Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man ikke kan ha hund


pippin

Recommended Posts

Skrevet

Da er sonen god å ha! :banana:

Det er det eneste som hjelper mot "hundesyken" for oss som ikke har rådighet til å ha hund for øyeblikket!

Jeg kjenner ihvertfall at behovet er stort for øyeblikket og jeg tenker ikke på annet enn hund om dagene.. Livet er rett og slett kjedelig uten dyr tilstede... :icon_redface: Hehehe.. Og tanken på at det er over to år til jeg kan ha hund igjen, som er laaaaang lang tid :thumbsup: , er skikkelig kjedelig..

Nå vet jeg ikke om det er noen her på sonen som ikke har hund, men hva gjør dere når dere ikke har hund? Blir vel som å vente på hund nr. to for noen. Man må bare belage seg på å veeente. Og bruke tida på å kikke på hunder, snakke med hunder og være med folk som har hunder.. :drool: Men jeg kjenner utrolig få som har hund her i byen og de jeg kjenner er ikke like hundegale som meg.. :innocent:

Så takk til hele sonen som er en trøst under en laaaang vente tid! :devil::hyper:

Skrevet

Tilby deg som hundelufter.

Meld deg inn i klubb og vær frivillig hjelper/figurant osv.

Vær skriver/hjelper på utstilling.

Vær med på lokale treff og bli kjent med hyggelige hundefolk.

Og gled deg uendelig masse til du får egen hund i hus igjen :icon_redface:

Skrevet

Tja, om jeg ble kjent med noen som ikke hadde hund og kunne tenke seg å låne/passe hund iblant, så hadde det vært praktisk. Det er nok også min første tanke hvis jeg selv ikke kunne hatt hund, å fått en fast trenings-/lånevenn. :hmm:

Skrevet

Måtte jo gi ifra meg den forrige pga. boplass, studier og jobb.. =/

Og jeg kan INGENTING om hundesport da jeg ikke har fått sett på eller prøvd noe :hmm: , så hvis noen skal treffes eller liknende en dag så er det bare å si ifra! :getlost: Hadde vært morro å få sett hvordan man legger ut spor, lydighet osv! :hmm:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Problemet der er vel at jeg ikke kjenner nok folk med hunder.. Har ei som har en eldre schæfer, men den er så dårlig til beins. Ingen av mine venner er like hundeinteresserte som meg så de blir fort litt lei av å høre om hunder hele tiden :icon_redface: Nå har jeg jo ei som trener LP osv, men hund bor to timer unna :cry:

Skrevet

Jeg har nettopp hatt et halvt år uten hund og det var deilig! Skikkelig herlig å gjøre ting som ikke er hunderelatert og bare kunne tenke på meg selv. Være ute så lenge jeg vil uten å tenke på at jeg må hjem til hunden som har vært alene hele dagen. Nyte ei leilighet som er fri for hundehår. Ja, bare det å dyrke andre hobbyer og interesser en periode var bra. Så gjør det også! Det er veldig sundt og bra å ha flere ben å stå på i livet, slik at man ikke kun "baserer lykken" sin på en ting.

Når det er sagt synes jeg du har fått gode forslag over her :lol: Dra på kurs og stevner, meld deg frivillig som hundepasser. Sug til deg den lærdommen du kan.

Skrevet

Og jeg kan INGENTING om hundesport da jeg ikke har fått sett på eller prøvd noe :lol: , så hvis noen skal treffes eller liknende en dag så er det bare å si ifra! :D Hadde vært morro å få sett hvordan man legger ut spor, lydighet osv! :)

Ring til de forskjellige hundeklubbene i området (om det er flere) og si at du ønsker å hjelpe til på ting som skjer, men at du er ny og dermed trenger litt hjelp og veiledning. Frivillige som har lyst til å være med og som vil lære blir satt veldig stor pris på! Setter du en fot innenfor en klubb eller to har du muligheter til å bli med på det som skjer for å lære mer; figurant til mentaltster/-beskrivning, skriver på utstillinger, du kan være observatør på kurs for å lære mer m.m.

Skrevet

Vi har gauldal hundeklubb, Nidaros brukshund klubb, Selbu trekk- og brukshundklubb.

Det er jo i tillegg flere aktive raseklubber i Trondheim, om man vet hvilken rase man skal ha og ønsker å bli en del av det miljøet. :lol:

Jeg hadde noen hundeløse måneder i vår, men noen travle måneder i Firenze og Roma kan ikke helt sammenlignes med å være hundeløs i en hverdag hjemme i Norge. Nå derimot, har jeg nettopp flyttet fra Trondheim til Oslo for å studere - hunden er hos mine foreldre, og jeg må klare meg uten. Jeg ser på sett og vis fram til det, jeg! Til å kunne legge opp hverdagen utelukkende etter meg selv, mine studier, mine behov, mine lyster også videre. Det er ikke noe problem å plutselig finne ut at man vil ta en tur og bli borte et par dager, det er mulig å finne ut at man vil ligge over hos ei venninne fordi man ellers må løpe for å rekke siste t-banen hjem, jeg trenger ikke å få dårlig samvittighet hvis jeg blir sittende på lesesalen ti timer i strekk også videre. Og skulle savnet etter hund bli for stort, har jeg mulighet til å dra på utstillingene i Østlandsområdet og møte kjentfolk, eller sende en melding til en sonis og høre om jeg kanskje kan få snike meg med på tur eller stille som kommandant på lydighetstrening, eller jeg kan henge meg med på et sonentreff også videre. Jeg vet at det vil være en del år til jeg kan ha hund igjen, men jeg ser faktisk ikke så tungt på det.

Du har fått en del tips til hvordan du kan komme deg inn i hundemiljøet uten hund, og du må ikke være redd for å lage et emne i Trondheimsseksjonen og høre om noen vil bli med på tur. Trøndersonisene er kjempekoselige! :)

Men i tillegg er jo denne hundeløse perioden en fin mulighet til å ta opp andre interesser, eller kanskje få seg nye. :D

Skrevet

Tusen takk for så hyggelige svar! :lol: Sonenfolk er supergreie!

Kommer vel til å prøve å kanskje komme meg på kurs som observatør engang. Og muligens noe utstilling hvis jeg får tid.

Og jeg kommer nok til å prøve å lure meg med på noen turer i Trondheimsområdet :) Så lenge jeg har mulighet og kommer meg frem og tilbake.. :D Hadde vært veldig hyggelig å bli kjent med noen fra sonen også da.

Nei det er jo akkurat den friheten jeg nyter nå da :D Så blir vel ikke hund før jeg er ferdig med studiet nå nei. Har også blitt kjent med ei i klassen som har en AH så der får jeg slukket den "tørsten" litt ihvertfall. :D

Skrevet

Da er sonen god å ha! :ahappy:

Det er det eneste som hjelper mot "hundesyken" for oss som ikke har rådighet til å ha hund for øyeblikket!

Jeg kjenner ihvertfall at behovet er stort for øyeblikket og jeg tenker ikke på annet enn hund om dagene.. Livet er rett og slett kjedelig uten dyr tilstede... :rolleyes2: Hehehe.. Og tanken på at det er over to år til jeg kan ha hund igjen, som er laaaaang lang tid :ahappy: , er skikkelig kjedelig..

Nå vet jeg ikke om det er noen her på sonen som ikke har hund, men hva gjør dere når dere ikke har hund? Blir vel som å vente på hund nr. to for noen. Man må bare belage seg på å veeente. Og bruke tida på å kikke på hunder, snakke med hunder og være med folk som har hunder.. :yawn: Men jeg kjenner utrolig få som har hund her i byen og de jeg kjenner er ikke like hundegale som meg.. :wub:

Så takk til hele sonen som er en trøst under en laaaang vente tid! :(:(

Jeg har vært hundeløs i snart et år. Og før det hadde jeg en hund jeg bare hadde i 8 mnd. så utenom den hunden har jeg ikke hatt hund på ganske mange år. Men NÅ snart får jeg hund igjen. Vi hadde en BC som vi satte bort til besteforeldrene mine noen år pga. flytting og div. Men nå skal han hjem igjen! Deilig å ha hund igjen sier nå jeg!

Ellers har jeg lufta nabobikkja en del. Eieren blir veldig takknemelig hver gang jeg ser syn på det. Hun er veldig aggressiv mot andre hunder, så de syter med å gå med henne, samt det er ingen andre som vil.

Om du ikke har mulighet til å lufte hunder e.l. kan du jo lese deg opp på hund! Det har jeg gjort de siste årene. Rett og slett lest masse masse. Fått masse kunnskap om forskjellige ting. Alltid åpen for å lære noe nytt. Lest litt om forskjellige hundesporter, treningsmetoder og litt læringspsykologi.

Jeg føler med deg, hundeløst liv er ikke noe særlig!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ikke hatt hund på over tre år, og kan nok ikke ha det på minst tre år til.. Er imidlertid så heldig å ha en nabo jeg får låne hund av både titt og ofte :aww: Er i tillegg min yndlingsrase! Herlig å ha en hyper hårball som stikker av med sokker, bjeffer på tven og skraper opp parketten i hus igjen :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...