Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilbur


Recommended Posts

Skrevet

Okai hva er kravene til et bilbur iforhold til størrelse?

Skal hunden sitte oppreist?

med bøyd hode?

Skal hunden kunne ligge utstrakt?

Krøllet sammen?

Stå?

Snu seg?

Har tidligere ikke hatt plass til bur, men nå er biloppgradering på vei så da er det jo viktig at ny bil har plass til bur i korrekt størrelse :banana:

Skrevet

Bilen begrenser jo gjerne burets størrelse, særlig med to hunder. Men siden jeg har hundene mye i bilen så prioriterer jeg at de ligger godt og helst kan ligge i full lengde, samt snu seg og slikt. Å sitte behagelig eller stå behagelig er ikke førsteprioritet for meg - men de kan det i buret jeg har nå.

men om jeg må velge så velger jeg lengde framfor høyde og bredde.

Skrevet

Jeg syns et bilbur godt kan være trangere enn et bur til bruk over lengre perioder. Dette fordi jeg ikke vil at hunden skal bli kastet rundt i en evt. kollisjon. Et bur som for eksempel skal brukes om natten eller mens folk er på jobb eller skole, ville jeg hatt så stort som mulig, mens et bilbur er stort nok om hunden kan ligge, og evt. sitte behagelig i det. Når det er sagt er kvaliteten på buret minst like viktig som hvor stor plass hunden har å bevege seg på - jeg har skremmende mange kunder innom butikken som skal ha stålbur som bilbur...

Skrevet

Jeg synes det er selvsagt at de skal kunne stå, snu seg, ligge komfortabelt og selvsagt kunne sove godt i buret (de gangene de må overnatte i bil). På en bearded collie (border colliestørrelse) ville jeg aldri hatt mindre plass enn ca 80x50 cm, høyde 60 - men går gjerne opp en dm på alle kanter hvis man har plass i bilen.

To hunder i samme bur = plusse på ca 50% mer plass (men da uten skillevegg).

Synes det er fælt med hunder som har då dårlig plass i buret at de knapt kan røre seg, klø seg eller engang reise seg for å strekke på bena.

10-15 cm størrelsesforskjell på buret har selvsagt ikke noe som helst å si i forhold til kollisjoner.

De aller fleste tilfeller hvor hunder reddes av sine bilbur er det pga at de ikke kommer farende gjennom hele bilen og knuses mot frontruten, eller stikker ifra ulykken i vill panikk - ikke at buret fungerer som kollisjonspute (for det gjør det neppe uansett).

Dagligdagse bur, bur som oppbevaringsplass, osv skal være på størrelse med et vanlig rom.

Susanne

Skrevet

Etter min mening bør ikke buret være så stort at hunden blir kastet rundt ved en bråstopp eller kollisjon. Hunden skal uansett ikke vandre rundt og strekke seg inne i bilen, det tar man pauser for å gjøre. :banana:

To hunder i samme bur er også med på å senke sikkerheten, de blir jo slått mot hverandre ved en kollisjon.

Skrevet

Jeg syns et bilbur godt kan være trangere enn et bur til bruk over lengre perioder. Dette fordi jeg ikke vil at hunden skal bli kastet rundt i en evt. kollisjon. Et bur som for eksempel skal brukes om natten eller mens folk er på jobb eller skole, ville jeg hatt så stort som mulig, mens et bilbur er stort nok om hunden kan ligge, og evt. sitte behagelig i det. Når det er sagt er kvaliteten på buret minst like viktig som hvor stor plass hunden har å bevege seg på - jeg har skremmende mange kunder innom butikken som skal ha stålbur som bilbur...

Haha, jeg ble faktisk spurt om det var stålbur jeg ville ha da jeg var innom dyrebutikken for å se på bilbur utvalget.

Skrevet

Jeg synes det er selvsagt at de skal kunne stå, snu seg, ligge komfortabelt og selvsagt kunne sove godt i buret (de gangene de må overnatte i bil). På en bearded collie (border colliestørrelse) ville jeg aldri hatt mindre plass enn ca 80x50 cm, høyde 60 - men går gjerne opp en dm på alle kanter hvis man har plass i bilen.

To hunder i samme bur = plusse på ca 50% mer plass (men da uten skillevegg).

Synes det er fælt med hunder som har då dårlig plass i buret at de knapt kan røre seg, klø seg eller engang reise seg for å strekke på bena.

10-15 cm størrelsesforskjell på buret har selvsagt ikke noe som helst å si i forhold til kollisjoner.

De aller fleste tilfeller hvor hunder reddes av sine bilbur er det pga at de ikke kommer farende gjennom hele bilen og knuses mot frontruten, eller stikker ifra ulykken i vill panikk - ikke at buret fungerer som kollisjonspute (for det gjør det neppe uansett).

Dagligdagse bur, bur som oppbevaringsplass, osv skal være på størrelse med et vanlig rom.

Susanne

Veeeeeeldig enig i alt du skriver faktisk!

Vi kjører jo ganske så lange økter når vi feks skal til Danmark.

Og med lufting av hundene hver 2-3 time, så trenger de plass til å strekke på kroppen også i buret.

Tror heller ikke det er den ekstra plassen som vil drepe hundene våre i en skikkelig smell.

Føler at de er godt sikret i et nøye testet kvalitetsbur som er stroppet fast bak i bilen.

Men selvfølgelig, andre får jo gjøre slik de føler er rett for dem. :banana:

Skrevet

Størrelse på buret avhenger jo av hvordan du bruker det. Hvis det bare brukes som transportbur, behøver det jo ikke være like stort som hvis du har hunden i det mange timer pr. gang. Mange som f.eks. trener mye bruks (der hunden ofte venter lenge i buret mellom øktene) vil nok ha buret større. Da er det fint at hunden kan sitte nogenlunde oppreist, snu seg greit etc.

Skrevet

Jeg vil også ha store bilbur. Jeg har stor bil, så plassen er ikke noe problem.

Selv har jeg transportkasse i str 6 ( clipper ) og et dobbelt trønderbur. Jeg liker transportkassen best pga plassen, men så fort jeg får hjelp til å fjerne skilleveggen på trønderburet er det større.

Jeg tror man må ha ganske så store bilbur før hunden kan kastes rundt der inne. Det er vel de færreste som har mulighet til å bygge rom til hundene bak i bilen. Jeg ser for meg en hund løs bak i en caravelle kan bli et problem ved kræsj, men ikke om de har bur som begrenser plassen til ca 1/4, da blir alt så mye bedre :banana:

Skrevet

Jeg synes også det skal være litt størrelse på bilbur. Alle som har sovet i for liten seng noen gang vet hvor ubehagelig det er å ikke kunne strekke seg helt ut når man føler behov for det.

Skrevet

Jeg synes også det skal være litt størrelse på bilbur. Alle som har sovet i for liten seng noen gang vet hvor ubehagelig det er å ikke kunne strekke seg helt ut når man føler behov for det.

Sover du ofte i bilen? :banana:

(jada, vet det er litt forskjell, men likevel.

Skrevet

Jeg bruker bilen som transportmiddel (trener ikke aktivt og har derfor ikke behov for å oppbevare hunden i bilen uten at vi kjører), og kjører sjelden lange strekninger. Når hunden er med, kjører vi som oftest til og fra skogen eller tilsvarende, og hun må sjelden ligge der mer enn ca. en halvtime om gangen.

Til mitt bruk syns jeg derfor det holder at hun har nok plass når hun kan sitte uten å bøye hodet samt snu seg, ligge krøllet sammen og ligge på skinka. Så lenge bilen er i bevegelse, gjør hun ikke annet enn å ligge stille uansett.

Skrevet

Veeeeeeldig enig i alt du skriver faktisk!

Vi kjører jo ganske så lange økter når vi feks skal til Danmark.

Og med lufting av hundene hver 2-3 time, så trenger de plass til å strekke på kroppen også i buret.

Tror heller ikke det er den ekstra plassen som vil drepe hundene våre i en skikkelig smell.

Føler at de er godt sikret i et nøye testet kvalitetsbur som er stroppet fast bak i bilen.

Men selvfølgelig, andre får jo gjøre slik de føler er rett for dem. :banana:

Ble veldig nysgjerrig, lufter du hundene hver 3 time ?

Wow ....

Kjører mye selv og stopper om hundene gir tegn på at de må ut eller når jeg selv er sliten og trenger en pause og lufter dem. Kjører glatt 5-6 timer uten stopp ( hundene er selvsagt luftet før biltur ).

Synes hunde må kunne sitte og ligge behagelig i buret. Har to hunder og de deler et stort bur.

Skrevet

Ble veldig nysgjerrig, lufter du hundene hver 3 time ?

Wow ....

Jeg klarer ikke å sitte stort lengre i bilen uten å strekke på meg selv pga sykdommen min.

Så da blir det liksom naturlig at hundene også får strekke på beina, tisse, drikke osv.

Sånn som på ferien nå hadde vi noen dager med kun kjøring, 12-14 timer i strekk.

Da går vi en lengre tur midt på dagen i tillegg.

Skrevet

Takk for svar:)

Her er det i all hovedssak transport, men samtidig går vi noen kurs i løpet av året og da blir det jo en del bilventing. Hmmm tror nok det blir satset på et bur der hun kan ligge komfortabelt.

Fant ut at vi har et firma i nærområdet som lager bilbur på mål, så får ta med jenta der og finne størrelse så sjekke at det er plass i bilene jeg vurderer :banana:

ja forresten er stål eller aluminiumsbur best eller er det litt smak og behag?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...