Gå til innhold
Hundesonen.no

Healing


Huldra

Recommended Posts

Har du prøvd healing? Hvis du har prøvd det; hva opplevde du? Hva tenker du om det? Vet du egentlig hva det er, eller føler du det er noe mystisk som rare folk i lilla og oransje klær med indianerøredobber driver med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd healing på Bogar. Da han ble veldig syk, og før vi fant ut hva det var, så hadde jeg jo lyst å prøve det meste. Jeg kjenner henne som driver med det. Nå hadde jo han noe som ikke kunne fikses med healing (hjernesvulst), men jeg la merke til at han slappet utrolig av mens han fikk healing. Han hadde sine greier med folk, og i løpet av sine mange år som han hadde kjent vedkommende, hadde han aldri ligget ved siden av henne i sofaen og latt henne holde på han så lenge.

Jeg har ikke satt meg inn i det, men jeg trur at det finnes mer mellom himmel og jord enn hva man ser med det blåtte øye. Og at enkelte folk har evner som vi andre ikke har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har visst blitt fjernhealet noen ganger uten at jeg har visst om det, men blitt fortalt det i ettertid. Har ikke merket noe og det jeg ble healet for forsvant ikke.

Jeg tror absolutt det er mennesker som kan mer enn andre OG at det er mennesker som gir seg ut for å kunne mer enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har prøvd healing. Jeg har en lidelse i hoftene ingen leger kunne finne ut av, og i desperasjon fant jeg en healer som mente h*n kunne hjelpe meg. Vel, jeg må ærlig innrømme at det var veldig bortkastet penger. Jeg hadde ikke gjort det igjen.

Hva jeg følte? Ingenting, niks, nada.. Det var akkurat som om noen andre skulle ha tafset meg på låret, liksom.

Jeg tror at noen mennesker blir født med evner - men jeg tror ikke på tillærte evner. Jeg har ikke troen på at folk kan lære seg healing, jeg tror like lite på det som at man kan lære seg å få kontakt med "den andre siden". Jeg tror også at healing går på det psykiske mer en det fysiske. At det går på "vår tanke og følelsesliv".

Healing handler jo om energi og energi forstyrrelser. H*n jeg var hos fortalte meg at "når energisystemet er i harmoni, vil den fysiske kroppen bringes i naturlig balanse igjen". Altså går mye på energi. Å lære seg å "føle" energi, tror jeg ikke folk kan, men jeg tror noen er født mer følsomme en andre.

Litt kråket forklart, men det burde være forståelig :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble healet en gang, "just for fun". I det han holdt hendene over brystet mitt sa det liksom "knepp" oppi skulderen, (jeg var sikker på at et eller annet virkerlig kneppet opp og "poppet" høyt) etterfulgt av en isende smerte igjennom skulderen.

Deretter forsvant smerten, og det var bare deilig, før det samme skjedde på nytt lenger dene i brystet. Aner ikke hva det var. Har ikke hatt smerter i bryst/skulder hverken før eller siden, men et eller annet skjedde iallefall .

Som med alt annet finnes det kvakksalvere (all mass) i denne bransjen, men jeg tror virkerlig på at NOEN har evner og mulighet til å hjelpe med viss problematikk.

Alt er jo energi. Og energi kan påvirke energi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som lite barn ble samboeren min syk, og legene på sykhuset fant ikke ut hva som feilte han. Han tisset blod, og moren hans var helt fortvilet... Så i desperasjon prøvde hun å ta han med til en healer.

Sambo foklarer hendelsen som at healeren la begge hendene på ryggen og på magen hans, men de var ikke "borti" han. Alikevel kjente han en intens god varme i områdene hvor hendene var i nærheten av... Og han tisset ikke blod etter den dagen, og healeren sa at det var noe feil med nyrene(?) hans, men at det var i orden nå.

Så ja... Jeg tror det er noen mennesker i verden som har disse evnene, men jeg tror ikke det er alle som sier de har det som har det - om dere henger med :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd fjernhealing en gang, men merket ikke noe. Når det er sagt, tror jeg jo på at det er gjørbart. Vitenskapen har bare ikke funnet helt utav det enda. Energi kan forflytte seg og bevege seg på så mange rare måter, atte! :getlost:

Gå etter magefølelsen, og virker det ikke, så virker det ikke. Prøver du selv å sende bølger av healende energi inn i kroppen til noen, med en intensjon om at den skal løse opp i det som gjør vondt/friskne syke celler, taper du ingen kroner på det. Skal du prøve en profesjonell, sjekk referanser fra tidligere pasienter som er folk du stoler på (evt. her ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En venninde av meg hadde en grønski som forsvant, stakk av på tur. Hunden var borte i fire dager. Venninden min snakket med en reikkihealer på tlf og fikk instruksjon om når og hva hun skulle gjøre, eller faktisk tenke på. Hun skulle visualisere hunden sittende foran hundehuset sitt i hagen. Morgenen etter står hun opp, ser ut av vinduet og ser at hunden etter fem dager på rømmen, faktisk sitter foran hundehuset sitt i hagen.. Tilfeldig eller ikke, jeg tror noen mennesker er utstyrt med gaver vi andre ikke har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...