Jump to content
Hundesonen.no

Er det nødvendig med kull på tispa/kjetta?


Debbie

Recommended Posts

Broren min med to unger i 4 og 6 års alderen skal få seg kattunge..

Jeg foreslo at de kunne ta en omplasseringskatt fordi:

De er kastrert el sterilisert

De kan få en større kattunge/voksen katt som tåler litt mer av herjete unger.. ( ja de er voldsomme rundt dyr, men er snille, men er ikke lett å snakke til.. glemmer seg osv..)

De fikk en som var renslig( skilt mann, unger annenhver uke, mye stress, mye jobb)

OG at den da kunne være litt ute på dagtid når de var på jobb skole/barnehage

Broren min og hans eks svigermor har disse argumentene:

Kattunger som er 8 uker er mye mer lekene, og søte

Kattunger som er så gamle kan fint være ute om dagen, de lærer seg

Voksne katter vil ikke leke, og er sære

Store kattunger er kjedelig, leker ikke, og er ikke så søte

Alle kjetter burde ha ett kull for da blir de bedre katter med bedre humør

Sterilisering er dyrt og unødvendig

Omplasserte katter vet en ingenting om- mens en kjenner til de en får fra familie og venner

Har dere flere gode argumenter??

Kjenner jeg er litt tom, og slår hodet mot veggen her..

Link to comment
Share on other sites

Guest Peersen

Nei, det er da slettes ikke nødvendig for ei tispe / kjette å ha kull !

Når det gjelder hunder, er det jo etter min mening , bare de beste eksemplarene i en rase som bør avles på.

Jeg synes det er helt ok å sterilisere / kastrere hunder som ikke skal brukes i avl. Det samme gjøres jo med katter.

Jeg har hatt tisper som har vært sterililisert og noen som jeg har avlet på. Det er ingen merkbar forskjell verken på humør eller gemytt, før og etter .

Link to comment
Share on other sites

Broren min med to unger i 4 og 6 års alderen skal få seg kattunge..

Jeg foreslo at de kunne ta en omplasseringskatt fordi:

De er kastrert el sterilisert

De kan få en større kattunge/voksen katt som tåler litt mer av herjete unger.. ( ja de er voldsomme rundt dyr, men er snille, men er ikke lett å snakke til.. glemmer seg osv..)

De fikk en som var renslig( skilt mann, unger annenhver uke, mye stress, mye jobb)

OG at den da kunne være litt ute på dagtid når de var på jobb skole/barnehage

Broren min og hans eks svigermor har disse argumentene:

Kattunger som er 8 uker er mye mer lekene, og søte

Kattunger som er så gamle kan fint være ute om dagen, de lærer seg

Voksne katter vil ikke leke, og er sære

Store kattunger er kjedelig, leker ikke, og er ikke så søte

Alle kjetter burde ha ett kull for da blir de bedre katter med bedre humør

Sterilisering er dyrt og unødvendig

Omplasserte katter vet en ingenting om- mens en kjenner til de en får fra familie og venner

Har dere flere gode argumenter??

Kjenner jeg er litt tom, og slår hodet mot veggen her..

Eh... nei... Skjønner din frustrasjon, forhåpentligvis har de litt mer i hodet enn det høres ut her! Men mange "artige" oppfatninger om ting rundt omkring. Kattunger er leveringsklare når de er 12 uker, ikke 8. Kattunger leker forøvrig best når de er litt eldre enn akkurat leveringsklare er min erfaring! Voksne katter kan leke mye de, men katter generelt er sære av natur og leker når de vil, gjør det de vil! Om store kattunger ikke er søte og ikke er lekne nok og voksne katter er kjedelige så bør de ikke ha katt i det hele tatt for (surprise surprise!) alle katter blir voksne ila ikke alt for lang tid! En katt kan leve i mange mange år og er kattunge i veldig liten del av livet. Er man ikke innstilt på å ha en voksen katt med alle dens særheter eventuelt så skal man da ikke ha en kattunge heller.... Nå er katter stort sett renslige fra "valpekassa" (hmmm noe ble litt feil for meg der...) så sant man har en egnet plass for den å gjøre fra seg. Dvs at man må ha en kattedo som tømmes ofte nok til at den velger å bruke den! En katt som først har begynt å gjøre fra seg andre steder er ikke ønskelig, men oftest lett å unngå. Men det kommer an på en selv! Kattunger kan forøvrig IKKE være ute mens de er på jobb! Evnen til å orientere seg og finne veien hjem er ikke utviklet hos en kattunge og de vil kunne gå seg bort rett og slett... Faren for å bli påkjørt eller tatt av dyr er også stor da de rett og slett ikke er store nok til å passe seg enda. Sterilisering/kastrering er en selvfølge og katten behøver IKKE å ha fått et kull først! Det finnes alt for mange hjemløse katter her i landet og det er fullstendig uansvarlig og unødvendig å la en katt få kattunger "bare fordi". Kontakt dyrebeskyttelsen, de har alltid masse katter inne til omplassering! Finnes avdelinger rundt i hele landet. De kan helt sikkert også ta seg en snakk med de potensielle katteeierene og gi dem gode råd og tips og tanker også... Man vet som regel ikke mer om hvem som er far til en kattunge hos tante Olga enn fra omplassering. Ikke noe sterkt argument når det gjelder katter uansett det der da synes jeg... Man har som regel ikke tenkt å bruke dem til noe annet enn kos. Katter hos dyrebeskyttelsen har blitt veterinærsjekket, sterilisert og de har som regel en ganske god oversikt over hvilke katter som kan takle to små barn også.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville valgt en ung hannkatt som kan kasteres når han rundt 6-8 mnd.. kasnje tidligere om han er stor nok. Det er billigere og kastrere, hannkatter er ofte veldig koselige syntes nå jeg.. og det blir ikke noen fristelser ang det og la den få kattunger som man kan velge og gjøre om man har en hunnkatt, hun kan også bli tidlig kjønnsmoden og dermed alt for tidlig bli mamma.. OG p.piller etterhvert er ikke noe særlig, da det ofte kan føre til "brystkreft".. og det er lett og glemme og gi dem pillen osv osv..

En kattunge på 3-4 mnd er jo ikke sååå liten, forstår veldig godt dem vil ha den yngst mulig pga barna da det er veldig stas med kattunge.. MEN den bør IKKE vær yngre enn 12 uker som er den beste alder og bli tatt fra mamma og søsken. Og den er litt større og tåler litt mer. Men unger bør jo unasett ikke få herje som dem vil med dyra da. Jeg har blandt annet kyllinger nå og min yngste datter på 2 1/2 år klarer fint og håndtere dem uten og være voldsom.. men det er jo noe som må læres og som igjen må overvåkes av foreldre, barn er og blir barn! Og vokse opp og lære og ta hensyn til dyr er fantastisk lære for barna.. men her er det igjen foreldre som har et viktig ansvar og være læremestre.. barna må vite at det er levende vesner og ikke leketøy. Og nei, INGEN tisper eller hokatter må ha unger for og være happy.. det er jo så mye kattunger som trenger nye hjem, og som leveres hver dag til dyreklinikkene.. hvorfor bidra til flere slike :ahappy:

Og jeg må kommentere det igjen ang Kastrering.. at det er en liten sum og betale for og få en hyggelig katt i 10-15 år frem over altså! og det er i grunn en liten sum når man sammenligner med andre kostnader med katteholdet.. som god kattemat, årlige vaksiner,ormekurer osv :hyper:

Og så er det viktig og velge en katt som er godt sosialisert! og som er renslig og vant med kattedo.. man måå belage seg på og ha katteungen inne den første tiden, helst til den er kastrert om man har mye andre katter i nabolaget? og har man andre ukastrerte hannkatter som nabo er det enda viktigere og passe på den lille.. de er ikke mye snille med slike små :ahappy:

edit: bare sier meg enig i hva Carma skriver også.. skrev sammtidig så ble litt gjentagelse kasnje..

Link to comment
Share on other sites

Kattunger som er 8 uker er mye mer lekene, og søte - leveringsalder er 12 uker

Kattunger som er så gamle kan fint være ute om dagen, de lærer seg - nei, katter har ikke retningssans og kroppskontroll nok til å være ute så tidlig

Voksne katter vil ikke leke, og er sære - kattunger blir også voksne, er de sikre på at de vil ha katt overhodet?

Store kattunger er kjedelig, leker ikke, og er ikke så søte - igjen, VIL de ha katt eller bare noe søtt og sprettent?

Alle kjetter burde ha ett kull for da blir de bedre katter med bedre humør - tull fra ende til annen

Sterilisering er dyrt og unødvendig - det er billigere i lengden enn både p-piller og kattunger, man slipper uønskede kull og katten holder seg friskere.

Omplasserte katter vet en ingenting om- mens en kjenner til de en får fra familie og venner - dra og hils på katten først, så ser man fort hvordan den er.

Jeg kjenner at jeg vil anbefale disse menneskene et plysjdyr fremfor en katt. :ahappy:

Kanskje du kan informere dem om at katten skal ha vaksiner, ormekurer, mat og nødvendig veterinærtilsyn gjennom hele livet, og ikke kan overlates til seg selv når de reiser bort? Høres ikke ut som de vil ha katt i det hele tatt egentlig, men et artig leketøy for ungene.

Link to comment
Share on other sites

Alle kjetter burde ha ett kull for da blir de bedre katter med bedre humør

Katten her hjemme hadde ett kull, og jeg tror ikke det er mulig å finne en surere katt :ahappy:

Hun gikk på p-piller en stund, før hun ble sterilisert. Og da dyrlegen åpnet henne opp og så livmoren hennes, sa han at om vi hadde kommet inn med henne senere, hadde hun trolig ikke overlevd. Livmoren var diger, og fylt med puss, viste forstadie til kreft, og alt dette skyldes trolig p-pillene.

Signerer ellers det Carma skrev!

Og sitter og lurer på om de egentlig vil ha katt, eller om det bare er et innfall, fordi kattunger er så søte? :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Jeg anbefaler en kastrert hannkatt jeg. Vi hadde en når jeg var liten. Han var svær til katt å være, utrolig kosete og altfor liten når mine foreldre fikk ham(6 uker). Han vokste opp og ble en flott herreman, gatas skrekk og slosskjempe mot andre katter og den mest kosete du kunne finne mot mennesker. Etterhvert ble han også kastrert, uvist om det var fullstendig, ble et kull på ene hunkatten vår som fikk kattunger som var mistenkelig like ham.

Jeg var et utrolig aktivt barn og skulle bortpå kattene hele tiden, Rasmus, som han het, var tålmodig og lot meg gjøre som jeg ville uten store protestene. Han var blandt annet for stor til at jeg kunne løfte ham så da tok jeg godt tak i "kinnene" han og dro ham med meg, han ble også ofte brukt som pute. Det ble noen klor her og der når jeg ble for voldsom selvfølgelig, jeg gjorde nokk mange ting jeg ikke fikk lov til når andre ikke så meg. :ahappy:

Hunkattene våre derimot, de kunne tolererte nesten ingenting så dem lærte jeg meg og hold meg unna. Og ikke var det forskjeller før og etter kull på dem helder. Ikke på dem 2 vi har nå helder, de har samme temperamang og humør som før. (uplanlakte kull, de går på p-piller begge to.)

Ble langt og rotete innlegg dette, håper noen fikk noe ut av det :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...