Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det ikke friske hunder?


PsychoLynx

Recommended Posts

Finnes det ikke hunder som er 100% friske der ute? Som ikke har noen problemer av noe slag og som kan leve i 13-16 år uten å ha hatt nevneverdige skader eller sykdommer? Der eier slipper å bekymre seg halvt ihjel for hvordan ting skal gå?

Jeg begynner å lure....

Eller er det bare jeg som SER for mye ting og ville reagert på ting, som andre mener er en frisk hund? Er JEG for mye på utkikk etter sykdom/skader/problemer?

Ser jeg problemer i noe som egentlig ikke er det?

Altså, litt bakgrunn til tankene mine da....

Min første hund er det vel mange her inne som kjenner sykdomshistorien til, men jeg skal ramse den opp sånn kjapt. Buffy, schæferhund, kjøpt på impuls uten å aaaane at man burde sjekke stamtavler osv osv. Vi endte opp med allergi som gjorde at hun måtte gå på 40mg kortison daglig sine 4 siste år, overbitt som resulterte i intet mindre enn tre operasjoner av tenner. En for å kutte og rotfylle hjørnetennene nede, de to andre for å operere vekk restene av tennene. Konstant diare mens hunden var ung. En liten hjertefeil, som var ubetydelig. I tilegg sleit vi med halt hund, smerter i ledd osv. Buffy ble avlivet 3 mnd før hun ville fylt 7 år. Veterinærutgiftene passerte 150.000 da jeg sluttet å regne på det....

Så fikk jeg Bridie. Aussie. Joda, Bridie ville nok mange kalle frisk tror jeg. (??) Hun har fått påvist husstøv allergi, men ligger nå i senga hver natt uten betydelig kløe, siden hun blir badet +- 1 g pr uke. Hun ble sterilisert 3,5 år gammel pga livmorbetennelse. Før det sleit vi med innbilt svangerskap og mye hormondritt som fucka opp hodet på jenta. Hun har HD c. Nå med forkalkninger. Hun har fått påvist spondylose. Og sliter jevnlig med betente skuldre. Rimadyl blir brukt ved behov.

I tilegg har hun dårlige poter, noe som resulterer i hyppige poteskader og såre labber ved mye trasking på asfalt eller is/snø....

Så har vi Gry.... Hun har bodd her i 9mnd nå. Blir 2 år i slutten av november. Gry klør hun. Vi er ikke helt sikre på årsaken enda, om det er allergi mot parasitter/ekle kryp i gjørme/myrvann eller annet vann, eller om problemet er at hun ikke tåler å gå våt over litt tid. (Lurer nesten på om det er det siste, men ikke sikker enda.. .Vi er på forsøksstadie enda). Dette gjør at jenta går på kortison i perioder når kløen er som værst.

Hun har til nå kun hatt en løpetid, men samtidig som hun fikk denne ble gemyttet hennes helt endret. Vår lykkelige "ikke-redd-for-noe" jenta, ble redd alt som var, knurret og bjeffet på folk, gjemte seg bak oss, overså det skumle (turte ikke lenger undersøke ting) osv. Det tok 2-3 mnd etter løpetiden før hun var seg selv igjen. Nå forventer vi løpetid igjen, og hun viser på nytt tendenser til usikkerhet. Blir det samme løpet på nytt, så blir dette hennes siste løpetid. I tilegg hadde hun innbilt sist. Ikke så ille som søster Bridie, men melk og usikkerheten bare.

Buffy kan vel ingen nekte for at var syk. Bridie har vært uheldig, mener mange. Og at smerter i forbindelse med rygg/hofter/skuldre kan komme av ubehersket oppførsel. Aussie? Men Gry? Vil folk kalle henne syk? (eller, ikke 100% frisk?) Mange jeg har snakket med føyser dette bort. "Alle hunder klør jo litt".... Den føler jeg er en gjenganger.

Er det jeg som "vil" at Gry skal være syk? Er jeg bare FOR oppmerksom på ting som har med kløe å gjøre pga Buffy og Bridie?

Så har vi andre hunder da.... Hunder man kjenner. Den ene sliter med ørebetennelser gang på gang. En annen har nå fått påvist Demodex og sannsynlig AD på en side (NKK har ikke lest av bildene enda, men veterinæren antyder D). En tredje ble avlivet pga demodex. En fjerde slet hele livet med furunkolose. Jeg kan nevne epilepsi. Mer ryggsmerter. Kreft. Dårlig hud/pels. Poteskaderpoteskaderpoteskader.

Og skulle man være så heldig å finne en hund som virker tilsynelatende frisk da, så er det fillern meg noe klikk i toppen på dem.

ER hundenorge så ille? Eller er jeg bare negativ? Hvor finner man en hund som man "kan garantere er frisk"?

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje så enkelt som paradokset : man skriver ikke om sin friske hund på nett? Du prater ikke om din friske hund når du står i hundeklubben.

Det kan ha mange sosialantroplogiske grunner, jeg ser f.eks for meg litt dette med at "du skal ikke tro du er bedre enn andre" - altså skal du ikke skryte. Med andre ord er det ikke veldig populært å stå og fortelle om din friske flotte hund.

Men hovedsaklig er det nok fordi "det ikke er noe å fortelle om" - en normal tilstand er en normal tilstand. Det er ikke noe man opplyser om, mens man tvert i mot gjerne opplyser om sykdom i håp om felles erfaring og/eller generell opplysning.

Ellers er det jo ikke helt unormalt at alle og enhver er syk i ny og ne, også hunder. Men du går jo inn på mer kroniske permanente lidelser, og det er klart at det ikke er en helt heldig tendens i hundeverdenen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det finnes noen. Men som det blir sagt over, man hører vel ikke mest om dem. Men det er også klart at vi som har hatt kronisk syke hunder er mer vare på signalene enn de som aldri har vært borti det før. Det skulle bare mangle. Men at du leter etter noe som ikke er der vil jeg ikke tro.

For å snu litt på det, hvor mange mennesker, hester, katter el. finnes det som er 100% friske hele livet da? Som ikke sliter med noe som helst.

Ikke så mange mennesker i hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder er da på noen som helst måte syke? Ikke klør de unormalt, ikke allergiske, ikke epilepsi, ikke HD/AA, osv, osv. Men om en av dem har kreft kan jeg jo ikke vite.. Om de kommer til å bli 16 år gamle vet jeg heller ikke. Eller om en kommer til å bli syk...

Men JA - og absolutt - det finnes massevis av hunder som ikke lider av noe som helst. jeg vil tro de aller, aller fleste hunder er ganske friske, jeg.

De aller fleste jeg kjenner har hunder som lever sine liv som oss mennesker - okey, litt tufs en gang i blant, litt dårlig mage/kvalm når de har spist noe uheldig, litt kløe hvis man ikke skyller ut shampoen, eller den har lus, halt hvis den har slått seg, osv. Men ikke noe dramatisk eller kronisk av noe slag.

Tror det har mye med rase/linjer å gjøre, jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har fem hunder. Av de så er en syk.. En som har fått alt; spondylose, forkalkninger i div ledd, forstørret milt, mistanke om slag for noen år siden, har hatt tendenser til kløe men har ikke sett det de siste årene. Den skal allikevel bli 16 år..

De andre fire er friske og slik skal det forbli. At en hund er vanskelig i forbindelse med løpetid anser jeg ikke som syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha garantier, så må du nesten kjøpe deg en hund på IKEA. I naturen får man ingen garantier, og man kan ikke avle en garantert frisk hund. Den oppdretteren hadde jeg i hvert fall ikke stolt på... Man kan øke og minke sannsyneligheten for å få friske hunder, men garantier er ikke mulige å gi. Mange sykdommer er ikke arvelige, så så hvordan kan man garantere mot de da?

Som andre nevner, så skriver man sjeldent om de friske hundene. Forum er aldri representativt for hundene, uansett om det omhandler helse, atferdsproblemer, raser eller noe. Det negative skrives mye oftere enn det positive, og man får ofte et skjevt inntrykk av et emne da. Både fordi vi søker hjelp og erfaringer med det som er problematisk, og at mennesket er nok litt slik også. Vi har lettere for å fokusere på det negative, enn det positive.

En lege sa på radioen en gang (mener han var lege i hvert fall). "Den dagen du våkner opp og ikke har vondt et eneste sted, så er du mest sannsynelig død". Og mente vel noe med at det er normalt å ha noen vondter her og der. Man er ikke nødvendigvis dødssyk selv om man har litt vondt et sted, og man trenger heller ikke å kjenne nøye etter om man kan kanskje være hjemme fra jobb.

Det samme er vel med hundene. Ikke alt ville jeg karakterisert som sykdom. Om vi sjekker de i alle ender og bauer, så finner vi sikkert noe "rusk" med samtlige hunder. Våre hunder blir ofte brukt hardere enn en vanlig familiehund som bare rusler på tur, og vi vil på den måten kanskje oppdage en del mer på hundene? Eksempel feil på skjelettet vil lettere bli oppdaget på en hund som trenes hardt, enn en som bare går rolige turer.

Jeg anser Vida som frisk. Hun har hatt problemer med mange løpetider i året, samt hadde problemer med analkjertlene da jeg fikk henne. Begge deler fjernet. Analkjertlene mest fordi jeg har veldig dårlig erfaring med det, så jeg er rask med å få de fjernet om de blir gjentatte betennelser, løpetiden hadde aldri vært problem om hun ikke ble trent så mye og konkurrert med. Sikkert noen som mener at hun er syk da, men jeg anser henne ikke som det. Ikke klør hu, kan som oftest spise det meste uten å bli dårlig i magen og ikke er hun "klikk i toppen". Noen stjernehund er hun ikke mentalt, men en helt ukomplisert hund uten atferdsproblemer. Jeg kaller ikke høy jaktlyst for atferdsproblem, ei heller at hun er ekstremt myk. Men igjen, det er sikkert noen som hadde ment at hun hadde atferdsproblemer av den grunn også....

Nå har jeg aldri hatt skikkelig allergihund, så at alle hunder klør, er litt relativt. Ingen av mine hunder klør seg mer enn et par ganger om dagen i gjennomstnitt som jeg ser det. Hva de gjør når jeg sover eller er på jobb, aner jeg jo ikke, men siden jeg har veldig mye fri, så ser jeg de jo MYE. Nå røyter Vida ganske mye, og da kan det hende at hu klør seg et par ganger til om dagen, mens Nirm klør seg ikke daglig en gang, selv i røytetiden.

100% friske individer gjennom et helt liv trur jeg det er vanskelig å oppdrive, uansett hvilken art det er. Noen sykdommer oppdages ikke, og man kan leve med uten problemer. Andre er fatale og gjør at individet dør i ung alder. Sånn er det med levende vesener, og du finner garantert en del av det i naturen også. Noe må vi jo dø av alle sammen, og de fleste av oss går nok pga sykdom. De færreste er vel så heldige at de får dø stille og rolig av alderdom, uansett om det er hunder eller mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to som pr.idag ikke er syke,hva som kan komme vet jo ingen.... Gross har jo C-på alle bena men det regner ikke jeg som sykdom så lenge han aldri har hatt noen plager.Før disse har jeg hatt en collie og to schafere som alle ble rundt tolv år,den ene schaferen hadde mye rart...men fra fylte sju var han fullstendig frisk.Jaja nesten hvertfall... beinkreft som helbredet seg selv...kom og gikk da han var ca. ti...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter det mange andre sier - en hører mer om sykdom og plager, enn om friske hunder.

Men det bunner jo da også ned i et spørsmål om definisjon - hva betyr det å være frisk?

Hva er sykdom?

Og for å dra det mot avlsarbeid - hva kan en leve med, hva prioriterer en?

Når oppdrettere påstår at deres hunder aldri har vært syke, er det mulig at det stemmer - men jeg kan ikke si det samme om X'en, for eksempel. Hun slet med UVI som valp/ung, for eksempel. Ikke dermed sagt at det er arvelig og skal tas hensyn til i valg av hannhund til henne, jeg tror av og til at noen er redd for å innrømme at hunden har sykdom, at det skal farge andres oppfatning av avlsarbeidet deres.

Jeg har som utgangspunkt når jeg leter etter hannhund at alle har et eller annet på linjene - nettopp fordi veldig få (i hvert fall i min rase) dør av alderdom. Så hva dør de av, og hvor gamle er de? Og hvordan er livet fram til de dør av det de dør av? Spørsmålet blir hva vil jeg unngå, fordi jeg har det på egen tispe eller fordi jeg synes det er uakseptabelt. Hva kan jeg leve med? Rettere sagt, hva kan hunden leve med? Prioriteringer.

Heller en hund som blir ti år gammel, hvor korsbåndet røk ett år gammel og den kom seg etter operasjon og restitusjon - enn en hund som klør seg til blods, må ha medisiner og spesialfôr hver dag i fem år, før den får slippe på grunn av dyrevelferdsmessige årsaker. Ideelt sett vil en ikke ha noen av delene, men jeg har ingen naive forestillinger om at en kan få fram kun friske hunder som aldri ser veterinæren og sovner inn 14 år gammel av seg selv, med grå snute og logrende hale.

I min rase har vi satt et sterkere fokus på levealder de siste årene - og dermed også på hvilke sykdommer som stjeler flest år. Et annet viktig aspekt må selvfølgelig være livskvalitet - en hund skal ikke holdes liv i bare fordi det er medisinsk mulig.

Men så får en alltid dilemmaer, og problemet med den fraværende krystallkula. Jeg har sagt det før, men hannhunden vår Even er for meg et godt eksempel. Som ung ble han av oss nektet brukt i avl fordi en søster hadde et meningittlignende anfall. Så vi ville ikke ta sjansen. I retrospekt har samtlige i kullet nådd en alder høyere enn rasesnittet, og i skrivende stund lever to av seks enda, de blir 12 i oktober. I dag skulle jeg ønske jeg hadde mulighet til å bruke ham i avl, i det minste ett kull for å forsøke. For meningitten ble aldri mer enn det ene anfallet for søstra, og parret med tispelinjer en vet ikke har meningitt kunne det gått bra. Men en har aldri stålkontroll på hva som finnes bakover og hva som dukker opp. Men fordi dette kullet viste seg å bli så gammelt, skulle jeg i dag gjerne ha brukt ham på tispa mi, for selv om alle i kullet har hatt et-eller-annet som dødsårsak, har de likevel hatt lange og fine liv.

Aldri mer skal jeg eie en hannhund som jeg ikke tapper og fryser ned, så jeg har mulighet til å bruke ham når jeg ser hvordan kullet utviklet seg og viste seg å bli - selv om de som unge virket uaktuelle for avl. For nå er selvfølgelig gubbelille steril...

Poenget mitt er at sykdom gjorde at ingen i kullet ble brukt - men i dag skulle jeg ønske at vi ikke hadde vært så redd for den sykdommen den gangen.

Så er det mulig en hadde fått et kull med syv valper som alle måtte medisineres på grunn av meningitt - men avl handler for meg om å måtte prioritere, og ta noen sjanser. Og den sjansen skulle jeg tatt, når kullet ble så bra som det ble med tanke på familiehundskalaen og levealder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke verre hos hunder en hos mennesker...

Man snakker å det vide og brede om hvor syk man er å fælt alt er, mens man ikke sier et kvekk når man er frisk...

Våre 3 er stort sett fysisk friske, litt tannstein å litt ost på tisseman til en av og til, men det inngår ikke under kategorien syk...

Alle har vi våre skavanker, vi snakker ikke nødvendigvis med andre om det, men noe har vi alle sammen...

(Syn, hørsel, hjerte, blod, allergi, medisiner, kreft, og alskens merksnodige sykdommer, NOE feiler det alle...)

Tror ikke 50% av hunder i Norge er syke

(alle feiler det noe etterhvert som de blir eldre og eldre, noe må man jo dø av liksom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to hunder; førstemann er i dag 14 1/2 år og ikke vært syk eller skadet en dag i sitt liv. Aldri vært til vet for annet enn vaksine/rutinesjekk/tannrens, utenom at han har trukket et par tenner på sine eldre dager. Andremann er 15 mndr, og har allerede vært gjenomm 3 operasjoner ifm PL :lol: Men forhåpentligvis skal han være frisk og skadefri resten av livet sitt nå da, og bli gammel mann :blink:

Så er det bare å krysse fingrene for at nr 3 (som kanskje blir samme rase som nr1) følger i fotsporene til gamlingen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Jeg har kanskje vært hos veterinæren med ting og tang oftere enn mange andre? Hvem vet, jeg sitter ikke på veterinær- og sykdomshistorie til verken sonenhunder eller andre hunder her til lands (eller andre land for den saks skyld) :blink: Orry har hatt problemer med prostata (fra ca 5 års alder, som til slutt endte med kastrering i fjor sommer), lammelser i bakparten (som plutselig ble borte og som vi aldri fant ut av hva var), en pupill som plutselig forsvant (men kom tilbake etter noen timer) og noen ørebetennelser.

Norma har hatt, og har fremdeles i perioder, problemer med huden. Hun klør, huden er irritert og enkelte steder kan det dukke opp brunaktig flass/belegg. Hvorfor vet vi ikke - allergi? Hormonforstyrrelser? Stoffskifte? Per i dag holder vi det i sjakk med spesialshampo, og jeg TROR V&H fungerer positivt også. Hun har også en del problemer med ørene, noe jeg tror har sammenheng med huden generelt.

Bortsett fra dette er hun egentlig ganske "frisk". En del skader har det vært (halebrudd, kloløsning og kuttet hovedåre i låret), men det blir jo noe annet enn sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 friske hunder her også! Men jeg har mista 3 hunder, og ingen av de rakk å bli veldig gamle, den elsdste ble 9 år. Jeg merker jo at når man snakker om hunder og helse er det de 3 det blir snakka om, de andre er jo "bare" friske. sånn er det med folk også, husker jeg satt å så på nett før jeg tok mandlende, var ikke måte på hvor mange som skrev om komplikasjoner værre en værst. Men hadde det vært SÅ mange som fikk alvorlige komplikasjoner hadde ingen tatt mandlene...Fant knapt et forum-innlegg hvor noen hadde hatt normalt rekovalens etter ingrepet. Så jeg tror nok man både hører om og skriver om det som ikke er bra!

Noen ganger er man selvsagt uheldig og får flere syke hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, noen ganger lurer jeg på det samme. Allergier, allergier, allergier, leddproblemer, hjerteproblemer, kreft, diabetes, addisons, øyeproblemer, urinveisproblemer, kroniske ørebetennelser, cushings, nyrelidelser, leversykdommer, problemer med bukspyttkjertel osv.

Nå har vi en hund med HD, og han er per dags dato ikke spesielt plaget og går ikke på medisiner. Tidligere har vi hatt friske fine hunder som har levd i 10-3 år ++ uten å dra til veterinær utenom ved vaksiner eller skader. Så det er fortsatt normen for oss vil jeg si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært heldig jeg. Har bare hatt friske hunder, og har det fortsatt. Mistet en hund i fjor høst pga skade, men sånt kan man liksom ikke gardere seg mot hverken via avl eller annet. Inntil da var han helt frisk.

Banker i bordet noen ganger, men jeg er glad for at alle mine/våre er, og har vært, friske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min forrige hund hadde spondylose og ble avlivd pga det, men var ellers helt frisk. Den ene hunden vi har nå har en c-hofte og svak alleri. vil ikke akkurat kalle han syk, men allergien går litt opp og ned. tispa vår er frisk som en fisk (men hun er sterilisert pga konplikasjoner ved forrige fødsel da. men det er jo heller ikke en sykdom). og den minste hannen vår er til nå ( 9 mnd ) frisk. men han er ikke røngta enda. men han har hatt ørebetennelse tre ganger da :blink:

jeg tror kanskje det er stor forkjell innenfor rasene. noen raser er plaget med øyesykdommer, noen med leddplager. andre, feks myndene (hvis ikke jeg tar helt feil) har ingen spesielle kjente sykdommer.

men jeg tror ikke det er negativt at vi er litt "hønemor" med hundene våre. de kan jo ikke prate og fortelle hvor dem har vondt. og feks på tispa som jeg måtte avlive, jeg fant ikke ut at hun hadde spondylose før det hadde gått såpass langt, at hun plutselig begynte å skjære tenner, hadde alvorlige forkalkninger, måtte gå på smertestillende og holdes i ro... hadde jeg vært enda mer hønemor, så hadde jeg kanskje finni det ut tidligere og dermed hatt mulighet til å ha forebygd mer... :lol: noen av dem har jo så utrolig høy smerteterskel..

men feks små sår og lignende ting, det er jeg ikke hysterisk over.

det er jo som de andre sier, sykdom og lidelser er interessant, sunne hunder er uinteressant :lol: haha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen er bare uheldig, tror jeg. Vi kan jo nevne karen Zorba sin sykehistore. Sjeldent, nesten aldri vært til dyrlegen.

Snart 11 år, frisk og rask, er med på timeslange turer. jakter, skikjøring, kløving ol. uten problemmer.

Hofter og alt er fint. Hadde mark når han var 3-4 mnd gml. Kan ærligtalt ikke si at det er noe mer. Aldri vært noe annen sykdom/skade ol..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også man hører mer av de syke enn de friske. Jeg har to hunder. Den ene er døv på ett øre, men skitt au, det fant jeg ut først for et halvt år siden. Hun er 4 år gammel nå, og ser ikke ut til å ha noen plager overhodet. Det døve øret er en medfødt defekt og er aldri noe som har plaget verken meg eller henne. Jeg har også en labrador retriever på 8 år, hvor den eneste sykdommen er to små svulster i juret. De ble fjernet for 1 1/2 år siden, og ingen svulster er oppdaget siden det. De har alle sine "greier", akkurat som vi mennesker, uten at det betyr at det er et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok noe med flaks å gjøre og ja. Av mine 6 hunder, har 1 vært frisk. Tre har hatt dødelige sykdommer, to med hjernesvulst (ble 2 og nesten 11 år) og en med lymfekreft (ble 5). En hadde HD-D med forkalkninger og epilepsi, og fikk slippe i en alder av 4 år. Nirms helse har jo mange fulgt her, men foreløpig er han jo bare dagnosert med ting han vil død med da, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreløpig frisk hund, og det har da alltid familiehunden og vert. Begynt å få lit stivere ledd men sånn kommer jo med årene.

MEN etter jeg begynte å lese om alt som disse stakkarene kan få, f.eks våteksem så fikk familiehunden noe eksemlignende utslett.

Og jeg tror jeg SER mer etter feil og mangler og tolker alt i retning av om noe er galt nå når jeg har hørt/lest om alt som kan ramme en hund :blink:

. Så nå tar jeg meg selv i nakken og bekymrer meg ikke over bagateller som mest sannsynlig ikke er noe å bry seg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg tør å skaffe meg flere hunder, jeg.

Den første hadde kronisk ørebetennelse, gikk konstant på medisiner (til hest faktisk, siden den typen var så sjelden på hund den gangen) og ble operert for det, samt hadde voksende hjerte. Den andre var spinn hakke gæren og med skyhøyt testosteronnivå (målt hos vet og kastrert) og ble omplassert til en gård langt ute på landet. Nr 3 hadde allergier og store forkalkninger i albuene før han fylte året, pluss at han ikke var riktig skrudd sammen mentalt (ikke vet jeg hva den politimannen som egentlig skulle bruke han i tjeneste hadde gjort, men det var ihvertfall ikke noe som hjalp).

Eddie har allergi mot "alt" og går fast på kortison. Blade har det vært noe med siden han var liten - UVI som var et ******* å bli kvitt, noe med nyrene som gikk over av seg selv men var ganske skummelt mens det stod på, svulsten på benet(som jo heldigvis ikke var noe farlig), feilstilte øyehår som ikke plager han enda, og nå har han jaggu fått allergi også. Elendige poter og klør. Snart skal han røntges, det kan jo bli spennende :blink:

Edit for å si at alle hundene har vært av ulike raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lurt litt på dette jeg også.

Som flere har nevnt tror jeg dette er litt rase betinget.

I fuglehund miljøet hører man skjeldent om syke hunder, bortsett fra HD. Veldig lite sykdoms snakk og få av mine venner har syke hunder. Noen er det, men de er liksom unntaket.

Gamle hunden min ble 13 år og frisk som en fisk hele livet, bortsett fra noen skader og kreft på slutten. Toya som er 9 år nå, måtte steriliseres for noen år siden pga livmorbetennelse. Vil likevel kalle henne frisk.

Har venner som har andre raser ( ikke fuglehund ) og der hører jeg ofte om allergier og det ene etter det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror noen bare rett og slett er ganske uheldig..

*rekker opp hånden og ser litt lei ut*

Jeg er kronisk uheldig med mine. Ikke en har vært frisk, ikke en forbanna en, ikke bare litt engang, men mye. Jeg er en av de som flyr ned veterinæren og sliter ned dørstokkene. Nå har jeg en som jeg er bekyrmet for, og jeg håper jo at jeg kan komme hjem å si "nei! det var ikke noe!" Og så danse rumba rundt i huset. Etter 4 syke hunder har jeg altså blitt litt redd. Så ja, jeg tror enkelte er uheldige. Jeg er en av de, enda jeg sjekket siste mann opp og ned i mente før jeg fikk han, så er jeg redd jeg har fått noe dritt på han å. Da gir jeg opp rett og slett...

MEN jeg har da fortispa, som er frisk som en fisk :lol: Det er helt sikkert fordi jeg tok over henne når hun var 2 og ikke noe hadde rukket å utvikle seg :blink:

Nå har jeg hørt om mange schæfere som er friske da, så mine er nok unntaket snarere enn reglen. Tror nok flere snakker om sykdommene, enn friske hunder. Så de friske hører vi ikke så mye om. Og MrsPowers du jobber på vet.kontor, du har ikke stemmerett. Ville vært underlig om det kom bare friske hunder inn til dere :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville gått ut med han, for det er jo ubehagelig å holde seg. jeg holder på med det så lenge de trenger. Den lengste varte tilogmed 5 måned. Det er forskjell på hunder og valper.
    • Det blir nok kompostgrinder og langline. håper bare det går bra med flytting midt i alene hjemme treningen.
    • Jeg tenker og gjør det samme som de ovenfor. Viktigere med gode hundemøter med gode sikre, kjente hunder.  
    • Har ei tispe på 5 som begynte å renne fra det rene øyet for litt siden. Vi dro til vet, men siden det ikke var rødt, eller irritert og ikke gul veske, så fikk jeg beskjed om å dryppe med saltvann en periode og komme tilbake om det ble verre. Det plager henne heller ikke.  Det er bedre om jeg drypper typ to ganger om dagen, men forsvinner ikke. Virker som om det blir verre på tur i vind feks.   Kan det være tett tårekanal? Hva gjøres med det?    Jeg spør her før jeg drar til veterinæren. Hun som så på det sist nevnte ikke det som et alternativ selv om jeg sa det virka som om det ble verre i «vær».  
    • Det bør du ikke. Gå god for dem. En av eierne der nå er anmeldt av veterinær, for dyremishandling. Etter at en valp på 6 mnd som var på kurs der ble strupt og holdt opp i luften etter kobbelet (Med struphålsbånd) og fikk påført varige skader på luftrør og strupehode.  Fordi den "utagerte" mot andre hunder. Som om valper bjeffer av annen grunn enn usikkerhet.... Veterinæren ble så rystet over skadene at mat-tilsynet ble meldt.    Så styr langt unna er mitt råd. Man risikerer at hunden blir varig skadet på kropp og sinn. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...