Gå til innhold
Hundesonen.no

Fri når man har valp


tm100001

Recommended Posts

Det er jo svært individuellt. 6 timer er veldig lenge for alle hunder, så hva din hund vil mestre, er det umulig å forutse. Det er fint at den får en tissetur, men det er jo like mye selskap den trenger. Den som lufter valpen, har ikke mulighet til å være sammen med den utover en tissetur, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo svært individuellt. 6 timer er veldig lenge for alle hunder, så hva din hund vil mestre, er det umulig å forutse. Det er fint at den får en tissetur, men det er jo like mye selskap den trenger. Den som lufter valpen, har ikke mulighet til å være sammen med den utover en tissetur, da?

Mamma har ikke tid til noe utover tissetur nei :wub:

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

Synes du juleferien er nok? Tror det blir rundt 19 dager :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

Jeg tenkte sånn, minst en hel sommer, aller helst et år, jeg :icon_redface: Det kom nok litt dårlig fram :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har ikke tid til noe utover tissetur nei :wub:

Synes du juleferien er nok? Tror det blir rundt 19 dager :wub:

Kanskje, kanskje ikke. De færreste har mulighet til mer enn tre uker fri. Selv synes jeg 6 timer alene etter så lite tid er mye. Men, trodde du skulle vente med valp? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fri til han var nesten 6 mnd jeg, og etter det var jeg student så ble maks et par timer av gangen. Jeg kan liksom ikke forestille meg å få valp og ikke ha like mye tid neste gang, men det er jo ikke alle som har mulighet til å ha fri så lenge heller liksom. Men så lenge som mulig iallefall, og 6 timer helt fra begynnelsen av synes jeg er utrolig mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje, kanskje ikke. De færreste har mulighet til mer enn tre uker fri. Selv synes jeg 6 timer alene etter så lite tid er mye. Men, trodde du skulle vente med valp? :icon_redface:

Skulle vente til neste år, men leker med tanken om vintervalp :wub:

Du går jo på skolen? Da må mamman din hjelpe deg med valpen, sånn er det bare :wub:

Da får jeg heller være uten hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte sånn, minst en hel sommer, aller helst et år, jeg :icon_redface: Det kom nok litt dårlig fram :wub:

Hvis det skulle være sånn, ville det vært helt umulig å ha hund hvis man har jobb/skole. Det hadde selvfølgelig vært det ultimate, men en sånn situasjon er vel få forunt. Vi var heldige og var studenter når vi fikk valp, dvs at vi kunne styre hverdagen slik at vi ikke trengte å være borte fra han mer enn 4 timer før det hadde gått ca et halvt år. Med hunder vi har hatt i familien (min familie) tidligere, har vi brukt sommerferien, dvs. fra 4 til 8 uker, og at man bytter litt på hvem som tar ferie osv. Det er også av den grunn at vi alltid har fått valp på sommeren, for da er det som regel enklest å ta lang ferie fra jobb.

Det er som noen nevner over her, at det er bedre å ha for mye tid enn for lite. Det er forskjell på valper, og noen er såpass "følsomme" at det å skulle venne dem til 6 t alenetid på bare 2-3 uker, kan føre til separasjonsangst, mens sånne som han jeg har, kunne sikkert greid det fint. Ofte er det sånn at når de først har lært seg å være alene sånn ca 4 t, og de roer seg når de er hjemme den tiden, så gjør ikke noen timen + - så veldig mye forskjell. Det JEG prøver å vektlegge i alenehjemmetreningen er å starte så tidlig som mulig (dvs etter at valpen har blitt trygg på huset, plassen sin og deg) og gjøre det så naturlig som mulig at du av og til går ut en tur/går i dusjen/ osv, og at du alltid kommer tilbake. Du skal helst aldri være så lenge borte at valpen begynner å gråte, og man kan selvsagt bruke forskjellige ting for å distrahere valpen så den glemmer at du er borte. Jeg personlig prøver å lære valpen så tidlig som mulig at det beste å gjøre når jeg går, er å legge seg og sove. Derfor gir jeg ikke så mye leker osv, men sørger for at den er sliten og har fått dekket alle sine behov før jeg går fra den i begynnelsen. Det gir meg veldig trygghet at hunden min, med en gang jeg sier at "nå skal jeg en tur ut", går å legger seg til å sove, og stort sett sover til jeg kommer hjem uansett hvor lenge jeg er borte. Da vet jeg at han ikke er våken, går rundt og hører på skumle lyder, eller kjeder seg. Jeg har også opplevd at etterhvert er det bare forstyrrende at man kommer hjem bare for en tissetur, for så å gå igjen. Som nevnt over er kontakten med deg like viktig, og det får den ikke så mye av. Dermed risikerer man at den tisseturen bare forstyrrer valpen og gjør den urolig når den egentlig slapper av. Sikkert lurt i begynnelsen, men ville ikke holdt på den løsningen så lenge. Men igjen, det varierer fra valp til valp.

Nå ble det mye prat som du egentlig ikke spurte om;) Men poenget er at det er umulig å si hvor fort det er mulig å gjøre det, men jeg vil nok anbefale MINST 4 uker (og jeg angrer allerede på at jeg ikke la på en uke...) men aller, aller helst mer enn der, så mye du har mulighet til å gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske individuelt, vil jeg tro. En uke er minimum, etter min mening, helst to. Heller for mye enn for lite. Har man "for lenge" kan man ta ting i et rolig tempo, få gjort litt ekstra og slippe å skyve hunden inn i et stress med alenetrening som kan føre til separasjonsangst.

På min hund var dette alt for lite i forhold til bare en time alene, og det er kanskje grunnen til at hun utviklet sep.angst..(i tillegg til arv, moren hennes har det også.)

På mammas hund som var veldig trygg og god, var et halvt år passe for så lenge som du skisserer og med luftetur i midten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to uker fri når jeg hentet Valpis, deretter var hun "alene hjemme" med Gubben i 4 timer før hun ble luftet og lekt med av en hundevant jente i nabolaget, og så kom jeg hjem ca 5 timer etter det. Dette varte i nesten 5 uker, da begynte jenta på skolen igjen. Valpis måtte da være hjemme hele arbeidsdagen uten lufting, men jeg tørket bare opp tisset, og plutselig var hun husren når hun såvidt hadde bikket 4 mndr.

Selvsagt trente vi på at hun skulle være helt alene hjemme også, men det gikk naturlig når jeg luftet Gubben på lengre turer, og på dagene jeg hadde fri. I og med at dere har to andre hunder synes jeg det høres ut som en grei løsning, så lenge valpen er trygg i huset og på dem. De bør kanskje skilles en stund med valpegrinder osv, men de har iallefall selskap i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke dere hunde® i huset fra før av og?

Min erfaring er at når det er andre hunder i huset går det betraktelig fortere før de klarer å være alene hjemme i lengre perioder. (Da har de jo selskap i de andre hundene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min hund var dette alt for lite i forhold til bare en time alene, og det er kanskje grunnen til at hun utviklet sep.angst..(i tillegg til arv, moren hennes har det også.)

På mammas hund som var veldig trygg og god, var et halvt år passe for så lenge som du skisserer og med luftetur i midten.

Det ser ut til at det blir ganske vanskelig å få valp fra det oppdrettet jeg ønsker meg, hvis ikke jeg er veldig heldig med løpetiden :)

Jeg hadde to uker fri når jeg hentet Valpis, deretter var hun "alene hjemme" med Gubben i 4 timer før hun ble luftet og lekt med av en hundevant jente i nabolaget, og så kom jeg hjem ca 5 timer etter det. Dette varte i nesten 5 uker, da begynte jenta på skolen igjen. Valpis måtte da være hjemme hele arbeidsdagen uten lufting, men jeg tørket bare opp tisset, og plutselig var hun husren når hun såvidt hadde bikket 4 mndr.

Selvsagt trente vi på at hun skulle være helt alene hjemme også, men det gikk naturlig når jeg luftet Gubben på lengre turer, og på dagene jeg hadde fri. I og med at dere har to andre hunder synes jeg det høres ut som en grei løsning, så lenge valpen er trygg i huset og på dem. De bør kanskje skilles en stund med valpegrinder osv, men de har iallefall selskap i hverandre.

Har ikke dere hunde® i huset fra før av og?

Min erfaring er at når det er andre hunder i huset går det betraktelig fortere før de klarer å være alene hjemme i lengre perioder. (Da har de jo selskap i de andre hundene).

Jeg må nok ha valpen alene på rommet mitt når den er alene, rett og slett fordi mamma farter så mye rundt at man aldri vet hvor hennes hunder befinner seg :wub:

Kanskje vente med hund til jeg er ferdig med utdannelsen, så jeg får valp fra oppdretteren min :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener enda at du bare burde slappe av, få deg valpen du drømmer om og se at ting går helt fint...

Det finnes mange tusen hunder i de norske hjem, folk lever normale liv og har jobber, barn, skole og så videre. HUSK at det er spesielt engasjerte og interesserte mennesker som er på dette forumet, folk som til tider kun lever for hunden(e) og ingen ting annet. Slik er det ikke med alle hundeeiere i Norge, allikevel GÅR DET BRA for disse andre hundene også.

Gjør litt Rema 1000 ut av det, det enkle er ofte det beste. Hvis du legger masse oppi hele alene hjemme-greia så tør jeg påstå du garantert får ei bikkje med alene hjemme-problemer. Hvis man bare lar seg selv være litt ignorant så går ting greit, noen ganger er for mye informasjon og for mye tanker en negativ ting.

Men det er kun du som kan bestemme dette, du må kjenne på magefølelsen om du klarer å holde hodet fattet når du får en valp. Det gjelder alle feltene ved valpehold, en valp er "in the end" bare en valp og en hund. Det er ikke rakettvitenskap. MANGE får det til. Du hører bare om alle de kjipe historiene fordi det er de som blir fortalt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener enda at du bare burde slappe av, få deg valpen du drømmer om og se at ting går helt fint...

Det finnes mange tusen hunder i de norske hjem, folk lever normale liv og har jobber, barn, skole og så videre. HUSK at det er spesielt engasjerte og interesserte mennesker som er på dette forumet, folk som til tider kun lever for hunden(e) og ingen ting annet. Slik er det ikke med alle hundeeiere i Norge, allikevel GÅR DET BRA for disse andre hundene også.

Gjør litt Rema 1000 ut av det, det enkle er ofte det beste. Hvis du legger masse oppi hele alene hjemme-greia så tør jeg påstå du garantert får ei bikkje med alene hjemme-problemer. Hvis man bare lar seg selv være litt ignorant så går ting greit, noen ganger er for mye informasjon og for mye tanker en negativ ting.

Men det er kun du som kan bestemme dette, du må kjenne på magefølelsen om du klarer å holde hodet fattet når du får en valp. Det gjelder alle feltene ved valpehold, en valp er "in the end" bare en valp og en hund. Det er ikke rakettvitenskap. MANGE får det til. Du hører bare om alle de kjipe historiene fordi det er de som blir fortalt om.

:):wub::getlost:

Heller vente litt "for lenge" enn å få hunden før det egentlig passer tenker jeg. Man skal være 100% sikker syns jeg, det er jo et stort ansvar man påtar seg.

Jeg vet at jeg ønsker meg valp fra denne oppdretteren, men siden valpen jeg egentlig skulle ha døde, må jeg legge om planene litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min hund var dette alt for lite i forhold til bare en time alene, og det er kanskje grunnen til at hun utviklet sep.angst..(i tillegg til arv, moren hennes har det også.)

På mammas hund som var veldig trygg og god, var et halvt år passe for så lenge som du skisserer og med luftetur i midten.

Det er nok veldig individuelt. Min mor begynte ikke å trene på å være hjemme alene før hunden hennes var 1 år gammel, og da var det virkelig problemer. Jeg tror hun hadde fått mindre problemer dersom hun hadde startet tidligere, og han hadde lært seg å bli mindre avhengig av henne fra starten av.

... Ellers er jeg glad for at jeg kan ha med hund både på skole og jobb. Er det helt umulig for deg, Paws?

Har forresten en valp på 9 uker hjemme som fint er alene i et par timer, men kun når mine hunder er der og hun er godt uthvilt når jeg drar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok veldig individuelt. Min mor begynte ikke å trene på å være hjemme alene før hunden hennes var 1 år gammel, og da var det virkelig problemer. Jeg tror hun hadde fått mindre problemer dersom hun hadde startet tidligere, og han hadde lært seg å bli mindre avhengig av henne fra starten av.

... Ellers er jeg glad for at jeg kan ha med hund både på skole og jobb. Er det helt umulig for deg, Paws?

Har forresten en valp på 9 uker hjemme som fint er alene i et par timer, men kun når mine hunder er der og hun er godt uthvilt når jeg drar.

Det blir nok litt vanskelig å ha hunden med på skolen ja :wub: Rettere sagt helt umulig. :)

Jeg ville forsøkt å samarbeide med din mor jeg... En trygg voksen hund som kan være alene hjemme med valpen hjelper MYE.

Bare pass på at du også trener på at valpen skal være hjemme alene selv om det ikke er andre hunder der. Ikke nødvendigvis i starten, men på sikt :)

Nå viser det seg at vintervalp ideen er helt uaktuell, fordi jeg ikke får lov av mamma. Det er ikke noe å diskutere en gang :)

Så da håper jeg noe inni vetikkehva at denne tispa får løpetid som ikke er helt feil timet da. Ellers må jeg nok finne en annen oppdretter neste år, og det har jeg IKKE NOE LYST TIL! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener enda at du bare burde slappe av, få deg valpen du drømmer om og se at ting går helt fint...

Det finnes mange tusen hunder i de norske hjem, folk lever normale liv og har jobber, barn, skole og så videre. HUSK at det er spesielt engasjerte og interesserte mennesker som er på dette forumet, folk som til tider kun lever for hunden(e) og ingen ting annet. Slik er det ikke med alle hundeeiere i Norge, allikevel GÅR DET BRA for disse andre hundene også.

Gjør litt Rema 1000 ut av det, det enkle er ofte det beste. Hvis du legger masse oppi hele alene hjemme-greia så tør jeg påstå du garantert får ei bikkje med alene hjemme-problemer. Hvis man bare lar seg selv være litt ignorant så går ting greit, noen ganger er for mye informasjon og for mye tanker en negativ ting.

Men det er kun du som kan bestemme dette, du må kjenne på magefølelsen om du klarer å holde hodet fattet når du får en valp. Det gjelder alle feltene ved valpehold, en valp er "in the end" bare en valp og en hund. Det er ikke rakettvitenskap. MANGE får det til. Du hører bare om alle de kjipe historiene fordi det er de som blir fortalt om.

Jeg ser poenget ditt, og håper det stemmer i forhold til Eva sin valp.

Men det var nettopp det vi gjorde altså, ble påvirket av oppdretter som mente det kom til å gå fint så hadde positiv instilling.

Men hadde vi tenkt mer motsatt av det du vil her, er sjansene for at det hadde gått bra større med akkurat min hund.

Man kan jo ta sjansen også går det sikkert bra :)

Men konsekvensene kan jo bli store om det ikke gjør det. Jeg har ofret ting og lagt opp mye etter Ellie og dette problemet. Andre hunder blir avlivet for det samme. Man kan mene mye om dette og hvor feil det er at det skal bli slik og mest sannsynlig skjer det ikke heller, men liksom :getlost::):wub:

Det er nok veldig individuelt. Min mor begynte ikke å trene på å være hjemme alene før hunden hennes var 1 år gammel, og da var det virkelig problemer. Jeg tror hun hadde fått mindre problemer dersom hun hadde startet tidligere, og han hadde lært seg å bli mindre avhengig av henne fra starten av.

Jeg ville forsøkt å samarbeide med din mor jeg... En trygg voksen hund som kan være alene hjemme med valpen hjelper MYE.

Fellessvar: Enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skaffer deg en valp, så er det viktig for valpen at den er trygg på huset, deg og situasjonen før den er hjemme alene for lang tid av gangen. Og som veldig mange sier her, så er det veldig individuelt hvordan en valp takler seperasjonen. Men start tidlig.

De som kan dette sier at de lærer aller best frem til de er 16 uker, og da bør de oppleve alt de skal møte på senere; andre hunder, mennesker i alle aldre, kjøre buss/tog/bil, oppleve forskjellige underlag, alt fra grus, sand, vann, asfalt, gress mm, byvandring, skogsvandring, det meste du har tenkt at valpen skal være med på senere i livet. Det er ihvertfall et råd vi har prøvd å følge, og det har fungert veldig bra på vår valp.

Hvis man ikke kan være hjemme, eller ha noen som stikker innom valpen og blir der litt, ikke bare lufter og går, så bør man kanskje vente litt...? For det viktigste er vel å få en fornøyd hund, ikke bare å få en hund? :getlost:

Hvis du får en utrygg hund, og den må leve med redsel i de 10 -12 årene den lever, så kan jo ikke det være spesielt morsomt.

Så mitt råd, ta deg tid. Finn noen som du stoler på som kan hjelpe deg? Kanskje har naboen en datter du kan trene opp, til å gå tur, og gi valpen litt oppmerksomhet? For det er ikke nødvendigvis turen som er det viktigste i løpet av en dag, det er selskapet.

Bare noen tanker fra en "nybakt, førstegangs" mamma :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...