Jump to content
Hundesonen.no

Mørket&Unaturlige ting


Minadachs

Recommended Posts

Jeg lurer på, om noen av dere her inne har noen tips for å bli kvitt redselen for mørket. Jeg er ikke redd når jeg sover med andre i rommet, men når jeg blir alene. DA blir det brått andre boller. Da er jeg livredd og har hjertet i halsen og puster fort. Jeg vil så gjerne bli kvitt dette problemet. Noen tips?

Og ett annet:

Redselen for unaturlige ting. Slik som spøkelser (jaja, jeg tror fortsatt på det uforklarlige), monster, skrekkfilm folk, mørke skoger etc.

Jeg vil virkelig komme over denne frykten, BUT HOW???

Håper dere har noen bra tips til meg. Det hadde hjulpet enormt. :)

Link to comment
Share on other sites

Sliter med akkurat det samme som deg! Tenker på den skumle mannen i skrekkfilmen jeg har sett..

Når det gjelder skrekkfilm så ser jeg de BARE når jeg vet jeg ikke kommer til å være aleine i den nærmeste fremtid!

Jeg føler meg derimot mye tryggere når jeg har selskap av en av de eldste hundene våres, spesielt gamlemor på 11år. Da kan jeg nesten gå inn i en mørk skog, bare hun er helt nært meg!

Jeg har ingen gode tips, men det er vel bare å prøve å finne en måte som funker for en selv. Det som ville funket for meg(hva er det?), funker kanskje ikke på deg.. Dette er vanskelig.. Før tenkte jeg "herregud, sånt skjer ikke på ekte"(Skrekkfilm). Men i nåtidens verden, JO det kan jo faktisk skje!(Tenker jeg hvertfall).

Hvis du finner ut noe, fortell meg! Hvis jeg må på do om natten, tørr jeg ikke røre meg av doen å gå opp igjen på rommet mitt. Da må jeg sende sms til noen oppe så de må hente meg :) Kan ikke ringe eller rope, fordi da hører "de som skal ta meg" hvor jeg er... haha ;) Eller noe så enkelt som å gå to meter ut av døren å mate kaninene når det er mørkt, NO WAY!

Uff, er ikke enkelt :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan "bli mørkredd" hvis jeg aser meg opp til å bli det, men sånn til vanlig er jeg ikke veldig redd. Det hjelper å tenke på andre ting, gjerne ha en boffe-hund med seg, mobilen med, osv. Kanskje en lommelykt?

Det sies også at spøkelser ikke viser seg for folk som ikke tåler det... :) Når det gjelder skrekkfilmer, så synes jeg at de norske er verst (villmark, villdyr og hva nå alle disse nye heter) - de er så utrolig "realistiske" fordi de befinner seg i norsk terreng. Jeg blir ikke redd typiske amerikanske filmer, med øksemordere og zombier osv - det er alt for urealistisk. Hvis du blir veldig redd sånne filmer, ville jeg ganske enkelt unngått å se sånne. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg sliter med mye av det samme som deg, og jeg tror faktisk løsningen er mengdetrening ... Første gang jeg var alene hjemme i leiligheten hadde jeg alle lysene på, gikk fem runder og sjekket alle rom, hadde hundene i sengen, mobilen under puten og sov ikke noe særlig ... Andre gang var det akkurat det samme, tredje gang gikk litt bedre. Etter et halvt år hvor jeg måtte sove alene hver tredje helg, var det nesten bare koselig å være alene i den leiligheten (så lenge jeg hadde hundene såklart!). Da jeg flyttet til nytt sted måtte jeg begynne denne treningen på nytt, og jeg har absolutt ikke kommet så langt at jeg er rolig og trygg når jeg er alene hjemme om natten, spesielt ikke i den mørke årstiden. Men jeg vet at hvis jeg jobber nok med det, så kommer det seg! Jeg har også tatt et valg og ser ikke skrekkfilmer, jeg vet godt at det ikke er noe jeg tåler å se, for jeg husker det så lenge og henter det frem når jeg er alene.

Det er viktig å lære seg noen teknikker for å slappe av, for jo mer man stresser seg opp, desto skumlere blir det og. F.eks pusteteknikker, positive tankebaner og så videre. Jeg pleier alltid å lese noe jeg vet jeg blir i godt humør og trygg av, på sengen, prøver å fokusere og tenke på positive og hyggelige ting, og har lært meg å tenke at om det så er så kan jeg være våken hele natten og sitte vakt- det skjer ikke noe annet enn at jeg blir trøtt dagen etterpå. Merkelig nok pleier jeg å sovne så fort jeg har tenkt den tanken:P Det er ikke et morsomt problem å ha, men det er et problem man kan jobbe mye med og forbedre masse!

Link to comment
Share on other sites

Det er kanskje litt for enkelt, men jeg tenker at "ingen kan se meg". Etter å ha lukket øynene litt, så ser man bedre i mørket også (kanskje mer aktuelt i skogen enn når man skal sove...).

Link to comment
Share on other sites

Jeg hater å være så redd. Huff. Men jeg ser ikke skrekkfilmer, men samboeren min elsker sånt, og han ser det hele tiden, og vi har bare en tv. Så lite å gjøre med akkurat det, men nå har jeg jo endelig fått ny valp i huset, så jeg håper det går bedre med det. Da han kan passe på meg om jeg blir redd og lei :)

Jeg har også sånn problem at om jeg må på do, så holder jeg meg heller, enn å gå ut på badet, som er en dør unna rommet mitt. Men jeg klarer det ikke. Tenker tanker som "Kanskje det er noen i speilet når jeg vasker henda" eller "tenk når jeg lukker døra til badet, så står det noen utenfor". Men som sagt, har aldri dette problemet når jeg er sammen med noen. Men alene, ja, guri malla. Det er en grusom følelse ;)

Og om jeg så finner en løsning på dette, skal jeg så vist dele det med hele verden :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror også mengdetrening kanskje vil hjelpe,men skjønner at det kan være vanskelig å gjennomføre. Er selv nokså mørkredd. Kan være alene i hus o.l men jeg vil helst ikke gå ned i kjellere eller loft når det er blitt kveld/mørkt. Dette plager meg ikke så mye som at jeg er livredd for å gå i skogen når det er mørkt...Jeg må gå der det er lys og selv i lysløyper kan jeg få angst for skogen rundt og må finne en utvei så fort som mulig. Dette plager meg for om høsten/vinteren er det ikke bestandig jeg rekker meg ut på tur før mørket kommer og da er skogtur utelukket :)

Link to comment
Share on other sites

Eneste tipset jeg har er å gjøre ting som gjør at du føler deg tryggest mulig. Låse dører/vinduer, ha på lys, ha telefonen i nærheten, ha hunden i nærheten. La døra stå åpen når du er på badet osv.

Har vært husredd selv, og kan få tilbakefall, da må jeg ha på lyd. Det hjelper. Ikke tv, for der kan det komme uventede lyder, men musikk som jeg kjenner godt. Nå har jeg stor svart hund som mener hun er egnet vakthund, så er ikke så skvetten lenger, men styrer fremdeles unna endel skrekkfilmer.

Link to comment
Share on other sites

Veit ikke om det er noe godt tips, men når jeg var yngre så husker jeg jeg var rimelig mørkeredd og redd gamle rom i besteforeldrenes mine hus og så videre.

Alt ordnet seg når jeg ble mer voksen i hodet, og kaldhjertet skeptiker. Hvis jeg får "touches" av mørkeredsler eller blir husredd nå så tenker jeg bare "hvordan vil du forklare rent fysisk, matematisk og realistisk at noe unaturlig skulle skje? Du ville i så fall være den første som kan bevise dette og legge fram konkrete bevis for en slik hendelse" - deretter er jeg slettes ikke redd og setter meg gjerne ned i området for å desensitivisere meg enda mer. Tenker gjerne på hvordan alt blir til i verden, hvordan det i løpet av vår mennesketid med forskning aldri har kunnet bevise noe fordi det nettopp ER "unaturlig". Det er u - altså er det ikke.

Med LHC-satsningen kan vi nå få svaret på hva det som en gang var antatt å være vår minste byggesten i naturen er bygget opp av - og i så måte få svaret på "hvordan alt har blitt til".

Eh, ja. Dere skjønner sikkert tegninga. Jeg setter meg ned og tenker tørt, teoretisk, gjerne nesten plasmafysisk, om hva som faktisk ER. Det skumleste som er igjen blir da tanken på å kanskje møte en stor ***** elg i skogen - både i mørke og i dagslys - for de er jo gjerne litt skumle og kan sparke deg :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg lurer på, om noen av dere her inne har noen tips for å bli kvitt redselen for mørket. Jeg er ikke redd når jeg sover med andre i rommet, men når jeg blir alene. DA blir det brått andre boller. Da er jeg livredd og har hjertet i halsen og puster fort. Jeg vil så gjerne bli kvitt dette problemet. Noen tips?

Og ett annet:

Redselen for unaturlige ting. Slik som spøkelser (jaja, jeg tror fortsatt på det uforklarlige), monster, skrekkfilm folk, mørke skoger etc.

Jeg vil virkelig komme over denne frykten, BUT HOW???

Håper dere har noen bra tips til meg. Det hadde hjulpet enormt. :)

Hei! ;)

Jeg har også opplevd noe av det samme som deg.

Men etter min erfaring er det "bare" å overse det...

- Du sier du er redd for spøkelser. Og da må jeg bare nevne at jeg har sett et spøkelse/gjennferd(vet ikke hva jeg skal kalle det). Det kan hørest veldig usaklig ut, men helt sant! Forstår om dere velger å tro meg, det er det ingen som gjør! :)

Har ikke noe spesielle tips, nei.. Sove med lysa på?? ;)

Link to comment
Share on other sites

Finn stille, beroligende og behagelig musikk som du kan ha på øre (ørepropper) Det brukte jeg når jeg sov i kjelleren hjemme :) Nå har jeg ikke hørt musikk på 6år :) Men etter en veldig skummel film og dotur på natta så sliter jeg bittelitt stadig, men det overlever jeg ;)

Link to comment
Share on other sites

Gjør meg en tjeneste, neste gang du får disse tankene,

Jeg har også sånn problem at om jeg må på do, så holder jeg meg heller, enn å gå ut på badet, som er en dør unna rommet mitt. Men jeg klarer det ikke. Tenker tanker som "Kanskje det er noen i speilet når jeg vasker henda" eller "tenk når jeg lukker døra til badet, så står det noen utenfor".

trekk pusten dypt og utfordre dem. Hva er sjansen for at det er et ansikt i speilet når du vasker hendene? Har du sett det før? Nei, og det kommer ikke til å være der denne gangen heller. Bruker det å stå noen utenfor badet når du skal lukke døra? Nei, ikke i kveld heller, gitt!

Lag din helt egne rettssak i hodet hvor du setter de skumle tankene til veggs. Så marsjerer du ut og går på do.

En annen metode som en mørkeredd venninne av meg bruker er at hun prater til de såkalte spøkelsene :) Hun sier ting som: "Nå skal jeg inn på badet, så nå får dere se til å være et annet sted! Jeg vil ikke høre et knyst fra hverken spøkelser eller ånder. Det er tross alt midt på natta!" (jada, hun sier det høyt og tydelig, og meget bestemt! Hihi!). Hun har blitt mindre mørkeredd etter disse "samtalene" :)

Det er du som skremmer deg selv med alle disse tankene, ingen andre, så du klarer helt sikkert å kvitte deg med dem ;)

Link to comment
Share on other sites

En annen metode som en mørkeredd venninne av meg bruker er at hun prater til de såkalte spøkelsene :) Hun sier ting som: "Nå skal jeg inn på badet, så nå får dere se til å være et annet sted! Jeg vil ikke høre et knyst fra hverken spøkelser eller ånder. Det er tross alt midt på natta!" (jada, hun sier det høyt og tydelig, og meget bestemt! Hihi!). Hun har blitt mindre mørkeredd etter disse "samtalene" ;)

;) Det der har jeg glemt at jeg og gjorde. Fortalte alle uvedkommende at NÅ skal jeg inn på kjøkkenet, eller badet, og da skal jeg faktisk være helt alene. Funket hver gang. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg pleier å prøve å få de skumle tingene til å virke så teite som mulig. Gir dem navn som Bobby-Roy og Bernt-Nils, bestemmer at de går i onepiece eller lederhosen, at de jobber deltid som vaktmester og slike ting :) Av og til sier jeg sånt som "Bø, bø, jada, jada, er så skummel atte. Å skumle, fæle monsteret du er. Nå vil jeg gjerne sove i fred, takk" :)

Link to comment
Share on other sites

Gjør meg en tjeneste, neste gang du får disse tankene,

trekk pusten dypt og utfordre dem. Hva er sjansen for at det er et ansikt i speilet når du vasker hendene? Har du sett det før? Nei, og det kommer ikke til å være der denne gangen heller. Bruker det å stå noen utenfor badet når du skal lukke døra? Nei, ikke i kveld heller, gitt!

Lag din helt egne rettssak i hodet hvor du setter de skumle tankene til veggs. Så marsjerer du ut og går på do.

Veldig enig her! Jeg har vært mørkeredd, men har blitt mye bedre den siste tiden rett og slett fordi jeg har gått inn for å utfordre meg selv. Sier bare til meg selv at nei, jeg vil ikke la en tåpelig frykt ødelegge noe for meg. Nok er nok. Det skjer ikke noe uansett, så spennende er ikke livet mitt ( ;) ). Og hvis jeg er ute å går på tur i mørket så er det en fordel med hodelykt og musikk i det ene øret. Ikke musikk på begge ørene, for da mister jeg kontrollen på det som skjer rundt meg.

Veit ikke om dette hjelper noe, men det funket for meg ihvertfall. Bare gå 110% inn for å ta deg sammen. Du blir utrolig stolt av deg selv når du klarer å utfordre og vinne over frykten og det blir lettere for hver gang ;)

Jeg pleier å prøve å få de skumle tingene til å virke så teite som mulig. Gir dem navn som Bobby-Roy og Bernt-Nils, bestemmer at de går i onepiece eller lederhosen, at de jobber deltid som vaktmester og slike ting ;) Av og til sier jeg sånt som "Bø, bø, jada, jada, er så skummel atte. Å skumle, fæle monsteret du er. Nå vil jeg gjerne sove i fred, takk" :)

Hahaha! :)

Link to comment
Share on other sites

Du kan prøve å tenke "Hva er det værste som kan skje?" også "Hvor sannsynlig er det at det vil skje?" Redselen din vil sikkert svare "kjempesannsynlig", men la den voksne, fornuftige deg svare og ta kontrollen. Si til deg selv at ja, jeg er redd, det er ok, men jeg vil ikke at dette skal styre meg mer. Jeg har aldri opplevd å se noe av det jeg er redd for og da er sannsynligheten liten for at jeg vil se det nå. Dette kommer til å gå bra og det er jeg som bestemmer hvor jeg skal gå og hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke at denne redselen skal bestemme over meg mer. Det er trygt her jeg bor, jeg bor i Norge og her er det liten sannsynlighet for at noe av det jeg er redd for vil skje -Eller noe slikt :) Husk å puste med magen og fokusere på pusten, da blir du straks mer avslappet.

Du har allerede gjort noe for at redselen skal minke -du leter etter mestringsstrategier! Med en gang man gjør noe med/mot det man er redd for, utfordrer man det og da er en positiv sirkel i gang. Redsel er selvforsterkende og som troll; når de får sol på seg sprekker de -litt enkelt sagt.

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Jeg pleier å prøve å få de skumle tingene til å virke så teite som mulig. Gir dem navn som Bobby-Roy og Bernt-Nils, bestemmer at de går i onepiece eller lederhosen, at de jobber deltid som vaktmester og slike ting ;) Av og til sier jeg sånt som "Bø, bø, jada, jada, er så skummel atte. Å skumle, fæle monsteret du er. Nå vil jeg gjerne sove i fred, takk" :)

;) Så genialt!! ;)

---

Men hva med oss som blir redde for andre ting, som er mer sannsynlig enn spøkelser? Som når jeg er alene i skogen, og det ble litt seinere og en god del mørkere enn jeg hadde tenkt; jeg blir pisseredd og tenker på elg og voldtektsmenn og gudene vet hva.. :) Om vinteren pleier jeg å gå med hodelykt, og det er jo greit for elgen sin del; jeg klarer såvidt å innbille meg at den vil stikke av når den ser et vandrende lys. Verre er det med alle disse skumle mannfolka som sitter skjult i skogen, følger etter meg og skal ta meg - det er jo bare en fordel for de at jeg har lys på meg; de har full kontroll på hvor jeg er, og jeg ser de ikke med mindre jeg lyser på de. Hvis jeg skrur av lykta er jeg jo helt blendet og øynene ikke vant til mørket, så jeg ser jo ingenting - mens de ser alt.. Det har hendt flere ganger at folk har kommet veldig brått på oss bakfra, uten at hundene har gitt noe som helst tegn på det, og da blir jeg ekstra redd. Greit nok at Tulla kan boffe når hun hører lyder når vi er inne, men ute i skogen blir det jo noe helt annet. Filmer som Fritt vilt osv kan jeg virkelig ikke se mer..

Link to comment
Share on other sites

Huldra, som jeg pleier å si til folk som er redde voldtektsmenn eller ranere (har en del venner som ikke liker å gå i skogen i mørket) - hvorfor i alle verdens dager skulle de stå her langt utti skauen? De er neppe vante turfolk, og spesielt her i byen hvor været i 99% av tilfellene (føles det iallefall som) er surt og vått og grått med tåke tredd nedover ørene - hvorfor skulle de gidde å reise helt ut til turområder for å "ta" noen? Det er plenty med muligheter i bakgater i sentrum og sentrumsnære områder. Jeg anser ikke slike "skumle menn" for å være særlig oppvakte, ressurs-sterke eller liknende - og mange vil nok ikke tenke så nøye igjennom kriminaliteten at de drar langt til skogs. Også de jobber nok ut i fra "det enkle er ofte det beste".

Men da må man kanskje definere litt hvor man går - lysløyper midt i byen er jo ikke noe anneledes enn ei mørk bakgate i sentrum, de er bare mer øde. Framdeles lett tilgjengelig. Altså lettere for voldtektsmenn. Men igjen; hvor mange turfolk har egentlig på seg pengbok og store verdier? Få. Hvor mange ganger hører vi om folk som er blitt tatt av en skummel mann i skogsområder versus sentrumsområder? Altså færre ranere.

Rasjonalisering, rasjonalisering. Tenk igjennom, vurder tilgjengelighet, vurder realismen av frykten. Dette er vel nesten min måte å "latterliggjøre" de skumle tankene på - bare at jeg legger fram logiske bevis i stedet for å kle på den onepiece etc. Hvorfor gjør jeg det slik? Jo jeg har erfart fra meg selv at ved ting som du er redd, så hjelper det ikke å late som du tror på noe. Iallefall ikke med meg, hjernen min vil da gå i høygir og le av meg. Nei, jeg må rett og slett overbevise hjernen fra bunnen av og opp at "slik er det bare ikke". Og da blir jeg ikke bare litt komfortabel - da blir jeg 100% komfortabel i situasjoner jeg har vært redd.

Ser mange av vennene mine responderer fint på en slik grunnleggende oppbygging av "confidence" - andre ikke. We're all different, that's the beauty.

Link to comment
Share on other sites

:) Så genialt! ;)

---

Men hva med oss som blir redde for andre ting, som er mer sannsynlig enn spøkelser? Som når jeg er alene i skogen, og det ble litt seinere og en god del mørkere enn jeg hadde tenkt; jeg blir pisseredd og tenker på elg og voldtektsmenn og gudene vet hva.. :) Om vinteren pleier jeg å gå med hodelykt, og det er jo greit for elgen sin del; jeg klarer såvidt å innbille meg at den vil stikke av når den ser et vandrende lys. Verre er det med alle disse skumle mannfolka som sitter skjult i skogen, følger etter meg og skal ta meg - det er jo bare en fordel for de at jeg har lys på meg; de har full kontroll på hvor jeg er, og jeg ser de ikke med mindre jeg lyser på de. Hvis jeg skrur av lykta er jeg jo helt blendet og øynene ikke vant til mørket, så jeg ser jo ingenting - mens de ser alt.. Det har hendt flere ganger at folk har kommet veldig brått på oss bakfra, uten at hundene har gitt noe som helst tegn på det, og da blir jeg ekstra redd. Greit nok at Tulla kan boffe når hun hører lyder når vi er inne, men ute i skogen blir det jo noe helt annet. Filmer som Fritt vilt osv kan jeg virkelig ikke se mer..

Uff, ja, sånt er jeg også redd for, spesielt etter at ei jente ble voldtatt akkurat i "min" skog og turløype, men jeg tror ikke egentlig jeg klarer å rasjonalisere vekk den redselen. Jeg har begynt å heller si til meg selv at "jaja, nå er du redd og det er greit. Det er angsten som snakker, det er ikke realiteten at det ligger øksemordere eller bjørner (ikke redd for elg) bak hver busk, men det er greit at du er redd. Du må gå videre allikevel, i rolig tempo, og så må du huske å puste".

Link to comment
Share on other sites

Ang redsel for voldtekt, overfall og ran, så ville jeg nok anbefalt samtlige jenter å ta et kurs i hvordan forsvare seg. Ikke type karatekurs, men et som gir deg trening og om så skitne knep du kan bruke i en slik situasjon. Sannsyneligheten for at man ikke får fullstendig panikk, blir minsket jo mer man veit hva man skal gjøre. En hver jente bør lære seg å forsvare seg skikkelig i disse dager, med tanke på hvor mye idiotiske mannfolk som løper løs i dette landet.

I tillegg så går det an å tenke litt på situasjoner. "Hva gjør jeg om...". Hva gjør du om noen følger etter deg på stien? Om du har tenkt tanken, så er det større sannsynelighet for at du tar opp telefonen ringer til noen/later som du ringer til noen og øker skrittlengden din noe større, enn om du aldri har tenkt tanken.

Om slike ting hjelper mot redsel for unaturlige ting, aner jeg ikke. Men kanskje det er greit å ha en plan om man møter et spøkelse? Da ber man det dra sin kos eller noe, eller hilser det høflig velkommen og sier at man ikke trudde man var med i Harry Potter eller noe.

Reagerer man på å se skrekkfilmer, så hadde jeg kutta de ut helt. Det er ikke noe vits i å utsette seg for større problemer enn nødvendig. Det er jo uansett veldig forskjellig hva man reagerer på der også, så det kan jo være at man ikke "tipper over" av type Saw, men synes at de norske er ekle siden de blir virkelighetsnære i form av at man er ofte ute i norsk natur alene.

Link to comment
Share on other sites

Det som hjelper på meg er å faktisk begynne å lese i en bok. Gjør ikke noe om jeg har lest den mange ganger før, viktigste er at jeg får tankene mine over på noe annet :getlost: Det funker for meg :whistle: Så har jeg alltid et svakt lys stående på i enden av rommet.

Link to comment
Share on other sites

Det er nok litt mengdetrening det er snakk om også. Jeg var veldig husredd før når jeg bodde hjemme, så flyttet jeg for meg selv, og da ble jeg etterhvert vandt til det. Men etter at jeg flyttet sammen med samboern min er det kommet litt tilbake, er blitt så vandt til at det er noen her sammen med meg, så når jeg blir alene hjemme blir det stille og litt skummelt :icon_cry: Det som hjelper meg er å holde på med noe annet, lese, se på tv osv osv. Når jeg legger meg sover jeg med et lite lys på, og av og til radioen. Også bruker jeg å tenke "hva er det værste som kan skje?" Kanskje kommer det noen å "tar meg/dreper meg osv osv", men det er det ingenting jeg kan gjøre noe med, og dreper de meg så er jeg jo dø etterpå og kjenner eller vet ingenting :whistle: En annen ting er at jeg merker at det er alltid jeg som starter at jeg blir mørkredd/husredd, så hvis jeg klarer å holde de tankene borte kommer de heller ikke, men det er jo ikke alltid så lett :whistle:

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Huff, glad dette var en sånn tråd, da jeg var redd den var skikkelig "ille!"

Jeg var sånn en periode, men har vært veldig trygg, selv etter det ble slutt med typen i vinter. Men denne sommeren led jeg av en god del søvnparalyse, og har nå hatt behov for å ha lyset på de siste nettene. Selvom jeg har vært uten søvnparalyse nå i flere flere netter :D I tillegg har jeg hatt mange vepsetilfeller de siste nettene..

Det er dog utrolig betryggende å ha Tinka her i sengen, men jeg kjenner at jeg ikke klarer å slukke lyset ikveld.

Ellers pleier jeg bare å slukke lyset, snu meg rundt og prøve å sovne så fort som mulig, eller spille på mobilen min.. Solitaire f.eks.

Hmm, nå prøvde jeg å skru av lyset mens jeg skriver her.. prøver å presse meg.. Vanskelig! Uff der klarte jeg ikke mer.. men det var jo et steg..

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...