Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg overtok i fjor høst Amigo som da var litt over 1 år gammel. Han kunne ikke så mye så har startet på scratch. Er litt flau over å innrømme at jeg egentlig har trent veldig lite dressur - og deriblandt innkalling :) Det er veldig dårlig til meg å være. Det har dessverre blitt ropt en del "kom" uten at han kommer og så er jeg fæl til å bruke ordet i hverdags - som eks " kom igjen" "kom her" osv

I går gav jeg meg selv et spark bak og gikk ut for å trene dressur.

Satt på langline og trente bla innkalling. Første gangen gikk veldig bra, men på gang nr to gjorde han et realt trekk/stunt og jeg glapp lina. I noen tiendelers panikk ( jeg stoler ikke på han og det merker sikkert han også ) ropte jeg kom og løp etter, før jeg snudde og løp en annen vei ( hvor han ikke kom/brydde seg om hva jeg gjorde - mer spennende å tisse/løpe løs ). Etter 1 min eller noe kom han tilbake og jeg satte meg på huk og ropte kom. Han kom og fikk ros for det.

Har i høst og vinter brukt ordet "kom" uten at han alltid kommer. For å ikke vanne ut ordet har jeg derfor brukt å kun rope navnet hans eller blåse i fløyta ( uten at det nødvendigvis betyr at han kommer/hører ). Så er inne i en dårlig sirkel hvor jeg ikke stoler på innkallingen og det blir mye rot med navn, kom og alt.

Innser at jeg har en stor jobb foran meg. Innkallingen må helt klart mer på plass. Så kommer spørsmålet mitt, burde jeg fortsette å bruke ordet "kom" som er ganske utvannet eller er det noe annet ord man kan bruke og dermed starte litt på nytt ?

Nå lyder Toya ( eldste hunden ) kom, så det er selvsagt praktisk at begge lyder det samme og "kom" er et veldig vanlig ord å bruke.

Forslag til evt.andre ord ?

Så er vel svaret egentlig å gå tilbake til starte med å trene innkalling i line. Starte litt på nytt rett og slett. Noen gode tips på veien ?

Toya har vært/er matvrak, så med henne var innkalling ganske greit, mens Amigo er litt verre - skal bare snuse/tisse først osv.

Skrevet

Sikkert lurt å finne et nytt ord (feks hit?), men det er vel mulig (om ikke like effektivt) å gjeninnlære kom, hvis du heller vil det...?

...ellers, det som fungerte på min særdeles lite innkallingsinteresserte Dimling, var å gjøre det til en lek. Siden Amigo er jaktbisk, liker han sikkert å løpe etter ting som beveger seg og sånt? Jeg brukte noen uker (og måneder :P ) på å, når Nansen så ut til å være på vei mot meg, ta fram en råkul leke, rope innkallingsord og enten hive dingsen bak meg (sånn at N måtte løpe forbi) eller løpe med dingsen i hånda sånn at han måtte jakte på meg. Da fikk jeg skikkelig pangstart og full fart i innkallingen. Første gang ropte jeg ikke på ham før han var nesten helt ved meg, så etterhvert kunne jeg gjøre det når han bare så på meg, og til slutt trengte jeg ikke å gjøre annet enn å rope på ham så kom han og lurte på om det ble noe show ;)

Noe annet som fungerte var å være 2-6 personer med dritgode godbiter, og rope på ham etter tur; da ble det en lek for ham å finne ut hvem som hadde ropt og dermed hvor han kunne få belønning. Alt sammen fungerte utmerket, jeg tenkte hurra, og slutta å stresse med det, og tataaa, nå er innkallingen problemområde igjen :) . Så jeg har begynt å gjenoppta den treninga vi dreiv med før, og gjør det mange ganger iløpet av hver tur (med langline på) eller hver gang vi leker, og det tar seg saaaakte men sikkert opp. Så får vi øve med forstyrrelser som hunder og sånt også etterhvert da ;)

Skrevet

Første tipset ditt likte jeg godt Vims :) Skal prøve på Kita ;) Hadde henne løs når jeg hadde gobiter her om dagen, da vil hun ikke leke engang ;) Skal begynne å terpe innkalling selv :P

Skrevet

Jobber sjøl med innkallingen, og etter en uke på landet med min far så er ordet kom helt uten mening. Så no går det i potet (sambo ville vi skulle bruke potet på å liggen, men der vil eg ha dø (og gutten min kan dø ganske fort altså))! For oss så fungere det også godt med lek som belønning, for Fredrik har absolutt ikke tid til å stoppe og få godbit, så gøy er det å løpe. En annen ting vi gjør masse er å få han til å løpe mellom to tre personer (litt som vims forklarte) sånn at vi får en innkalling som fungere når andre roper og.

Lykke til!

Skrevet

Jeg har ingen gode råd å komme med, for jeg har alltid hatt mammadalthunder som er vet hvor godisen er... Men langline og trening er tingen sies det, og kanskje et skikkelig uvanlig innkallingsord, jeg digga "potet" jeg :icon_cry:

Skrevet

Innkallings"ord" : plystring. Du vil ALDRI si det til vanlig, eller når du maser. Og hvis du ellers finner på å plystre til en sang blir det ikke i samme tonen som plystringen jeg ellers har på innkalling: veldig høylytt og pressende "plystr".

Skrevet

Vi brukte kom hit og navnet til hunden som innkalling, men det som funket 110% på hunden var plystring. Vi fikk snudd henne i absolutt alle situasjoner med plystring. Alt fra par 100 meter fra elg til i hilsing med fremmede hunder. Henne gikk vi bestandig løs med.

Vi begynte inne å trene med henne, gjemte oss i forskjellige rommer og plystret på henne og selvfølgelig fikk hun super belønning i form av lek. Ute så gjorde vi det samme, hadde henne løs og gjemte oss. Gjorde dette først rundt gårdsplassen, så kjente plasser hun hadde gått før og var ferdig snuset på og så går man sakte videre derifra.

Siden karen din allerede har lært seg den uvanen med å ikke komme på "kom" så lær han et helt nytt ord \ plystring \ fløyte. Og ta treningen helt fra start av.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...