Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man ikke kan ha hund


pippin

Recommended Posts

Da er sonen god å ha! :banana:

Det er det eneste som hjelper mot "hundesyken" for oss som ikke har rådighet til å ha hund for øyeblikket!

Jeg kjenner ihvertfall at behovet er stort for øyeblikket og jeg tenker ikke på annet enn hund om dagene.. Livet er rett og slett kjedelig uten dyr tilstede... :icon_redface: Hehehe.. Og tanken på at det er over to år til jeg kan ha hund igjen, som er laaaaang lang tid :thumbsup: , er skikkelig kjedelig..

Nå vet jeg ikke om det er noen her på sonen som ikke har hund, men hva gjør dere når dere ikke har hund? Blir vel som å vente på hund nr. to for noen. Man må bare belage seg på å veeente. Og bruke tida på å kikke på hunder, snakke med hunder og være med folk som har hunder.. :drool: Men jeg kjenner utrolig få som har hund her i byen og de jeg kjenner er ikke like hundegale som meg.. :innocent:

Så takk til hele sonen som er en trøst under en laaaang vente tid! :devil::hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilby deg som hundelufter.

Meld deg inn i klubb og vær frivillig hjelper/figurant osv.

Vær skriver/hjelper på utstilling.

Vær med på lokale treff og bli kjent med hyggelige hundefolk.

Og gled deg uendelig masse til du får egen hund i hus igjen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om jeg ble kjent med noen som ikke hadde hund og kunne tenke seg å låne/passe hund iblant, så hadde det vært praktisk. Det er nok også min første tanke hvis jeg selv ikke kunne hatt hund, å fått en fast trenings-/lånevenn. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte jo gi ifra meg den forrige pga. boplass, studier og jobb.. =/

Og jeg kan INGENTING om hundesport da jeg ikke har fått sett på eller prøvd noe :hmm: , så hvis noen skal treffes eller liknende en dag så er det bare å si ifra! :getlost: Hadde vært morro å få sett hvordan man legger ut spor, lydighet osv! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Problemet der er vel at jeg ikke kjenner nok folk med hunder.. Har ei som har en eldre schæfer, men den er så dårlig til beins. Ingen av mine venner er like hundeinteresserte som meg så de blir fort litt lei av å høre om hunder hele tiden :icon_redface: Nå har jeg jo ei som trener LP osv, men hund bor to timer unna :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp hatt et halvt år uten hund og det var deilig! Skikkelig herlig å gjøre ting som ikke er hunderelatert og bare kunne tenke på meg selv. Være ute så lenge jeg vil uten å tenke på at jeg må hjem til hunden som har vært alene hele dagen. Nyte ei leilighet som er fri for hundehår. Ja, bare det å dyrke andre hobbyer og interesser en periode var bra. Så gjør det også! Det er veldig sundt og bra å ha flere ben å stå på i livet, slik at man ikke kun "baserer lykken" sin på en ting.

Når det er sagt synes jeg du har fått gode forslag over her :lol: Dra på kurs og stevner, meld deg frivillig som hundepasser. Sug til deg den lærdommen du kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg kan INGENTING om hundesport da jeg ikke har fått sett på eller prøvd noe :lol: , så hvis noen skal treffes eller liknende en dag så er det bare å si ifra! :D Hadde vært morro å få sett hvordan man legger ut spor, lydighet osv! :)

Ring til de forskjellige hundeklubbene i området (om det er flere) og si at du ønsker å hjelpe til på ting som skjer, men at du er ny og dermed trenger litt hjelp og veiledning. Frivillige som har lyst til å være med og som vil lære blir satt veldig stor pris på! Setter du en fot innenfor en klubb eller to har du muligheter til å bli med på det som skjer for å lære mer; figurant til mentaltster/-beskrivning, skriver på utstillinger, du kan være observatør på kurs for å lære mer m.m.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gauldal hundeklubb, Nidaros brukshund klubb, Selbu trekk- og brukshundklubb.

Det er jo i tillegg flere aktive raseklubber i Trondheim, om man vet hvilken rase man skal ha og ønsker å bli en del av det miljøet. :lol:

Jeg hadde noen hundeløse måneder i vår, men noen travle måneder i Firenze og Roma kan ikke helt sammenlignes med å være hundeløs i en hverdag hjemme i Norge. Nå derimot, har jeg nettopp flyttet fra Trondheim til Oslo for å studere - hunden er hos mine foreldre, og jeg må klare meg uten. Jeg ser på sett og vis fram til det, jeg! Til å kunne legge opp hverdagen utelukkende etter meg selv, mine studier, mine behov, mine lyster også videre. Det er ikke noe problem å plutselig finne ut at man vil ta en tur og bli borte et par dager, det er mulig å finne ut at man vil ligge over hos ei venninne fordi man ellers må løpe for å rekke siste t-banen hjem, jeg trenger ikke å få dårlig samvittighet hvis jeg blir sittende på lesesalen ti timer i strekk også videre. Og skulle savnet etter hund bli for stort, har jeg mulighet til å dra på utstillingene i Østlandsområdet og møte kjentfolk, eller sende en melding til en sonis og høre om jeg kanskje kan få snike meg med på tur eller stille som kommandant på lydighetstrening, eller jeg kan henge meg med på et sonentreff også videre. Jeg vet at det vil være en del år til jeg kan ha hund igjen, men jeg ser faktisk ikke så tungt på det.

Du har fått en del tips til hvordan du kan komme deg inn i hundemiljøet uten hund, og du må ikke være redd for å lage et emne i Trondheimsseksjonen og høre om noen vil bli med på tur. Trøndersonisene er kjempekoselige! :)

Men i tillegg er jo denne hundeløse perioden en fin mulighet til å ta opp andre interesser, eller kanskje få seg nye. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for så hyggelige svar! :lol: Sonenfolk er supergreie!

Kommer vel til å prøve å kanskje komme meg på kurs som observatør engang. Og muligens noe utstilling hvis jeg får tid.

Og jeg kommer nok til å prøve å lure meg med på noen turer i Trondheimsområdet :) Så lenge jeg har mulighet og kommer meg frem og tilbake.. :D Hadde vært veldig hyggelig å bli kjent med noen fra sonen også da.

Nei det er jo akkurat den friheten jeg nyter nå da :D Så blir vel ikke hund før jeg er ferdig med studiet nå nei. Har også blitt kjent med ei i klassen som har en AH så der får jeg slukket den "tørsten" litt ihvertfall. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er sonen god å ha! :ahappy:

Det er det eneste som hjelper mot "hundesyken" for oss som ikke har rådighet til å ha hund for øyeblikket!

Jeg kjenner ihvertfall at behovet er stort for øyeblikket og jeg tenker ikke på annet enn hund om dagene.. Livet er rett og slett kjedelig uten dyr tilstede... :rolleyes2: Hehehe.. Og tanken på at det er over to år til jeg kan ha hund igjen, som er laaaaang lang tid :ahappy: , er skikkelig kjedelig..

Nå vet jeg ikke om det er noen her på sonen som ikke har hund, men hva gjør dere når dere ikke har hund? Blir vel som å vente på hund nr. to for noen. Man må bare belage seg på å veeente. Og bruke tida på å kikke på hunder, snakke med hunder og være med folk som har hunder.. :yawn: Men jeg kjenner utrolig få som har hund her i byen og de jeg kjenner er ikke like hundegale som meg.. :wub:

Så takk til hele sonen som er en trøst under en laaaang vente tid! :(:(

Jeg har vært hundeløs i snart et år. Og før det hadde jeg en hund jeg bare hadde i 8 mnd. så utenom den hunden har jeg ikke hatt hund på ganske mange år. Men NÅ snart får jeg hund igjen. Vi hadde en BC som vi satte bort til besteforeldrene mine noen år pga. flytting og div. Men nå skal han hjem igjen! Deilig å ha hund igjen sier nå jeg!

Ellers har jeg lufta nabobikkja en del. Eieren blir veldig takknemelig hver gang jeg ser syn på det. Hun er veldig aggressiv mot andre hunder, så de syter med å gå med henne, samt det er ingen andre som vil.

Om du ikke har mulighet til å lufte hunder e.l. kan du jo lese deg opp på hund! Det har jeg gjort de siste årene. Rett og slett lest masse masse. Fått masse kunnskap om forskjellige ting. Alltid åpen for å lære noe nytt. Lest litt om forskjellige hundesporter, treningsmetoder og litt læringspsykologi.

Jeg føler med deg, hundeløst liv er ikke noe særlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har ikke hatt hund på over tre år, og kan nok ikke ha det på minst tre år til.. Er imidlertid så heldig å ha en nabo jeg får låne hund av både titt og ofte :aww: Er i tillegg min yndlingsrase! Herlig å ha en hyper hårball som stikker av med sokker, bjeffer på tven og skraper opp parketten i hus igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...