Gå til innhold
Hundesonen.no

Navlebrokk


Poter

Recommended Posts

Kommer an på størrelsen på brokket, veterinæren bruker vel å avgjøre om brokket bør opereres bort eller om det er greit...

Hvor stort det er, hva som tyter ut av det å slikt... :rolleyes2:

Decoy har et lite navlebrokk, men det var så lite å ubetydelig, at det ble valgt å ikke operere...

Nå er han jo 3,5år å det er bare en liten "klump" der, har aldri plaget han på noe vis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge den er liten så er det vel ingen fare? Veterinærene pleier jo å rutinemessig sjekke og uttale seg om det på 8/12ukerssjekken.

..men duuuuuuu :wub: Når jeg kommer hjem fra reise på Mandag vil jeg vite meeeeeeer :lol::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene valpen i kullet hos meg hadde en liten navlebrokk, men hvis man er flink til å masere den inn mye når valpen er liten kan buken lukke seg. Det gjorde det på denne valpen. Men er de små gir det ofte ikke noe problemer. Skulle den måtte oppereres er det vel heller ikke store opperasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt å trykket på det titt og ofte jeg også, mest fordi det var ekkelt-morsomt å kjenne fettkulene surre seg inn igjen... :wub:

Men, jeg har litt vanskelig for å se den store effekten i å gjøre dette, brokket til decoy kunne vel kanskje vært større om jeg ikke hadde gjort det (å han hadde nok ikke være slikt et fang-barn), men åpningen rekker ikke lukke seg på noe som helst vis etter massering, for 10sekunder etter man har massert inn drittn å sluppet hunden ned, så har det kommet ut igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasko har også navlebrokk, Rikke hadde også, og om jeg minnes riktig hadde vel abby også et bittelite et. Sjelden det blir problemer, og blir det problemer så er det en enkel operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt å trykket på det titt og ofte jeg også, mest fordi det var ekkelt-morsomt å kjenne fettkulene surre seg inn igjen... :wub:

Men, jeg har litt vanskelig for å se den store effekten i å gjøre dette, brokket til decoy kunne vel kanskje vært større om jeg ikke hadde gjort det (å han hadde nok ikke være slikt et fang-barn), men åpningen rekker ikke lukke seg på noe som helst vis etter massering, for 10sekunder etter man har massert inn drittn å sluppet hunden ned, så har det kommet ut igjen...

Altså jeg vet ikke hvor mye det hjelper med masering. (Skal innrømme at jeg ikke hadde den store troen på det, og er fortsatt ikke sikker, men tenkte jeg måtte prøve) Men kan hende det stimulerer til at det gror? Jeg merket hvertfall at 'hullet' ble mindre og en dag jeg trykka den inn kom den ikke ut. (hvis noen leser dette uten å vite hva det er snakk om må de jo tro det er galskap) 'Jeg trykka den inn og den kom ikke ut' :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Decoy hadde "klikekule-brokk" når han var valp, nå er det bare som en liten klump under huden, nesten ingenting som stikker ut, bare hardere der navlen er...

Så det kan jo hende det hjelper, det kan også hende det hadde blitt like bra om man ikke hadde gjort noe, men det er greit å trykke det inn å massere litt, for kanksje det har en veldig god effekt, å hunden liker jo alltid å bli pjusket med på magetassen.... :wub:

Men vertfall til trådstarter, et navlebrokk er ingen grund til å ikke ville ha den valpen...

Jeg vet ikke hvormange prosenter av hunder og mennesker som har navlebrokk når/etter vi blir født, men det er nesten å betegne som vanlig.

(i følge internettet)

Relativt vanlig tilstand som skyldes ufullstendig lukking av navleringen (som navlesnoren går gjennom) etter fødselen. Denne lukkingen er en langsom prosess som kan pågå helt til 3-4 års alder, så det er vanlig å vente til etter denne alderen med å operere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chanti har ganske stor brokk (større enn ei stor drue og ser ut som en stor utovernavle), og jeg fikk veterinæren til å se på den. Han sa at så lenge den var lukket og kun fett utenpå magen, på en måte, så gjorde det ingenting. Hvis ikke, kan det være lurt å operere bort. For sikkerhetsskyld kan du be dyrlegen ta en titt neste gang du er innom der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg vet om en tispe som hadde navlebrokk like stor som halvparten av en 50-lapp. Denne tispa hadde også 2 kull uten at navlebrokken endret seg noe :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en tispe som hadde navlebrokk like stor som halvparten av en 50-lapp. Denne tispa hadde også 2 kull uten at navlebrokken endret seg noe :wub:

DA hadde jeg krevd opererajson, da er det jo en liten fare for å rive sunt noe også når hun løper i skogen osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hadde sånn ca "1/2 plomme"-størrelse ved leveringsalder - han ble operert et par uker etterpå. Den var så åpen at tarmer og sånt "rant" ut i posen der.

"Druestørrelse" på en beardis (25 kg voksenvekt) er ikke noe vi bryr oss noe særlig om. Det går også helt fint på en tispe som får valper.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hadde sånn ca "1/2 plomme"-størrelse ved leveringsalder - han ble operert et par uker etterpå. Den var så åpen at tarmer og sånt "rant" ut i posen der.

"Druestørrelse" på en beardis (25 kg voksenvekt) er ikke noe vi bryr oss noe særlig om. Det går også helt fint på en tispe som får valper.

Susanne

jeg er vist helt utdatert, for jeg trodde man ikke avlet på hunder med brokk? Vet det var omdiskutert, men har man nå kommet frem til at det ikke er arvelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Navlebrokk er i de aller fleste tilfellene ett resultat av at tispen har bitt av navlestrengen for nærme magen (ifølge min veterinær). Og dette kan jo enhver tispe gjøre. Vi holder gjerne i valpen slik at tispen ikke klarer å bite av for nærme (strengen bør være lang og tynn etter at tispen har bitt den av). Vet at noen tar valpene fra tispen og kutter navlestrengen selv.

Om fosterposen med morkake har åpnet seg inne i tispa så kan det oppstå navlebrokk om valpen "dingler" utenfor mens resten er inni tispa (enorm påkjenning for den lille huden som navlestrengen henger i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen til det Dratini sier.

Ellers vet jeg om mange som mener det er arvelig, og flere av disse igjen tar hensyn til det i avlsarbeidet sitt. Jeg mener vi har større utfordringer og problem i min rase, i det minste, så X'ens lille navlebrokk har ingenting å si i mine vurderinger når jeg skal parre henne og velge hannhund. Gemytt, levealder, korrekt anatomi og type, og anvendelighet slår meg som viktigere egenskaper og mer avgjørende for hundens helse og rasetypiskhet... :wub:

Men det er mulig det er et større problem i raser jeg ikke kjenner, jeg snakker ut fra mitt ståsted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er en viss form for arvelighet i det hele, men samtidig er det absolutt mulig å påvirke også. Hardhendt behandling av valpene ser ut til å gi større andel av dette, som Dratini forklarer årsaken til. Svakheten i bukveggen er nok arvelig, også kan man selv påvirke til en viss grad forekomsten av selve brokken.

Jeg lar ikke et brokk være avgjørende for om jeg vil avle på tispen eller ikke, nei. Men jo, det er selvsagt en vurdering det også, som alt mulig annet. Men de fleste brokkene (på vår rase, i alle fall) er bittesmå greier, og har ingenting å si for hunden uansett bruksområde.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er en viss form for arvelighet i det hele, men samtidig er det absolutt mulig å påvirke også. Hardhendt behandling av valpene ser ut til å gi større andel av dette, som Dratini forklarer årsaken til. Svakheten i bukveggen er nok arvelig, også kan man selv påvirke til en viss grad forekomsten av selve brokken.

Jeg lar ikke et brokk være avgjørende for om jeg vil avle på tispen eller ikke, nei. Men jo, det er selvsagt en vurdering det også, som alt mulig annet. Men de fleste brokkene (på vår rase, i alle fall) er bittesmå greier, og har ingenting å si for hunden uansett bruksområde.

Susanne

Jeg vet om flere utenlandske oppdrettere som konsekvent utelukker hunder med navlebrokk som avlsdyr, og det synes jeg blir for drastisk. Det er selvfølgelig en del av hunden, men jeg har enda ikke hørt tilstrekkelig medisinsk argumentasjon for at et lite navlebrokk burde være avlsforhindring i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som driver med rasekatter er helt 100% imot avl (til og med også utstilling) av dyr med brokk, har jeg hørt. Sikkert innenfor visse raser/land også.

Og ja -. skulle ønske det var noe sånt som skilte de gode og dårlige avlsdyrene.. Men jeg tror jeg kan nevne minst 50 ting jeg vurderer som viktigere. Så joda, har brukt to tisper i avl med navlebrokk, jeg. Har fått valper både med og uten brokk etter de har jeg også. Den valpen jeg har operert (Moses) for det hadde en mor og far som IKKE har brokk, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...