblåsning!

Jeg må bare signere dette! Velig godt skrevet og jeg her helt enig!

Dette og flere punkter gjelder også for samojeden. Synes dette er en fin artikkel for samojedens del LINK

[Gjest]

Halleluja! Helt enig!

Jeg kan kanskje leses som en av "slankehunder er kult"- folkene, men for meg er det for alle raser, alle hunder og alle individer fysisk funksjonalitet som burde være målet. Uavhengig om man skal avle en hund til jakt, trekk, bruks, LP, tur, sofa eller utstilling.

ALLE hunder burde i min verden ha ett eksteriør som faktisk avler frem gode egenskaper som en aktiv hund. Hunder er opprinnelig laget for bevegelse og de aller færreste av dagens hunder er avlet frem KUN for sofaen (ja det er noen blant selskapshundene, men selv her er det mange som hadde andre egenskaper også).

Hunder kan være kraftig eller smalt bygget, men alle hunder skal være like feite eller tynne slik jeg ser det. En setter ser naturlig slankere ut en enn berner sennen, men fettlaget skal alikevel være mer eller mindre det samme (selv om man kan tilgi en setter for å være for tynn og en berner for å være for tykk enklere enn motsatt). Min fanesak er akkurat det at det virker som om noen mener at enkelte raser skal være feite eller tynne, det er som å si at modeller skal være skraptynne for det er normalt og sunt. Det er det ikke. Feite amerikanere er heller ikke sunne bare fordi de er like feite som en haug med andre amerikanere...

Noen er kraftigere bygget enn andre, andre er smalere bygget men fettprosent og sunn fysikk er likt for alle. Hunder eller mennesker. I dag er det alt for mange raser som avles usunne pga ett (teit...? *provosert sa du? sorry*) papir og man avler bort bruksegenskaper som er hele grunnen til rasens eksistens. Dette er for meg værre enn at man krysser hund for å avle frem nye raser som passer til de behovene man har i dagens samfunn...

Men FEIT eller TYNN har ikke noe med saken å gjøre.

Forøvrig har ikke Greyhoundens rare utstillingsutvikling noe med trådens poeng heller, ta gjerne dette opp i "utstilling/show-linjer ødelegger hunderaser" eller hva den riktige tråden

Sakens kjerne, er at man ser ut til å "ha glemt" at raser NATURLIG er kraftige. En Alaskan Malamute er kraftig. En Labrador er kraftig. En mastiff av hvilken som helst rase er kraftig bygd. Den er ikke spinkelt bygd. Hva alle disse lider under, naturlig nok, er at utstillingsringen mistolker "kraftig" ... vel, kraftig feil, og skaper en "overdimensjonert" versjon. Men de - tro det eller ei - fungerer i sin originale kraftige versjon. De trenger ikke se ut som en blanding mellom showlinjer og en greyhound for å være hverken brukende eller "sunn". Har man glemt det?

Det har ingen ting med å være feit eller slank, dette er variabler som kan styres til en viss grad av eier (jeg tar forbehold om variasjoner i stoffskifte, og påkaller meg retten til å fjerne denne for å få et poeng enklere framstilt). Å være kraftig er en statisk tilstand, som ut i fra mine observasjoner på dette fora (og andre), også er synonymt med en hund som ikke er brukanes og rett og slett er usunn... Noe jeg er uenig i.

[Pringlen]

I min rase, en jakthundrase, har vi eksteriør og jaktlinjer. Jakthundene gjør det ofte greit på utstilling - og ofte ikke. Men de fungerer til sitt formål om de ikke oppfyller eksteriørdommerenes krav og.. Faktisk er det det hunder avlet for eksteriør som sliter mest med helse - og ikke minst mentalitet (for hva skal man med slikt, bare hundene vinner i ringen?) . Eksteriørhundene, har somregel heller ikke egenskaper i behold til å funke i skauen, og da hjelper det vel fint lite om de er bygget "riktig". (hjelper ikke om du er bygget fint og korrekt, om du bare ønsker å ligge gjemt under sofaen?)

Et riktig gullkorn fra en dommer, som jeg aldri kommer til å glemme, kan nok oppsummere denne debatten (da vedkommende satt opp en ovetypet, lekker sak)

- Denne hunden er ikke funksjonell nok, men helheten er så bra at den vinner allikevel!

[Angilja]

men for å vite hva som er "naturlig kraftig" for en rase må man se på historien til rasen. Det er veldig interessant å se på gamle bilder av raser for å danne seg et bilde.

Denne hunden (til venstre) var definert som en kraftig samojed i 1915:

dette er min samojed anno 2010, har flere ganger fått kommentarer på at han er lettbygd og en kritikk sier: "Alt for tynn og lett i kroppen. Burde være tyngre og bredere stamme" , mens andre kritikker sier "kraftig benstamme"..

jeg ser at hund nr 1 har mer brystkasse og mer muskler en min (som knapt er 2 år på bildet og har en del utvilking igjen), men hva angår beinbygning og "kraftighet" synes jeg disse ser veldig like ut. Hund nr 1 ser kraftigere ut pga pels også, nr 2 er nedrøyta på bildet.

Min hund er kraftig i forrhold til en mynde, men sammenlinknet med mye av dagens samojeder er han lettbygd og "tynn"...

Samojeden skal ha kraftig benstamme, men det står ingen definisjon av hva kraftig benstamme for en samojed er noe sted...

[Gjest]

Ja, men det igjen har ikke noe med TRENDENE til folks meninger. At dommere/utstillingsfanatikere o.l ønsker unormalt kraftige hunder er ingen overraskelse, nyhet eller noe som helst interesse for denne tråden (sorry, det er et interessant tema, ingen tvil, og jeg er enig i betraktningene )

Igjen: Denne tråden har med en negativ holdning til det å være kraftig satt som kroppstype, sett på siden av disse ekstreme utstillingsvariantene.

[Nirm]

Sakens kjerne er vel også at ganske mange raser har nettopp utvilket seg til å bli mye kraftigere nå enn de var for noen 10 år siden. Men når folk ønsker å ha tilbake den "gamle typen", så er dette å ønske seg raseutypiske individer fordi at ønskedrømmen på rasen nå er at den skal være kraftig. Jeg klarer ikke helt å se at det ikke har noe med saken å gjøre, når hunderasene er i stadig utvilkling. Og i negativ utvikling i manges øyne. Det er ingen som liker feite bikkjer, og det er vel ingen som anser 5 kg overvekt som bra eller "kraftig" (annet enn eieren som prøver å bortforklare det da...). Men mye av den negative holdningen mange har til "kraftige hunder" er at nettopp rasene utvilker seg den veien vel?

Ta eks schäferhunden. Siden standarden ble skrevet i 1891 eller når det var, så har den endret seg på et punkt. Rasen har blitt 5 cm høyere (og det gjelder tydeligvis bare foran...). Likevel har rasen gått fra dette:

(Horand vom Grafrath, første registrete schäferhund)

til dette:

(VA1 2006)

Nå er det få raser som har blitt så ekstreme som schäferen i sin utvikling, men det er garantert ikke den eneste rasen som har økt i "omfang", om man kan kalle det det. Raseentusiaster av andre raser, klarer sikkert å hoste opp noen sammenlikninger de også.

Mange glemmer ofte at rasene ikke har sett ut slik som de gjør i dag bestandig, og noen mener kanskje at rasene er på feil vei i utvilkingen eksteriørt og ønsker en "eldre" type og da også "lettere" type. Men det er altså de som tar feil da, og eksteriørfolkene som ønsker en tyngre type som har rett? For det er faktisk et skille der. Det er få som driver aktivt med krevende arbeid av noen slag som ønsker disse store, grove og tunge typene. Men ønsker seg mot de lettere typene innen rasene.

Hadde ikke de grove typene blitt premiert på utstilling, så hadde ikke avlen tatt den retningen. Hadde schäferhundene som ser ut som VA2006 blitt kasta ut med gult av ringen, så hadde ingen avlet slike hunder (han er forøvrig noe av det styggeste som har karret til seg en VA tittel i mine øyne).

Dette er forøvrig VA1 1992 (samt VA tittel i '89, '90 og '91).

Dvs det er 14 år mellom de to hundens seier, og det viser jo litt om hvor mye denne rasen har økt i tyngde på ganske kort tid. Og jeg tviler at dette er den eneste rasen som har gjort det, selv om andre er sikkert noe mer moderate. Men om jeg vil gå for en hund som ser ut som VA1 1992 i stede for VA1 2006, så slenger jeg med altså på en "slank mote"... Hvilken av de to hundene som er mest funksjonell, trenger man ikke å være Mensamedlem for å skjønne... Så at trenden til folks meninger innen den rasen heller mot bruksvariantene når man har et ønske om å bruke hunden til noe, er vel egentlig ikke så merkelig?

[Gjest]

Det viser seg at det er vanskelig å forklare dette uten at folk skal drasse en masse rasehistorie og utstilling inn i bildet. Jeg skulle kanskje begrenset meg til "slank mote". Jeg ser poenget med å søke bruksraser for å få unngå å få en hund som har en fysikk som ikke tiltaler frosken - men nå dro du jo inn et ekstremt tilfelle Nirm.

Innen mange hunderaser, spesielt i min egen - labradoren - finnes det ekstreme utstillingsvarianter - og ekstreme jaktvarianter. Poenget mitt, summa summarium, er at man ser ut til å glemme den gyldne middelvei. At en hund nødvendigvis ikke trenger være ekstrem (og her kommer vi inn under jakt/bruks-mote) - for å fungere. Det finnes slike typer (kroppstyper?), som minner mye om hva "originalen var" - endog gitt at det forsåvidt ikke er en langsiktig homogenitet i raser (sett over 100-200år) - så allievel ikke noe ekstrem.

Ja - det er jo bare å se på ulven. Løver. Tigre. De er jo ikke akkurat slanke eller tynne, men de er jækla gode bruksemner allikevel. De får det iallefall til å funke, og de avles helt uten mennesklige avlprogrammer (vel, det er jo og en sannhet med modifikasjoner i våre stadig minskende skoger og truede økosystemer, men la nå evolusjonen være uberørt i dette tilfelle). Vi går ikke rundt og synes synd på dem? Synes dere med en forkjærlighet for slankt-bygde hunder at løver og tigre ser usunne ut?

Bare spør jeg altså, igjen er det av ren nysgjerrighet for fascinerende trender i hundemiljøet.

PS : Igjen husk at det ikke har noe med FETT (tykk / tynn) å gjøre , men KROPPSBYGNING