Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man ikke kan ha hund


pippin

Recommended Posts

Da er sonen god å ha! :banana:

Det er det eneste som hjelper mot "hundesyken" for oss som ikke har rådighet til å ha hund for øyeblikket!

Jeg kjenner ihvertfall at behovet er stort for øyeblikket og jeg tenker ikke på annet enn hund om dagene.. Livet er rett og slett kjedelig uten dyr tilstede... :icon_redface: Hehehe.. Og tanken på at det er over to år til jeg kan ha hund igjen, som er laaaaang lang tid :thumbsup: , er skikkelig kjedelig..

Nå vet jeg ikke om det er noen her på sonen som ikke har hund, men hva gjør dere når dere ikke har hund? Blir vel som å vente på hund nr. to for noen. Man må bare belage seg på å veeente. Og bruke tida på å kikke på hunder, snakke med hunder og være med folk som har hunder.. :drool: Men jeg kjenner utrolig få som har hund her i byen og de jeg kjenner er ikke like hundegale som meg.. :innocent:

Så takk til hele sonen som er en trøst under en laaaang vente tid! :devil::hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilby deg som hundelufter.

Meld deg inn i klubb og vær frivillig hjelper/figurant osv.

Vær skriver/hjelper på utstilling.

Vær med på lokale treff og bli kjent med hyggelige hundefolk.

Og gled deg uendelig masse til du får egen hund i hus igjen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om jeg ble kjent med noen som ikke hadde hund og kunne tenke seg å låne/passe hund iblant, så hadde det vært praktisk. Det er nok også min første tanke hvis jeg selv ikke kunne hatt hund, å fått en fast trenings-/lånevenn. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte jo gi ifra meg den forrige pga. boplass, studier og jobb.. =/

Og jeg kan INGENTING om hundesport da jeg ikke har fått sett på eller prøvd noe :hmm: , så hvis noen skal treffes eller liknende en dag så er det bare å si ifra! :getlost: Hadde vært morro å få sett hvordan man legger ut spor, lydighet osv! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Problemet der er vel at jeg ikke kjenner nok folk med hunder.. Har ei som har en eldre schæfer, men den er så dårlig til beins. Ingen av mine venner er like hundeinteresserte som meg så de blir fort litt lei av å høre om hunder hele tiden :icon_redface: Nå har jeg jo ei som trener LP osv, men hund bor to timer unna :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp hatt et halvt år uten hund og det var deilig! Skikkelig herlig å gjøre ting som ikke er hunderelatert og bare kunne tenke på meg selv. Være ute så lenge jeg vil uten å tenke på at jeg må hjem til hunden som har vært alene hele dagen. Nyte ei leilighet som er fri for hundehår. Ja, bare det å dyrke andre hobbyer og interesser en periode var bra. Så gjør det også! Det er veldig sundt og bra å ha flere ben å stå på i livet, slik at man ikke kun "baserer lykken" sin på en ting.

Når det er sagt synes jeg du har fått gode forslag over her :lol: Dra på kurs og stevner, meld deg frivillig som hundepasser. Sug til deg den lærdommen du kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg kan INGENTING om hundesport da jeg ikke har fått sett på eller prøvd noe :lol: , så hvis noen skal treffes eller liknende en dag så er det bare å si ifra! :D Hadde vært morro å få sett hvordan man legger ut spor, lydighet osv! :)

Ring til de forskjellige hundeklubbene i området (om det er flere) og si at du ønsker å hjelpe til på ting som skjer, men at du er ny og dermed trenger litt hjelp og veiledning. Frivillige som har lyst til å være med og som vil lære blir satt veldig stor pris på! Setter du en fot innenfor en klubb eller to har du muligheter til å bli med på det som skjer for å lære mer; figurant til mentaltster/-beskrivning, skriver på utstillinger, du kan være observatør på kurs for å lære mer m.m.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gauldal hundeklubb, Nidaros brukshund klubb, Selbu trekk- og brukshundklubb.

Det er jo i tillegg flere aktive raseklubber i Trondheim, om man vet hvilken rase man skal ha og ønsker å bli en del av det miljøet. :lol:

Jeg hadde noen hundeløse måneder i vår, men noen travle måneder i Firenze og Roma kan ikke helt sammenlignes med å være hundeløs i en hverdag hjemme i Norge. Nå derimot, har jeg nettopp flyttet fra Trondheim til Oslo for å studere - hunden er hos mine foreldre, og jeg må klare meg uten. Jeg ser på sett og vis fram til det, jeg! Til å kunne legge opp hverdagen utelukkende etter meg selv, mine studier, mine behov, mine lyster også videre. Det er ikke noe problem å plutselig finne ut at man vil ta en tur og bli borte et par dager, det er mulig å finne ut at man vil ligge over hos ei venninne fordi man ellers må løpe for å rekke siste t-banen hjem, jeg trenger ikke å få dårlig samvittighet hvis jeg blir sittende på lesesalen ti timer i strekk også videre. Og skulle savnet etter hund bli for stort, har jeg mulighet til å dra på utstillingene i Østlandsområdet og møte kjentfolk, eller sende en melding til en sonis og høre om jeg kanskje kan få snike meg med på tur eller stille som kommandant på lydighetstrening, eller jeg kan henge meg med på et sonentreff også videre. Jeg vet at det vil være en del år til jeg kan ha hund igjen, men jeg ser faktisk ikke så tungt på det.

Du har fått en del tips til hvordan du kan komme deg inn i hundemiljøet uten hund, og du må ikke være redd for å lage et emne i Trondheimsseksjonen og høre om noen vil bli med på tur. Trøndersonisene er kjempekoselige! :)

Men i tillegg er jo denne hundeløse perioden en fin mulighet til å ta opp andre interesser, eller kanskje få seg nye. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for så hyggelige svar! :lol: Sonenfolk er supergreie!

Kommer vel til å prøve å kanskje komme meg på kurs som observatør engang. Og muligens noe utstilling hvis jeg får tid.

Og jeg kommer nok til å prøve å lure meg med på noen turer i Trondheimsområdet :) Så lenge jeg har mulighet og kommer meg frem og tilbake.. :D Hadde vært veldig hyggelig å bli kjent med noen fra sonen også da.

Nei det er jo akkurat den friheten jeg nyter nå da :D Så blir vel ikke hund før jeg er ferdig med studiet nå nei. Har også blitt kjent med ei i klassen som har en AH så der får jeg slukket den "tørsten" litt ihvertfall. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er sonen god å ha! :ahappy:

Det er det eneste som hjelper mot "hundesyken" for oss som ikke har rådighet til å ha hund for øyeblikket!

Jeg kjenner ihvertfall at behovet er stort for øyeblikket og jeg tenker ikke på annet enn hund om dagene.. Livet er rett og slett kjedelig uten dyr tilstede... :rolleyes2: Hehehe.. Og tanken på at det er over to år til jeg kan ha hund igjen, som er laaaaang lang tid :ahappy: , er skikkelig kjedelig..

Nå vet jeg ikke om det er noen her på sonen som ikke har hund, men hva gjør dere når dere ikke har hund? Blir vel som å vente på hund nr. to for noen. Man må bare belage seg på å veeente. Og bruke tida på å kikke på hunder, snakke med hunder og være med folk som har hunder.. :yawn: Men jeg kjenner utrolig få som har hund her i byen og de jeg kjenner er ikke like hundegale som meg.. :wub:

Så takk til hele sonen som er en trøst under en laaaang vente tid! :(:(

Jeg har vært hundeløs i snart et år. Og før det hadde jeg en hund jeg bare hadde i 8 mnd. så utenom den hunden har jeg ikke hatt hund på ganske mange år. Men NÅ snart får jeg hund igjen. Vi hadde en BC som vi satte bort til besteforeldrene mine noen år pga. flytting og div. Men nå skal han hjem igjen! Deilig å ha hund igjen sier nå jeg!

Ellers har jeg lufta nabobikkja en del. Eieren blir veldig takknemelig hver gang jeg ser syn på det. Hun er veldig aggressiv mot andre hunder, så de syter med å gå med henne, samt det er ingen andre som vil.

Om du ikke har mulighet til å lufte hunder e.l. kan du jo lese deg opp på hund! Det har jeg gjort de siste årene. Rett og slett lest masse masse. Fått masse kunnskap om forskjellige ting. Alltid åpen for å lære noe nytt. Lest litt om forskjellige hundesporter, treningsmetoder og litt læringspsykologi.

Jeg føler med deg, hundeløst liv er ikke noe særlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har ikke hatt hund på over tre år, og kan nok ikke ha det på minst tre år til.. Er imidlertid så heldig å ha en nabo jeg får låne hund av både titt og ofte :aww: Er i tillegg min yndlingsrase! Herlig å ha en hyper hårball som stikker av med sokker, bjeffer på tven og skraper opp parketten i hus igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...