Gå til innhold
Hundesonen.no

Navlebrokk


Poter

Recommended Posts

Kommer an på størrelsen på brokket, veterinæren bruker vel å avgjøre om brokket bør opereres bort eller om det er greit...

Hvor stort det er, hva som tyter ut av det å slikt... :rolleyes2:

Decoy har et lite navlebrokk, men det var så lite å ubetydelig, at det ble valgt å ikke operere...

Nå er han jo 3,5år å det er bare en liten "klump" der, har aldri plaget han på noe vis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge den er liten så er det vel ingen fare? Veterinærene pleier jo å rutinemessig sjekke og uttale seg om det på 8/12ukerssjekken.

..men duuuuuuu :wub: Når jeg kommer hjem fra reise på Mandag vil jeg vite meeeeeeer :lol::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene valpen i kullet hos meg hadde en liten navlebrokk, men hvis man er flink til å masere den inn mye når valpen er liten kan buken lukke seg. Det gjorde det på denne valpen. Men er de små gir det ofte ikke noe problemer. Skulle den måtte oppereres er det vel heller ikke store opperasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt å trykket på det titt og ofte jeg også, mest fordi det var ekkelt-morsomt å kjenne fettkulene surre seg inn igjen... :wub:

Men, jeg har litt vanskelig for å se den store effekten i å gjøre dette, brokket til decoy kunne vel kanskje vært større om jeg ikke hadde gjort det (å han hadde nok ikke være slikt et fang-barn), men åpningen rekker ikke lukke seg på noe som helst vis etter massering, for 10sekunder etter man har massert inn drittn å sluppet hunden ned, så har det kommet ut igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasko har også navlebrokk, Rikke hadde også, og om jeg minnes riktig hadde vel abby også et bittelite et. Sjelden det blir problemer, og blir det problemer så er det en enkel operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt å trykket på det titt og ofte jeg også, mest fordi det var ekkelt-morsomt å kjenne fettkulene surre seg inn igjen... :wub:

Men, jeg har litt vanskelig for å se den store effekten i å gjøre dette, brokket til decoy kunne vel kanskje vært større om jeg ikke hadde gjort det (å han hadde nok ikke være slikt et fang-barn), men åpningen rekker ikke lukke seg på noe som helst vis etter massering, for 10sekunder etter man har massert inn drittn å sluppet hunden ned, så har det kommet ut igjen...

Altså jeg vet ikke hvor mye det hjelper med masering. (Skal innrømme at jeg ikke hadde den store troen på det, og er fortsatt ikke sikker, men tenkte jeg måtte prøve) Men kan hende det stimulerer til at det gror? Jeg merket hvertfall at 'hullet' ble mindre og en dag jeg trykka den inn kom den ikke ut. (hvis noen leser dette uten å vite hva det er snakk om må de jo tro det er galskap) 'Jeg trykka den inn og den kom ikke ut' :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Decoy hadde "klikekule-brokk" når han var valp, nå er det bare som en liten klump under huden, nesten ingenting som stikker ut, bare hardere der navlen er...

Så det kan jo hende det hjelper, det kan også hende det hadde blitt like bra om man ikke hadde gjort noe, men det er greit å trykke det inn å massere litt, for kanksje det har en veldig god effekt, å hunden liker jo alltid å bli pjusket med på magetassen.... :wub:

Men vertfall til trådstarter, et navlebrokk er ingen grund til å ikke ville ha den valpen...

Jeg vet ikke hvormange prosenter av hunder og mennesker som har navlebrokk når/etter vi blir født, men det er nesten å betegne som vanlig.

(i følge internettet)

Relativt vanlig tilstand som skyldes ufullstendig lukking av navleringen (som navlesnoren går gjennom) etter fødselen. Denne lukkingen er en langsom prosess som kan pågå helt til 3-4 års alder, så det er vanlig å vente til etter denne alderen med å operere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chanti har ganske stor brokk (større enn ei stor drue og ser ut som en stor utovernavle), og jeg fikk veterinæren til å se på den. Han sa at så lenge den var lukket og kun fett utenpå magen, på en måte, så gjorde det ingenting. Hvis ikke, kan det være lurt å operere bort. For sikkerhetsskyld kan du be dyrlegen ta en titt neste gang du er innom der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg vet om en tispe som hadde navlebrokk like stor som halvparten av en 50-lapp. Denne tispa hadde også 2 kull uten at navlebrokken endret seg noe :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en tispe som hadde navlebrokk like stor som halvparten av en 50-lapp. Denne tispa hadde også 2 kull uten at navlebrokken endret seg noe :wub:

DA hadde jeg krevd opererajson, da er det jo en liten fare for å rive sunt noe også når hun løper i skogen osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hadde sånn ca "1/2 plomme"-størrelse ved leveringsalder - han ble operert et par uker etterpå. Den var så åpen at tarmer og sånt "rant" ut i posen der.

"Druestørrelse" på en beardis (25 kg voksenvekt) er ikke noe vi bryr oss noe særlig om. Det går også helt fint på en tispe som får valper.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hadde sånn ca "1/2 plomme"-størrelse ved leveringsalder - han ble operert et par uker etterpå. Den var så åpen at tarmer og sånt "rant" ut i posen der.

"Druestørrelse" på en beardis (25 kg voksenvekt) er ikke noe vi bryr oss noe særlig om. Det går også helt fint på en tispe som får valper.

Susanne

jeg er vist helt utdatert, for jeg trodde man ikke avlet på hunder med brokk? Vet det var omdiskutert, men har man nå kommet frem til at det ikke er arvelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Navlebrokk er i de aller fleste tilfellene ett resultat av at tispen har bitt av navlestrengen for nærme magen (ifølge min veterinær). Og dette kan jo enhver tispe gjøre. Vi holder gjerne i valpen slik at tispen ikke klarer å bite av for nærme (strengen bør være lang og tynn etter at tispen har bitt den av). Vet at noen tar valpene fra tispen og kutter navlestrengen selv.

Om fosterposen med morkake har åpnet seg inne i tispa så kan det oppstå navlebrokk om valpen "dingler" utenfor mens resten er inni tispa (enorm påkjenning for den lille huden som navlestrengen henger i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen til det Dratini sier.

Ellers vet jeg om mange som mener det er arvelig, og flere av disse igjen tar hensyn til det i avlsarbeidet sitt. Jeg mener vi har større utfordringer og problem i min rase, i det minste, så X'ens lille navlebrokk har ingenting å si i mine vurderinger når jeg skal parre henne og velge hannhund. Gemytt, levealder, korrekt anatomi og type, og anvendelighet slår meg som viktigere egenskaper og mer avgjørende for hundens helse og rasetypiskhet... :wub:

Men det er mulig det er et større problem i raser jeg ikke kjenner, jeg snakker ut fra mitt ståsted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er en viss form for arvelighet i det hele, men samtidig er det absolutt mulig å påvirke også. Hardhendt behandling av valpene ser ut til å gi større andel av dette, som Dratini forklarer årsaken til. Svakheten i bukveggen er nok arvelig, også kan man selv påvirke til en viss grad forekomsten av selve brokken.

Jeg lar ikke et brokk være avgjørende for om jeg vil avle på tispen eller ikke, nei. Men jo, det er selvsagt en vurdering det også, som alt mulig annet. Men de fleste brokkene (på vår rase, i alle fall) er bittesmå greier, og har ingenting å si for hunden uansett bruksområde.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er en viss form for arvelighet i det hele, men samtidig er det absolutt mulig å påvirke også. Hardhendt behandling av valpene ser ut til å gi større andel av dette, som Dratini forklarer årsaken til. Svakheten i bukveggen er nok arvelig, også kan man selv påvirke til en viss grad forekomsten av selve brokken.

Jeg lar ikke et brokk være avgjørende for om jeg vil avle på tispen eller ikke, nei. Men jo, det er selvsagt en vurdering det også, som alt mulig annet. Men de fleste brokkene (på vår rase, i alle fall) er bittesmå greier, og har ingenting å si for hunden uansett bruksområde.

Susanne

Jeg vet om flere utenlandske oppdrettere som konsekvent utelukker hunder med navlebrokk som avlsdyr, og det synes jeg blir for drastisk. Det er selvfølgelig en del av hunden, men jeg har enda ikke hørt tilstrekkelig medisinsk argumentasjon for at et lite navlebrokk burde være avlsforhindring i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som driver med rasekatter er helt 100% imot avl (til og med også utstilling) av dyr med brokk, har jeg hørt. Sikkert innenfor visse raser/land også.

Og ja -. skulle ønske det var noe sånt som skilte de gode og dårlige avlsdyrene.. Men jeg tror jeg kan nevne minst 50 ting jeg vurderer som viktigere. Så joda, har brukt to tisper i avl med navlebrokk, jeg. Har fått valper både med og uten brokk etter de har jeg også. Den valpen jeg har operert (Moses) for det hadde en mor og far som IKKE har brokk, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...