Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har eller skal du skaffe deg nr. 2?


simira

Recommended Posts

Tidligere bodde jeg alene, og da hadde jeg bare kapasitet til å ha en hund. Så fikk jeg meg samboer, som også har interesse for hund. Så da øsnket han en egen hund og trene og gå tur med. Så da skaffet han seg en og, og vi hadde da en hver å trene, og delte på de andre oppgavene.

Da vi flyttet til et sted med bedre plass mer landlig, så begynte jeg og planlegge hund nr tre, egentlig ikke for noe spesiell grunn. bare fordi jeg er kjempegla i rasen min og gjerne ville ha et individ til å bli kjent med og trene med. jeg ville også lære mer om rasen , og hund. Men jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal ha flere hunder enn vi har tid eller kapasitet til å ha. Viktig at alle hundene får nok kos, tur og stimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund nr to kom i hus, ene og alene fordi jeg ved en ren tilfeldighet, møtte på et individ og falt pladask for den spesielle rasen. Jeg hadde så og si ingen erfaring med sankt bernhardshund da jeg kjøpte meg en (to måneder etter mitt første møte med rasen), så anskaffelsen var rimelig spontan. Hund nr en har aldri vært utilstrekkelig i så måte, og egentlig skulle jeg ikke ha to hunder, men jeg har ikke sett meg tilbake av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to primært fordi jeg trener for mye til at en er nok. Det er til tider litt for lite med to :icon_redface: Så er det andre grunner, det er at to hunder har enormt selskap av hverandre. Skjer det noe med en hund slipper jeg å komme hjem til tomt hus og hastefinne første og beste finn.no i ren desperasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk nr.2 fordi vi ble spurt om å være forvert til søsteren til hunden vi har.

Dette har fungert utmerket og når jeg ser hvor mye glede de har av hverandre kommer jeg nok aldri til å ha bare en hund igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ingen tanker om å avle på Aiko da jeg kjøpte henne. Men etter å ha blitt fullstendig forelska i henne og ikke minst sammenligna henne med andre shibaer, vokste tanken på å ha i alle fall ett kull på henne fram. Hun har et lykkelig og trygt vesen som skiller seg meget markant ut fra andre miljøsvake og grinete shibaer, og det ville etter min forelska mening være å frarøve rasen veldig positive tilskudd at hun ikke skulle få noen shibapopcorn etter seg. :icon_redface:

Dessverre blir det neppe noe av, med mindre bakbeinsbevegelsene hennes mirakuløst går fra å nesten se cerebral parese-prega ut i passgang, til å bli normale i alle gangarter. (Vi trener målretta for å forbygge og rette opp). Derfor planlegger jeg valp etter ei annen shibatispe som er veldig lik Aiko i gemyttet, og minst like typelik og - riktig. Det skjer uansett ikke før om tidligst 1.5 år, og håpet er at denne tispa kanskje kan danne grunnlaget til et lite oppdrett etterhvert.

I tillegg drømmer jeg om en rase jeg kan oppnå alle bruks- og utstillingsdrømmene mine med, og vurderer australsk kelpie, toller, aussie og rottweiler. Det er selvsagt reint egoistisk, samtidig som også jeg trur det er bra for hunder å ha flere andre rundt seg. Dessuten bruker jeg all min tid på trollbolla, og hun er ikke så utholdende (les: tålmodig/interessert, hehe) i at jeg kan gjøre alt jeg vil med henne, så jeg trur ikke en hund til (og etterhvert enda en, når tingene ligger til rette) blir så problematisk. :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fordi vi pleier å ha flere hunder, og synes at det er koselig. "The more, the merrier". At vi nå bare har en hund er mer unntak enn regel. Hund nr 1 her i huset var i utgangspunktet hund nr 2 han også. Det er ikke fordi hund nr 1 ikke er god nok med tanke på bruksegenskaper eller noe slikt, at vi nå anskaffer en til. Det skal dog sies at vi innser at hund nr 1 pga HD nok ikke kommer til å kunne være med på alle aktiviteter i fremtiden, og at vi også derfor ønsker en arvtaker. Dessuten så synes jeg jo at det er kjekt at hundene har selskap i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...