Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det nødvendig med kull på tispa/kjetta?


Debbie

Recommended Posts

Broren min med to unger i 4 og 6 års alderen skal få seg kattunge..

Jeg foreslo at de kunne ta en omplasseringskatt fordi:

De er kastrert el sterilisert

De kan få en større kattunge/voksen katt som tåler litt mer av herjete unger.. ( ja de er voldsomme rundt dyr, men er snille, men er ikke lett å snakke til.. glemmer seg osv..)

De fikk en som var renslig( skilt mann, unger annenhver uke, mye stress, mye jobb)

OG at den da kunne være litt ute på dagtid når de var på jobb skole/barnehage

Broren min og hans eks svigermor har disse argumentene:

Kattunger som er 8 uker er mye mer lekene, og søte

Kattunger som er så gamle kan fint være ute om dagen, de lærer seg

Voksne katter vil ikke leke, og er sære

Store kattunger er kjedelig, leker ikke, og er ikke så søte

Alle kjetter burde ha ett kull for da blir de bedre katter med bedre humør

Sterilisering er dyrt og unødvendig

Omplasserte katter vet en ingenting om- mens en kjenner til de en får fra familie og venner

Har dere flere gode argumenter??

Kjenner jeg er litt tom, og slår hodet mot veggen her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Nei, det er da slettes ikke nødvendig for ei tispe / kjette å ha kull !

Når det gjelder hunder, er det jo etter min mening , bare de beste eksemplarene i en rase som bør avles på.

Jeg synes det er helt ok å sterilisere / kastrere hunder som ikke skal brukes i avl. Det samme gjøres jo med katter.

Jeg har hatt tisper som har vært sterililisert og noen som jeg har avlet på. Det er ingen merkbar forskjell verken på humør eller gemytt, før og etter .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min med to unger i 4 og 6 års alderen skal få seg kattunge..

Jeg foreslo at de kunne ta en omplasseringskatt fordi:

De er kastrert el sterilisert

De kan få en større kattunge/voksen katt som tåler litt mer av herjete unger.. ( ja de er voldsomme rundt dyr, men er snille, men er ikke lett å snakke til.. glemmer seg osv..)

De fikk en som var renslig( skilt mann, unger annenhver uke, mye stress, mye jobb)

OG at den da kunne være litt ute på dagtid når de var på jobb skole/barnehage

Broren min og hans eks svigermor har disse argumentene:

Kattunger som er 8 uker er mye mer lekene, og søte

Kattunger som er så gamle kan fint være ute om dagen, de lærer seg

Voksne katter vil ikke leke, og er sære

Store kattunger er kjedelig, leker ikke, og er ikke så søte

Alle kjetter burde ha ett kull for da blir de bedre katter med bedre humør

Sterilisering er dyrt og unødvendig

Omplasserte katter vet en ingenting om- mens en kjenner til de en får fra familie og venner

Har dere flere gode argumenter??

Kjenner jeg er litt tom, og slår hodet mot veggen her..

Eh... nei... Skjønner din frustrasjon, forhåpentligvis har de litt mer i hodet enn det høres ut her! Men mange "artige" oppfatninger om ting rundt omkring. Kattunger er leveringsklare når de er 12 uker, ikke 8. Kattunger leker forøvrig best når de er litt eldre enn akkurat leveringsklare er min erfaring! Voksne katter kan leke mye de, men katter generelt er sære av natur og leker når de vil, gjør det de vil! Om store kattunger ikke er søte og ikke er lekne nok og voksne katter er kjedelige så bør de ikke ha katt i det hele tatt for (surprise surprise!) alle katter blir voksne ila ikke alt for lang tid! En katt kan leve i mange mange år og er kattunge i veldig liten del av livet. Er man ikke innstilt på å ha en voksen katt med alle dens særheter eventuelt så skal man da ikke ha en kattunge heller.... Nå er katter stort sett renslige fra "valpekassa" (hmmm noe ble litt feil for meg der...) så sant man har en egnet plass for den å gjøre fra seg. Dvs at man må ha en kattedo som tømmes ofte nok til at den velger å bruke den! En katt som først har begynt å gjøre fra seg andre steder er ikke ønskelig, men oftest lett å unngå. Men det kommer an på en selv! Kattunger kan forøvrig IKKE være ute mens de er på jobb! Evnen til å orientere seg og finne veien hjem er ikke utviklet hos en kattunge og de vil kunne gå seg bort rett og slett... Faren for å bli påkjørt eller tatt av dyr er også stor da de rett og slett ikke er store nok til å passe seg enda. Sterilisering/kastrering er en selvfølge og katten behøver IKKE å ha fått et kull først! Det finnes alt for mange hjemløse katter her i landet og det er fullstendig uansvarlig og unødvendig å la en katt få kattunger "bare fordi". Kontakt dyrebeskyttelsen, de har alltid masse katter inne til omplassering! Finnes avdelinger rundt i hele landet. De kan helt sikkert også ta seg en snakk med de potensielle katteeierene og gi dem gode råd og tips og tanker også... Man vet som regel ikke mer om hvem som er far til en kattunge hos tante Olga enn fra omplassering. Ikke noe sterkt argument når det gjelder katter uansett det der da synes jeg... Man har som regel ikke tenkt å bruke dem til noe annet enn kos. Katter hos dyrebeskyttelsen har blitt veterinærsjekket, sterilisert og de har som regel en ganske god oversikt over hvilke katter som kan takle to små barn også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt en ung hannkatt som kan kasteres når han rundt 6-8 mnd.. kasnje tidligere om han er stor nok. Det er billigere og kastrere, hannkatter er ofte veldig koselige syntes nå jeg.. og det blir ikke noen fristelser ang det og la den få kattunger som man kan velge og gjøre om man har en hunnkatt, hun kan også bli tidlig kjønnsmoden og dermed alt for tidlig bli mamma.. OG p.piller etterhvert er ikke noe særlig, da det ofte kan føre til "brystkreft".. og det er lett og glemme og gi dem pillen osv osv..

En kattunge på 3-4 mnd er jo ikke sååå liten, forstår veldig godt dem vil ha den yngst mulig pga barna da det er veldig stas med kattunge.. MEN den bør IKKE vær yngre enn 12 uker som er den beste alder og bli tatt fra mamma og søsken. Og den er litt større og tåler litt mer. Men unger bør jo unasett ikke få herje som dem vil med dyra da. Jeg har blandt annet kyllinger nå og min yngste datter på 2 1/2 år klarer fint og håndtere dem uten og være voldsom.. men det er jo noe som må læres og som igjen må overvåkes av foreldre, barn er og blir barn! Og vokse opp og lære og ta hensyn til dyr er fantastisk lære for barna.. men her er det igjen foreldre som har et viktig ansvar og være læremestre.. barna må vite at det er levende vesner og ikke leketøy. Og nei, INGEN tisper eller hokatter må ha unger for og være happy.. det er jo så mye kattunger som trenger nye hjem, og som leveres hver dag til dyreklinikkene.. hvorfor bidra til flere slike :ahappy:

Og jeg må kommentere det igjen ang Kastrering.. at det er en liten sum og betale for og få en hyggelig katt i 10-15 år frem over altså! og det er i grunn en liten sum når man sammenligner med andre kostnader med katteholdet.. som god kattemat, årlige vaksiner,ormekurer osv :hyper:

Og så er det viktig og velge en katt som er godt sosialisert! og som er renslig og vant med kattedo.. man måå belage seg på og ha katteungen inne den første tiden, helst til den er kastrert om man har mye andre katter i nabolaget? og har man andre ukastrerte hannkatter som nabo er det enda viktigere og passe på den lille.. de er ikke mye snille med slike små :ahappy:

edit: bare sier meg enig i hva Carma skriver også.. skrev sammtidig så ble litt gjentagelse kasnje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattunger som er 8 uker er mye mer lekene, og søte - leveringsalder er 12 uker

Kattunger som er så gamle kan fint være ute om dagen, de lærer seg - nei, katter har ikke retningssans og kroppskontroll nok til å være ute så tidlig

Voksne katter vil ikke leke, og er sære - kattunger blir også voksne, er de sikre på at de vil ha katt overhodet?

Store kattunger er kjedelig, leker ikke, og er ikke så søte - igjen, VIL de ha katt eller bare noe søtt og sprettent?

Alle kjetter burde ha ett kull for da blir de bedre katter med bedre humør - tull fra ende til annen

Sterilisering er dyrt og unødvendig - det er billigere i lengden enn både p-piller og kattunger, man slipper uønskede kull og katten holder seg friskere.

Omplasserte katter vet en ingenting om- mens en kjenner til de en får fra familie og venner - dra og hils på katten først, så ser man fort hvordan den er.

Jeg kjenner at jeg vil anbefale disse menneskene et plysjdyr fremfor en katt. :ahappy:

Kanskje du kan informere dem om at katten skal ha vaksiner, ormekurer, mat og nødvendig veterinærtilsyn gjennom hele livet, og ikke kan overlates til seg selv når de reiser bort? Høres ikke ut som de vil ha katt i det hele tatt egentlig, men et artig leketøy for ungene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kjetter burde ha ett kull for da blir de bedre katter med bedre humør

Katten her hjemme hadde ett kull, og jeg tror ikke det er mulig å finne en surere katt :ahappy:

Hun gikk på p-piller en stund, før hun ble sterilisert. Og da dyrlegen åpnet henne opp og så livmoren hennes, sa han at om vi hadde kommet inn med henne senere, hadde hun trolig ikke overlevd. Livmoren var diger, og fylt med puss, viste forstadie til kreft, og alt dette skyldes trolig p-pillene.

Signerer ellers det Carma skrev!

Og sitter og lurer på om de egentlig vil ha katt, eller om det bare er et innfall, fordi kattunger er så søte? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler en kastrert hannkatt jeg. Vi hadde en når jeg var liten. Han var svær til katt å være, utrolig kosete og altfor liten når mine foreldre fikk ham(6 uker). Han vokste opp og ble en flott herreman, gatas skrekk og slosskjempe mot andre katter og den mest kosete du kunne finne mot mennesker. Etterhvert ble han også kastrert, uvist om det var fullstendig, ble et kull på ene hunkatten vår som fikk kattunger som var mistenkelig like ham.

Jeg var et utrolig aktivt barn og skulle bortpå kattene hele tiden, Rasmus, som han het, var tålmodig og lot meg gjøre som jeg ville uten store protestene. Han var blandt annet for stor til at jeg kunne løfte ham så da tok jeg godt tak i "kinnene" han og dro ham med meg, han ble også ofte brukt som pute. Det ble noen klor her og der når jeg ble for voldsom selvfølgelig, jeg gjorde nokk mange ting jeg ikke fikk lov til når andre ikke så meg. :ahappy:

Hunkattene våre derimot, de kunne tolererte nesten ingenting så dem lærte jeg meg og hold meg unna. Og ikke var det forskjeller før og etter kull på dem helder. Ikke på dem 2 vi har nå helder, de har samme temperamang og humør som før. (uplanlakte kull, de går på p-piller begge to.)

Ble langt og rotete innlegg dette, håper noen fikk noe ut av det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...