Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekurs i Oslo, hvilke hundeskoler er å foretrekke?


Midas

Recommended Posts

Jeg og Midas skulle på valpekurs ¨på hund i sentrum 5. Juli, men fikk nå mail om at kurset ble avlyst grunnet få påmeldte. Nå haster det litt for meg å finne et annet valpekurs vi kan delta på. Ser at hundeakademiet skal ha kurs 5. Juli, noen som har erfaring med det? Eventuelt noen andre hundeskoler i Oslo? Jeg har kun erfaring med hund i sentrum og oslo hundeskole..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kjempefornøyd med HundeAkademiet, og hadde bestemt meg for å gå der selv. Nå har jeg ombestemt meg for Canis, siden jeg vil klikkertrene helt fra starten, og en bekjent hadde bare godt å si om dem.

Ellers kan du sjekke ut Familiehunden, som jeg selv har god erfaring med, og Din Beste Venn, som jeg bare har hørt mye bra om. :D

Om du bor på rette sida av byen er Jar Hundeskole på Lysaker også veldig bra.

Men HundeAkademiet er ihvertfall definitivt å anbefale! Det blir flere kurs på oss der etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler egentlig ikke hundeakademiet. Vi gikk valpekurs der og hadde en instruktør som ikke var særlig hjelpsom eller interessert i å svare på spørsmål. Virka rett og slett som om hun kjeda seg. Men klart vi gikk igjennom grunnleggende trening og sånn og fikk godt utbytte av det, men for oss som var førstegangseiere med tusen spørsmål var det ikke noe særlig med den instruktøren vi hadde. Men de har ok treningsmetoder og går igjennom det meste jeg tror de går igjennom på andre valpekurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er tydeligvis den eneste som ikke er fornøyd med familiehunden, dvs de har jeg ikke gått på kurs hos. Men var på kurs hvor Knut Pedersen var instruktør og makan til lite fengende og karismatisk instruktør har jeg skjeldent vært borti. Jeg syns det var lite inspirerende og nivået holdt absolutt ikke mål. Jeg tror jeg ville satset på et valpekurs hos en klubb i steden for jeg. Der koster det ikke all verden og man kan trene med de etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tydeligvis den eneste som ikke er fornøyd med familiehunden, dvs de har jeg ikke gått på kurs hos. Men var på kurs hvor Knut Pedersen var instruktør og makan til lite fengende og karismatisk instruktør har jeg skjeldent vært borti. Jeg syns det var lite inspirerende og nivået holdt absolutt ikke mål. Jeg tror jeg ville satset på et valpekurs hos en klubb i steden for jeg. Der koster det ikke all verden og man kan trene med de etterpå.

Jeg er helt uenig med deg om familiehunden. Han har veldig bra valpekurs som tar for seg mer forebygging av problemer og legger vekt på gode grunnregler for hund og eier. Tidligere valpekurs jeg har vært på har det vært mye mer fokus på innlæring av sitt, dekk og stå og kanskje litt båndtrening. Noe som hjalp meg veldig lite videre fremover faktisk. Men ja, instruktøren er en lugn, rolig type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er helt uenig med deg om familiehunden. Han har veldig bra valpekurs som tar for seg mer forebygging av problemer og legger vekt på gode grunnregler for hund og eier. Tidligere valpekurs jeg har vært på har det vært mye mer fokus på innlæring av sitt, dekk og stå og kanskje litt båndtrening. Noe som hjalp meg veldig lite videre fremover faktisk. Men ja, instruktøren er en lugn, rolig type.

Det var ikke valpekurs jeg var på, men min betraktning er av KP som instruktør og metodevalg. Godt man er forskjellige for da finnes det sikkert noe for enhver smak. Det er greit å nyansere litt syns jeg.

Jeg vet også at folk som har gått på valpekurs der og hatt ambisjoner om konkurransetrening fra starten har vært misfornøyd fordi de har fått lite hjelp og utvikling på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også at folk som har gått på valpekurs der og hatt ambisjoner om konkurransetrening fra starten har vært misfornøyd fordi de har fått lite hjelp og utvikling på dette.

Det er vel en grunn til at han har startet *Familiehunden*. :frantics: Da vi gikk grunnkurs der var Knut helt klar på at dette ikke var noe forberedende konkurransekurs, men mer fokus på hverdagslydighet. Mulig han har vært mindre tydelig på det innimellom. Knut er kanskje ikke noen supertrener, men han tar seg god tid med alle individene, tilpasser nivå og utfordringer, svarer på alle mer eller mindre utfordrende spørsmål fra uerfarne hundeeiere, og han er flink med hundene!

En ting jeg savner i de fleste norske kurs er noe jeg har funnet her i England, mye mer fokus på rotrening, håndtering og hverdagslige utfordringer. Har besøkt et par klubber/skoler, og der ligger alle valpene rolig og avslappet, gjerne på siden, når det ikke skjer noe. En fast del av undervisningen innebærer å ligge (gjerne på siden) mens eier undersøker munn, øre, øyne, pels, ben, hale osv., og dette gjør de gjerne hver gang (og skal såklart trene på hjemme). Mye mer fokus på kontakt, "la det være", og de utfordringene som man ofte møter i båndtreningen, f.eks. De kursene jeg har erfaring med (regner da såklart ikke med at lp/agilitykurs skal ha sånt) har hatt minimalt med fokus på dette, mer som nevnt i en bisetning at dette må vi trene på.

Er spent på valpekurs med Canis ihvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Marit. Så stas at du og Midas er gang alt! Aiko og jeg har møtt på 2 ulike tollervalper de siste gangene vi har vært på Ekebergsletta, og da tenker jeg på dere hver gang. :frantics:

Vi gikk på valpekurs med Hund i Sentrum, og var absolutt ikke fornøyde med nivået. Det å feks terpe på sitt og bli 3 ganger på rad er helt bortkasta etter min mening, og det var ikke noe hjelp å få på det konkrete problemet jeg hadde. Instruktørene var veldig hyggelige og flinke, men åpna ikke opp for at vi kunne gjøre andre ting enn det alle de andre holdt på med, iogm at Aiko kunne "nesten alt" fra før.

Familiehunden har som nevnt over et helt annet perspektiv på treninga, hvor man shaper inn atferder heller enn å lokke (som man gjør på HiS), og da tar det naturlig nok ganske lang tid... Så konkrete ferdigheter ser man ikke så raskt etter et kurs med Knut, men forhåpentligvis ser man langsiktige resultater. Han er et svært lite begeistra menneske, men hvis man er villig til å se bort ifra det, lærer man utrolig mange fundamentale ting i alle fall jeg opplever at er veldig verdifulle. Vi har gått hverdagslydighet 2 hos han, og etter en svæært trang fødsel (Aiko trenger ikke å gå på kurs for å øve på å gå pent i bånd eller holde kontakt med meg sjøl om vi er sammen med andre mennesker) var det veldig lærerikt. Men vi kommer ikke til å gå flere kurs hos han.

Tess Erngren som driver GoodDog Coaching har fulgt oss helt siden Aiko var 13 uker gammel, og hvis det er entusiasme og engasjement man ønsker seg, er dette dama! Hun har en enorm kunnskap om svært mange raser, ser eksvipasjen an og er lydhør, respekfull og positiv. Sjøl om hun også klikkertrener som Knut i Familiehunden, stopper det ikke der. Hun har et veldig holistisk perspektiv på dyrehold og hundetrening, og i tillegg har hun et utrolig fleksibelt kurssystem. Man kan kjøpe klippekort på 10 klipp, og sjøl velge når man ønsker å gå på kurs.

Etter anbefaling fra andre shibaeiere, skal vi begynne på bronsemerkekurs hos Nordby Hundesenter, avdeling Oslo. De har også valpekurs, uten at jeg kjenner noen som har gått det hos dem. Den neste hunden jeg får kommer jeg ikke til å gå på valpekurs med, for grunnferdigheten klarer jeg å trene inn på henne sjøl, og i motsetning til når Aiko kom til oss, har jeg nå et fint nettverk med hundemennesker og dyr valpen kan sosialiseres og trenes sammen med.

Lykke til! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En ting jeg savner i de fleste norske kurs er noe jeg har funnet her i England, mye mer fokus på rotrening, håndtering og hverdagslige utfordringer. Har besøkt et par klubber/skoler, og der ligger alle valpene rolig og avslappet, gjerne på siden, når det ikke skjer noe. En fast del av undervisningen innebærer å ligge (gjerne på siden) mens eier undersøker munn, øre, øyne, pels, ben, hale osv., og dette gjør de gjerne hver gang (og skal såklart trene på hjemme). Mye mer fokus på kontakt, "la det være", og de utfordringene som man ofte møter i båndtreningen, f.eks. De kursene jeg har erfaring med (regner da såklart ikke med at lp/agilitykurs skal ha sånt) har hatt minimalt med fokus på dette, mer som nevnt i en bisetning at dette må vi trene på.

Er spent på valpekurs med Canis ihvertfall!

Først: Nå må ikke alle ta det som ett personlig angrep på Knut, det var kun MIN erfaring med en instruktør som jeg ikke var fornøyd med nivået og engasjementet på,det finnes flere av dem på min liste, men jeg har kanskje andre krav enn andre igjen.

Så til noe som var veldig morsomt; Simira; Dette har jeg forsket litt på på mine kurs, jeg trener på rotrening og håndtering (vet heller ingen andre som gjør dette på valpekurs) og mye på passeringstrening og sladretrening i bånd. Riktignok bruker jeg bil/bur på hundene i pausene, men tror det er en viktig del å ta med seg. De kursene hvor jeg har vektlagt dette mye så føler jeg at valpene har lært fortere, vært mer fokusert og fått bedre samarbeid med eieren enn de kursene jeg har "slurvet" pga tiden, kursintesiteten, deltagere etc. Da skal jeg jammen gå tilbake mer på det og bli flinkere til ro-treningen. Tusen takk for at du minnet meg på noe som burde være en selvfølgelighet.

Sandyeyecandy: Jeg tror det er den erfaringen du har fått i Hund i Sentrum, som reflekterer mange hundeskoler som vokser litt i utakt med sine egne ambisjoner; Alt er avhengig av instruktøren. Har man en god instruktør så blir kurset bra uansett hvem som arrangerer. Har man en instruktør som er lite fleksibel og flink til å gi individuelle tilpassninger, så blir man misfornøyd og da er det selgeren som blir representanten uansett. Ikke at jeg forsvarer HiS på noen som helst måte, for det gjør jeg IKKE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler også Jar hundeskole.. engasjerte trenere og kreative kurs der man får lære mye mer enn bare sitt og dekk.. men får et godt grunnlag for evt konkurranse senere hvis man vil det :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sandyeyecandy: Jeg tror det er den erfaringen du har fått i Hund i Sentrum, som reflekterer mange hundeskoler som vokser litt i utakt med sine egne ambisjoner; Alt er avhengig av instruktøren. Har man en god instruktør så blir kurset bra uansett hvem som arrangerer. Har man en instruktør som er lite fleksibel og flink til å gi individuelle tilpassninger, så blir man misfornøyd og da er det selgeren som blir representanten uansett. Ikke at jeg forsvarer HiS på noen som helst måte, for det gjør jeg IKKE.

Jeg er helt enig med deg, og veit at veldig mange andre som har gått hos HiS er kjempefornøyde. Jeg kom personlig svært godt overens med instruktørene og opplevde dem som kunnskapsrike og flinke, men blei veldig skuffa over nivået som sagt. Jeg klarer nemlig å trene inn grunnkommandoer med bikkja mi sjøl og trenger ikke at svært mange kurskvelder brukes til repetering, og forventa vel kanskje mer av de tingene Simira skriver om. Men det skal sies: En av de fineste tingene Aiko og jeg gjør sammen, er en type massasje av skuldrene og fronten som vi lærte av instruktøren på valpekurset.

Iogm at Marit er aktiv med Dina allerede og har mye mer kunnskap enn hva jeg hadde når Aiko kom til meg, tenker jeg at kurs hvor man ikke lærer så mye nytt er litt fånyttes, fordet om hunden ikke kan det. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange informative svar! Jeg vurderte å ikke gå valpekurs med han, og starte grunnkurs, men så vil jeg få med den sosialiseringsbiten. Vi har allerede trent inn sitt, ligg og innkalling. Har ogå trent mye passivitet med han, håndtering og gå fint i bånd. Vi jobber mye med kontakt, og gå fot. Jeg føler vi har kommet et stykke allerede, og han er så innmari lett å holde på med. Mulig det er bortkastet å gå valpekurs, og heller trene han selv i sommer og gå grunnkurs til høsten? Han er jo mye med andre hunder, og vi har jo tollergjengen som vi trener sammen med. Tenkte på å gå valpekurset med retrieverklubben, men det starter ikke opp før i august, og da er han fire mnd allerede... Litt i tvil altså. Jeg klarer å lære han grunnleggende lydighet selv, men hvor viktig er det å trene sånn sammen med mange andre i starten? Føler det er ganske viktig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først: Nå må ikke alle ta det som ett personlig angrep på Knut, det var kun MIN erfaring med en instruktør som jeg ikke var fornøyd med nivået og engasjementet på,det finnes flere av dem på min liste, men jeg har kanskje andre krav enn andre igjen.

Så til noe som var veldig morsomt; Simira; Dette har jeg forsket litt på på mine kurs, jeg trener på rotrening og håndtering (vet heller ingen andre som gjør dette på valpekurs) og mye på passeringstrening og sladretrening i bånd. Riktignok bruker jeg bil/bur på hundene i pausene, men tror det er en viktig del å ta med seg. De kursene hvor jeg har vektlagt dette mye så føler jeg at valpene har lært fortere, vært mer fokusert og fått bedre samarbeid med eieren enn de kursene jeg har "slurvet" pga tiden, kursintesiteten, deltagere etc. Da skal jeg jammen gå tilbake mer på det og bli flinkere til ro-treningen. Tusen takk for at du minnet meg på noe som burde være en selvfølgelighet.

Sandyeyecandy: Jeg tror det er den erfaringen du har fått i Hund i Sentrum, som reflekterer mange hundeskoler som vokser litt i utakt med sine egne ambisjoner; Alt er avhengig av instruktøren. Har man en god instruktør så blir kurset bra uansett hvem som arrangerer. Har man en instruktør som er lite fleksibel og flink til å gi individuelle tilpassninger, så blir man misfornøyd og da er det selgeren som blir representanten uansett. Ikke at jeg forsvarer HiS på noen som helst måte, for det gjør jeg IKKE.

Har ikke du jobba på HiS selv, eller er jeg helt på bærtur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi deltok på Hund i Sentrums valpekurs i fjor sommer. Vi lærte veldig mye, mer enn det som er vanlig på et valpekurs iflg andre instruktører på andre hundeskoler. Men så kan det ha hatt med at det var eieren Linn Guldvik (husker jeg riktig navn?) som hadde det, og hun var ærlig på at det ikke var hun som pleide å ha valpekurset. Hun driver blant annet med konkurranse-lydighet. Men hun gikk ikke for fort frem og sa hele tiden at hun la listen høyt, men det var pga at alle fikk til det grunnleggende.

Det som tidvis var litt kjedelig var at vi var litt mange ekvipasjer, men pga sommerferie varierte det mellom 6 til 11. Jeg synes jeg får mye mer utbytte av å være sammen med få ekvipasjer. Derfor vil jeg på neste kurs vi går, prøve oss på Lundqvist hundeskole ut mot Hellerudsletta, for de har fokus på færre ekvipasjer per instruktør. Jeg har også vurdert kurs via Stovner hundeklubb for der trener vi agility, men jeg vil heller ha mer av hverdagslydigheten fremfor konkurranse-lydigheten.

Da vi skulle gå valpekurs i fjor, så var det viktigste for oss at vi fikk tatt det på sommeren, så hvis det er viktigst, så ville jeg gått for Hundeakademiet eller andre skoler som har sommerkurs. Som flere har sagt tidligere, så er det instruktøren som gjør kurset ikke selve hundeskolen. Ellers synes jeg det ikke høres dumt ut å gå grunnkurs til høsten, hvis du er flink å miljøtrene og sosialisere lillevoffen selv. Alle grunnkommandoene er jo ikke vanskelig å få til selv, så det er jo ikke noe problem. Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hundeskole man bør velge kommer mye an på hva slags metoder du ønsker å bruke. Ønsker du å bruke klikkertrening er vel Familiehunden og Canis det eneste alternativet rundt Oslo. Fordelen med disse er at du får instruktører som vet hva dem driver med, i motsetning til hva man som regel møter hos de som driver større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...