Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det ikke friske hunder?


PsychoLynx

Recommended Posts

Dessverre er det nok noen som har større syke-hunder-magnet enn andre ja. Jeg er heldigvis ikke en av dem, og jeg kan glad konstatere at ingen av mine hunder har vært det jeg kaller syke - som i at jeg har hatt store veterinærutgifter og løpt ned veterinærkontorene.

Briard nr 1 (Sara): HD-fri og "frisk" til hun ble avlivet 8-9 år gammel. Hun hadde dog et slitsomt temperament og jeg antar hun hadde noe stoffskifteproblemer (men det ble ikke utredet). Ut over det var hun da frisk.

Briard nr 2 (Rudolf): HD-fri, men gal i hodet og avlivet 3 år gammel.

Briard nr 3 (Lotta): HD-fri, og frisk hele livet til hun ble syk 10,5 år gammel og avlivet pga kreft.

Briard nr 4 (Babs): HD-fri og har vært frisk hele livet så langt (snart 10 år). Ble gjennomrøntget i rygg, ledd og hofter nesten 8 år gammel pga halting. Kunne ikke spore tegn til forkalkninger noen steder.

Briard nr 5 (Willy): HD/AD-fri og har så langt vært frisk og fin (kun med en liten soppinfeksjon i det ene øret rundt 1 års alder).

Det skal vel også legge til at ingen av mine hunder har hatt poteproblemer, selv ikke ved sykkelturer på og langs asfalterte veier. De har aldri hatt problemer med kløe (vel - Babs har klødd litt ifm løpetid, men ikke ellers), eksemer eller andre ting - jeg definerer rett og slett mine hunder som friske og fine, jeg :blink:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og MrsPowers du jobber på vet.kontor, du har ikke stemmerett. Ville vært underlig om det kom bare friske hunder inn til dere :blink:

Men er det rart jeg blir deprimert da? :lol:

Ellers så deler jeg oppfatningen til MonicaT, selv om jeg møtte en gordon setter forleden med store problemer med kloløsning, samt at hun var full i allergi. Men heldigvis er det unntaket, ikke regelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfatter det motsatt jeg.. at alle bare skryter av hundene sine og sier de er perfekte. Ingenting som plager de i det hele tatt, og supersnill og grei er de også. Virker som at folk ikke tør å innrømme svakheter på hundene sine. Jeg vet ikke.. bare det inntrykket jeg har..

Jeg har følt meg litt uheldig, fordi jeg mister Hera pga en idiotisk korsbåndskade på en helt unødvendlig måte, og så brakk jo Nitro beinet sitt i den perioden, og vi var jo flere ganger i uken hos veterinæren med hundene. Men det var jo skader, ikke sykdommer. Jeg syns det var greit å få alt overstått på en gang. For det har jeg bestemt nemlig, at nå er jeg ferdig med slik tull for en goooood stund :blink::lol:

Dobermann har jo endel plager, og de lever ikke så lenge. Det er en negativ utvikling innen rasen, desverre. Da jeg fikk min første dobbis, var det bare fryd og gammen og rasen var regnet som å være en av de friskeste. Jadda, særlig, tror ikke all denne sykdommen har dukket opp innad en 5 års periode liksom..

Greyhound er en frisk rase. Det har blitt stort fokus på en arvelig dødelig lidelse innen rasen, som folk har begynt å dna teste for. Kjempebra at det har blitt så mye fokus på dette. Sånn utenom dette er det lite man hører om, og jeg syns det er ganske greit å ha en rase man ikke trenger å bekymre seg over, sånn sykdomsmessig. (klart, ting kan alltids skje, men jeg hadde jo feks vært mer bekymra hadde jeg hatt en schæfer feks)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Mesteparten her blir en edit, da MiniTini kom og trykket på masse taster og postet innlegget :lol:

I forhold til det MonicaT har opplevd, har jeg møtt mange settere som har hatt problemer (opp gjennom årene). Kloløsninger, allergier, epilepsi, alvorlige mentale brister, gjentagende ørebetennelser. Listen kan sikkert bli lengre :blink:

Over til egne hunder;

Den siste grønnlandshunden vi hadde ble 12,5 år (er ikke mange av de som blir gamle). Hun rev av den ene kloen, det er det hele. Ble avlivet da hjertet begynte å svikte.

Charon (også kjent som gamlefar), blir 14 i oktober. Sliter med ekstremt dårlig hørsel nå. Ingen sykdommer ellers, men har hatt noen akuttbesøk (snust inn starrgress i snuten som måtte plukkes ut, samt var med i en bilulykke og knakk ei tann + slo løs en annen. Begge tennene ble trukket).

Odin/BlÅndi (8 i mars'10): har hatt betennelse i triceps på begge frambenene (pga bruk av springer :lol: ). Hadde ett anfall på fredag (den 13/8-10), der avventer vi og ser hva som skjer videre. Ellers småskader (kuttskader pga bitt) og reveskabb.

Amy (7 i mars'10): hatt en ørebetennelse og en begynnende urinveisinfeksjon.

Zuma (4 i mai'10): har ikke vært hos veterinær for annet enn vaksiner og røntging.

Edit2: la til hundenes alder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk vært nok så heldig og annser de hundene jeg har som noenlunde friske og raske. De som har hatt plager har ikke "slitt" med det eller blitt hindret av det.

Mine to siste hunder nå er frisk som en fisk. Eller Blaze har en nerveskade på venstre side av ansiktet, men jeg annser ikke det som sykt :lol:

Jeg annser også rasen min som veldig frisk jeg, og det meste som gjør at den "ryke" er skader. (selv om det høres ut som noen helt annet når jeg leter etter hannhunder, men jeg vil bevare rasen frisk jeg :lol: )

Jeg annså også Schäferen jeg hadde som "frisk" jeg. Selv om han hadde dårlig imunforsvar, men det var lett å behandle. Ikke noe værre enn min atopiske eksem liksom. Og jeg er da frisk :blink: Jeg var faktisk frisk helt til jeg gikk til legen og måtte gå igjennom alt som egentlig plaget meg iblandt, legen ville gjerne lete feil hun. Og da dukket det jo opp allergi, atopisk eksem, betenelse på øye 1-2 gang i året, noe som mulig var nerver i klem, dårlig syn så jeg bruker briller, kronisk legghinnebettenelse osv.

Så leter man så finner man på både folk og fe, det ser jeg når jeg søker etter hannhunder iallefall.

Så er vi egentlig 100% frisk om vi kjenner etter? Og er egentlig hundene så "syke" som vi tror? :lol:

Somsagt, jeg annser Blaze som en frisk hund, tiltross for nerveskade som har blitt behandlet 5 år av hennes liv og er til kontroll 1 gang i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til det MonicaT har opplevd, har jeg møtt mange settere som har hatt problemer (opp gjennom årene). Kloløsninger, allergier, epilepsi, alvorlige mentale brister, gjentagende ørebetennelser. Listen kan sikkert bli lengre :blink:

Selvsagt har fuglehunder diverse sykdommer også, men jeg synes ikke de virker like "utbredt" som man hører om på andre raser/grupper. Gordon Setter sliter bla med kloløsning. Finnes vel syke individer innen alle raser.

Spørsmålet er vel om noen raser er mer utsatte enn andre ? Hva er syk og hva er frisk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg jo bare hatt to egne hunder, og de har jeg enda.. Men alle de andre hundene vi har hatt hjemme "som barn og ungdom" var friske.

Emma har et eller annet i ryggen tror jeg, hun skal røntges samtidig som My skal HD-røntges, men ellers har jeg friske hunder. Klarer ikke se for meg at det skal være noe galt med hoftene til My, hun er for meg beskrivelsen av en frisk hund når jeg ser henne. :blink: Hun har bare skadet seg en gang også, da fikk hun et dypt kutt i den ene bakfoten... Ellers har hun aldri skadet seg på noe vis, og har aldri vært syk. Hun har kastet opp av ting hun har spist noen ganger og hatt diarè EN natt, ellers har hun vært helt "problemfri" på det området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får endelig høre om friske hunder jeg. Folk som kommer innom jobben har masse friske hunder. :blink:

Selv er jeg jo sykhund-magnet. Men tror jeg har brukt opp kvota mi endelig. Kahlo er rimelig frisk, fremdles litt plaget i bakbeinet, kastrert pga homoner og har tilbakevendene uvi, men ingen av de tingene er allvorlige eller livstruende. Heldigvis!

Kasko er frisk som en fisk, han har vært hos vet. en gang "ekstra" og det var pga. skade.

Ellers avlivet jeg fire hunder på halvannet år.

Cavalier pga. syringomyelia - ble 5år.

Collie pga. autoimun sykdom med muskelsvinn 4 år

Schnauzer pga. kreft 12 år. Hadde også voksende hjerte og litt sånn, men var stort sett frisk hele livet. Dog ikke riktig skrudd sammen mentalt.

Petit brabacon pga. syringomyelia - ble 1 år og noen mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes friske hunder ja :icon_redface:

Våre hunder:

Laila; Berner sennenhund: Helt frisk hele livet (AA grad D, men symptomfri) påkjørt av toget 8 år gammel.

Trixie: Bearded Collie: 100 % frisk og rask hele livet, til hun døde av magedreining 13 år gammel

Clara: Berner sennenhund: Forholdsvis frisk hele livet med unntak av livmorbetennelse, men ble operert og frisk etter. Sine siste år hadde hun noen problemer etter tannoperasjon, og tilslutt sviktet lever og nyre og hun ble avlivet. Men kan vel si at de sviktet pga alderdom, noe måtte hun jo dø av? Ble 13 år, en god alder for rasen.

Ellie: Welsh Springer Spaniel. Ung enda, så tidlig å si - men forløpig strutter hun av sunnhet og energi :icon_redface:

Dog noe miljøberørt.

Zinnia: Berner sennenhund. Bare halvannet år. AA grad D, ellers frisk.

Mayla: bare valpen og teller vel ikke forløpig, men frisk og fin er hun uansett :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man regnes vel ikke som syk om man er allergisk? Tenker på alle menneskene som plages med det hver vår/sommer og går på medisiner.

Jeg kan ta feil, men jeg tror allergi går under kronisk sykdom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alla våra hundar har varit vad jag skulle kalla friska. Visst kan de bli skadade någon gång, men de kommer snabbt tillbaka och har aldrig haft kroniska problem eller återkommande skador. Visst kan de gamla hundarna ha lite krämpor på gamla dar, men vem har inte det? Vi har HD-röntgat 11 hundar, alla har haft grad A (eller u.a. enligt det gamla systemet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok heldig, for snuppa her har ikke vært syk til nå. De gangene vi har vært hos vet er det pga. skader som bitt fra andre hunder, tråkket på og annet. HD-fri og ellers i tilsynelatende fin form hele tiden Chessea. Hun er nå 5 år gammel. Å få en hund med kroniske plager ville liksom blitt et lite sjokk for meg, som antakelig vis har vært superheldig med min første hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å hatt Vanja(Engelsk Setter) som første hunden min og "bodd" hos dyrlegen i perioder over 12 år må jeg si det var ekstremt rart i starten da jeg fikk blandingsfrøkena jeg har nå på 4 år ikke renne ned dyrlegen/apoteket i starten!Begynner bli vant til det nå og håper fortsetter sånn :innocent:

Kjære Vanja hadde:

*Skabb da kjøpte hun

*Lavt stoffskifte

*Diverse ørebetennelser

*Middels hd på begge hofter da var 1 år som utviklet seg til sterk grad da var 7 år

*Fjernet 6 fettkuler

*Diabetes fra var 11.5 år

Hun levde faktisk til hun var 12 år og 3 måneder og jeg er fremdeles

overasket over at ;synet,nyrer,lever.ingen kuler i pattene eller livmorbetennelse kom!

Tross alt var hun verdens beste Setter dame så klart og siden det var min første hund tenkte jeg det var litt vanlig med så mye sykdommer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til det MonicaT har opplevd, har jeg møtt mange settere som har hatt problemer (opp gjennom årene). Kloløsninger, allergier, epilepsi, alvorlige mentale brister, gjentagende ørebetennelser. Listen kan sikkert bli lengre :innocent:

Tror de du har møtt med settere er stort sett uheldige de også. Heldig- vis har vi vært veldig heldige med alle våre setterdyr. Alle med veldig gode gemytt uten noe sykdom og plager. Beste barndomskompisen min, en setter med verdens herligste gemytt! (åh, hvor jeg savner han!) Vi fikk han bevisst som 1 åring fra oppdretter pga av HD. (han var beholdt av oppdretter og påtenkt uts, og jakthund) Han hadde aldri noen andre plager eller sykdom. De siste årene ble hoftene hans ganske slitene. Synet og hørselen ble også svakere, men det er en naturlig sak for gamle hunder. Han ble 15-16 år : )

Laila; Berner sennenhund: Helt frisk hele livet (AA grad D, men symptomfri) påkjørt av toget 8 år gammel.

Og få hunden sin påkjørt av selve toget må være veldig kjipt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pussig - men jeg tenker på hunden min som sunnheten selv. Hun er slank, godt muskulert, spenstig, rask og beveger seg med en letthet man ikke umiddelbart skulle tro at en labrador kunne inneha. Hun viser aldri smerte, har aldri dårlige dager og er med andre ord like pigg og glad hver eneste dag.

Så må jeg tenke meg om, og kommer på at hunden min er jo egentlig syk, hun. :innocent: Hun er kastrert på grunn av eggstokkcyster og langvarige hormonproblemer, hun har forkalkninger i ryggen og albuene er ikke røntget, så det kan godt hende hun har AA - men hva slags rolle spiller nå det? Hun er jo fremdeles like pigg og rask når vi er ute i skogen...

Konklusjonen blir vel at jeg ikke aner hva jeg skal svare på spørsmålet om hvorvidt hunden min er syk eller frisk. Ja, hun er syk, men verken hun eller vi merker noe til det, er det et mulig svar, kanskje?

(Tinka skal forresten bli minst femten år og da skal fremmede folk fremdeles spørre om hun er en valp, selv om hun sikkert vil være helt grå i ansiktet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Tinka skal forresten bli minst femten år og da skal fremmede folk fremdeles spørre om hun er en valp, selv om hun sikkert vil være helt grå i ansiktet.)

OT: Jeg gikk tur i går med en 11,5 år gammel springer spaniel. Det eneste som tilsier at hun er mer enn 3-4 år er øynene hennes. Hun løper mer enn schæferen, og holder lenger. Schæferdyrene løp og løp den første mila, så ble de roligere og holdt seg rundt oss, springertingen så vi nesten ikke før vi var ved folk og måtte ta henne inn. Da hadde vi gått 1,5 mil. Så Tinka har mulighetene :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklusjonen blir vel at jeg ikke aner hva jeg skal svare på spørsmålet om hvorvidt hunden min er syk eller frisk. Ja, hun er syk, men verken hun eller vi merker noe til det, er det et mulig svar, kanskje?

Sånn er det med Nirm nå. Han har forkalkninger i ryggen, problemer med en stiv hofte, fjernet milten og en kronisk leverbetennelse (ikke smittsom). Det eneste jeg merker til helsa hans, er at han ikke kan trene på konkurransenivå og ikke bære kløv. Ellers kan han gå flere timers tur i skogen uten problemer og trene en del. Og eneste av medisiner han får, er at han må spise V&H pga levra og at jeg må huske å strekke ut bakbeina etter tur. Ellers må det blodprøver og UL til for å se at han er syk.

Noen bemerket at de lurte på hvorfor han levde fortsatt, med tanke på all sykdom og problemene han har hatt. Men hvorfor skal han ikke leve? Han har like mye livskvalitet nå som han hadde da han var 2 år. Ikke begrenser helsetilstanden hans han noe spesielt, annet enn at han er pensjonert fra lydigheta. Og ikke bruker han medisiner av noen slag. Syk er han jo, og han hadde jo aldri blitt brukt i avl med tanke på dette. Men leve, det skal han da absolutt.

Håper han også blir 15 år da. :) Selv om jeg er overbevist om at jeg har han bare på lånt tid nå, så han blir mer og mer bortskjemt og ulydig. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi må definere helse og hva god helse hos hunder er for å vite hva god helse ikke er? WHO definerer helse hos mennesker som «en tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte» Kan vi si det samme for hunders helse?

Jeg ser flere her skriver at hundene deres har ulike lyter, men at livskvaliteten er god, dermed har de god helse. Så på meg virker det som om hva god helse hos hunden er, defineres mye ut fra observert livskvalitet. Hvis det virker som om de har god helse, så har de det. Men god helse og friskhet er kanskje ikke det samme? Jeg tror vi må skille på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi må definere helse og hva god helse hos hunder er for å vite hva god helse ikke er? WHO definerer helse hos mennesker som «en tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte» Kan vi si det samme for hunders helse?

Eneste forskjellen her som jeg kan tenke på, er at vi i avl på hunder tenker på helse (vel, noen gjør det i hvert fall), mens på menneske så er vel dette ofte et ikke-tema? Er vel få som blir frarådet fra å få barn, selv om de har en del helseplager som er arvelige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...