Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har eller skal du skaffe deg nr. 2?


simira

Recommended Posts

Skrevet

Tidligere bodde jeg alene, og da hadde jeg bare kapasitet til å ha en hund. Så fikk jeg meg samboer, som også har interesse for hund. Så da øsnket han en egen hund og trene og gå tur med. Så da skaffet han seg en og, og vi hadde da en hver å trene, og delte på de andre oppgavene.

Da vi flyttet til et sted med bedre plass mer landlig, så begynte jeg og planlegge hund nr tre, egentlig ikke for noe spesiell grunn. bare fordi jeg er kjempegla i rasen min og gjerne ville ha et individ til å bli kjent med og trene med. jeg ville også lære mer om rasen , og hund. Men jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal ha flere hunder enn vi har tid eller kapasitet til å ha. Viktig at alle hundene får nok kos, tur og stimuli.

Skrevet

Hund nr to kom i hus, ene og alene fordi jeg ved en ren tilfeldighet, møtte på et individ og falt pladask for den spesielle rasen. Jeg hadde så og si ingen erfaring med sankt bernhardshund da jeg kjøpte meg en (to måneder etter mitt første møte med rasen), så anskaffelsen var rimelig spontan. Hund nr en har aldri vært utilstrekkelig i så måte, og egentlig skulle jeg ikke ha to hunder, men jeg har ikke sett meg tilbake av den grunn.

Skrevet

Jeg har to primært fordi jeg trener for mye til at en er nok. Det er til tider litt for lite med to :icon_redface: Så er det andre grunner, det er at to hunder har enormt selskap av hverandre. Skjer det noe med en hund slipper jeg å komme hjem til tomt hus og hastefinne første og beste finn.no i ren desperasjon.

Skrevet

Vi fikk nr.2 fordi vi ble spurt om å være forvert til søsteren til hunden vi har.

Dette har fungert utmerket og når jeg ser hvor mye glede de har av hverandre kommer jeg nok aldri til å ha bare en hund igjen.

Skrevet

Jeg hadde ingen tanker om å avle på Aiko da jeg kjøpte henne. Men etter å ha blitt fullstendig forelska i henne og ikke minst sammenligna henne med andre shibaer, vokste tanken på å ha i alle fall ett kull på henne fram. Hun har et lykkelig og trygt vesen som skiller seg meget markant ut fra andre miljøsvake og grinete shibaer, og det ville etter min forelska mening være å frarøve rasen veldig positive tilskudd at hun ikke skulle få noen shibapopcorn etter seg. :icon_redface:

Dessverre blir det neppe noe av, med mindre bakbeinsbevegelsene hennes mirakuløst går fra å nesten se cerebral parese-prega ut i passgang, til å bli normale i alle gangarter. (Vi trener målretta for å forbygge og rette opp). Derfor planlegger jeg valp etter ei annen shibatispe som er veldig lik Aiko i gemyttet, og minst like typelik og - riktig. Det skjer uansett ikke før om tidligst 1.5 år, og håpet er at denne tispa kanskje kan danne grunnlaget til et lite oppdrett etterhvert.

I tillegg drømmer jeg om en rase jeg kan oppnå alle bruks- og utstillingsdrømmene mine med, og vurderer australsk kelpie, toller, aussie og rottweiler. Det er selvsagt reint egoistisk, samtidig som også jeg trur det er bra for hunder å ha flere andre rundt seg. Dessuten bruker jeg all min tid på trollbolla, og hun er ikke så utholdende (les: tålmodig/interessert, hehe) i at jeg kan gjøre alt jeg vil med henne, så jeg trur ikke en hund til (og etterhvert enda en, når tingene ligger til rette) blir så problematisk. :thumbsup:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg anskaffet meg en nr 2 fordi jeg kjente at jeg likte og ha flere 4-bente i livet :D

Også følte jeg også at min BC trengte en kompis om dagene :D så derme ble det 2 hunder :D

Skrevet

Fordi vi pleier å ha flere hunder, og synes at det er koselig. "The more, the merrier". At vi nå bare har en hund er mer unntak enn regel. Hund nr 1 her i huset var i utgangspunktet hund nr 2 han også. Det er ikke fordi hund nr 1 ikke er god nok med tanke på bruksegenskaper eller noe slikt, at vi nå anskaffer en til. Det skal dog sies at vi innser at hund nr 1 pga HD nok ikke kommer til å kunne være med på alle aktiviteter i fremtiden, og at vi også derfor ønsker en arvtaker. Dessuten så synes jeg jo at det er kjekt at hundene har selskap i hverandre.

Skrevet

I hovedsak fordi jeg trives med å ha to. :D Jeg synes jeg det er kjekt å ha to og trene, også har de litt selskap i hverandre hjemme, på turer osv også.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...