Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekurs i Oslo, hvilke hundeskoler er å foretrekke?


Midas

Recommended Posts

Jeg og Midas skulle på valpekurs ¨på hund i sentrum 5. Juli, men fikk nå mail om at kurset ble avlyst grunnet få påmeldte. Nå haster det litt for meg å finne et annet valpekurs vi kan delta på. Ser at hundeakademiet skal ha kurs 5. Juli, noen som har erfaring med det? Eventuelt noen andre hundeskoler i Oslo? Jeg har kun erfaring med hund i sentrum og oslo hundeskole..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kjempefornøyd med HundeAkademiet, og hadde bestemt meg for å gå der selv. Nå har jeg ombestemt meg for Canis, siden jeg vil klikkertrene helt fra starten, og en bekjent hadde bare godt å si om dem.

Ellers kan du sjekke ut Familiehunden, som jeg selv har god erfaring med, og Din Beste Venn, som jeg bare har hørt mye bra om. :D

Om du bor på rette sida av byen er Jar Hundeskole på Lysaker også veldig bra.

Men HundeAkademiet er ihvertfall definitivt å anbefale! Det blir flere kurs på oss der etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler egentlig ikke hundeakademiet. Vi gikk valpekurs der og hadde en instruktør som ikke var særlig hjelpsom eller interessert i å svare på spørsmål. Virka rett og slett som om hun kjeda seg. Men klart vi gikk igjennom grunnleggende trening og sånn og fikk godt utbytte av det, men for oss som var førstegangseiere med tusen spørsmål var det ikke noe særlig med den instruktøren vi hadde. Men de har ok treningsmetoder og går igjennom det meste jeg tror de går igjennom på andre valpekurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er tydeligvis den eneste som ikke er fornøyd med familiehunden, dvs de har jeg ikke gått på kurs hos. Men var på kurs hvor Knut Pedersen var instruktør og makan til lite fengende og karismatisk instruktør har jeg skjeldent vært borti. Jeg syns det var lite inspirerende og nivået holdt absolutt ikke mål. Jeg tror jeg ville satset på et valpekurs hos en klubb i steden for jeg. Der koster det ikke all verden og man kan trene med de etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tydeligvis den eneste som ikke er fornøyd med familiehunden, dvs de har jeg ikke gått på kurs hos. Men var på kurs hvor Knut Pedersen var instruktør og makan til lite fengende og karismatisk instruktør har jeg skjeldent vært borti. Jeg syns det var lite inspirerende og nivået holdt absolutt ikke mål. Jeg tror jeg ville satset på et valpekurs hos en klubb i steden for jeg. Der koster det ikke all verden og man kan trene med de etterpå.

Jeg er helt uenig med deg om familiehunden. Han har veldig bra valpekurs som tar for seg mer forebygging av problemer og legger vekt på gode grunnregler for hund og eier. Tidligere valpekurs jeg har vært på har det vært mye mer fokus på innlæring av sitt, dekk og stå og kanskje litt båndtrening. Noe som hjalp meg veldig lite videre fremover faktisk. Men ja, instruktøren er en lugn, rolig type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er helt uenig med deg om familiehunden. Han har veldig bra valpekurs som tar for seg mer forebygging av problemer og legger vekt på gode grunnregler for hund og eier. Tidligere valpekurs jeg har vært på har det vært mye mer fokus på innlæring av sitt, dekk og stå og kanskje litt båndtrening. Noe som hjalp meg veldig lite videre fremover faktisk. Men ja, instruktøren er en lugn, rolig type.

Det var ikke valpekurs jeg var på, men min betraktning er av KP som instruktør og metodevalg. Godt man er forskjellige for da finnes det sikkert noe for enhver smak. Det er greit å nyansere litt syns jeg.

Jeg vet også at folk som har gått på valpekurs der og hatt ambisjoner om konkurransetrening fra starten har vært misfornøyd fordi de har fått lite hjelp og utvikling på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også at folk som har gått på valpekurs der og hatt ambisjoner om konkurransetrening fra starten har vært misfornøyd fordi de har fått lite hjelp og utvikling på dette.

Det er vel en grunn til at han har startet *Familiehunden*. :frantics: Da vi gikk grunnkurs der var Knut helt klar på at dette ikke var noe forberedende konkurransekurs, men mer fokus på hverdagslydighet. Mulig han har vært mindre tydelig på det innimellom. Knut er kanskje ikke noen supertrener, men han tar seg god tid med alle individene, tilpasser nivå og utfordringer, svarer på alle mer eller mindre utfordrende spørsmål fra uerfarne hundeeiere, og han er flink med hundene!

En ting jeg savner i de fleste norske kurs er noe jeg har funnet her i England, mye mer fokus på rotrening, håndtering og hverdagslige utfordringer. Har besøkt et par klubber/skoler, og der ligger alle valpene rolig og avslappet, gjerne på siden, når det ikke skjer noe. En fast del av undervisningen innebærer å ligge (gjerne på siden) mens eier undersøker munn, øre, øyne, pels, ben, hale osv., og dette gjør de gjerne hver gang (og skal såklart trene på hjemme). Mye mer fokus på kontakt, "la det være", og de utfordringene som man ofte møter i båndtreningen, f.eks. De kursene jeg har erfaring med (regner da såklart ikke med at lp/agilitykurs skal ha sånt) har hatt minimalt med fokus på dette, mer som nevnt i en bisetning at dette må vi trene på.

Er spent på valpekurs med Canis ihvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Marit. Så stas at du og Midas er gang alt! Aiko og jeg har møtt på 2 ulike tollervalper de siste gangene vi har vært på Ekebergsletta, og da tenker jeg på dere hver gang. :frantics:

Vi gikk på valpekurs med Hund i Sentrum, og var absolutt ikke fornøyde med nivået. Det å feks terpe på sitt og bli 3 ganger på rad er helt bortkasta etter min mening, og det var ikke noe hjelp å få på det konkrete problemet jeg hadde. Instruktørene var veldig hyggelige og flinke, men åpna ikke opp for at vi kunne gjøre andre ting enn det alle de andre holdt på med, iogm at Aiko kunne "nesten alt" fra før.

Familiehunden har som nevnt over et helt annet perspektiv på treninga, hvor man shaper inn atferder heller enn å lokke (som man gjør på HiS), og da tar det naturlig nok ganske lang tid... Så konkrete ferdigheter ser man ikke så raskt etter et kurs med Knut, men forhåpentligvis ser man langsiktige resultater. Han er et svært lite begeistra menneske, men hvis man er villig til å se bort ifra det, lærer man utrolig mange fundamentale ting i alle fall jeg opplever at er veldig verdifulle. Vi har gått hverdagslydighet 2 hos han, og etter en svæært trang fødsel (Aiko trenger ikke å gå på kurs for å øve på å gå pent i bånd eller holde kontakt med meg sjøl om vi er sammen med andre mennesker) var det veldig lærerikt. Men vi kommer ikke til å gå flere kurs hos han.

Tess Erngren som driver GoodDog Coaching har fulgt oss helt siden Aiko var 13 uker gammel, og hvis det er entusiasme og engasjement man ønsker seg, er dette dama! Hun har en enorm kunnskap om svært mange raser, ser eksvipasjen an og er lydhør, respekfull og positiv. Sjøl om hun også klikkertrener som Knut i Familiehunden, stopper det ikke der. Hun har et veldig holistisk perspektiv på dyrehold og hundetrening, og i tillegg har hun et utrolig fleksibelt kurssystem. Man kan kjøpe klippekort på 10 klipp, og sjøl velge når man ønsker å gå på kurs.

Etter anbefaling fra andre shibaeiere, skal vi begynne på bronsemerkekurs hos Nordby Hundesenter, avdeling Oslo. De har også valpekurs, uten at jeg kjenner noen som har gått det hos dem. Den neste hunden jeg får kommer jeg ikke til å gå på valpekurs med, for grunnferdigheten klarer jeg å trene inn på henne sjøl, og i motsetning til når Aiko kom til oss, har jeg nå et fint nettverk med hundemennesker og dyr valpen kan sosialiseres og trenes sammen med.

Lykke til! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En ting jeg savner i de fleste norske kurs er noe jeg har funnet her i England, mye mer fokus på rotrening, håndtering og hverdagslige utfordringer. Har besøkt et par klubber/skoler, og der ligger alle valpene rolig og avslappet, gjerne på siden, når det ikke skjer noe. En fast del av undervisningen innebærer å ligge (gjerne på siden) mens eier undersøker munn, øre, øyne, pels, ben, hale osv., og dette gjør de gjerne hver gang (og skal såklart trene på hjemme). Mye mer fokus på kontakt, "la det være", og de utfordringene som man ofte møter i båndtreningen, f.eks. De kursene jeg har erfaring med (regner da såklart ikke med at lp/agilitykurs skal ha sånt) har hatt minimalt med fokus på dette, mer som nevnt i en bisetning at dette må vi trene på.

Er spent på valpekurs med Canis ihvertfall!

Først: Nå må ikke alle ta det som ett personlig angrep på Knut, det var kun MIN erfaring med en instruktør som jeg ikke var fornøyd med nivået og engasjementet på,det finnes flere av dem på min liste, men jeg har kanskje andre krav enn andre igjen.

Så til noe som var veldig morsomt; Simira; Dette har jeg forsket litt på på mine kurs, jeg trener på rotrening og håndtering (vet heller ingen andre som gjør dette på valpekurs) og mye på passeringstrening og sladretrening i bånd. Riktignok bruker jeg bil/bur på hundene i pausene, men tror det er en viktig del å ta med seg. De kursene hvor jeg har vektlagt dette mye så føler jeg at valpene har lært fortere, vært mer fokusert og fått bedre samarbeid med eieren enn de kursene jeg har "slurvet" pga tiden, kursintesiteten, deltagere etc. Da skal jeg jammen gå tilbake mer på det og bli flinkere til ro-treningen. Tusen takk for at du minnet meg på noe som burde være en selvfølgelighet.

Sandyeyecandy: Jeg tror det er den erfaringen du har fått i Hund i Sentrum, som reflekterer mange hundeskoler som vokser litt i utakt med sine egne ambisjoner; Alt er avhengig av instruktøren. Har man en god instruktør så blir kurset bra uansett hvem som arrangerer. Har man en instruktør som er lite fleksibel og flink til å gi individuelle tilpassninger, så blir man misfornøyd og da er det selgeren som blir representanten uansett. Ikke at jeg forsvarer HiS på noen som helst måte, for det gjør jeg IKKE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler også Jar hundeskole.. engasjerte trenere og kreative kurs der man får lære mye mer enn bare sitt og dekk.. men får et godt grunnlag for evt konkurranse senere hvis man vil det :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sandyeyecandy: Jeg tror det er den erfaringen du har fått i Hund i Sentrum, som reflekterer mange hundeskoler som vokser litt i utakt med sine egne ambisjoner; Alt er avhengig av instruktøren. Har man en god instruktør så blir kurset bra uansett hvem som arrangerer. Har man en instruktør som er lite fleksibel og flink til å gi individuelle tilpassninger, så blir man misfornøyd og da er det selgeren som blir representanten uansett. Ikke at jeg forsvarer HiS på noen som helst måte, for det gjør jeg IKKE.

Jeg er helt enig med deg, og veit at veldig mange andre som har gått hos HiS er kjempefornøyde. Jeg kom personlig svært godt overens med instruktørene og opplevde dem som kunnskapsrike og flinke, men blei veldig skuffa over nivået som sagt. Jeg klarer nemlig å trene inn grunnkommandoer med bikkja mi sjøl og trenger ikke at svært mange kurskvelder brukes til repetering, og forventa vel kanskje mer av de tingene Simira skriver om. Men det skal sies: En av de fineste tingene Aiko og jeg gjør sammen, er en type massasje av skuldrene og fronten som vi lærte av instruktøren på valpekurset.

Iogm at Marit er aktiv med Dina allerede og har mye mer kunnskap enn hva jeg hadde når Aiko kom til meg, tenker jeg at kurs hvor man ikke lærer så mye nytt er litt fånyttes, fordet om hunden ikke kan det. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange informative svar! Jeg vurderte å ikke gå valpekurs med han, og starte grunnkurs, men så vil jeg få med den sosialiseringsbiten. Vi har allerede trent inn sitt, ligg og innkalling. Har ogå trent mye passivitet med han, håndtering og gå fint i bånd. Vi jobber mye med kontakt, og gå fot. Jeg føler vi har kommet et stykke allerede, og han er så innmari lett å holde på med. Mulig det er bortkastet å gå valpekurs, og heller trene han selv i sommer og gå grunnkurs til høsten? Han er jo mye med andre hunder, og vi har jo tollergjengen som vi trener sammen med. Tenkte på å gå valpekurset med retrieverklubben, men det starter ikke opp før i august, og da er han fire mnd allerede... Litt i tvil altså. Jeg klarer å lære han grunnleggende lydighet selv, men hvor viktig er det å trene sånn sammen med mange andre i starten? Føler det er ganske viktig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først: Nå må ikke alle ta det som ett personlig angrep på Knut, det var kun MIN erfaring med en instruktør som jeg ikke var fornøyd med nivået og engasjementet på,det finnes flere av dem på min liste, men jeg har kanskje andre krav enn andre igjen.

Så til noe som var veldig morsomt; Simira; Dette har jeg forsket litt på på mine kurs, jeg trener på rotrening og håndtering (vet heller ingen andre som gjør dette på valpekurs) og mye på passeringstrening og sladretrening i bånd. Riktignok bruker jeg bil/bur på hundene i pausene, men tror det er en viktig del å ta med seg. De kursene hvor jeg har vektlagt dette mye så føler jeg at valpene har lært fortere, vært mer fokusert og fått bedre samarbeid med eieren enn de kursene jeg har "slurvet" pga tiden, kursintesiteten, deltagere etc. Da skal jeg jammen gå tilbake mer på det og bli flinkere til ro-treningen. Tusen takk for at du minnet meg på noe som burde være en selvfølgelighet.

Sandyeyecandy: Jeg tror det er den erfaringen du har fått i Hund i Sentrum, som reflekterer mange hundeskoler som vokser litt i utakt med sine egne ambisjoner; Alt er avhengig av instruktøren. Har man en god instruktør så blir kurset bra uansett hvem som arrangerer. Har man en instruktør som er lite fleksibel og flink til å gi individuelle tilpassninger, så blir man misfornøyd og da er det selgeren som blir representanten uansett. Ikke at jeg forsvarer HiS på noen som helst måte, for det gjør jeg IKKE.

Har ikke du jobba på HiS selv, eller er jeg helt på bærtur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi deltok på Hund i Sentrums valpekurs i fjor sommer. Vi lærte veldig mye, mer enn det som er vanlig på et valpekurs iflg andre instruktører på andre hundeskoler. Men så kan det ha hatt med at det var eieren Linn Guldvik (husker jeg riktig navn?) som hadde det, og hun var ærlig på at det ikke var hun som pleide å ha valpekurset. Hun driver blant annet med konkurranse-lydighet. Men hun gikk ikke for fort frem og sa hele tiden at hun la listen høyt, men det var pga at alle fikk til det grunnleggende.

Det som tidvis var litt kjedelig var at vi var litt mange ekvipasjer, men pga sommerferie varierte det mellom 6 til 11. Jeg synes jeg får mye mer utbytte av å være sammen med få ekvipasjer. Derfor vil jeg på neste kurs vi går, prøve oss på Lundqvist hundeskole ut mot Hellerudsletta, for de har fokus på færre ekvipasjer per instruktør. Jeg har også vurdert kurs via Stovner hundeklubb for der trener vi agility, men jeg vil heller ha mer av hverdagslydigheten fremfor konkurranse-lydigheten.

Da vi skulle gå valpekurs i fjor, så var det viktigste for oss at vi fikk tatt det på sommeren, så hvis det er viktigst, så ville jeg gått for Hundeakademiet eller andre skoler som har sommerkurs. Som flere har sagt tidligere, så er det instruktøren som gjør kurset ikke selve hundeskolen. Ellers synes jeg det ikke høres dumt ut å gå grunnkurs til høsten, hvis du er flink å miljøtrene og sosialisere lillevoffen selv. Alle grunnkommandoene er jo ikke vanskelig å få til selv, så det er jo ikke noe problem. Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hundeskole man bør velge kommer mye an på hva slags metoder du ønsker å bruke. Ønsker du å bruke klikkertrening er vel Familiehunden og Canis det eneste alternativet rundt Oslo. Fordelen med disse er at du får instruktører som vet hva dem driver med, i motsetning til hva man som regel møter hos de som driver større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...