Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbudte raser i Danmark


Lola Pagola

Recommended Posts

EN ting i seg selv er at det blir forbud, men de hundene som alt er født før loven, at de må gå med munnkurv ute? Det var en virkelig tåpelig regel..

Jeg forstår faktisk at det innføres regler med raseforbud på en måte, grunnet den dag i dag har vi INGEN regler på hvem som får lov til å avle på hunder eller eie hund, dermed blir det ekstremt mange useriøse kjøpere som kjøper seg disse rasene kun på grunn av deres tøffe utseende, og bruker hundene ofte for å få dem aggressive osv med vilje, det er en skam. Og disse personene ødelegger for hele rasens rykte.

Men selvsagt håper jeg og kunne virkelig ønske at det ble innført strengere regler heller om hvem som faktisk har lov til å avle hunder i Norge/andre land(da først og fremst iallefall slike raser istedet for å forbude dem), har man ikke useriøse oppdrettere - får heller ikke disse useriøse kjøperene tak i en slik hund.. Men med den ordningen - har vi virkelig en lang vei igjen å gå, selvom jeg virkelig håper det blir en dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"In the '70s they blamed Dobermans,

In the '80s they blamed German Shepherds,

In the '90s they blamed the Rottweiler.

Now they blame the Pitbull.

When will they blame the humans?"

- Cesar Millan.

Noen kloke ord fra denne karen er det også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som biter finner du i alle raser, forskjellen er bare at utfallet ****** mye verre om en pitbull virkelig går inn for å bite, kontra en papillon..

Klart store hunder lager større skader enn små hunder...fant en oversikt over bitekraften hos forskjellige raser (som jeg selvfølgelig ikke finner igjen nå), og der sto vel boxer og rottweiler på topp når det gjaldt kraften i bittet...men ingen av disse rasene er forbudt!

Synes et raseforbud er tullete; dårlige eiere finner man overalt, og man burde heller straffe EIERNE istedet for en hel rase :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er liksom irrelevant hvilken hund over 10-15kg som biter egentlig..

Jeg har selv fått knust ytterste del av en finger etter et bitt (min egen skyld, brøt inn i en slosskamp mellom to hunder), og det var ingen stor hund som bet.

Kanskje man bare skal sette en kg-grense? Max 5 kg hund vil jo sørge for at de fleste dødsfall og alvorlige personskader unngås..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ser eddie&charlies svar her, og forstår godt at huneeiere i danmark er frustrerte over dette.

Men samtidig er jo dette et tydelig bilde på at det er de seriøse eierne dette går utover. både av andre raser og de forbudte rasene.

at noen går å ypper på eiere og hunder for å gire opp sin egen hund er jo helt forkastelig,..og i mine øyne er det slike eiere som burde bli luket ut og ikke rasene.

det er synd om dette er et problem i danmark (selv har jeg aldri opplevd det i norge), men her burde det settes inn ressurser på å luke ut slike folk som hundeeiere. men det er vel mye billigere å bare forby enkelte raser da.

jeg er av den oppfatningen at det ikke er en rase som er farlig, men enkeltindivider av eiere som gjør dem farlige. og disse eierne respekterer ikke loven i utgangspunktet, så hva får folk til å tro de vil respektere et forbud?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som ser litt tøffe ut tiltrekker seg feil folk, og det er så utrolig synd at det skal gå utover hundene. Merker godt at mange "tvilsomme"(for å være litt politisk korrekt) mennesker glaner veldig og vil hilse på boerboelen min når jeg går i Trondheims gater. Det synes jeg er ubehagelig.. Og si meg, 13 kampraser?? Når ble en boerboel en kamphund? Blir en chihuahua en kamphund om det er noen som finner på å bruke den i en hundekamp..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er liksom irrelevant hvilken hund over 10-15kg som biter egentlig..

Jeg har selv fått knust ytterste del av en finger etter et bitt (min egen skyld, brøt inn i en slosskamp mellom to hunder), og det var ingen stor hund som bet.

Kanskje man bare skal sette en kg-grense? Max 5 kg hund vil jo sørge for at de fleste dødsfall og alvorlige personskader unngås..

Tja.. Av to onder ville jeg nå "foretrukket" å bli anfalt av en cocker spaniel som var ute for å drepe meg fremfor en kaukasisk owcharka, liksom...

Så ja, hvis dette fortsetter så kanskje man beveger seg mot et størrelsesforbud fremfor å plukke rase etter rase, og det ville jo vært veldig trist!

Men vi står jo å stanger på stedet hvil, tenker jeg. Ingen gjør jo saken noe bedre av å prøve almennheten at ALLE hunder kan bite, og at det kun er eieren det står på. Heller ikke at visse raser eller rasetyper (opphav) automatisk er noe farligere enn andre.

Forbud, restriksjoner, sertifisering, kunnskap, forståelse - alle virkemidler som kan funke hvis de kan gjennomføres og brukes riktig! Og DET er en mer interessant diskusjon enn hvilke land som er dumme og ikke forstår etologi.

ALLE hunder kan såklart bite, og potensielt skade/drepe folk, langt flere er troendes til å skade/drepe andre dyr. Men når sannheten skal sies er det selvsagt at endel hundetyper er LETTERE å få "farlige" (skade noen/noe) - ikke sant?

Og DET punktet må vi ikke prøve å skjule eller bagatellisere - enhver ikkehundeeier har også sett hunder krangle, sloss eller oppføre seg "skummelt":

De aller, aller fleste ler av chi'ene på Funny Home Videos som snerrer og glefser - mens jeg tror de samme folkene ville fått angst hvis de hadde sett en boerboel som hadde gjort det samme. Og det viser jo klart hvordan folk flest faktisk oppfatter hunder. Små = morsomme og slett ikke spesielt truende, selv om de biter om bare dèt. Store = farlige nærmest bare fordi de bjeffer.

Det ER forskjell på et lemmen og en grizzlybjørn, liksom.

Og det er ikke bare-bare å utdanne oppdretterne eller hundeieerne heller. De er som folk flest, noen fikser det meste, andre er helt idioter... En dum sammenligning, men likevel - noen ville kunne eie en tiger uten problemer - andre blir kvestet av en huskatt.

Så hvordan innføre restriksjoner for eiere/oppdrettere av visse raser (alt. alle raser over et visst antall kilo)? Hvordan i all verden skulle dette kunne foregå i praksis?

Strengere straffer? Hvem er ansvarlig - reg, eier, oppdretter eller den som har hunden i sin besittelse?

Hvordan håndtere "overskuddet" av valper som nødvendigvis blir født fordi en oppdretter ønsker en ny valp og setter kull på premiedyrene sine? Det er neppe behov for flere hundre fila'er, amstaffer, tosa'er, osv. Og det er dessverre realiteten dersom alle raser nå plutselig skulle blitt lovlige igjen - eksplosiv vekst.

Veldig vanskelig spørsmål, men jeg synes det er greit å konstatere at hundeverden faktisk går videre også i Danmark uten akkurat de få hunderasene. Synd for de som vil ha akkurat DE, men samtidig så finnes det jo faktisk endel andre å velge på.

Og om noen tiår kunne det jo vært svært interessant å se en statistikk om hvordan forbudet egentlig har virket. For, som VI vet, er det jo faktisk sjelden noen av disse hunderasene faktisk gjør noen reell skade på noe som helst...

Kanskje noen innser galskapen i raseforbudet DA?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Av to onder ville jeg nå "foretrukket" å bli anfalt av en cocker spaniel som var ute for å drepe meg fremfor en kaukasisk owcharka, liksom...

Så ja, hvis dette fortsetter så kanskje man beveger seg mot et størrelsesforbud fremfor å plukke rase etter rase, og det ville jo vært veldig trist!

Men vi står jo å stanger på stedet hvil, tenker jeg. Ingen gjør jo saken noe bedre av å prøve almennheten at ALLE hunder kan bite, og at det kun er eieren det står på. Heller ikke at visse raser eller rasetyper (opphav) automatisk er noe farligere enn andre.

Forbud, restriksjoner, sertifisering, kunnskap, forståelse - alle virkemidler som kan funke hvis de kan gjennomføres og brukes riktig! Og DET er en mer interessant diskusjon enn hvilke land som er dumme og ikke forstår etologi.

ALLE hunder kan såklart bite, og potensielt skade/drepe folk, langt flere er troendes til å skade/drepe andre dyr. Men når sannheten skal sies er det selvsagt at endel hundetyper er LETTERE å få "farlige" (skade noen/noe) - ikke sant?

Og DET punktet må vi ikke prøve å skjule eller bagatellisere - enhver ikkehundeeier har også sett hunder krangle, sloss eller oppføre seg "skummelt":

De aller, aller fleste ler av chi'ene på Funny Home Videos som snerrer og glefser - mens jeg tror de samme folkene ville fått angst hvis de hadde sett en boerboel som hadde gjort det samme. Og det viser jo klart hvordan folk flest faktisk oppfatter hunder. Små = morsomme og slett ikke spesielt truende, selv om de biter om bare dèt. Store = farlige nærmest bare fordi de bjeffer.

Det ER forskjell på et lemmen og en grizzlybjørn, liksom.

Og det er ikke bare-bare å utdanne oppdretterne eller hundeieerne heller. De er som folk flest, noen fikser det meste, andre er helt idioter... En dum sammenligning, men likevel - noen ville kunne eie en tiger uten problemer - andre blir kvestet av en huskatt.

Så hvordan innføre restriksjoner for eiere/oppdrettere av visse raser (alt. alle raser over et visst antall kilo)? Hvordan i all verden skulle dette kunne foregå i praksis?

Strengere straffer? Hvem er ansvarlig - reg, eier, oppdretter eller den som har hunden i sin besittelse?

Hvordan håndtere "overskuddet" av valper som nødvendigvis blir født fordi en oppdretter ønsker en ny valp og setter kull på premiedyrene sine? Det er neppe behov for flere hundre fila'er, amstaffer, tosa'er, osv. Og det er dessverre realiteten dersom alle raser nå plutselig skulle blitt lovlige igjen - eksplosiv vekst.

Veldig vanskelig spørsmål, men jeg synes det er greit å konstatere at hundeverden faktisk går videre også i Danmark uten akkurat de få hunderasene. Synd for de som vil ha akkurat DE, men samtidig så finnes det jo faktisk endel andre å velge på.

Og om noen tiår kunne det jo vært svært interessant å se en statistikk om hvordan forbudet egentlig har virket. For, som VI vet, er det jo faktisk sjelden noen av disse hunderasene faktisk gjør noen reell skade på noe som helst...

Kanskje noen innser galskapen i raseforbudet DA?

Susanne

Som kjent har Nederland og Italia allerede gått fra raseforbud og tilbake igjen. Det virker tydeligvis ikke i disse landene.

Jeg regner med at en eller annen offentlig myndighet klarer å legge restriksjoner på det å både oppdrette, og det å eie hund. Uten sammenligning for øvrig ble det sagt den gang det ble ulovlig å kjøre med promille, at det aldri ville la seg gjennomføre i praksis å kontrollere dette. Det gjør da det. Fordrer bare litt mer innsats av de offentlige myndigheter, og hvis hunder er så potensielt farlige, hvorfor ikke innføre det samme ?

Det er da enkelt (i mitt enkle hode) å gjøre noe med de som rett og slett ikke "kan" da, sorry, no dog for you.

Videre, hva med alle de valpene som oversvømmer markedet i dag, hva skjer med de? Selv om de ikke er fra "farlige" raser, så er det jo for mange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som kjent har Nederland og Italia allerede gått fra raseforbud og tilbake igjen. Det virker tydeligvis ikke i disse landene.

Jeg regner med at en eller annen offentlig myndighet klarer å legge restriksjoner på det å både oppdrette, og det å eie hund. Uten sammenligning for øvrig ble det sagt den gang det ble ulovlig å kjøre med promille, at det aldri ville la seg gjennomføre i praksis å kontrollere dette. Det gjør da det. Fordrer bare litt mer innsats av de offentlige myndigheter, og hvis hunder er så potensielt farlige, hvorfor ikke innføre det samme ?

Det er da enkelt (i mitt enkle hode) å gjøre noe med de som rett og slett ikke "kan" da, sorry, no dog for you.

Videre, hva med alle de valpene som oversvømmer markedet i dag, hva skjer med de? Selv om de ikke er fra "farlige" raser, så er det jo for mange...

Hvor lenge "prøvde" Nederland med raseforbud, da? Tilstrekkelig lang tid for at alle de "farlige" hundene døde ut, eller bare nok tid til det kom fornuftige politikere som innså idiotien av forbudet?

Ang. promille - jeg er OVERBEVIST om at folk er mer forsiktig med å kjøre i fylla nå, enn om det var fritt fram å drikke mens man kjører, selv om sjangsen for å bli tatt er minimal. Jeg har vært i promillekontroll EN gang på rundt 25 år med lappen, og jeg kjører stort sett daglig.

Det er mye man ikke får lov til, men bare fordi man ikke kan kontrollere det 100% er det neppe lurt å tillate det fordet, antar jeg.

Kontrollorganer, ja.

Jo, politi fungerer for å kontrollere mye rart, og rettssystemet er vel nærmest overbelastet som det er. Hvem skal få tilliten til å bedømme om du eller jeg er skikket til å kjøpe en schäfer, doberman eller kun driste oss til en liten boston terrier?

Hvordan skal DEN kontrollen foregå, liksom?

Men ja, jeg vet at jeg motsier meg selv. Jeg er helt klart imot raseforbud men kan samtidig se saken fra de hundereddes side. Heldigvis, eller dessverre, rammet ikke raseforbudet de rasene som faktisk HAR skadet folk her i landet - polarhunder, blandinger, schäferhunder. (Til "de tre vise menn" som fikk være med på lovprosessen fordi de hadde barn som hadde blitt drept)

Jeg skulle bare så gjerne se noen som kommer med en "løsning" på hvordan dette skal kunne foregå i praksis. DA har man en sak å diskutere med politikene igjen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I andre land brukes f. eks. Fila Brasileiro som BARNEVAKT/beskytter for å unngå at barna blir kidnappet av kriminelle: Kan "farlige" hunder brukes som barnevakt??

Jeg har sett bilder der ungdommer spiller badminton på stranden rett ved siden av to løse hunder, en Doberman og en "farlig" Dogo Argentino. Kan Dogo være en så farlig hunderase da?

Siden du trekker fram enkelthendelser, må jeg bare svare med det samme: Jeg var sammen med en brasilianer i 4 år. Hans oldemor hadde hatt fila hele livet for å vokte over eiendom, men slutta med rasen etter at den ene tok tak i hodet/håret på kusina til Claudio og dro henne med seg inn i hundehuset sitt. Men det var kanskje bare for å passe på henne litt skikkelig! :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge "prøvde" Nederland med raseforbud, da? Tilstrekkelig lang tid for at alle de "farlige" hundene døde ut, eller bare nok tid til det kom fornuftige politikere som innså idiotien av forbudet?

De innførte vel raseforbud like før vi fikk kamphundloven i Norge.. Altså en gang rundt 1990 (vi fikk kamphundloven i 1991)

Det er vel et par år siden de fjernet forbudene nå..

Jeg skulle bare så gjerne se noen som kommer med en "løsning" på hvordan dette skal kunne foregå i praksis. DA har man en sak å diskutere med politikene igjen.

Jeg har sendt et konkret forslag til hvordan man kan innføre restriksjoner på hundehold OG føre kontroll på dette på en god måte ved hjelp av elektroniske løsninger.

Jeg har også tegnet opp en løsning som kan brukes til å kontrollere det.

Pussig nok har ikke departementet valgt å bruke dette til tross for at jeg har tilbudt meg å levere løsningen ferdig bygget for egen regning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge "prøvde" Nederland med raseforbud, da? Tilstrekkelig lang tid for at alle de "farlige" hundene døde ut, eller bare nok tid til det kom fornuftige politikere som innså idiotien av forbudet?

Ang. promille - jeg er OVERBEVIST om at folk er mer forsiktig med å kjøre i fylla nå, enn om det var fritt fram å drikke mens man kjører, selv om sjangsen for å bli tatt er minimal. Jeg har vært i promillekontroll EN gang på rundt 25 år med lappen, og jeg kjører stort sett daglig.

Det er mye man ikke får lov til, men bare fordi man ikke kan kontrollere det 100% er det neppe lurt å tillate det fordet, antar jeg.

Kontrollorganer, ja.

Jo, politi fungerer for å kontrollere mye rart, og rettssystemet er vel nærmest overbelastet som det er. Hvem skal få tilliten til å bedømme om du eller jeg er skikket til å kjøpe en schäfer, doberman eller kun driste oss til en liten boston terrier?

Hvordan skal DEN kontrollen foregå, liksom?

Men ja, jeg vet at jeg motsier meg selv. Jeg er helt klart imot raseforbud men kan samtidig se saken fra de hundereddes side. Heldigvis, eller dessverre, rammet ikke raseforbudet de rasene som faktisk HAR skadet folk her i landet - polarhunder, blandinger, schäferhunder. (Til "de tre vise menn" som fikk være med på lovprosessen fordi de hadde barn som hadde blitt drept)

Jeg skulle bare så gjerne se noen som kommer med en "løsning" på hvordan dette skal kunne foregå i praksis. DA har man en sak å diskutere med politikene igjen.

Susanne

...mmm... så jeg tenker at "det offentlige" kanskje klarer å skape samme holdning til hundehold som folk flest har til å kjøre med promille? Jeg snakker ikke om å tillate uansvarlig hundehold, det er akkurat det jeg vil fram til - kontroll av hundehold vil jeg ha. Skjønner?

Siden du trekker fram enkelthendelser, må jeg bare svare med det samme: Jeg var sammen med en brasilianer i 4 år. Hans oldemor hadde hatt fila hele livet for å vokte over eiendom, men slutta med rasen etter at den ene tok tak i hodet/håret på kusina til Claudio og dro henne med seg inn i hundehuset sitt. Men det var kanskje bare for å passe på henne litt skikkelig! :lol:

Lur bestemor! :)

Pan, jeg er nysgjerrig - kan du fortelle mer? :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle bare så gjerne se noen som kommer med en "løsning" på hvordan dette skal kunne foregå i praksis. DA har man en sak å diskutere med politikene igjen.

Susanne

Før vi begynner å lete etter løsninger så bør vi vel først finne ut om vi faktisk har et problem?

Har vi mange som skades av hunder her i landet?

Har vi mye farlig hundehold i dette landet?

Har vi mange farlige hunder i Norge?

Er farlige hunder og farlig hundehold et reellt samfunnsproblem her?

Må vi akseptere en viss kvote uheldige hendelser med hunder om vi skal ha plass til dem i samfunnet?

Svaret på disse spørsmålene bortsett fra det siste er i min mening nei. Det er en skapt problemstilling. Bakgrunnen for dette innbilte problemet er kompleks, mange faktorer spiller inn, og jeg har mye meninger om akkurat det også, men det blir på siden.

Poenget mitt er, det er fullt mulig, og faktisk ikke en så fjern tanke, at vi allerede er på et minimum av farlige hunder og biteepisoder her til lands. Og en ting er iallfall sikkert, og det er at raseforbud ikke fører til færre hundebitt. Når man klarer å eie det faktum så faller hele korthuset sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før vi begynner å lete etter løsninger så bør vi vel først finne ut om vi faktisk har et problem?

Har vi mange som skades av hunder her i landet?

Har vi mye farlig hundehold i dette landet?

Har vi mange farlige hunder i Norge?

Er farlige hunder og farlig hundehold et reellt samfunnsproblem her?

Må vi akseptere en viss kvote uheldige hendelser med hunder om vi skal ha plass til dem i samfunnet?

Svaret på disse spørsmålene bortsett fra det siste er i min mening nei. Det er en skapt problemstilling. Bakgrunnen for dette innbilte problemet er kompleks, mange faktorer spiller inn, og jeg har mye meninger om akkurat det også, men det blir på siden.

Poenget mitt er, det er fullt mulig, og faktisk ikke en så fjern tanke, at vi allerede er på et minimum av farlige hunder og biteepisoder her til lands. Og en ting er iallfall sikkert, og det er at raseforbud ikke fører til færre hundebitt. Når man klarer å eie det faktum så faller hele korthuset sammen.

Klok du Mari! :)

Da går det vel egentlig mest på å redusere/fjerne antallet uheldige episoder. Hva gjelder "sertifikat/lisens (whatever) " for å ha hund, så er jeg for det. Men det bør ikke gjelde bare for såkalt farlige hunderaser. Da snakker vi dyrebeskyttelse, og ikke menneskebeskyttelse. Off topic, I know.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klok du Mari! :)

Da går det vel egentlig mest på å redusere/fjerne antallet uheldige episoder. Hva gjelder "sertifikat/lisens (whatever) " for å ha hund, så er jeg for det. Men det bør ikke gjelde bare for såkalt farlige hunderaser. Da snakker vi dyrebeskyttelse, og ikke menneskebeskyttelse. Off topic, I know.

Jeg tror vi hadde kommet langt på vei med et lovpålagt register jeg. ID-merking opp mot eier. Om målet er å stille folk til ansvar, noe som jo er en god idé. Kanskje i tillegg til chip/tatovering bør man innføre en symbolsk hundeskatt hvor hunden må bære en brikke i halsbåndet, a la veiagviften og klistremerke på reg-skiltet. Mye enklere å håndheve, og plutselig har vi en glimrende mulighet til å faktisk begynne å føre tall og se tendenser.

Jeg tror hundesertifikat er vanskelig å gjennomføre i praksis, pluss at det vil koste store penger som hverken staten eller folket vil betale. En hundeskatt ville driftet et register og forhåpentligvis (sannsynligvis) også statistikkførsel.

Skal vi redusere hundebitt må man starte helt på andre siden, vi må få inn grunnleggende hundevett og hundeeieri 101 før hunden faktisk anskaffes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: Du får lufte det forslaget om skatt for SV, da blir det innført på minuttet. Men ikke tro at en skatt/avgift dermed betyr at man får noe som helst igjen.. Det er nemlig greia.. Avgifter som kommer inn øremerkes ikke noe spesielt formål.

Et hundeeiersertifikat vil ikke koste uforholdsmessig mye å innføre dersom man gjør det på riktig måte.. Man bør gi alle nåværende hundeeiere amnesti som eventuelt kan trekkes tilbake ved brudd på gjeldende regler. Deretter bør alle nye hundeeiere bli pålagt et hundeeiersertifiseringsopplegg, dette trenger ikke være veldig komplisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg stemmer for en time på barneskolen hvor elevene lærer om hvordan man skal forholde seg til hunder, lære generelt om hundehold, hva en hund krever o.l.

jeg tror hundesertvikat blir veldig vanskelig å gjennomføre...selv om ideen er god, så tror jeg det er vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...