Gå til innhold
Hundesonen.no

En eventuell hund nr 2


Cloudberry

Recommended Posts

Skrevet

Vi har veldig lyst på en hund nr 2, men er ikke av typen som forhaster oss inn i noe som helst. Det er godt over ett år siden tanken om en pinscher snek seg inn i hodet, og tanken vil ikke slippe taket :icon_cry:

Dere som har to (eller flere) hunder, eller eventuelt har avslått tanken på å ha to hunder; hvilke vurderinger har dere gjort i denne sammenhengen? Hva har vært viktige argumenter for og imot?

Skrevet

Jeg skal ha en vorsteh en dag, ønsket var nå i sommer. Men jeg bestemte meg for å vente fordi jeg har en litt ustabil situasjon, og er litt usikker på hva jeg skal gjøre fremover (unntatt at jeg skal jobbe et år, men etter det..)

Tinka er helt grei å ha med i disse forandringene, men en hund til, som krever veldig mye mer, er ikke så greit. Altså, hadde det vært snakk om en liten hobbyhund, hadde nok saken stilt seg veldig annerledes.

Men det er mulig at jeg overtar mine foreldres hund istedenfor, for å prøve ut det å ha to hunder det neste året.

Konklusjonen min er vel, hvis man føler at man klarer det, og er innstilt på at det er masse arbeid (selvom det kan vise seg å være mindre) + at man har en nokså stabil situasjon.. da burde det gå greit.

Skrevet

Det tar ekstra tid med trening, men turer tar man jo sammen. Pelsstell er jo heller ikke det store temaet på mops eller pinscher. Har dere lyst på to hunder og ekstra tid til trening, så hvorfor ikke? Ser her at de har veldig mye selskap i hverandre noe som er greit de dagene jeg er litt slapp og utafor. Lite sannsynlig at jeg kommr til å ha bare en hund i gangen igjen.

Skrevet

Dette er noe av det jeg/vi har tenkt når vi har økt antall hunder:

For:

- selskap til hund nr 1

- jeg har trengt en hund nr 2 å trene med fordi hund nr 1 har vært syk

- dobbel glede

- da har vi to å snørekjøre med

Mot:

- mye mer pels overalt

- større utgifter til mat, forsikring, veterinær, utstyr osv

- flere å finne pass til når vi vil utenlands eller skal noe de ikke kan være med på

- dobbelt så mange å trene og aktivisere og det tar dobbelt så lang tid

Det jeg tenker er vesentlig er motivasjonen for å ha to, tiden og økonomien. Har du lyst, tid og penger har du lov :icon_cry:

Skrevet

Det kommer veldig an på hva du gjør det til...

To er dobbelt opp med utgifter og mange ganger glede synes jeg,de har selskap av hverandre når jeg ikke er her.

De har også stor glede av hverandre på turer og ellers.Jeg kommer nok aldri til å ha bare en hund noengang,men jeg ville ha tenkt gjennom hvordan rasene passer hverandre. Kunne f.eks.ikke ha hatt en frysepinne hund sammen med mine kulde elskere...

Jeg har forlengst bestemt meg for å ha en tredje hund,bare den dukker opp.... :icon_cry:

Skrevet

Jeg har forlengst bestemt meg for å ha en tredje hund,bare den dukker opp.... :icon_cry:

Jobber med saken... :whistle:

Jeg er enig med det de andre sier her, om økonomi og tid.

En må også ta en vurdering på kjønn - det er fordeler og ulemper ved å ha en av hver og å ha to av samme.

En annen ting jeg tror enkelte brenner seg på, er at de tror de skal få en til av den de har - men glemmer at hunder også er individ, og at de kan få en som ikke er lik den de allerede har.

Og det virker som om noen lett glemmer hvordan det er å ha valp, og får seg noen overraskelser over den relativt lange tiden hvor hundene har vidt ulike behov - begge kan ikke få en mils tur i skogen samtidig fra første dag. Også er det viktig å huske på at den sist ankomne også må trenes og sosialiseres på egenhånd, slik at den ikke blir helt avhengig av den andre hunden. Det betyr at det den første tiden er mer krevende å ha to hunder, men det går seg til og blir lettere etter hvert.

Så er det også andre punkt en må tenke over, som er avhengig av hvordan en lever. Orker du å reise med to hunder på bussen, om du reiser kollektivt? Har du plass til to hunder i bilen, om du har bil? Bor du stort nok til at hundene kan få ha privatliv fra både dere og hverandre ved behov, eller må alle klore seg fast i en krok på 20 kvadratshybel?

Skrevet

Vi skal ha hund nr. 2 til høsten. Odin er 4 år, og relativt veloppdragen.

Vi reiser en del, og det krever litt mer logistikk å få pass til en hund til, spesielt ettersom den er større.

Vi har ikke bil, og det blir dermed en del mer styr med offkom.

En valp/unghund trenger MYE individuell trening og tur, alenetrening, osv. Planen er at vi i hovedsak trener og går tur med hundene separat de første 4-6 mnd.

Kurs, vil man jo gjerne gå med begge hundene. Pris er en ting, får den andre nok oppmerksomhet den dagen den første er på kurs/trening? Greier man å følge opp treningen til begge?

Noe av tankene vi har vært borti ihvertfall. Men en hund til blir det...

Skrevet

Jeg har planlagt hund nr 2, 3, 4, 5 og 6 allerede :icon_cry: Vel, alle får nok ikke bo hos meg, og det er ikke sikkert at alle blir noe av. Men hund nr 2 er forhåpentligvis på vei.

Har ikke eid to hunder samtidig før, bare passet en venninnes hund over lenger tid, hvor jeg trente aktivt med begge. Ser for meg at jeg vil få dårlig samvittighet, spesielt ovenfor Rina, når jeg trener med hund nr 2. Men håper det går seg til. :whistle:

Skrevet

Takk for mange fine svar :icon_cry:

Det dukker egentlig ikke opp noe vinkling eller problemstillinger som vi ikke har tenkt på. Jeg merker at alle "problemene" jeg ser med å ha to hunder, er ting som antagelig ikke vil være problemer i det hele tatt, det er bare min måte å helgardere meg på, at jeg har tenkt gjennom og vurdert alle scenarier. (Og om noen lurer, vi er slett ikke så omstendige med allting, men hunden skal vi tross alt leve sammen med i mange år fremover). For eksempel dette med dobbelt så mye pels. Jeg trodde det skulle bli et av de store problemene med å få den første hunden i hus. Joda, det er pels overalt, men det får liksom så lite betydning. Det er jo så mye koseligere å ha hund og pels i huset, enn å ikke ha det :whistle:

Det eneste punktet jeg dveler litt ved, er motivasjonen. Hvorfor har vi egentlig lyst på en til hund? Fordi vi egentlig ønsker oss noe mer enn mopsen er, vi ønsker oss en hund som er mer hund! Da vi kjøpte mopsen vår hadde jeg helt og fullstendig noia for at vi skulle ta på oss for mye ved å kjøpe hund. Det var mye av bakgrunnen for at vi valgte nettopp mopsen, den er morsom og sjarmerende, og krever ikke flere timers aktivisering hver dag. Nå både trenger og trives hunden vår med mer aktivitet enn jeg hadde sett for meg, og det har vi egentlig satt stor pris på. Hun har også lært oss hvor moro det faktisk er å trene hund, noe jeg aaaldri hadde sett for meg på forhånd. Men jeg undervurderte oss kraftig som hundeeiere, og vi ønsker oss mer av en hund enn vi kan kreve av lille mopsefjolla. Samtidig er jeg (fortsatt) redd for å gape over for mye, og å ende med en hund som ikke trives. Eller, at vi skal bli så opptatte av hund nr 2 at Sita havner i kulissene.

Av praktiske hensyn har vi plass nok, vi har økonomi til det, og vi har massevis av hundepassere på lista. Tid? Vi har jo begge krevende jobber, mer enn ei vanlig 40-timersuke liksom. Men fortsatt mener jeg vi har mer enn nok tid. Det er jo ikke utenkelig at det dukker opp en unge eller to iløpet av årene som kommer, men så lenge man tilpasser seg kan jeg ikke forstå at det ikke skal gå rundt.

Jeg tror det vil gå fint jeg.. Men skummelt lell! :whistle:

Skrevet

Jeg syns jo at med to hunder blir det mye mer tid som blir brukt. Jeg må gjerne bruke to omganger når det kommer til hundene. Og noen dager må de gå tur hver for seg (de har godt av det), og tiden den flyr. Jeg har hatt hundene alene noen dager nå, og så har jeg jobbet itillegg (vanlig dag) og jeg sier bare: dette hadde jeg aaaldri orket hvis jeg bodde alene. Men det er jo meg, jeg vil gjerne slippe å bruke ALL min fritid og energi på hundene.

Det kommer veldig an på hvilke raser man har også. Jeg har to veldig aktive, store hunder, og det merkes til tider. Jeg har noen ganger hatt 1 hund, når sambo har tatt med den ene bort noen dager, og guri så lettvindt det blir! :icon_cry: Husker nå tilbake på da jeg hadde 1 hund, og veldig mye ble lettere da. (men samtidig hadde det blitt rart å bare ha 1 igjen)

Jeg trives veldig godt med to hunder, men pga rasene jeg har blir det mer jobb, og det er mer krevende å dra omkring med dem og gå turer med begge samtidig.

En annen ting er at hundene blir veldig opptatt av hverandre. Ihvertfall yngstemann er ganske pågående på tispa og skal leke og herje HELE tida, og jeg må avbryte konstant (litt slitsomt til tider). Men jeg satser på at det går litt over med alderen..

Det er dyrere med mat og utstyr. Dobbelt opp av alt, og dyrlege sjekker osv. Igjen kommer det nok an på størrelsen på hundene også.

Folk er forksjellige, ser jo de som har 5 hunder av dobermann feks. I mine øyne uforståelig ( :whistle:), men det er ulikt hva folk vil bruke tiden sin på.

Det vil garantert merkes at du får en til hund, men så lenge du er forberedt på det meste, blir det nok en positiv opplevelse :whistle:

Skrevet

Det kommer nok veldig an på individer og raser. Vi går ikke separate turer med hundene, med mindre det er spesielle grunner til det(gammel hund som ikke orker å være med på de lengste turene, ung valp som ikke orker å være med på de lengste turene, syk hund, eller et spesielt problem eller annet som er lettere å jobbe med alene, f.eks. passeringstrening). Nå har ikke vi drevet aktivt med konkurranser osv, så den helt hyppige treningen(f.eks. LP) har det jo ikke blitt, og derfor har ikke det vært et stort issue.

Jeg trives veldig godt med flere hunder, mye fordi det er det jeg er vant med. Hundene får mye selskap i hverandre, og hunder som ikke liker å være alene blir ofte roligere når de har en venn. Jeg synes ikke at å ha to hunder er så mye mer tidkrevende enn å ha én, med mindre du driver aktivt med hundesport osv. Hund nr 1 trenger jo tur likevel, og det tar jo ikke noe mer tid å ta med seg to. Hvis dere nå skaffer dere en mer aktiv rase så vil det jo gjerne ta mer tid, spesielt i valp- og unghundperioden, men ellers så er gjerne ikke forskjellen så stor. Hundene kaver jo gjerne hverandre opp inne med lek og slikt, så da er det jo viktig å ha litt kustus på dem med mindre man er glad i å ha det helt texas inne. :icon_cry: Hos oss er lek ganske forbudt inne, med mindre de leker nede i gangen(robuste fliser som gulv :whistle:), eller veldig rolig lek, for ellers går det fort utover inventar og menneskeører. :whistle:

Det kan være litt styrete med flere hunder, f.eks. når du har besøk, skal holde styr på dem på tur, ta dem med på tog eller buss, flere å ta til veterinær, tar mer plass i bil, det blir fort mer lek og kaos inne osv. Og så koster det jo mer, men jeg synes jo at to hunder betyr dobbel glede jeg da. :wave:

Skrevet

Jeg trives også veldig godt med to hunder. Går stort sett tur med begge samtidig, men hender jeg tar en og en med på ting. Men en ting jeg syns det er viktig å tenke over på forhånd er: hva gjør du om hundene ikke går over ens? Jeg hadde heldigvis tenkt over det før situasjonen oppstod, og jeg har i dag to hunder jeg stort sett har adskilte når de er inne. Jeg vet at mange ikke hadde orket det, men for meg er det pr i dag ikke noe problem. Uhell skjer jo, og da må man ta konsekvensene av det.

Det er mer arbeid, dyrere, mer kos, mer moro, og de har selskap i hverandre. :icon_cry: Selv kranglefantene mine setter stoor pris på hverandre.

Skrevet

jeg og samboeren min har to hunder. vi deler på ansvaret, og derfor har det gått veldig greit. hadde jeg vært aleine derimot, så hadde jeg nok ikke skaffet meg hund nr. to. isåfall måtte det blitt en enkel rase med lite aktivitetsbehov.

jeg er enig med det de andre sier.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...