Gå til innhold
Hundesonen.no

Awesome Odin og Masithela's Red Kovu


simira
 Share

Recommended Posts

I dag fikk vi gjenopprettet æren etter den forrige fadesen i rallyringen. :P

Vi fikk (igjen) ingen ekle øvelser i banen, og Odin gikk veldig, veldig fint. Dessverre måtte vi repetere en øvelse, og mistet dermed de tre poengene vi manglet for det siste nappet til elite. :( Til tross for 187 poeng ble det "bare" en 5.-plass, det var hard konkurranse i dag. Men jeg er fornøyd med dagens innsats og håper at vi greier å holde på denne motivasjonen!

Pga. en haug med familiebegivenheter går vi glipp av intet mindre enn seks stevner i mai/juni, men etter det er det fullt fokus!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel hjemme fra England var vi på bursdagstur i Maridalen med venner: Og så var vi på Morokulien, der begge fikk prøvd seg. Odin gikk helt supert, men disket pga småfeil fra enten ham eller

Litt over snittet “spennende dag for Josefine” i dag. Jeg og hundene labbet rundt Breisjøen, som vi gjør iblant. Ganske tidlig på turen møtte vi en jogger, en ung jente, som stoppet og fortalte meg at

Vi har vært på ferie! Odin er ganske bereist og kulturell av seg fra før, nå har begge vært gjennom ørten land, besøkt museer, slott, ruiner og puber. De er helt herlige å ha med på tur, taklet en 14

Posted Images

  • 1 month later...

Ikke alltid så flott... fant dette bildet, som gubben tok på Finnskogen. Det beskriver veldig sånn jeg føler for Kovu iblant. :P

800x535-DSC_3077.JPG

I dag har vi vært på en deilig, lang tur i skogen. Det tok nesten fire år, men endelig er vi der at jeg stort sett kan slappe av og kose meg på tur i skogen med begge to, uten å trekke i alle retninger så fort noe firbent er innenfor synsvidde... Prøvde bare å spise én hund i dag, og det var en syklende hannhund som kom litt feil på oss.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med fine RL resultater! Du er så flink med hundene dine Simira :)

Det var før sommeren det. :P I helga har vi vært på Morokulien, med litt ymse forventninger og resultater...

Jeg trodde altså formen var på opptur, men det var den ikke. I det siste har jeg igjen slitt med det samme som vi gjør i perioder, mye snusing, og mister kontakten og motivasjonen fullstendig i ringen. I går hadde vi en fullstendig håpløs runde der Odin vandret avgårde flere ganger, en gang ut av ringen, såvidt det var. Vi disket ikke, men var sist av de som ikke disket, med en pen, gul sløyfe. I dag gikk vi hakket bedre, men slet med de samme problemene, og disket på dekk under marsj.

Dekk- og snurr-øvelsene er de vi kategorisk sliter med når han er umotivert. Snurr syntes han var veldig gøy før. Det, samt litt andre småting får meg til å stusse litt på om alt er i orden, til tross for dyrlegens gode tilbakemelding på årskontrollen. Så nå har jeg snakket med snille fysioterapeuten, og skal bestille oss en time til neste uke. Og så er blir det en privattime eller to hos noen som er flinke på positiv trening og motivasjon, for å se hva vi må gjøre med saken.

Kovu var sitt vanlige jeg. Vi gikk klasse 1 begge dagene, mest fordi han skulle få gjøre noe også. Vi fylte to skjemaer med snusing, stram line og dobbeltkommandoer, men disket ikke. Kovu var fornøyd med det, så da får vel jeg være det også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Fysioterapeuten var altså på besøk, og fant en ganske vond muskel på venstre siden, og en tilsvarende hard biceps på høyre siden der han har avlastet. Forskjellen var markant på trening påfølgende dag og den neste uken.

Vi stilte til start i ridehall på Sarpsborg for en uke siden, med ganske variabelt resultat. Men siden det var inne i ridehall så var jeg fornøyd nok. Vi får jobbe en del med kontakten og fvf framover og håpe det går bedre etterhvert. Musklene var mye bedre på ny behandling i forrige uke, og så tar vi en oppfølging om noen uker igjen for å se om treningsopplegget hjelper.

Nå er vi på høstferie i Molde, og Odin har fått vise sine evner som musejeger. Det ble konstatert mus i kjelleren, og vi tok med Odin ned for å se om han fant noe. Han lokaliserte musen relativt raskt, men slet med å komme til. Vi flyttet noen esker, og vips, der var den. Odin hugget til, gjorde kort prosess og drepte den pent, uten å spise den. Flink musejeger!

DSC_0236.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

BILDESPAMVARSEL!

Vi har vært på påskeferie! Den som har fått mest moro er kanskje Kovu, med et par sosiale anledninger. På vei til Molde stoppet vi for å se på nye Philipshaugen som en bekjent driver, og der var også Bravo, en seks år gammel setter som ikke er vant med andre hunder. Kovu har dessuten en greie med settere. Det var mye dyp knurring, høy bust på begge og Kovu var mer aggressiv enn jeg noen gang har sett ham løs. Jeg ville avbrutt det mye før, i frykt for at det skulle smelle, men gubben lot de holde på, og etter en halvtime lekte de. Dessverre fikk ikke gubben fram kamera før busten var nede, det hadde vært fint å hatt hele "historien" i bilder.

Stiv hilsing

384x256-DSC_3418.JPG

Lek

384x256-DSC_3421.JPG

384x256-DSC_3424.JPG

384x256-DSC_3434.JPG

384x256-DSC_3447.JPG

384x256-DSC_3494.JPG

384x256-DSC_3520.JPG

Friends?

384x256-DSC_3481.JPG

384x256-DSC_3486.JPG

Det var fantastisk mange gode bilder, resten ligger her: http://err.no/pictures/annex/2015-03-27-Kovu-Bravo-Phillipshaugen/

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd ikke hele seansen ble fotografert. Slik stiv hilsing kan Yoshi drive med også. Er du usikkerhet?

Fine bilder av fine hunder :)

Kovu var ikke usikker, men han er det jeg vil kalle en dominant hund, veldig selvsikker og trygg, men finner seg ikke i noe tull. Bravo er som nevnt ikke vant med andre hunder, og har dermed noe usikkert og dårlig språk, så det var nok oppdragelse/irettesettelse fra Kovu sin side. Vi skal på språkkurs i mai der man slipper to og to hunder og filmer dem, gleder meg veldig til det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veien gikk videre til @ for å se om Kovu gikk overens med hundene i huset der, med tanke på fremtidig hundepass.

Kovu og Phoebe blir nok et ordentlig radarpar. Diesel var litt slitsom, men det funka det også. Mer bildespam.

Fy fader, diger dame!

384x256-DSC_3619.JPG

Best å oppføre seg

384x256-DSC_3621.JPG

Litt usikker på hva som foregår her... gassutslipp?

384x256-DSC_3628.JPG

Litt lei av Diesel nå

384x256-DSC_3641.JPG

Ett-to-tre-fram

384x256-DSC_3644.JPG

Og så tilbake...

384x256-DSC_3645.JPG

Yes, Ma'm

384x256-DSC_3656.JPG

Nå kommer jeg og tar deg!

384x256-DSC_3663.JPG

På flørtern

384x256-DSC_3666.JPG

Med en liten plageånd på lur

384x256-DSC_3678.JPG

384x256-DSC_3681.JPG

Bedre og flere bilder her, alle rettigheter Tollef Fog Heen: http://err.no/pictures/annex/2015-04-05-Kovu-A%CC%8Al/

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Åååå, Odin er så flink! Vi har jo strevd en god del med motivasjon i rallyringen, hovedsaklig på starten. Jeg er ganske kravstor, og har høye forventninger både til meg og hunden når vi går inn i en konkurransering, og tenker at "nå har vi bare én sjanse, nå MÅ vi gjøre det bra", og så synker Odin sammen og stikker nesen i bakken.

Det har gått litt opp og ned, men i dag var han fantastisk flink. Jeg prøvde et par nye teknikker, og tross regn og gråvær så gikk han bedre enn han har gjort på over et år. Så håper jeg bare at vi greier å få på plass dekk under marsj, og stabil form på dette nivået, til stevne om en måneds tid...

Fineste Odinen min! Bonusbilde fra påska.

512x767-DSC_3582.JPG

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine voffer :)

Hvor og når er dette språkseminaret? Hørtes veldig, veldig interessant ut!

Lundqvist. Tror du må ha gått teoridagen til grunnkurset deres, og vet ikke om de har noen flere før språkseminaret, men du kan jo høre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Oi, her var det stusslig med oppdateringer...

Jeg skrev en blogg om hundelufting. http://hundetrening.blogg.no/1434030070_hundelufter.html(@Marie)

Vi har en liten pause fra rallytreninga med fokus på oppussing av grunnferdighetene. Og ellers går mye av tiden på å finne hundepass til Kovu i høst, treffe potensielle passere, for så å få melding om at de plutselig måtte flytte, ble gravid, fikk ny jobb, eller noe annet som gjør at de ikke kan passe likevel. Per nå ser det ut som vi kanskje har to som kan dekke hele perioden vi er borte, venter bare på tilbakemelding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det ordner seg med pass, så utrolig kjedelig med så mye frem og tilbake! Jeg oppfyller de fleste kriteriene dine heldigvis, unntatt ett og det var jo ikke så verst! Er for det meste veldig enig med deg. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå er Kovu booket hos to forskjellige hundepassere den måneden vi skal være borte. Ikke folk vi kjenner veldig godt, men litt, og virker som flinke og oppegående folk som kommer til å gi ham masse tur og kos, akkurat det han trenger. Han er jo ikke den mest kompliserte hunden.

Odin og jeg var også i Bø i helga og gikk rally. I motsetning til de fleste andre sonisene så fikk vi lite premier og napp, men Odin gikk tre veldig fine løp. Med unntak av det første løpet der han falt ut litt fra start fordi noen "stjal" (flyttet) båndet hans så kunne vi fått det siste nappet til eliten hadde det ikke vært for at hunden er så himla glad at han hopper og støter på meg... I tillegg til litt småting vi sliter med (men som gikk veldig bra i helga!) så er vi litt avhengige av dagsform begge to, så jeg har bestemt meg for å legge opp, eller ihvertfall ta en laaang pause. Det er ikke noe poeng i å dra på konkurranser og håpe at dagsformen, været og banen stemmer akkurat den dagen. Så jeg fokuserer på å dømme en del det neste året, og så vurdere om det er noe vits i å konkurrere mer. Uansett er jeg superfornøyd med Odin i helga, og vi kommer selvfølgelig til å fortsette å trene.

I helga skal vi til Molde og Odin blir igjen hos mamma og pappa. Kommer til å savne gullet mitt når vi er borte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...