Gå til innhold
Hundesonen.no

Navlebrokk


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Kommer an på størrelsen på brokket, veterinæren bruker vel å avgjøre om brokket bør opereres bort eller om det er greit...

Hvor stort det er, hva som tyter ut av det å slikt... :rolleyes2:

Decoy har et lite navlebrokk, men det var så lite å ubetydelig, at det ble valgt å ikke operere...

Nå er han jo 3,5år å det er bare en liten "klump" der, har aldri plaget han på noe vis...

Skrevet

Det er lite og mykt. Vet ikke helt hvor lite det er *prøve å finne sammenligning* ... kanskje på størrelse med en liten tommerfingernegl.

Skrevet

Så lenge den er liten så er det vel ingen fare? Veterinærene pleier jo å rutinemessig sjekke og uttale seg om det på 8/12ukerssjekken.

..men duuuuuuu :wub: Når jeg kommer hjem fra reise på Mandag vil jeg vite meeeeeeer :lol::D

Skrevet

Ene valpen i kullet hos meg hadde en liten navlebrokk, men hvis man er flink til å masere den inn mye når valpen er liten kan buken lukke seg. Det gjorde det på denne valpen. Men er de små gir det ofte ikke noe problemer. Skulle den måtte oppereres er det vel heller ikke store opperasjonen.

Skrevet

Satt å trykket på det titt og ofte jeg også, mest fordi det var ekkelt-morsomt å kjenne fettkulene surre seg inn igjen... :wub:

Men, jeg har litt vanskelig for å se den store effekten i å gjøre dette, brokket til decoy kunne vel kanskje vært større om jeg ikke hadde gjort det (å han hadde nok ikke være slikt et fang-barn), men åpningen rekker ikke lukke seg på noe som helst vis etter massering, for 10sekunder etter man har massert inn drittn å sluppet hunden ned, så har det kommet ut igjen...

Skrevet

Kasko har også navlebrokk, Rikke hadde også, og om jeg minnes riktig hadde vel abby også et bittelite et. Sjelden det blir problemer, og blir det problemer så er det en enkel operasjon.

Skrevet

Ok, det høres jo greit og uproblematisk ut :wub:

Lagrange: Hva vil du vite? :lol: Kanskje jeg må lage valpetråd??

Skrevet

Satt å trykket på det titt og ofte jeg også, mest fordi det var ekkelt-morsomt å kjenne fettkulene surre seg inn igjen... :wub:

Men, jeg har litt vanskelig for å se den store effekten i å gjøre dette, brokket til decoy kunne vel kanskje vært større om jeg ikke hadde gjort det (å han hadde nok ikke være slikt et fang-barn), men åpningen rekker ikke lukke seg på noe som helst vis etter massering, for 10sekunder etter man har massert inn drittn å sluppet hunden ned, så har det kommet ut igjen...

Altså jeg vet ikke hvor mye det hjelper med masering. (Skal innrømme at jeg ikke hadde den store troen på det, og er fortsatt ikke sikker, men tenkte jeg måtte prøve) Men kan hende det stimulerer til at det gror? Jeg merket hvertfall at 'hullet' ble mindre og en dag jeg trykka den inn kom den ikke ut. (hvis noen leser dette uten å vite hva det er snakk om må de jo tro det er galskap) 'Jeg trykka den inn og den kom ikke ut' :lol:

Skrevet

Decoy hadde "klikekule-brokk" når han var valp, nå er det bare som en liten klump under huden, nesten ingenting som stikker ut, bare hardere der navlen er...

Så det kan jo hende det hjelper, det kan også hende det hadde blitt like bra om man ikke hadde gjort noe, men det er greit å trykke det inn å massere litt, for kanksje det har en veldig god effekt, å hunden liker jo alltid å bli pjusket med på magetassen.... :wub:

Men vertfall til trådstarter, et navlebrokk er ingen grund til å ikke ville ha den valpen...

Jeg vet ikke hvormange prosenter av hunder og mennesker som har navlebrokk når/etter vi blir født, men det er nesten å betegne som vanlig.

(i følge internettet)

Relativt vanlig tilstand som skyldes ufullstendig lukking av navleringen (som navlesnoren går gjennom) etter fødselen. Denne lukkingen er en langsom prosess som kan pågå helt til 3-4 års alder, så det er vanlig å vente til etter denne alderen med å operere.
Skrevet

Chanti har ganske stor brokk (større enn ei stor drue og ser ut som en stor utovernavle), og jeg fikk veterinæren til å se på den. Han sa at så lenge den var lukket og kun fett utenpå magen, på en måte, så gjorde det ingenting. Hvis ikke, kan det være lurt å operere bort. For sikkerhetsskyld kan du be dyrlegen ta en titt neste gang du er innom der.

Guest Dratini
Skrevet

Jeg vet om en tispe som hadde navlebrokk like stor som halvparten av en 50-lapp. Denne tispa hadde også 2 kull uten at navlebrokken endret seg noe :wub:

Skrevet

Jeg vet om en tispe som hadde navlebrokk like stor som halvparten av en 50-lapp. Denne tispa hadde også 2 kull uten at navlebrokken endret seg noe :wub:

DA hadde jeg krevd opererajson, da er det jo en liten fare for å rive sunt noe også når hun løper i skogen osv...

Skrevet

En av mine hadde sånn ca "1/2 plomme"-størrelse ved leveringsalder - han ble operert et par uker etterpå. Den var så åpen at tarmer og sånt "rant" ut i posen der.

"Druestørrelse" på en beardis (25 kg voksenvekt) er ikke noe vi bryr oss noe særlig om. Det går også helt fint på en tispe som får valper.

Susanne

Skrevet

En av mine hadde sånn ca "1/2 plomme"-størrelse ved leveringsalder - han ble operert et par uker etterpå. Den var så åpen at tarmer og sånt "rant" ut i posen der.

"Druestørrelse" på en beardis (25 kg voksenvekt) er ikke noe vi bryr oss noe særlig om. Det går også helt fint på en tispe som får valper.

Susanne

jeg er vist helt utdatert, for jeg trodde man ikke avlet på hunder med brokk? Vet det var omdiskutert, men har man nå kommet frem til at det ikke er arvelig?

Skrevet

Cosmo har brokk, på str med en halv drue. Dyrlegen sier den absolutt ikke er noe vits i å opperere.

Det komenteres heller ikke av dommere på utst.

Ja ,det avles på hunder med brokk :wub:

Guest Dratini
Skrevet

Navlebrokk er i de aller fleste tilfellene ett resultat av at tispen har bitt av navlestrengen for nærme magen (ifølge min veterinær). Og dette kan jo enhver tispe gjøre. Vi holder gjerne i valpen slik at tispen ikke klarer å bite av for nærme (strengen bør være lang og tynn etter at tispen har bitt den av). Vet at noen tar valpene fra tispen og kutter navlestrengen selv.

Om fosterposen med morkake har åpnet seg inne i tispa så kan det oppstå navlebrokk om valpen "dingler" utenfor mens resten er inni tispa (enorm påkjenning for den lille huden som navlestrengen henger i).

Skrevet

Norma har et navlebrokk på ca 2,5 - 3 cm i diameter. Foreløpig har ikke det vært noe problem, og forhåpentligvis er det ikke det framover heller.

Skrevet

Amen til det Dratini sier.

Ellers vet jeg om mange som mener det er arvelig, og flere av disse igjen tar hensyn til det i avlsarbeidet sitt. Jeg mener vi har større utfordringer og problem i min rase, i det minste, så X'ens lille navlebrokk har ingenting å si i mine vurderinger når jeg skal parre henne og velge hannhund. Gemytt, levealder, korrekt anatomi og type, og anvendelighet slår meg som viktigere egenskaper og mer avgjørende for hundens helse og rasetypiskhet... :wub:

Men det er mulig det er et større problem i raser jeg ikke kjenner, jeg snakker ut fra mitt ståsted.

Skrevet

Jeg tror også det er en viss form for arvelighet i det hele, men samtidig er det absolutt mulig å påvirke også. Hardhendt behandling av valpene ser ut til å gi større andel av dette, som Dratini forklarer årsaken til. Svakheten i bukveggen er nok arvelig, også kan man selv påvirke til en viss grad forekomsten av selve brokken.

Jeg lar ikke et brokk være avgjørende for om jeg vil avle på tispen eller ikke, nei. Men jo, det er selvsagt en vurdering det også, som alt mulig annet. Men de fleste brokkene (på vår rase, i alle fall) er bittesmå greier, og har ingenting å si for hunden uansett bruksområde.

Susanne

Skrevet

Jeg tror også det er en viss form for arvelighet i det hele, men samtidig er det absolutt mulig å påvirke også. Hardhendt behandling av valpene ser ut til å gi større andel av dette, som Dratini forklarer årsaken til. Svakheten i bukveggen er nok arvelig, også kan man selv påvirke til en viss grad forekomsten av selve brokken.

Jeg lar ikke et brokk være avgjørende for om jeg vil avle på tispen eller ikke, nei. Men jo, det er selvsagt en vurdering det også, som alt mulig annet. Men de fleste brokkene (på vår rase, i alle fall) er bittesmå greier, og har ingenting å si for hunden uansett bruksområde.

Susanne

Jeg vet om flere utenlandske oppdrettere som konsekvent utelukker hunder med navlebrokk som avlsdyr, og det synes jeg blir for drastisk. Det er selvfølgelig en del av hunden, men jeg har enda ikke hørt tilstrekkelig medisinsk argumentasjon for at et lite navlebrokk burde være avlsforhindring i seg selv.

Skrevet

De som driver med rasekatter er helt 100% imot avl (til og med også utstilling) av dyr med brokk, har jeg hørt. Sikkert innenfor visse raser/land også.

Og ja -. skulle ønske det var noe sånt som skilte de gode og dårlige avlsdyrene.. Men jeg tror jeg kan nevne minst 50 ting jeg vurderer som viktigere. Så joda, har brukt to tisper i avl med navlebrokk, jeg. Har fått valper både med og uten brokk etter de har jeg også. Den valpen jeg har operert (Moses) for det hadde en mor og far som IKKE har brokk, da.

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...