Gå til innhold
Hundesonen.no

Awesome Odin og Masithela's Red Kovu


simira
 Share

Recommended Posts

Oi, her var det lite med oppdatering. Har blogget litt da. Vi har som sagt lagt opp rallykarrieren (men trener fortsatt litt) og begynt med søk. Begge hundene er faktisk blitt ganske gira på søksarbeid, så vi får bare holde på. Noen konkurranser tror jeg neppe det blir der, men det er grei aktivisering.

Akkurat nå så er jeg veldig fornøyd med hundene mine. Det gikk ganske ok med Odin på språkseminar i vår, og vi har hatt flere møter som har gått veldig bra. Selv om han kommer i konfrontasjoner (dvs løse hunder som løper opp til oss) der han utagerer så rister han det fort av seg, og lager generelt lite bråk. Vi var innom @Argyr og hilste på Katla for en måneds tid siden, og jeg ble helt satt ut da han faktisk fløy på henne og la henne i bakken, siden han har fungert så fint så lenge. Jeg kan faktisk ikke huske sist han har vært så sint på en hund når de begge har vært løse. :( Det gikk heldigvis bra, men jeg ble sur både på meg selv og Odin, og er ekstra forsiktig igjen. Likevel unngår man jo ikke å møte løse hunder på tur i Oslomarka nå og da, og vi har hatt flere fine passeringer og et par løshund-konfrontasjoner som har gått over all forventning.

Kastreringschipen til Kovu begynte endelig å virke i september (den ble satt i slutten av april!) og der er alt bare idyll, med unntak av at han er ram på mat. Hjemme går det noenlunde greit, men borte, som f.eks. hos foreldrene mine i jula, var alt av regler om kjøkken og bord med mat på glemt.

Jeg er arbeidsledig, så hundene har fått litt mer tur i skogen og vi har utforsket Lillomarka fra flere kanter. Og ellers går det mye i slacking...

DSC02101.thumb.JPG.2c4197054197b9228e087

 

DSC02145.thumb.JPG.9d7bfe8313957ec6085f0

DSC02152.thumb.JPG.df6fb8bec08bd4175981a

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel hjemme fra England var vi på bursdagstur i Maridalen med venner: Og så var vi på Morokulien, der begge fikk prøvd seg. Odin gikk helt supert, men disket pga småfeil fra enten ham eller

Litt over snittet “spennende dag for Josefine” i dag. Jeg og hundene labbet rundt Breisjøen, som vi gjør iblant. Ganske tidlig på turen møtte vi en jogger, en ung jente, som stoppet og fortalte meg at

Vi har vært på ferie! Odin er ganske bereist og kulturell av seg fra før, nå har begge vært gjennom ørten land, besøkt museer, slott, ruiner og puber. De er helt herlige å ha med på tur, taklet en 14

Posted Images

Litt over snittet “spennende dag for Josefine” i dag. Jeg og hundene labbet rundt Breisjøen, som vi gjør iblant. Ganske tidlig på turen møtte vi en jogger, en ung jente, som stoppet og fortalte meg at det var en løs hund som løp rundt og lette etter eieren sin lengre opp, den hadde løpt med henne i en kilometer. Fillern tenkte jeg, og håpet den hadde løpt langt til skogs igjen. Den gang ei, rundt neste sving stod den, heldigvis et godt stykke lengre frem, så jeg rakk å slippe Kovu og skjerme Odin.

Jeg er så glad i at hundene fungerer som de gjør! Det var en ung vorsth, hann, Odin misliker spesielt store, mørke hunder, og Kovu liker ikke fuglehunder (riktignok hovedsaklig settere). :P Men Kovu løp fram og holdt den unna Odin. Han småbrummet litt et par ganger, men hunden hadde heldigvis respekt både for ham og Odin. Jeg er litt usikker men det var mer tilløp til lek enn konflikt såvidt jeg kunne se.

Etterhvert innså jeg at hunden hadde tenkt å være sammen med oss, den ga ingen tegn til å løpe sin vei. Jeg bandt Odin og prøvde å få tak i den, uten hell. Jeg greide til slutt å manøvrere oss forbi så vi kom oss videre, men den fulgte etter oss. På et tidspunkt kom det en mann med en hund bak oss, som jeg ba om hjelp til å få tak i den. Han fant telefonnummeret, og jeg fikk ringt eieren som var på vei ned fra Lilloseter. Han som hjalp meg skulle andre veien, så da var det bare en ting å gjøre. Jeg hadde selvfølgelig ikke med meg et ekstra bånd, slik jeg pleier å ha, men fikk ham til å tre løkka på lina til Odin over hodet på den. Jeg kunne ikke gå nærme nok til å få gjort det selv, med to hanhunder i bånd.

Så der gikk vi da, tre hunder i to bånd, en spretten vorsteh, Odin smågretten, og Kovu klar til å sette vorstehen på plass om han ikke oppførte seg… Det var ganske spennende, spesielt et par ganger vi stoppet opp litt og de to store ble stående å vurdere hverandre. Herr vorsteh var heldigvis helt tydelig på at han underla seg Kovus lederskap i denne flokken. Jeg vurderte et øyeblikk å prøve å ta bilde av gjengen, men tok ikke sjansen på å ikke ha full kontroll på situasjonen. :P

Eieren kom til slutt, og hunden var tydelig lykkelig over å ha funnet ham igjen. Jeg prøvde å ymte frampå om langline, og joda, han hadde en slik (selv om han helt klart mente at hunden heller bare burde komme når han ropte…).

Men nå er jeg ganske stolt av både mine to og meg selv, til å være to (tidvis) bråkete hannhunder så er de ganske så flinke, når vi kan gå en kilometer med en fremmed ung hannhund i bånd sammen med oss. Nå sover de ganske godt begge to, i hver sin seng.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 years later...

I en alder av 11 har Kovu oppnådd kravene til RL1-tittelen,  med en strålende runde til 185 poeng i dag! Det er jo alltid spennende med dagsform og grad av fokus, og ikke har vi trent noe særlig heller. Men jaggu slo han til. Jeg hadde ventet å få litt mer trekk på avstand og skjeve sitter, men det var veldig deilig når dommer var ferdig å rope opp diskene...

DSC_9085.thumb.JPG.00a1dfefbec3ef64a7f9bfcb7a2f0fda.JPG

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...