Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilbur


Recommended Posts

Skrevet

Okai hva er kravene til et bilbur iforhold til størrelse?

Skal hunden sitte oppreist?

med bøyd hode?

Skal hunden kunne ligge utstrakt?

Krøllet sammen?

Stå?

Snu seg?

Har tidligere ikke hatt plass til bur, men nå er biloppgradering på vei så da er det jo viktig at ny bil har plass til bur i korrekt størrelse :banana:

Skrevet

Bilen begrenser jo gjerne burets størrelse, særlig med to hunder. Men siden jeg har hundene mye i bilen så prioriterer jeg at de ligger godt og helst kan ligge i full lengde, samt snu seg og slikt. Å sitte behagelig eller stå behagelig er ikke førsteprioritet for meg - men de kan det i buret jeg har nå.

men om jeg må velge så velger jeg lengde framfor høyde og bredde.

Skrevet

Jeg syns et bilbur godt kan være trangere enn et bur til bruk over lengre perioder. Dette fordi jeg ikke vil at hunden skal bli kastet rundt i en evt. kollisjon. Et bur som for eksempel skal brukes om natten eller mens folk er på jobb eller skole, ville jeg hatt så stort som mulig, mens et bilbur er stort nok om hunden kan ligge, og evt. sitte behagelig i det. Når det er sagt er kvaliteten på buret minst like viktig som hvor stor plass hunden har å bevege seg på - jeg har skremmende mange kunder innom butikken som skal ha stålbur som bilbur...

Skrevet

Jeg synes det er selvsagt at de skal kunne stå, snu seg, ligge komfortabelt og selvsagt kunne sove godt i buret (de gangene de må overnatte i bil). På en bearded collie (border colliestørrelse) ville jeg aldri hatt mindre plass enn ca 80x50 cm, høyde 60 - men går gjerne opp en dm på alle kanter hvis man har plass i bilen.

To hunder i samme bur = plusse på ca 50% mer plass (men da uten skillevegg).

Synes det er fælt med hunder som har då dårlig plass i buret at de knapt kan røre seg, klø seg eller engang reise seg for å strekke på bena.

10-15 cm størrelsesforskjell på buret har selvsagt ikke noe som helst å si i forhold til kollisjoner.

De aller fleste tilfeller hvor hunder reddes av sine bilbur er det pga at de ikke kommer farende gjennom hele bilen og knuses mot frontruten, eller stikker ifra ulykken i vill panikk - ikke at buret fungerer som kollisjonspute (for det gjør det neppe uansett).

Dagligdagse bur, bur som oppbevaringsplass, osv skal være på størrelse med et vanlig rom.

Susanne

Skrevet

Etter min mening bør ikke buret være så stort at hunden blir kastet rundt ved en bråstopp eller kollisjon. Hunden skal uansett ikke vandre rundt og strekke seg inne i bilen, det tar man pauser for å gjøre. :banana:

To hunder i samme bur er også med på å senke sikkerheten, de blir jo slått mot hverandre ved en kollisjon.

Skrevet

Jeg syns et bilbur godt kan være trangere enn et bur til bruk over lengre perioder. Dette fordi jeg ikke vil at hunden skal bli kastet rundt i en evt. kollisjon. Et bur som for eksempel skal brukes om natten eller mens folk er på jobb eller skole, ville jeg hatt så stort som mulig, mens et bilbur er stort nok om hunden kan ligge, og evt. sitte behagelig i det. Når det er sagt er kvaliteten på buret minst like viktig som hvor stor plass hunden har å bevege seg på - jeg har skremmende mange kunder innom butikken som skal ha stålbur som bilbur...

Haha, jeg ble faktisk spurt om det var stålbur jeg ville ha da jeg var innom dyrebutikken for å se på bilbur utvalget.

Skrevet

Jeg synes det er selvsagt at de skal kunne stå, snu seg, ligge komfortabelt og selvsagt kunne sove godt i buret (de gangene de må overnatte i bil). På en bearded collie (border colliestørrelse) ville jeg aldri hatt mindre plass enn ca 80x50 cm, høyde 60 - men går gjerne opp en dm på alle kanter hvis man har plass i bilen.

To hunder i samme bur = plusse på ca 50% mer plass (men da uten skillevegg).

Synes det er fælt med hunder som har då dårlig plass i buret at de knapt kan røre seg, klø seg eller engang reise seg for å strekke på bena.

10-15 cm størrelsesforskjell på buret har selvsagt ikke noe som helst å si i forhold til kollisjoner.

De aller fleste tilfeller hvor hunder reddes av sine bilbur er det pga at de ikke kommer farende gjennom hele bilen og knuses mot frontruten, eller stikker ifra ulykken i vill panikk - ikke at buret fungerer som kollisjonspute (for det gjør det neppe uansett).

Dagligdagse bur, bur som oppbevaringsplass, osv skal være på størrelse med et vanlig rom.

Susanne

Veeeeeeldig enig i alt du skriver faktisk!

Vi kjører jo ganske så lange økter når vi feks skal til Danmark.

Og med lufting av hundene hver 2-3 time, så trenger de plass til å strekke på kroppen også i buret.

Tror heller ikke det er den ekstra plassen som vil drepe hundene våre i en skikkelig smell.

Føler at de er godt sikret i et nøye testet kvalitetsbur som er stroppet fast bak i bilen.

Men selvfølgelig, andre får jo gjøre slik de føler er rett for dem. :banana:

Skrevet

Størrelse på buret avhenger jo av hvordan du bruker det. Hvis det bare brukes som transportbur, behøver det jo ikke være like stort som hvis du har hunden i det mange timer pr. gang. Mange som f.eks. trener mye bruks (der hunden ofte venter lenge i buret mellom øktene) vil nok ha buret større. Da er det fint at hunden kan sitte nogenlunde oppreist, snu seg greit etc.

Skrevet

Jeg vil også ha store bilbur. Jeg har stor bil, så plassen er ikke noe problem.

Selv har jeg transportkasse i str 6 ( clipper ) og et dobbelt trønderbur. Jeg liker transportkassen best pga plassen, men så fort jeg får hjelp til å fjerne skilleveggen på trønderburet er det større.

Jeg tror man må ha ganske så store bilbur før hunden kan kastes rundt der inne. Det er vel de færreste som har mulighet til å bygge rom til hundene bak i bilen. Jeg ser for meg en hund løs bak i en caravelle kan bli et problem ved kræsj, men ikke om de har bur som begrenser plassen til ca 1/4, da blir alt så mye bedre :banana:

Skrevet

Jeg synes også det skal være litt størrelse på bilbur. Alle som har sovet i for liten seng noen gang vet hvor ubehagelig det er å ikke kunne strekke seg helt ut når man føler behov for det.

Skrevet

Jeg synes også det skal være litt størrelse på bilbur. Alle som har sovet i for liten seng noen gang vet hvor ubehagelig det er å ikke kunne strekke seg helt ut når man føler behov for det.

Sover du ofte i bilen? :banana:

(jada, vet det er litt forskjell, men likevel.

Skrevet

Jeg bruker bilen som transportmiddel (trener ikke aktivt og har derfor ikke behov for å oppbevare hunden i bilen uten at vi kjører), og kjører sjelden lange strekninger. Når hunden er med, kjører vi som oftest til og fra skogen eller tilsvarende, og hun må sjelden ligge der mer enn ca. en halvtime om gangen.

Til mitt bruk syns jeg derfor det holder at hun har nok plass når hun kan sitte uten å bøye hodet samt snu seg, ligge krøllet sammen og ligge på skinka. Så lenge bilen er i bevegelse, gjør hun ikke annet enn å ligge stille uansett.

Skrevet

Veeeeeeldig enig i alt du skriver faktisk!

Vi kjører jo ganske så lange økter når vi feks skal til Danmark.

Og med lufting av hundene hver 2-3 time, så trenger de plass til å strekke på kroppen også i buret.

Tror heller ikke det er den ekstra plassen som vil drepe hundene våre i en skikkelig smell.

Føler at de er godt sikret i et nøye testet kvalitetsbur som er stroppet fast bak i bilen.

Men selvfølgelig, andre får jo gjøre slik de føler er rett for dem. :banana:

Ble veldig nysgjerrig, lufter du hundene hver 3 time ?

Wow ....

Kjører mye selv og stopper om hundene gir tegn på at de må ut eller når jeg selv er sliten og trenger en pause og lufter dem. Kjører glatt 5-6 timer uten stopp ( hundene er selvsagt luftet før biltur ).

Synes hunde må kunne sitte og ligge behagelig i buret. Har to hunder og de deler et stort bur.

Skrevet

Ble veldig nysgjerrig, lufter du hundene hver 3 time ?

Wow ....

Jeg klarer ikke å sitte stort lengre i bilen uten å strekke på meg selv pga sykdommen min.

Så da blir det liksom naturlig at hundene også får strekke på beina, tisse, drikke osv.

Sånn som på ferien nå hadde vi noen dager med kun kjøring, 12-14 timer i strekk.

Da går vi en lengre tur midt på dagen i tillegg.

Skrevet

Takk for svar:)

Her er det i all hovedssak transport, men samtidig går vi noen kurs i løpet av året og da blir det jo en del bilventing. Hmmm tror nok det blir satset på et bur der hun kan ligge komfortabelt.

Fant ut at vi har et firma i nærområdet som lager bilbur på mål, så får ta med jenta der og finne størrelse så sjekke at det er plass i bilene jeg vurderer :banana:

ja forresten er stål eller aluminiumsbur best eller er det litt smak og behag?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...