Gå til innhold
Hundesonen.no

Donor av blod og organer


Mirai

Recommended Posts

Jeg har lest et par artikler om at det er blodmangel på sykehusene i Norge og at det bare blir færre og færre blodgivere. Har tidligere tenkt på å bli blodgiver men liksom ikke helt fått ut fingern. Men nå er altså skrittet tatt og jeg har meldt meg som blodgiver :wub: Venter på at de skal ta kontakt med meg sånn at jeg kan dra for helsesjekk osv og se om jeg kan gi blod.

Håper jeg ikke finner det veldig ukomfortabelt og ekkelt!

Er det noen andre her som har noe erfaring med blodgivning? Hvordan vil det f. eks påvirke styrketreningen min (vet jeg kan spørre om det på sykehuset senere sikkert :D ) ?

Er organdonor også, men kan ikke si at DET føles så skremmende eller noe, hehe :lol: Det var også en ting jeg brukte lang tid på å bare få gjort, selv om jeg hadde tenkt til å gjøre det lenge ( er ikke verre enn å bære et kort i lommeboka).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare god erfaring med å gi blod, blir litt "light-headed" etterpå, men går helt fint :lol: Kan ikke se for meg at det skal ha noe å si for treningen din, men best å spørre de på sykehuset :lol:

Eneste er at det kan være vanskelig å få gitt, siden de kun er åpen i vanlig arbeidstid.. Når jeg får "innkallelse" må jeg alltid ringe og si at timen ikke passer, og stresse med å finne ny tid. Synes kanskje jeg har blitt møtt med litt liten forståelse for at jeg ikke bare kan sette av en vanlig mandags morgen til å gi blod :D *sutresutre* :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk å snakke med pårørende ang organdonasjon. Slik at de er klar over ditt ønske, og at de kommer til å godta det om det skjer deg noe. Om de setter seg på bakbeina på sykehuset, så blir det tvilsomt noen donasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er blodgiver. Meldte meg først som blodgiver ved St. Olavs i Trondheim, og fortsatte som blodgiver ved Haukeland sykehus her i Bergen da jeg flyttet. Det er fort gjort, og ikke noe ekkelt å gi blod synes jeg. Unngå å trene rett etter at du har gitt blod, men ellers så går det fint. Du gir heller ikke blod så ofte. Det går flere måneder mellom hver gang.

Har vurdert å melde meg som benmargsdonor også, men har ikke våget enda, selv om sjansen for å bli plukket ut som donor er liten.

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele familien er organdonorer, så den biten er grei. Skulle gjerne vært bloddonor også, men jeg har for lavt blodtrykk, og kroppen bruker derfor innmari lang tid på å ta seg inn igjen etter blodtap, så den biten utgår dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk å snakke med pårørende ang organdonasjon. Slik at de er klar over ditt ønske, og at de kommer til å godta det om det skjer deg noe. Om de setter seg på bakbeina på sykehuset, så blir det tvilsomt noen donasjon.

Jada, det er gjort :wub: De syntes det var kjempefint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg ble nylig blodgiver og har blitt tappet en gang.

Er så heldig at blodbussen kommer til min arbeidsplass og sjefen gir meg "lunch" de 45 min det tar.

Første gangen var ett intervju, fylle inn skjema (som fylles ut hvergang) også tappet de bare 4-5 små glass med blod. Veldig hyggelig personel.

Når den var analysert og lege gav "OK" (det er en lege som bestemmer om du får bli blodgiver eller ikke) så fikk jeg kjapt en innkallese.

Første tappingen gikk overraskene bra, ikke minst gikk stikket overaskene bra. Det er litt ekkelt å se den store nålen, men jeg syns faktisk ikke den var noe mer ubehagelig enn en normal nål, flinkere til å stikke er de også enn "normale" sykepleiere.

Tappingen i seg selv kjenner du ikke. Jeg opplevde at jeg brått fikk "puls" i armen og da måtte de bare snurre en runde på nålen da den var begynnt å koalugere. Drikke inntok jeg samtidig som tappingen. Fra jeg startet intervjuet til jeg hadde sittet 15 min etter tapping tok ca 45 min.

Jeg var på en god tur rett etter tappingen med dyrene, merket bare at jeg ble litt annpusten. Og litt stivhet i armen (det får jeg alltid av sprøyter) De anbefaler ikke hard trening eller muskel trening samme dag (også pga såret i armen). Men dagen etter er alt normalt igjen.

Selv om jeg er mindre glad i sprøyter så ser jeg ikke noe problem i å gjøre det igjen :wub:

Jeg er også organdonor. Har gitt beskjed til famillien og har kort i lommeboken. Tidligere hadde jeg også ett lite klistermerke på hverside av vinduene på bilen, men den bilen har jeg ikke lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen av delene, men har lenge tenkt at jeg kunne tenkt meg til å bli organdonor.

En venninne av meg ble påkjørt som 16-åring og døde, og hun reddet flere liv ved å donere bort organene sine, mener det var 3 mennesker som fikk hjelp pga det valget hun tok som 15-åring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk å snakke med pårørende ang organdonasjon. Slik at de er klar over ditt ønske, og at de kommer til å godta det om det skjer deg noe. Om de setter seg på bakbeina på sykehuset, så blir det tvilsomt noen donasjon.

Ja, dette bekymrer faktisk meg litt. Har gitt beskjed til sambo+foreldrene mine (det er vel foreldrene mine som blir nærmeste pårørende så lenge jeg og sambo ikke er gift?), sambo har vel fått det med seg, men vet ikke om foreldrene mine egentlig har tatt notis av at dette er viktig for meg.. Om de husker og respekterer dette om de skulle komme opp i den situasjonen at de må ta stilling til det, vet jeg ikke. Kanskje jeg skal ta det opp med de igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også organdonor. Har gitt beskjed til famillien og har kort i lommeboken. Tidligere hadde jeg også ett lite klistermerke på hverside av vinduene på bilen, men den bilen har jeg ikke lengre.

:lol: Stakkars de som kjøpte bilen da, kanskje har de blitt ufrivillige organdonorer..! :lol:

Jeg tror ikke jeg har noe kort i lommeboken som sier jeg donerer organene mine, men jeg har i alle fall sagt det til mannen min, og det er noe jeg har lyst til.

Blod kan jeg ikke donere, for da besvimer jeg. Jeg besvimer bare jeg vet jeg har tatt en blodprøve liksom, så å vite at de tapper flere liter (kanskje litt overdrevet), det tror jeg ikke er noe bedre. Når det kommer til organdonasjon, så er jeg jo allerede godt besvimt kan man si.. :D Og nei, jeg er ikke redd for å se blod, sprøyter, stikket, nålen, osv. Jeg bare besvimer. Selv om jeg ligger flatt ut, og verken ser eller kjenner noen ting. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne trene samme dag, men dagen etter skulle gå fint :wub: Spurte dama når jeg var å gav sist.

Kan fort ta tid før de kontakter deg selv om de har få givere. Tok tre mndr eller noe med meg. Så ble jeg kalt inn til "intervju" og testa blodverdier etc. med stikk i fingeren. En stund etter det (kanskje en mnd eller to?) ble jeg kalt inn til å gi. Da fyler du ut ett sjema når du kommer, så intervju igjen og fingerflodprøve, så får du gi :lol:

Du kan ikke gi hvis du har hull i tunga... (veit ikke om du har tatt den ut?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blod kan jeg ikke donere, for da besvimer jeg. Jeg besvimer bare jeg vet jeg har tatt en blodprøve liksom, så å vite at de tapper flere liter (kanskje litt overdrevet), det tror jeg ikke er noe bedre. Når det kommer til organdonasjon, så er jeg jo allerede godt besvimt kan man si.. :lol: Og nei, jeg er ikke redd for å se blod, sprøyter, stikket, nålen, osv. Jeg bare besvimer. Selv om jeg ligger flatt ut, og verken ser eller kjenner noen ting. :wub:

Hehe, ja, det er jo noen som bare er sånn :lol: Tenkte på om jeg skulle høre med mamma om hun ville joine, men så kom jeg på at helt siden jeg var liten har hun alltid pleid å forlate rommet om jeg må ta blodprøver, haha!

Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne trene samme dag, men dagen etter skulle gå fint :D Spurte dama når jeg var å gav sist.

Kan fort ta tid før de kontakter deg selv om de har få givere. Tok tre mndr eller noe med meg. Så ble jeg kalt inn til "intervju" og testa blodverdier etc. med stikk i fingeren. En stund etter det (kanskje en mnd eller to?) ble jeg kalt inn til å gi. Da fyler du ut ett sjema når du kommer, så intervju igjen og fingerflodprøve, så får du gi :lol:

Du kan ikke gi hvis du har hull i tunga... (veit ikke om du har tatt den ut?)

Har tatt ut tungepiercingen ja :lol:

Så rart at de ikke tar kontakt selv om det er mangel. De burde jo bare kaste seg over telefonen med nåla klar i hånda :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også blogdgiver, men har hatt en lengre pause nå siden jeg ble utbrent. Jeg deler erfaringene til de over her :P Det går fort og fint å gi blod. Selve stikket kjenner jeg nesten ikke noe til og mens jeg sitter der leser jeg blad eller avis og drikker de to obligatoriske juicene :P De er veldig nøye på at vi skal få i oss nok væske og sender med oss en frukt eller kjeks på vei ut. De anbefaler at man ikke trener samme dag. Mannen trente styrke dagen etter blodgivning en gang og kjente ubehag i armen hvor han var stukket. Selv har jeg ikke erfart det. Ellers blir jeg noe "lett i hodet" og litt blek, så jeg tar det med ro samme dag. Kan likevel gå turer med hundene, men tar det som sagt med ro. Jeg er ganske liten/lav, så mulig jeg merker det bedre sånn sett -jeg tappes jo for like mye blod som en 2 m høy mann.

Men så bra at du vil gi blod! :P

Det spekuleres jo i om at en av årsakene til at vi kvinner lever lengre er at vi har menstruasjon og at "blodet skiftes ut" en gang i mnd og at da menn som gir blod får den samme helseefekten. Noe å tenke på for mannfolka :P Dere damer her, gir dere blod når dere har menstruasjon? Mener å huske at det ikke helt er anbefalt... Jeg prøver å få gitt blod en annen del av mnd om jeg får innkalling samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på nå at jeg ble utrolig svimmel... Er bare ett par kilo over minimunsgrensa for vekt, måtte ligge ti min extra, pluss at jeg måtte sette med ned på jobb en stund når jeg kom dit. Følte meg uggen sånn ca hele dagen, veit ikke om det var psyken eller reellt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:innocent: Stakkars de som kjøpte bilen da, kanskje har de blitt ufrivillige organdonorer..! :banana:

Jeg tror ikke jeg har noe kort i lommeboken som sier jeg donerer organene mine, men jeg har i alle fall sagt det til mannen min, og det er noe jeg har lyst til.

Blod kan jeg ikke donere, for da besvimer jeg. Jeg besvimer bare jeg vet jeg har tatt en blodprøve liksom, så å vite at de tapper flere liter (kanskje litt overdrevet), det tror jeg ikke er noe bedre. Når det kommer til organdonasjon, så er jeg jo allerede godt besvimt kan man si.. :thumbsup: Og nei, jeg er ikke redd for å se blod, sprøyter, stikket, nålen, osv. Jeg bare besvimer. Selv om jeg ligger flatt ut, og verken ser eller kjenner noen ting. :icon_redface:

Jeg gjør det samme. Uansett hvor rolig, avslappet osv jeg gjør meg selv, leser, hører musikk ingenting fungerer jeg svimer av. Men det gjelder sprøyte generellt ikke bare blod. Jeg blir borte i over 20min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...