Gå til innhold
Hundesonen.no

Taping av ører


Papillon

Recommended Posts

Ser at flere som har shetland sheepdog, chinese crested og lignende raser som taper ørene til hunden eller gjør andre ting for at ørene skal stå opp eller vippe ned. HVORFOR? :icon_redface: Man lurer jo bare seg selv når det gjelder avl og jeg trodde sånne ting som forander det utseendet til hunden ikke var lov på utstilling? Er taping av ører liksom helt greit, mens farging av pels fy fy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Taping av ører skader vel ikke hunden på noen måte såvidt meg bekjent, de eneste de gjør er å legge en smule mer vekt på ørene i den perioden brusken stivner slik at ørene da blir korrekte. Vist det jeg har fått med meg er korrekt, det skal jeg ikke love noen så de som kan dette her må rette på meg om jeg tar heeelt feil. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taping av ører skader vel ikke hunden på noen måte såvidt meg bekjent, de eneste de gjør er å legge en smule mer vekt på ørene i den perioden brusken stivner slik at ørene da blir korrekte. Vist det jeg har fått med meg er korrekt, det skal jeg ikke love noen så de som kan dette her må rette på meg om jeg tar heeelt feil. :icon_redface:

Men poenget er jo at om man ikke hadde gjort det så hadde ikke ørene blitt korrekte heller? Synes det er tull jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget er jo at om man ikke hadde gjort det så hadde ikke ørene blitt korrekte heller? Synes det er tull jeg.

Det er jo ikke et problem akkurat. Vi sliter ikke med stygge ørestillinger på aussie fordi mange taper eller masserer ned ørene. Vil de ha fine ører, så er det jo bare å tape eller massere da? Hva er det store problemet?

Jeg syns ørestilling er en bagatell, siden det er noe vi lett kan fikse på selv. Skal vi begynne å ta veldig stort hensyn til ørestilling på slike raser, så vil jo mange gode hunder falle vekk i avlen. Det er viktigere ting å ta hensyn til, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ørestilling er en bagatell, siden det er noe vi lett kan fikse på selv. Skal vi begynne å ta veldig stort hensyn til ørestilling på slike raser, så vil jo mange gode hunder falle vekk i avlen. Det er viktigere ting å ta hensyn til, syns jeg.

Dette er jeg helt enig i. :icon_redface: Spés har kitt i ørene, for å få tyngde i dem. Tror det kunne blitt vanskelig å finne en sheltie som har hatt perfekte ører fra starten, uten at man har jobbet med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt merkelig at man må fikse og trikse selv for å få en hund korrekt ifølge rasestandarden. :icon_redface: selv om det bare er snakk om ører, jeg mener, en hund burde jo kunne oppfylle rasestandarden uten at man skal behøve hjelpe til?

Det burde isåfall ikke legges særlig vekt på det på utstilling, men kan jo hende man ikke gjør det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke et problem akkurat. Vi sliter ikke med stygge ørestillinger på aussie fordi mange taper eller masserer ned ørene. Vil de ha fine ører, så er det jo bare å tape eller massere da? Hva er det store problemet?

Jeg syns ørestilling er en bagatell, siden det er noe vi lett kan fikse på selv. Skal vi begynne å ta veldig stort hensyn til ørestilling på slike raser, så vil jo mange gode hunder falle vekk i avlen. Det er viktigere ting å ta hensyn til, syns jeg.

Men hvordan kan man vite hvem som har genetisk korrekte ører om man taper ørene fra valpestadiet? Tenk at du har to chinese crested som er genetisk like. Den ene taper du ørene på fra den er valp, mens den andre lar du ørene være på. Hundene vokser opp og den ene får perfekte ører, mens den andre får ørene ned. Den med perfekte ører gjør det godt på utstilling, mens den med hengeører kanskje blir sendt ut med blå eller gul siden rasen skal ha stående ører. Men begge hundene er jo genetisk like og vil jo gi valper som også har hengeører! (Ingen hunder er genetisk like, men bare sier det som eksempel). Hvis en så stor andel av rasen ikke har korrekte ører av seg selv og det ikke er så nøye med ørestilling, hvorfor kan man ikke bare åpne for at hundene kan ha både opp og nedører? Såklart, det med ører er bare en liten filleting i forhold til mange andre ting, men en whippet med krøllhale ville kanskje bli lagt mye mere merke til, selvom verken ører eller hale påvirker hundens funksjonalitet så særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan kan man vite hvem som har genetisk korrekte ører om man taper ørene fra valpestadiet? Tenk at du har to chinese crested som er genetisk like. Den ene taper du ørene på fra den er valp, mens den andre lar du ørene være på. Hundene vokser opp og den ene får perfekte ører, mens den andre får ørene ned. Den med perfekte ører gjør det godt på utstilling, mens den med hengeører kanskje blir sendt ut med blå eller gul siden rasen skal ha stående ører. Men begge hundene er jo genetisk like og vil jo gi valper som også har hengeører! (Ingen hunder er genetisk like, men bare sier det som eksempel). Hvis en så stor andel av rasen ikke har korrekte ører av seg selv og det ikke er så nøye med ørestilling, hvorfor kan man ikke bare åpne for at hundene kan ha både opp og nedører? Såklart, det med ører er bare en liten filleting i forhold til mange andre ting, men en whippet med krøllhale ville kanskje bli lagt mye mere merke til, selvom verken ører eller hale påvirker hundens funksjonalitet så særlig.

Hva så? Disse valpene med hengeører vil jo ikke ha problemer med det, de blir jo tapet. Jeg ser jo poenget ditt, og det beste hadde selvsagt vært dersom det ikke var nødvendig. Men jeg syns det er en filleting som ikke trengs å ta store hensyn til.

Vet du hvor vanskelig det er å "åpne for at rasen kan ha både opp og nedører"? Og hvorfor skal det åpnes for det? Ørene har en funksjon, jo, men når vi lett kan fikse på det uten at hunden får noe ubehag av det overhodet, hva er det store problemet? Eller, hvorfor er det "juks"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva så? Disse valpene med hengeører vil jo ikke ha problemer med det, de blir jo tapet. Jeg ser jo poenget ditt, og det beste hadde selvsagt vært dersom det ikke var nødvendig. Men jeg syns det er en filleting som ikke trengs å ta store hensyn til.

Vet du hvor vanskelig det er å "åpne for at rasen kan ha både opp og nedører"? Og hvorfor skal det åpnes for det? Ørene har en funksjon, jo, men når vi lett kan fikse på det uten at hunden får noe ubehag av det overhodet, hva er det store problemet? Eller, hvorfor er det "juks"?

Vi er tydligvis ikke helt enige :whistle: Jeg synes ikke man skal forandre utseendet på hunden på noen måte. Det er helt klart juks i mine øyne om man forandrer utseendet på hunden, merkelig å si noe annet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er tydligvis ikke helt enige :whistle: Jeg synes ikke man skal forandre utseendet på hunden på noen måte. Det er helt klart juks i mine øyne om man forandrer utseendet på hunden, merkelig å si noe annet :icon_redface:

Og hva mener du er løsningen?

Veldig mange ser også an ørestillingen etterhvert. Ser de at den holder på å bli dårlig, så starter de å tape.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva mener du er løsningen?

Veldig mange ser også an ørestillingen etterhvert. Ser de at den holder på å bli dårlig, så starter de å tape.

La ørene være som de er. Og da unngå å parre to hunder med veldig dårlige ører i fremtiden. Man skal jo selvsagt ikke utelukke alle med dårlige ører, men værtfal unngå å parre den med en annen med dårlige ører. Og arbeide litt for at rasen på sikt kan få korrekt ørestilling. For nå vet man jo faktisk ikke hvem som har genetisk korekte ører om alle driver å taper ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La ørene være som de er. Og da unngå å parre to hunder med veldig dårlige ører i fremtiden. Man skal jo selvsagt ikke utelukke alle med dårlige ører, men værtfal unngå å parre den med en annen med dårlige ører. Og arbeide litt for at rasen på sikt kan få korrekt ørestilling. For nå vet man jo faktisk ikke hvem som har genetisk korekte ører om alle driver å taper ørene.

Selv om man da faktisk reduserer rasens genpool betraktelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La ørene være som de er. Og da unngå å parre to hunder med veldig dårlige ører i fremtiden. Man skal jo selvsagt ikke utelukke alle med dårlige ører, men værtfal unngå å parre den med en annen med dårlige ører. Og arbeide litt for at rasen på sikt kan få korrekt ørestilling. For nå vet man jo faktisk ikke hvem som har genetisk korekte ører om alle driver å taper ørene.

Hvorfor lage et problem av noe som ikke er et problem??? :icon_redface: For å være politisk korrekt? Kanskje man kun skal avle på hunder som vokser opp ferdig formklippet og uten faner, slik at man ikke behøver å endre på hundens utseende ved å klippe den før utstilling?

Det finnes mye viktigere ting å ta for seg både på aussie, sheltie, CC og you name it, og jeg kan ikke se at ørestilling skal ha så himla høy prioritet, så lenge det ikke er et problem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om man da faktisk reduserer rasens genpool betraktelig?

Eh, nei, man gjør faktisk ikke det? Det er bare det at man faktisk skal vite OM hunden har korrekte ører eller ikke, det kan man jo ikke vite om man taper.

Hvorfor lage et problem av noe som ikke er et problem??? :lol: For å være politisk korrekt? Kanskje man kun skal avle på hunder som vokser opp ferdig formklippet og uten faner, slik at man ikke behøver å endre på hundens utseende ved å klippe den før utstilling?

Det finnes mye viktigere ting å ta for seg både på aussie, sheltie, CC og you name it, og jeg kan ikke se at ørestilling skal ha så himla høy prioritet, så lenge det ikke er et problem!

Blant annet fordi det ikke er politisk korekt, når det står klart og tydelig at hundens utseende IKKE skal fakes. Hvordan kan du sammenligne en puddels klipp med tapede ører?

Når man blir sendt ut med gul om ørene ikke er korrekte (om det står klart og tydelig at hengeører er en diskvalifiserende feil for eksempel.) så lurer man jo bare seg selv om man taper ørene :whistle: Om du hadde hatt en svart labrador med en svær hvit flekk på brystet og du hadde farget flekken svart før en utstilling, hadde ikke du også sett på det som juks? Det er jo ikke noe problem for hunden at den har en hvit flekk på brystet liksom.. Og om du hadde avlet på henne da hadde du nok fått en haug av valper med hvite flekker.

Jeg skjønner meg virkelig ikke på det utstillingsgreiene. Om det ikke er så viktig hvordan ører hunden har, HVORFOR forandre de da? :icon_redface: Kan de ikke bare være som de er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Min mening er at slik manipulering av utseendet for å tilpasse det en standard er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Og det er en fryktelig gammeldags måte å gjøre ting på, måte å tenke på. Neida, jeg sier ikke at de som gjør dette faktisk tror at det endrer hundens genetiske sammensetning, men det er jo forunderlig at det gjøres likevel. For en hund som uten denne manipuleringen ville hatt feil ørestilling vil avle som dette, ikke som en hund med korrekt ørestilling. Og når det fortsettes å avle på slike hunder vil dette problemet alltid forekomme.

Argumentet med at man ville redusert genpoolen betraktelig om man sluttet å gjøre dette er litt mangelfullt. Innfør krav og ha en overgangsperiode. Det minker ikke genpoolen i det hele tatt.

Dette er som feil halestilling på puddelen (som er "min" rase). Kupering av halen gjorde at feil halestilling "forsvant" og man sluttet å fokusere på det i avlen. Nå går det flust av pudler rundt med stygge krøllhaler, haler som ligger over ryggen osv, selv om rasestandarden sier at den skal være buet og bæres svakt oppover under bevegelse. At dette ses gjennom fingrene på på utstilling, samt manipuleres ved formklipping, gjør at mange av disse går gjennom med sine utypiske haler. Og feilen fortsetter å florere...

Man trenger ikke sette totalforbud og full stopp, men man kan sette fokus på det og oppfordre til å endre praksis, hvor man over tid får endret praksis og får korrekt ørestilling uten manipulasjon.

Jeg synes ikke en tyggis i øretuppen er så ille dyrevelferdsmessig, men den store tapingen og oppstiveren man fester i CC ører bl.a er ille. Dette burde man virkelig ikke få lov til.

Det er mye slikt "juks" jeg er i mot. Som dårlige fronter på pudler, de klippes jo fine likevel... :icon_redface: All slik slurving er å gjøre seg en bjørnetjeneste, da slik manipulasjon ikke er arvelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg veldig enig med Papillon, jeg..

Hvordan kan man påstå at det IKKE er "fake" (juks om man vil) å tape, fikse på, lime, stifte eller hvasomhelst på en hund for å korrigere en eksteriør feil/"mangel"?

Sammenligningen med hvit flekk på ensfarvede hunder er jo helt super. Hunden har ikke vondt av å være feilfarget, lider neppe noen nød av å bli farget - men de fleste er enige om at dette såklart er fake, juks, ulovlig triksing på en utst.hund.

At det bare er en bitteliten detalj er jeg ikke sikker på at en utst.dommer eller utstiller er enig i - "alle" gjør det jo, og det hadde sikkert medført en god del irritasjon og vanskeligheter å stille ut (og vinne) en sheltie, cc eller hvasomhelst med feil ører...

JEG mener at de supersøte kipp-ørene til sheltie/collie faktisk er et ganske viktig trekk, jeg. Og skjønner godt t man fikser dem slik at de blir riktige. Men det gjør jo ikke ørene noe bedre mht avl, såklart.

Så lenge det er helt normalt å fikse dette vil man såklart heller aldri kunne ta tak i problemet i avelen. :icon_redface:

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke et problem akkurat. Vi sliter ikke med stygge ørestillinger på aussie fordi mange taper eller masserer ned ørene. Vil de ha fine ører, så er det jo bare å tape eller massere da? Hva er det store problemet?

Jeg syns ørestilling er en bagatell, siden det er noe vi lett kan fikse på selv. Skal vi begynne å ta veldig stort hensyn til ørestilling på slike raser, så vil jo mange gode hunder falle vekk i avlen. Det er viktigere ting å ta hensyn til, syns jeg.

Hos aussien så teipes jo valpene bare de ser ut til å få litt lette ører, selv om rosenører og høye vipper (som ligner på sheltieører) er lov de og - akkurat som de normale kipp-ørene. Det syns jeg er teit, for når dommere blir så vante med å bare se hunder med masse pels og store tunge "perfekte" ører i ringen - så er det jo ikke rart at de ikke husker at det faktisk står i standaren at aussien kan ha flere forskjellige ører...

Men hvordan kan man vite hvem som har genetisk korrekte ører om man taper ørene fra valpestadiet? Tenk at du har to chinese crested som er genetisk like. Den ene taper du ørene på fra den er valp, mens den andre lar du ørene være på. Hundene vokser opp og den ene får perfekte ører, mens den andre får ørene ned. Den med perfekte ører gjør det godt på utstilling, mens den med hengeører kanskje blir sendt ut med blå eller gul siden rasen skal ha stående ører. Men begge hundene er jo genetisk like og vil jo gi valper som også har hengeører! (Ingen hunder er genetisk like, men bare sier det som eksempel). Hvis en så stor andel av rasen ikke har korrekte ører av seg selv og det ikke er så nøye med ørestilling, hvorfor kan man ikke bare åpne for at hundene kan ha både opp og nedører? Såklart, det med ører er bare en liten filleting i forhold til mange andre ting, men en whippet med krøllhale ville kanskje bli lagt mye mere merke til, selvom verken ører eller hale påvirker hundens funksjonalitet så særlig.

På aussien, så vil jeg si at ørene har så utrolig lite å si for hunden, og de hundene som er av utstillingslinjer og antageligvis vil bli stilt mye og trenger "korrekte ører" blir jo tapet...

Nå er det stor uenighet om hvor effektivt teip og massering av ører egentlig er, mange sier det er borkastet mens andre sier at det er "helt nødvendig" :whistle:

Jeg skjønner meg virkelig ikke på det utstillingsgreiene. Om det ikke er så viktig hvordan ører hunden har, HVORFOR forandre de da? :icon_redface: Kan de ikke bare være som de er?

Jeg syns det er vanskelig å skjønne seg på jeg og.. Kanske er det ikke meningen at det skal forstås :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hva oppnår man da ved å avle frem hunder med genetisk korrekt ørestilling? Folk vil jo fortsette å tape uansett for å være på den sikre siden. Jeg tror ikke CC-eiere (f.eks) etterhvert slutter å sette opp ørene, og ta den risikoen om at kanskje ørene ikke vil reise seg, og da var hele karrieren ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hva oppnår man da ved å avle frem hunder med genetisk korrekt ørestilling? Folk vil jo fortsette å tape uansett for å være på den sikre siden. Jeg tror ikke CC-eiere (f.eks) etterhvert slutter å sette opp ørene, og ta den risikoen om at kanskje ørene ikke vil reise seg, og da var hele karrieren ødelagt.

Det er jo nettopp den holdningen som må endres :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare uttale meg for min egen rase, griffonen. Griffonene ble tidligere både hale- og ørekuppert, og i noen land praktiseres det fremdeles. For oss er det vanskelig, for ikke å si umulig å vite hva slags ører valpene får med tanke på størrelse, fasong og brusktykkelse. På hunder med "naturlige" ører, dvs ukuperte, er det foretrukket små, lette vipp--ører (i følge standarden, en standard fra et land som på den tid den ble skrevet fortsatt praktiserte ørekupering... hva visste de egentlig om hvordan naturlige ører så ut?). Noen dommere er veldig pirkete på dette, mens andre ikke bryr seg om ørene står for mye opp, er mer av type rosenører, eller store og tunge hengeører. De aller fleste dommere bedømmer øreplassering og -bæring fremfor størrelse og fasong.

En annen utfordring, i tillegg til at vi ikke kan forutsi ørenes størrelse, fasong og brusktykkelse, er at hundene også kommer i to pelsvarianter:

På de strihårede må valpenes ører plukkes kontinuerlig under tannfellingen for å ikke bli for tunge. Jeg vil påstå at det å nappe ørene på dette viset fint kan sidestilles med taping eller liming, da det har mye av samme effekten. Er det da juks?

På de korthårede vil de som har de "perfekte" små ørene fort få for lette ører, og dermed kan de også få stå-ører. Her kan man ikke påvirke ørene på samme måte som hos de strihårede, og det er da fullt ut akseptert at ørene tynges ned på et vis som ikke plager hunden. Jeg tror allikvel ikke at det er spesielt utbredt i norge, de får de ørene de får og ferdig med det.

Ørenes utseende er heldigvis ikke det viktigste hensynet å ta i avl på vår rase. Ører er bare en liten detalj på hunden, det finnes virkelig viktigere ting å vektlegge - og det er oppdrettere flest enige om :icon_redface:

Jeg vil legge til noe en bekjent fikk høre på utstilling da hun stilte en junior som ikke var helt ferdig med tannfelling og øre-utvikling: Hunden hadde for dagen to forskjellige ører, et flott vipp-øre og et tungt hengeøre. Dommeren (husker ikke nasjonalitet her, mulig øst-europeer) gav hunden en lavere premiegrad, og handler fikk muntlig beskjed om å kontakte sin veterinær for å få avstivet ørene - ved å legge inn tynn ståltråd! Trenger jeg si at handler ble en smule sjokkert...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor lage et problem av noe som ikke er et problem??? :icon_redface: For å være politisk korrekt? Kanskje man kun skal avle på hunder som vokser opp ferdig formklippet og uten faner, slik at man ikke behøver å endre på hundens utseende ved å klippe den før utstilling?

Det finnes mye viktigere ting å ta for seg både på aussie, sheltie, CC og you name it, og jeg kan ikke se at ørestilling skal ha så himla høy prioritet, så lenge det ikke er et problem!

JA! Det synes jeg absolutt. Jeg kan rett og slett ikke fatte og begripe hvorfor man later som man følger en standard ved å rutinemessig fikse og trikse før man entrer ringen.

I mitt hode er det null forskjell på å fikse på ørestilling og å farge bikkja. Det er eksteriøre trekk som bikkja gir døyten i, men som slår ut i ringen hvor man skal bedømme avlen via hunden, ikke eiernes evner til å skulptere det ene eller det andre.

Dette er for meg et av de største symbolene på hva utstilling er blitt, i forhold til hva som påstås å være hensikten. Det handler mindre og mindre om avkomsgranskning og funksjonalitet, og mer og mer om eksteriørdetaljer og mestvinnendelister. Det er noe alvorlig feil med mentaliteten når man kan snakke åpent og fritt om å klippe, forme, tape osv. for å SKJULE trekk som er ufordelaktige i ringen eller andre steder.

Når man må holde bikkjepelsen spent opp i strikker for å unngå slitasje, holde den ute om vinteren for å få nok pels, tape opp/ned/frem/bak/whatever ørene for å få "riktig utseende", trene opp haleføring og ganglag, farge, klippe, barbere, styre og ordne for at bikkja skal se bra ut i ringen, så er vi milevis fra å vurdere hundens GENETISKE trekk, som jo skal være hele hensikten - utstilling er jo et avlsverktøy sies det. Får si som i reklamen - nei, det har vi ikke sett!

Alt som bør være nødvendig for å vurdere hundens genetiske eksteriøre bagasje er en ren og gjennombørstet hund. Alt annet er "juks" i min bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen syns jeg blir vanskelig å sammenligne med den opprinnelige diskusjonen, for pels er så "mye"

At man klipper og steller pelsen før en utstilling syns jeg blir noe helt annet igjen. Jeg syns det er greit med stussing og klipping for å skjule/fremheve, fordi det gjør nettopp det: skjuler eller fremhever. Men det forandrer ikke strukturen til hunden. Selv om man blåser opp bryst-pelsen på en hund, så får de ikke noe bedre brystkasse. Den er akkurat likedan den, for det er bare pelsen utenpå man forandrer - og dommerne skal/burde (syns jeg!) kjenne på hunden og kroppen dens. Det er vanskelig å se hvordan overarmen på hunden er hvis den har pels, kjenner man etter, vet man akkurat hvordan det står til.

Eneste utstillingen My har vært på ble hun kjent og klemt på nøøøøøye av en dommer som oppdretter aussies selv. Jeg var også med på et kurs hvor den dommeren holdt et foredrag om aussien, og der gikk hun nøye inn på hele kroppen dens, vinkler etc. og viste på en aussie som sto på et utstillingsbord så alle fikk se. Vi fikk også komme frem å kjenne etter på hunden selv, mtp på bryst/overarmer osv.

Det er nok ingen enkel sak å avle frem fine underlinjer på aussie f.eks, pels VOKSER jo, og aussier er aktive hunder som er mye igjennom skog og kratt og pelsen under magen slites mye av terreng og miljø. Det er jo ikke store/høye hunder heller. Da vokser pelsen ujevnt, og for å få vist frem den eventuelle pene underlinja som hunden ens har - så må man faktisk frem med saksa.

Samme gjelder potene. Aussien skal ha runde fine poter. Hvis man lar de vokse på seg tøfler, så kan en ellers så vakker fot bli seende hare-aktig ut - og det er feil.. Pelsen på beina blir også veldig slitt veldig lett, og det er ikke pent.

"skal vi da holde utstillingshundene våre inne 24/7 slik at alt skal være 100% naturlig" ?

(ironi altså..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man klipper og steller pelsen før en utstilling syns jeg blir noe helt annet igjen. Jeg syns det er greit med stussing og klipping for å skjule/fremheve, fordi det gjør nettopp det: skjuler eller fremhever. Men det forandrer ikke strukturen til hunden. Selv om man blåser opp bryst-pelsen på en hund, så får de ikke noe bedre brystkasse. Den er akkurat likedan den, for det er bare pelsen utenpå man forandrer - og dommerne skal/burde (syns jeg!) kjenne på hunden og kroppen dens. Det er vanskelig å se hvordan overarmen på hunden er hvis den har pels, kjenner man etter, vet man akkurat hvordan det står til.

Hva er da poenget med å klippe? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbere har ikke noen spesiell standard på ørene, da de har vært kupert før, og fortsatt er det i USA bla. Det er vanlig å teipe ørene på dobber, for å få en penere fasong på dem(at de ligger rett) og at de ikke står opp og utover og ser rare ut. Det er ikke så mye som skal til å få ørene penere, men vet om flere som ikke bryr seg om det, og ørene på hundene ser ofte rare ut. (ikke alle da)

Tror ikke det hadde gjort det største utfallet på utstilling egentlig, men det er jo en personlig smak. Bare se på rescue dobbere i USA som har naturlige ører, de fleste har ører som ser mindre pene ut, ikke rart de der borte har negativ holdning til naturlige dobbere når de ser hvor "rare" de ser ut med naturlige ører.

Og så uskyldig som taping er (eller som jeg har gjort og funker like bra: massere brusken ofte i valpetiden) burde det ikke være noen big deal om folk velger å massere eller tape litt for å få et penere utseende. Er jo ikke akkurat noe kirurgisk inngrep som feks kupering. Så jeg føler ikke det som juks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT,men ang sheltie så lurer jeg litt på om denne tyggisen eller tapen man bruker kun er for en periode eller om mange må ha det resten av livet for at ørene skal henge? For jeg må si meg enig med SusanneL,jeg synes også vippeørene til sheltien er et viktig rasetrekk. Hele uttrykket blir jo annerledes med stårører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...