Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode labrador oppdrettere?


Ane

Recommended Posts

Er på utkikk etter gode labrador oppdrettere.

Bruksområde:

- Tur (flere dager i fjellet)

- Lydighet (hobby, starte LP1. Se hvor langt vi kommer)

- Utstilling (Vil gjerne oppnå championat tittel)

+ kanskje prøve ag., spor +

Desse ser jeg på:

Gullstein

Faks

Lerberen

Huset Elliot

Noe negativt med desse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, med en Labrador fra Faks vil du ikke oppnå noe championat fra utstilling, ei heller oppnå premiering på utstilling. Dessuten har jeg inntrykk av at dette er hunder med særs høyt aktivitetsnivå, nesten litt stresset. Men det er bare et inntrykk.

Fra Gullsteinen hadde jeg holdt meg unna de med Surprising's i stamtavla, og håpt på en valp etter Licitha's linjer. Dette er knallgode brukshunder, med utstillingsutseende.

Ellers har jeg jo tipset deg på PM om de to sistnevnte, med kommentarer dertil :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Jeg antar at det er fordi de har veldig lite resultater utenom utstilling å vise til. Det er også snakk om veldig kraftige labradorer, blant de kraftigste jeg ser i Norge. Skal man drive med andre ting utenom, så fins det andre linjer jeg tror vil være mye mer egnet, og som allikevel gjør det greit på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg hadde i min tid en lab fra Plankebyen's. Det var en søt og trivelig hund med akkurat passe jaktegenskaper og god flokkfunksjon. Jeg er ikke overbevist om at det alltid lønner seg å kjøpe av de største oppdretterne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Labbis har helt rett, det er linjene som er svært kraftige - samt at de etter min mening har en svært ensidig fokus. Det går an å gjøre det bra innen utstilling med linjer som ikke er så "ekstreme", selv om det kanskje krever mer arbeid :icon_redface: Men slikt faller en lett inn når man er i Labradormiljøet, du er kanskje ikke så inne på det? :thumbsup:

Er forøvrig også enig med Gråtass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg tar feil, men sier ikke standaren at Labradoren SKAL være kraftig, da?

En oppdretter som har oppdrettert såpass mange hunder av championkvalitet kan da ikke defineres som at har "for kraftige" hunder?

1 av 3 hunder har oppnådd championat. Det er et MEGET GODT rasetypisk gjennomsnittsutseende for en kennel, så den med "for kraftig" kjøper jeg rett og slett ikke.

Mulig JEG ike har allverdens peil på Lab' standaren, men det må da vitterlig alle dommerne som har dømt disse hundene ha. Eller er det dommerne dere er uenige med??

Bruksegenskaper skal jeg ikke uttale meg om, men jeg har møtt hunder fra denne kennelen som er særdeles trivelige iallefall :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg hadde i min tid en lab fra Plankebyen's. Det var en søt og trivelig hund med akkurat passe jaktegenskaper og god flokkfunksjon. Jeg er ikke overbevist om at det alltid lønner seg å kjøpe av de største oppdretterne..

Labbis har helt rett, det er linjene som er svært kraftige - samt at de etter min mening har en svært ensidig fokus. Det går an å gjøre det bra innen utstilling med linjer som ikke er så "ekstreme", selv om det kanskje krever mer arbeid :icon_redface: Men slikt faller en lett inn når man er i Labradormiljøet, du er kanskje ikke så inne på det? :thumbsup:

Er forøvrig også enig med Gråtass.

Men atte - de skal jo være kraftige. Og det er jo tydeligvis det dommerne vil ha.

Forøvrig så kan vel neppe en oppdretter som har drevet oppdrett av en rase i 40 år og enda ikke har passert 300 valper anses å være en stor oppdretter. Når så 1/3 av alle hundene oppdrettet der er champions (og det er skjelden bare en labrador påmeldt så certene og premieringen henger nok litt høyt) så vil jeg påstå at det oppdrettet er av ekstremt god kvalitet.

Klart, mulig de ikke er brukanes - men jeg kan liksom ikke se for meg det heller. Damen er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av rasen synes jeg nok til at hun avler bort alt som er av arbeidslyst.

Mulig jeg tar feil, men sier ikke standaren at Labradoren SKAL være kraftig, da?

En oppdretter som har oppdrettert såpass mange hunder av championkvalitet kan da ikke defineres som at har "for kraftige" hunder?

1 av 3 hunder har oppnådd championat. Det er et MEGET GODT rasetypisk gjennomsnittsutseende for en kennel, så den med "for kraftig" kjøper jeg rett og slett ikke.

Mulig JEG ike har allverdens peil på Lab' standaren, men det må da vitterlig alle dommerne som har dømt disse hundene ha. Eller er det dommerne dere er uenige med??

Bruksegenskaper skal jeg ikke uttale meg om, men jeg har møtt hunder fra denne kennelen som er særdeles trivelige iallefall :innocent:

What she said!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke alltid at det som bedømmes i ringen er "det beste". Selv om dommerne synes labradoren skal være tønneformet og schäferen skal ha bananrygg osv, så betyr det jo ikke at alle vil at det skal være sånn. Utviklingen på hva som premieres i ringen er jo ikke alltid sunn for alle raser. Så jeg skjønner godt om noen synes en del labradorer blir for kraftige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke alltid at det som bedømmes i ringen er "det beste". Selv om dommerne synes labradoren skal være tønneformet og schäferen skal ha bananrygg osv, så betyr det jo ikke at alle vil at det skal være sånn. Utviklingen på hva som premieres i ringen er jo ikke alltid sunn for alle raser. Så jeg skjønner godt om noen synes en del labradorer blir for kraftige.

Jo da, absolutt. Men da er det fortsatt DOMMERNE, og ikke denne oppdretteren (som gjør sitt oppddrett etter standaren og tolker den på lik linje med dommerne) dere er uenige med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man velger da selv hvilken hund man vil ha?

Irrelevant av hva dommere, rasestandarder eller oppdrettere har avlet.. Og når TS spør etter en hund som er brukanes, som kan stilles, som gjerne skal være med i fjellet med kløv og kanskje til nøds PRØVES i agility - så er det naturlig å anbefale TS en hund etter lettere linjer. Surprising's linjer er svært utpregede med kraftige brystkasster som gir et svært framtungt preg. Samt er beina blitt kortere og kortere. Dette er ikke ønskelig for noen som har lyst på en hund med futt og fart i, som gjerne skal prøve agility og kløve på fjellet i et par dager.

Så enkelt er det faktisk. Så la oss holde utstilling ute av tråden - og prate om Labrador uten å blande inn utstillingsmaset. For det er et vanskelig tema innen Labradoren, hva dommere vil ha er ikke hva mange Labradoreiere vil ha. Ei heller hva Labradoren originalt sett var. Det har kommet endringer i rasestandarden, men det er små musesteg det går i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, absolutt. Men da er det fortsatt DOMMERNE, og ikke denne oppdretteren (som gjør sitt oppddrett etter standaren og tolker den på lik linje med dommerne) dere er uenige med.

Nja, jeg mener nå det både er oppdretterne og dommerne som bidrar til en sånn utvikling. Hadde ikke noen avlet hundene mer og mer tønneformet, så hadde de heller ikke kunnet bli premiert. Forøvrig er det jo mer enn utstillingsresultater som avgjør om en labradoroppdretter er god eller ikke, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nja, jeg mener nå det både er oppdretterne og dommerne som bidrar til en sånn utvikling. Hadde ikke noen avlet hundene mer og mer tønneformet, så hadde de heller ikke kunnet bli premiert. Forøvrig er det jo mer enn utstillingsresultater som avgjør om en labradoroppdretter er god eller ikke, mener jeg.

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Nå snakker jeg generelt, ikke om denne oppdretteren. Og jeg har heller ikke sagt noe om jaktlabber. Jeg vil tro det er mulig å finne en slags mellomting mellom tønne og mynde som kan gjøre det ok på utstilling.

Ellers er jeg enig i at det selvsagt har mye å si hva du gjør det til selv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, med en Labrador fra Faks vil du ikke oppnå noe championat fra utstilling, ei heller oppnå premiering på utstilling. Dessuten har jeg inntrykk av at dette er hunder med særs høyt aktivitetsnivå, nesten litt stresset. Men det er bare et inntrykk.

Fra Gullsteinen hadde jeg holdt meg unna de med Surprising's i stamtavla, og håpt på en valp etter Licitha's linjer. Dette er knallgode brukshunder, med utstillingsutseende.

Ellers har jeg jo tipset deg på PM om de to sistnevnte, med kommentarer dertil :icon_redface:

Har snakka med Kennel Gullstein. De skal ha valper på Gullsteins Memphis til våren. Mormora, og oldemora er Licita hunder. Kan dette være noe for meg kanskje? Hvis det var dette du mente :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Forstår ikke helt hvor man har det fra at hunden MÅ være så ekstreme for å gjøre det bra på utstilling :icon_redface:

Alle raser har jo kenneler/linjer som er overdrevet i forhold til andre. Men man må se litt igjennom "skinnet" også.

I mine øyner er feks dette er bra labbis (selv om jeg personlig hadde tatt av den ett par kg).

Han er faktisk heller ikke så ulik enkelte fra rene jaktlinjer. Feks dennegutten som er en velbrukt labbis etter jaktlinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke helt hvor man har det fra at hunden MÅ være så ekstreme for å gjøre det bra på utstilling :icon_redface:

Alle raser har jo kenneler/linjer som er overdrevet i forhold til andre. Men man må se litt igjennom "skinnet" også.

I mine øyner er feks dette er bra labbis (selv om jeg personlig hadde tatt av den ett par kg).

Han er faktisk heller ikke så ulik enkelte fra rene jaktlinjer. Feks dennegutten som er en velbrukt labbis etter jaktlinjer.

Helt enig. Det går igjen i utrolig mange raser.

Jeg ville ikke anbefalt noen med lignende kriterier en stor, kraftig aussie engang. Om trådstarter får mer eller stor interesse for f.eks agility, så er faktisk en stor og klumpete aussie langt ifra det mest optimale man kan løpe med.. De blir for tunge og grove.

Hvis en AUSSIE, som vanligvis er spreke hunder med sprett og futt i beina uansett om de veier 16kg eller 29kg - så blir vel en kraftig labrador ihvertfall å komme til kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Jeg skjønner ikke problemet, hva du skriver så langt for? Når du attpåtil virker å ha mindre oversikt over Labradormiljøet? :icon_redface:

Det trenger ikke være så vanskelig, det er bare å holde seg unna "ekstremene" i begge veier.

Til trådstarter: sats gjerne på dette valpekullet fra Licitha-linjene. Hvem er mora? :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til trådstarter: sats gjerne på dette valpekullet fra Licitha-linjene. Hvem er mora? :icon_redface:

Mora til Gullsteins Memphis er Gullsteinens Alma Cogan. Datter av en Licithas hund, og der mange mødre videre er Licithas.

Her er stamtavla til Memphis, hun jeg eventuelt skal ha valp etter.

Morsiden; http://i31.tinypic.com/29gmuk7.png

Farsiden; http://i31.tinypic.com/9puxx1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mora til Gullsteins Memphis er Gullsteinens Alma Cogan. Datter av en Licithas hund, og der mange mødre videre er Licithas.

Her er stamtavla til Memphis, hun jeg eventuelt skal ha valp etter.

Morsiden; http://i31.tinypic.com/29gmuk7.png

Farsiden; http://i31.tinypic.com/9puxx1.jpg

Lykke til med valpen!

Gullsteinen har flotte hunder og Elin er en veldig trivelig og kunnskapsrik dame :icon_redface:

Edit

@Kristian: Jeg ville ha tatt kontakt med jaktkomiteen til din lokale avdelig i Retrieverklubben. De kan nok være behjelpelig med å tipse om oppdrettere og linjer. Kennel Faks har mye bra på jaktfronten. Endel oppdrettere over grensen også.

Oppdretteren til minjaktskrulle er fortsatt aktiv på avlsbiten, men vet lite om linjene hans.

Det dukker nå opp jevnlig med resultater på slektninger av frøkn. Kennel Soft Rush, Øyvind Veel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående Surprising's, så er ikke det noe jeg heller ville foretrukket, med tanke på TS's ønsker til egenskaper hos en eventuell hund. Sikkert søte og trivelige familie-/utstillingshunder, men de ER tungt bygget, og det er vel ikke alltid helt praktisk hvis man har planer om å trene aktivt? Jeg har sett en del av disse hundene i ringen, og tja, i alle fall disse har fremstått som relativt sedate, i tillegg til å bære på mange kilo for mye (selv om akkurat DET er noe man som eier kan kontrollere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

@Kristian: Jeg ville ha tatt kontakt med jaktkomiteen til din lokale avdelig i Retrieverklubben. De kan nok være behjelpelig med å tipse om oppdrettere og linjer. Kennel Faks har mye bra på jaktfronten. Endel oppdrettere over grensen også.

Oppdretteren til minjaktskrulle er fortsatt aktiv på avlsbiten, men vet lite om linjene hans.

Det dukker nå opp jevnlig med resultater på slektninger av frøkn. Kennel Soft Rush, Øyvind Veel.

Tusen takk for svar, det setter jeg stor pris på. Jeg har allerede tatt kontakt med retrieverklubben, men det var ikke lokalt. Sitter og venter på svar :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...