Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbudte raser i Danmark


Lola Pagola

Recommended Posts

EN ting i seg selv er at det blir forbud, men de hundene som alt er født før loven, at de må gå med munnkurv ute? Det var en virkelig tåpelig regel..

Jeg forstår faktisk at det innføres regler med raseforbud på en måte, grunnet den dag i dag har vi INGEN regler på hvem som får lov til å avle på hunder eller eie hund, dermed blir det ekstremt mange useriøse kjøpere som kjøper seg disse rasene kun på grunn av deres tøffe utseende, og bruker hundene ofte for å få dem aggressive osv med vilje, det er en skam. Og disse personene ødelegger for hele rasens rykte.

Men selvsagt håper jeg og kunne virkelig ønske at det ble innført strengere regler heller om hvem som faktisk har lov til å avle hunder i Norge/andre land(da først og fremst iallefall slike raser istedet for å forbude dem), har man ikke useriøse oppdrettere - får heller ikke disse useriøse kjøperene tak i en slik hund.. Men med den ordningen - har vi virkelig en lang vei igjen å gå, selvom jeg virkelig håper det blir en dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"In the '70s they blamed Dobermans,

In the '80s they blamed German Shepherds,

In the '90s they blamed the Rottweiler.

Now they blame the Pitbull.

When will they blame the humans?"

- Cesar Millan.

Noen kloke ord fra denne karen er det også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som biter finner du i alle raser, forskjellen er bare at utfallet ****** mye verre om en pitbull virkelig går inn for å bite, kontra en papillon..

Klart store hunder lager større skader enn små hunder...fant en oversikt over bitekraften hos forskjellige raser (som jeg selvfølgelig ikke finner igjen nå), og der sto vel boxer og rottweiler på topp når det gjaldt kraften i bittet...men ingen av disse rasene er forbudt!

Synes et raseforbud er tullete; dårlige eiere finner man overalt, og man burde heller straffe EIERNE istedet for en hel rase :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er liksom irrelevant hvilken hund over 10-15kg som biter egentlig..

Jeg har selv fått knust ytterste del av en finger etter et bitt (min egen skyld, brøt inn i en slosskamp mellom to hunder), og det var ingen stor hund som bet.

Kanskje man bare skal sette en kg-grense? Max 5 kg hund vil jo sørge for at de fleste dødsfall og alvorlige personskader unngås..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ser eddie&charlies svar her, og forstår godt at huneeiere i danmark er frustrerte over dette.

Men samtidig er jo dette et tydelig bilde på at det er de seriøse eierne dette går utover. både av andre raser og de forbudte rasene.

at noen går å ypper på eiere og hunder for å gire opp sin egen hund er jo helt forkastelig,..og i mine øyne er det slike eiere som burde bli luket ut og ikke rasene.

det er synd om dette er et problem i danmark (selv har jeg aldri opplevd det i norge), men her burde det settes inn ressurser på å luke ut slike folk som hundeeiere. men det er vel mye billigere å bare forby enkelte raser da.

jeg er av den oppfatningen at det ikke er en rase som er farlig, men enkeltindivider av eiere som gjør dem farlige. og disse eierne respekterer ikke loven i utgangspunktet, så hva får folk til å tro de vil respektere et forbud?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som ser litt tøffe ut tiltrekker seg feil folk, og det er så utrolig synd at det skal gå utover hundene. Merker godt at mange "tvilsomme"(for å være litt politisk korrekt) mennesker glaner veldig og vil hilse på boerboelen min når jeg går i Trondheims gater. Det synes jeg er ubehagelig.. Og si meg, 13 kampraser?? Når ble en boerboel en kamphund? Blir en chihuahua en kamphund om det er noen som finner på å bruke den i en hundekamp..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er liksom irrelevant hvilken hund over 10-15kg som biter egentlig..

Jeg har selv fått knust ytterste del av en finger etter et bitt (min egen skyld, brøt inn i en slosskamp mellom to hunder), og det var ingen stor hund som bet.

Kanskje man bare skal sette en kg-grense? Max 5 kg hund vil jo sørge for at de fleste dødsfall og alvorlige personskader unngås..

Tja.. Av to onder ville jeg nå "foretrukket" å bli anfalt av en cocker spaniel som var ute for å drepe meg fremfor en kaukasisk owcharka, liksom...

Så ja, hvis dette fortsetter så kanskje man beveger seg mot et størrelsesforbud fremfor å plukke rase etter rase, og det ville jo vært veldig trist!

Men vi står jo å stanger på stedet hvil, tenker jeg. Ingen gjør jo saken noe bedre av å prøve almennheten at ALLE hunder kan bite, og at det kun er eieren det står på. Heller ikke at visse raser eller rasetyper (opphav) automatisk er noe farligere enn andre.

Forbud, restriksjoner, sertifisering, kunnskap, forståelse - alle virkemidler som kan funke hvis de kan gjennomføres og brukes riktig! Og DET er en mer interessant diskusjon enn hvilke land som er dumme og ikke forstår etologi.

ALLE hunder kan såklart bite, og potensielt skade/drepe folk, langt flere er troendes til å skade/drepe andre dyr. Men når sannheten skal sies er det selvsagt at endel hundetyper er LETTERE å få "farlige" (skade noen/noe) - ikke sant?

Og DET punktet må vi ikke prøve å skjule eller bagatellisere - enhver ikkehundeeier har også sett hunder krangle, sloss eller oppføre seg "skummelt":

De aller, aller fleste ler av chi'ene på Funny Home Videos som snerrer og glefser - mens jeg tror de samme folkene ville fått angst hvis de hadde sett en boerboel som hadde gjort det samme. Og det viser jo klart hvordan folk flest faktisk oppfatter hunder. Små = morsomme og slett ikke spesielt truende, selv om de biter om bare dèt. Store = farlige nærmest bare fordi de bjeffer.

Det ER forskjell på et lemmen og en grizzlybjørn, liksom.

Og det er ikke bare-bare å utdanne oppdretterne eller hundeieerne heller. De er som folk flest, noen fikser det meste, andre er helt idioter... En dum sammenligning, men likevel - noen ville kunne eie en tiger uten problemer - andre blir kvestet av en huskatt.

Så hvordan innføre restriksjoner for eiere/oppdrettere av visse raser (alt. alle raser over et visst antall kilo)? Hvordan i all verden skulle dette kunne foregå i praksis?

Strengere straffer? Hvem er ansvarlig - reg, eier, oppdretter eller den som har hunden i sin besittelse?

Hvordan håndtere "overskuddet" av valper som nødvendigvis blir født fordi en oppdretter ønsker en ny valp og setter kull på premiedyrene sine? Det er neppe behov for flere hundre fila'er, amstaffer, tosa'er, osv. Og det er dessverre realiteten dersom alle raser nå plutselig skulle blitt lovlige igjen - eksplosiv vekst.

Veldig vanskelig spørsmål, men jeg synes det er greit å konstatere at hundeverden faktisk går videre også i Danmark uten akkurat de få hunderasene. Synd for de som vil ha akkurat DE, men samtidig så finnes det jo faktisk endel andre å velge på.

Og om noen tiår kunne det jo vært svært interessant å se en statistikk om hvordan forbudet egentlig har virket. For, som VI vet, er det jo faktisk sjelden noen av disse hunderasene faktisk gjør noen reell skade på noe som helst...

Kanskje noen innser galskapen i raseforbudet DA?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Av to onder ville jeg nå "foretrukket" å bli anfalt av en cocker spaniel som var ute for å drepe meg fremfor en kaukasisk owcharka, liksom...

Så ja, hvis dette fortsetter så kanskje man beveger seg mot et størrelsesforbud fremfor å plukke rase etter rase, og det ville jo vært veldig trist!

Men vi står jo å stanger på stedet hvil, tenker jeg. Ingen gjør jo saken noe bedre av å prøve almennheten at ALLE hunder kan bite, og at det kun er eieren det står på. Heller ikke at visse raser eller rasetyper (opphav) automatisk er noe farligere enn andre.

Forbud, restriksjoner, sertifisering, kunnskap, forståelse - alle virkemidler som kan funke hvis de kan gjennomføres og brukes riktig! Og DET er en mer interessant diskusjon enn hvilke land som er dumme og ikke forstår etologi.

ALLE hunder kan såklart bite, og potensielt skade/drepe folk, langt flere er troendes til å skade/drepe andre dyr. Men når sannheten skal sies er det selvsagt at endel hundetyper er LETTERE å få "farlige" (skade noen/noe) - ikke sant?

Og DET punktet må vi ikke prøve å skjule eller bagatellisere - enhver ikkehundeeier har også sett hunder krangle, sloss eller oppføre seg "skummelt":

De aller, aller fleste ler av chi'ene på Funny Home Videos som snerrer og glefser - mens jeg tror de samme folkene ville fått angst hvis de hadde sett en boerboel som hadde gjort det samme. Og det viser jo klart hvordan folk flest faktisk oppfatter hunder. Små = morsomme og slett ikke spesielt truende, selv om de biter om bare dèt. Store = farlige nærmest bare fordi de bjeffer.

Det ER forskjell på et lemmen og en grizzlybjørn, liksom.

Og det er ikke bare-bare å utdanne oppdretterne eller hundeieerne heller. De er som folk flest, noen fikser det meste, andre er helt idioter... En dum sammenligning, men likevel - noen ville kunne eie en tiger uten problemer - andre blir kvestet av en huskatt.

Så hvordan innføre restriksjoner for eiere/oppdrettere av visse raser (alt. alle raser over et visst antall kilo)? Hvordan i all verden skulle dette kunne foregå i praksis?

Strengere straffer? Hvem er ansvarlig - reg, eier, oppdretter eller den som har hunden i sin besittelse?

Hvordan håndtere "overskuddet" av valper som nødvendigvis blir født fordi en oppdretter ønsker en ny valp og setter kull på premiedyrene sine? Det er neppe behov for flere hundre fila'er, amstaffer, tosa'er, osv. Og det er dessverre realiteten dersom alle raser nå plutselig skulle blitt lovlige igjen - eksplosiv vekst.

Veldig vanskelig spørsmål, men jeg synes det er greit å konstatere at hundeverden faktisk går videre også i Danmark uten akkurat de få hunderasene. Synd for de som vil ha akkurat DE, men samtidig så finnes det jo faktisk endel andre å velge på.

Og om noen tiår kunne det jo vært svært interessant å se en statistikk om hvordan forbudet egentlig har virket. For, som VI vet, er det jo faktisk sjelden noen av disse hunderasene faktisk gjør noen reell skade på noe som helst...

Kanskje noen innser galskapen i raseforbudet DA?

Susanne

Som kjent har Nederland og Italia allerede gått fra raseforbud og tilbake igjen. Det virker tydeligvis ikke i disse landene.

Jeg regner med at en eller annen offentlig myndighet klarer å legge restriksjoner på det å både oppdrette, og det å eie hund. Uten sammenligning for øvrig ble det sagt den gang det ble ulovlig å kjøre med promille, at det aldri ville la seg gjennomføre i praksis å kontrollere dette. Det gjør da det. Fordrer bare litt mer innsats av de offentlige myndigheter, og hvis hunder er så potensielt farlige, hvorfor ikke innføre det samme ?

Det er da enkelt (i mitt enkle hode) å gjøre noe med de som rett og slett ikke "kan" da, sorry, no dog for you.

Videre, hva med alle de valpene som oversvømmer markedet i dag, hva skjer med de? Selv om de ikke er fra "farlige" raser, så er det jo for mange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som kjent har Nederland og Italia allerede gått fra raseforbud og tilbake igjen. Det virker tydeligvis ikke i disse landene.

Jeg regner med at en eller annen offentlig myndighet klarer å legge restriksjoner på det å både oppdrette, og det å eie hund. Uten sammenligning for øvrig ble det sagt den gang det ble ulovlig å kjøre med promille, at det aldri ville la seg gjennomføre i praksis å kontrollere dette. Det gjør da det. Fordrer bare litt mer innsats av de offentlige myndigheter, og hvis hunder er så potensielt farlige, hvorfor ikke innføre det samme ?

Det er da enkelt (i mitt enkle hode) å gjøre noe med de som rett og slett ikke "kan" da, sorry, no dog for you.

Videre, hva med alle de valpene som oversvømmer markedet i dag, hva skjer med de? Selv om de ikke er fra "farlige" raser, så er det jo for mange...

Hvor lenge "prøvde" Nederland med raseforbud, da? Tilstrekkelig lang tid for at alle de "farlige" hundene døde ut, eller bare nok tid til det kom fornuftige politikere som innså idiotien av forbudet?

Ang. promille - jeg er OVERBEVIST om at folk er mer forsiktig med å kjøre i fylla nå, enn om det var fritt fram å drikke mens man kjører, selv om sjangsen for å bli tatt er minimal. Jeg har vært i promillekontroll EN gang på rundt 25 år med lappen, og jeg kjører stort sett daglig.

Det er mye man ikke får lov til, men bare fordi man ikke kan kontrollere det 100% er det neppe lurt å tillate det fordet, antar jeg.

Kontrollorganer, ja.

Jo, politi fungerer for å kontrollere mye rart, og rettssystemet er vel nærmest overbelastet som det er. Hvem skal få tilliten til å bedømme om du eller jeg er skikket til å kjøpe en schäfer, doberman eller kun driste oss til en liten boston terrier?

Hvordan skal DEN kontrollen foregå, liksom?

Men ja, jeg vet at jeg motsier meg selv. Jeg er helt klart imot raseforbud men kan samtidig se saken fra de hundereddes side. Heldigvis, eller dessverre, rammet ikke raseforbudet de rasene som faktisk HAR skadet folk her i landet - polarhunder, blandinger, schäferhunder. (Til "de tre vise menn" som fikk være med på lovprosessen fordi de hadde barn som hadde blitt drept)

Jeg skulle bare så gjerne se noen som kommer med en "løsning" på hvordan dette skal kunne foregå i praksis. DA har man en sak å diskutere med politikene igjen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I andre land brukes f. eks. Fila Brasileiro som BARNEVAKT/beskytter for å unngå at barna blir kidnappet av kriminelle: Kan "farlige" hunder brukes som barnevakt??

Jeg har sett bilder der ungdommer spiller badminton på stranden rett ved siden av to løse hunder, en Doberman og en "farlig" Dogo Argentino. Kan Dogo være en så farlig hunderase da?

Siden du trekker fram enkelthendelser, må jeg bare svare med det samme: Jeg var sammen med en brasilianer i 4 år. Hans oldemor hadde hatt fila hele livet for å vokte over eiendom, men slutta med rasen etter at den ene tok tak i hodet/håret på kusina til Claudio og dro henne med seg inn i hundehuset sitt. Men det var kanskje bare for å passe på henne litt skikkelig! :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge "prøvde" Nederland med raseforbud, da? Tilstrekkelig lang tid for at alle de "farlige" hundene døde ut, eller bare nok tid til det kom fornuftige politikere som innså idiotien av forbudet?

De innførte vel raseforbud like før vi fikk kamphundloven i Norge.. Altså en gang rundt 1990 (vi fikk kamphundloven i 1991)

Det er vel et par år siden de fjernet forbudene nå..

Jeg skulle bare så gjerne se noen som kommer med en "løsning" på hvordan dette skal kunne foregå i praksis. DA har man en sak å diskutere med politikene igjen.

Jeg har sendt et konkret forslag til hvordan man kan innføre restriksjoner på hundehold OG føre kontroll på dette på en god måte ved hjelp av elektroniske løsninger.

Jeg har også tegnet opp en løsning som kan brukes til å kontrollere det.

Pussig nok har ikke departementet valgt å bruke dette til tross for at jeg har tilbudt meg å levere løsningen ferdig bygget for egen regning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge "prøvde" Nederland med raseforbud, da? Tilstrekkelig lang tid for at alle de "farlige" hundene døde ut, eller bare nok tid til det kom fornuftige politikere som innså idiotien av forbudet?

Ang. promille - jeg er OVERBEVIST om at folk er mer forsiktig med å kjøre i fylla nå, enn om det var fritt fram å drikke mens man kjører, selv om sjangsen for å bli tatt er minimal. Jeg har vært i promillekontroll EN gang på rundt 25 år med lappen, og jeg kjører stort sett daglig.

Det er mye man ikke får lov til, men bare fordi man ikke kan kontrollere det 100% er det neppe lurt å tillate det fordet, antar jeg.

Kontrollorganer, ja.

Jo, politi fungerer for å kontrollere mye rart, og rettssystemet er vel nærmest overbelastet som det er. Hvem skal få tilliten til å bedømme om du eller jeg er skikket til å kjøpe en schäfer, doberman eller kun driste oss til en liten boston terrier?

Hvordan skal DEN kontrollen foregå, liksom?

Men ja, jeg vet at jeg motsier meg selv. Jeg er helt klart imot raseforbud men kan samtidig se saken fra de hundereddes side. Heldigvis, eller dessverre, rammet ikke raseforbudet de rasene som faktisk HAR skadet folk her i landet - polarhunder, blandinger, schäferhunder. (Til "de tre vise menn" som fikk være med på lovprosessen fordi de hadde barn som hadde blitt drept)

Jeg skulle bare så gjerne se noen som kommer med en "løsning" på hvordan dette skal kunne foregå i praksis. DA har man en sak å diskutere med politikene igjen.

Susanne

...mmm... så jeg tenker at "det offentlige" kanskje klarer å skape samme holdning til hundehold som folk flest har til å kjøre med promille? Jeg snakker ikke om å tillate uansvarlig hundehold, det er akkurat det jeg vil fram til - kontroll av hundehold vil jeg ha. Skjønner?

Siden du trekker fram enkelthendelser, må jeg bare svare med det samme: Jeg var sammen med en brasilianer i 4 år. Hans oldemor hadde hatt fila hele livet for å vokte over eiendom, men slutta med rasen etter at den ene tok tak i hodet/håret på kusina til Claudio og dro henne med seg inn i hundehuset sitt. Men det var kanskje bare for å passe på henne litt skikkelig! :lol:

Lur bestemor! :)

Pan, jeg er nysgjerrig - kan du fortelle mer? :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle bare så gjerne se noen som kommer med en "løsning" på hvordan dette skal kunne foregå i praksis. DA har man en sak å diskutere med politikene igjen.

Susanne

Før vi begynner å lete etter løsninger så bør vi vel først finne ut om vi faktisk har et problem?

Har vi mange som skades av hunder her i landet?

Har vi mye farlig hundehold i dette landet?

Har vi mange farlige hunder i Norge?

Er farlige hunder og farlig hundehold et reellt samfunnsproblem her?

Må vi akseptere en viss kvote uheldige hendelser med hunder om vi skal ha plass til dem i samfunnet?

Svaret på disse spørsmålene bortsett fra det siste er i min mening nei. Det er en skapt problemstilling. Bakgrunnen for dette innbilte problemet er kompleks, mange faktorer spiller inn, og jeg har mye meninger om akkurat det også, men det blir på siden.

Poenget mitt er, det er fullt mulig, og faktisk ikke en så fjern tanke, at vi allerede er på et minimum av farlige hunder og biteepisoder her til lands. Og en ting er iallfall sikkert, og det er at raseforbud ikke fører til færre hundebitt. Når man klarer å eie det faktum så faller hele korthuset sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før vi begynner å lete etter løsninger så bør vi vel først finne ut om vi faktisk har et problem?

Har vi mange som skades av hunder her i landet?

Har vi mye farlig hundehold i dette landet?

Har vi mange farlige hunder i Norge?

Er farlige hunder og farlig hundehold et reellt samfunnsproblem her?

Må vi akseptere en viss kvote uheldige hendelser med hunder om vi skal ha plass til dem i samfunnet?

Svaret på disse spørsmålene bortsett fra det siste er i min mening nei. Det er en skapt problemstilling. Bakgrunnen for dette innbilte problemet er kompleks, mange faktorer spiller inn, og jeg har mye meninger om akkurat det også, men det blir på siden.

Poenget mitt er, det er fullt mulig, og faktisk ikke en så fjern tanke, at vi allerede er på et minimum av farlige hunder og biteepisoder her til lands. Og en ting er iallfall sikkert, og det er at raseforbud ikke fører til færre hundebitt. Når man klarer å eie det faktum så faller hele korthuset sammen.

Klok du Mari! :)

Da går det vel egentlig mest på å redusere/fjerne antallet uheldige episoder. Hva gjelder "sertifikat/lisens (whatever) " for å ha hund, så er jeg for det. Men det bør ikke gjelde bare for såkalt farlige hunderaser. Da snakker vi dyrebeskyttelse, og ikke menneskebeskyttelse. Off topic, I know.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klok du Mari! :)

Da går det vel egentlig mest på å redusere/fjerne antallet uheldige episoder. Hva gjelder "sertifikat/lisens (whatever) " for å ha hund, så er jeg for det. Men det bør ikke gjelde bare for såkalt farlige hunderaser. Da snakker vi dyrebeskyttelse, og ikke menneskebeskyttelse. Off topic, I know.

Jeg tror vi hadde kommet langt på vei med et lovpålagt register jeg. ID-merking opp mot eier. Om målet er å stille folk til ansvar, noe som jo er en god idé. Kanskje i tillegg til chip/tatovering bør man innføre en symbolsk hundeskatt hvor hunden må bære en brikke i halsbåndet, a la veiagviften og klistremerke på reg-skiltet. Mye enklere å håndheve, og plutselig har vi en glimrende mulighet til å faktisk begynne å føre tall og se tendenser.

Jeg tror hundesertifikat er vanskelig å gjennomføre i praksis, pluss at det vil koste store penger som hverken staten eller folket vil betale. En hundeskatt ville driftet et register og forhåpentligvis (sannsynligvis) også statistikkførsel.

Skal vi redusere hundebitt må man starte helt på andre siden, vi må få inn grunnleggende hundevett og hundeeieri 101 før hunden faktisk anskaffes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: Du får lufte det forslaget om skatt for SV, da blir det innført på minuttet. Men ikke tro at en skatt/avgift dermed betyr at man får noe som helst igjen.. Det er nemlig greia.. Avgifter som kommer inn øremerkes ikke noe spesielt formål.

Et hundeeiersertifikat vil ikke koste uforholdsmessig mye å innføre dersom man gjør det på riktig måte.. Man bør gi alle nåværende hundeeiere amnesti som eventuelt kan trekkes tilbake ved brudd på gjeldende regler. Deretter bør alle nye hundeeiere bli pålagt et hundeeiersertifiseringsopplegg, dette trenger ikke være veldig komplisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg stemmer for en time på barneskolen hvor elevene lærer om hvordan man skal forholde seg til hunder, lære generelt om hundehold, hva en hund krever o.l.

jeg tror hundesertvikat blir veldig vanskelig å gjennomføre...selv om ideen er god, så tror jeg det er vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...