Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med liten hund


Barney

Recommended Posts

Tja, en konkret utfordring er å lære henne at det er forbudt å hoppe på folk. Jeg har til gode å møte et fremmed menneske som vil hilse på henne, som har reagert på at hun har hoppet. Der tror jeg det blir annerledes med store hunder, for om man vil hilse på en stor hund og den hopper opp, er det jo en naturlig reaksjon å snu seg vekk. Men nå er det ikke det største problemet hos oss at hun hopper, for det er bare en gang i jubelåret at hun gidder å hilse på folk hun ikke kjenner.. :blink:

En annen ting som er litt plagsomt, om ikke akkurat en utfordring, er at det er fryktelig langt ned til godbitinntaket når man trener! :lol: Folk med dårlig rygg bør ikke kjøpe liten hund/basere treningen på klikk + godbit! :hmm:

Men ellers kan jeg ikke komme på ting som er "vanskelig" på grunn av størrelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har liten hund, hvilken fordeler/ulemper ser dere ved dette?

Nå måtte jeg skikkelig tenke meg om, for det er forsvinnende lite som er problematisk ifht størrelsen på Sølve. Det er at jeg må knekke godt i knea for å gi han godbit er liksom ikke et problem synes jeg, kjedelig ja. Og at han hopper er liksom en del av det å ha puddel. Pudler hopper, går rundt på to og det er nærmest umulig å lære bort. Storpuddelen hoppet like mye som dvergen min, og jeg synes ikke det er problematisk siden ukjente mennesker er ikke så interessante å hoppe på og det er gjerne de som reagerer. En ting som sammenfaller med størrelse er lyd, den øker jo mindre hunden blir (hvertfall på puddel)- det kan bli et problem, men det er ikke noe jeg ikke viste om og har tatt konsekvensen av. Det at små hunder er mer utsatt for skader er noe jeg har lært "the hard way", kroppsbygning og vekt er klart en faktor, men så lenge jeg tar hensyn til det og andre hundeeiere respekterer mine regler for hund-hund omgang så er det ikke noe problem. Sånn sett er det største problemet at andre hundeeiere ikke respekterer min "ikke lek" regel med store hunder.. Ellers er det bare velstand :blink:

Han er lett å ta med seg overalt, både på offentlig transport og på fanget i bilen til en venn, bilburet tar heller ikke stor plass. Det er lett få å pass - siden han er så liten og verken sikler eller røyter og ikke må ha verdens lengste tur - det er verre med meg som ikke liker å sende han vekk :lol: Han er billig i drift siden han ikke spiser stort, hundeseng, sele, matskåler osv er som regel billigere enn utstyr til større hunder. Det var en stor overgang fra storpuddel til dverg i fht økonomi, matbudsjettet forsvant omtrent.. Han er også billigere å klippe enn enn storpuddel. Også er det fantastisk koselig med en liten varmepute midt på fanget som ikke tar større plass enn at jeg kan lese bok og drikke brus samtidig som at han får sin velfortjente kos. :hmm:

EDIT: Glemte - mindre hund = mindre pelsstell. Det tar mye mindre tid for å få et godt resultat og det er alltid positivt synes jeg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk med store hunder som sier "den må jo lære å leke med store hunder også". Næh - den må faktisk ikke det.

Også trygghetsfølelsen. Sikkert feil grunnlag å kjøpe stor hund for, men som jente som bor alene så føler jeg meg tryggere med en riesen enn en griffon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også at den største utfordringen er å lære hunden å ikke hoppe på folk. De får så mye positiv respons på det at det er umulig å være konsekvent. Men da får man kanskje heller sørge for at hunden ikke hopper opp i første omgang og belønne hvis den sitter pent. Ikke det at vi er helt i mål med den treningen ennå :blink:

En annen ting jeg syns kan være litt slitsomt med liten hund, spesielt når den er valp, er å forhindre at den blir rent i senk av større hunder. Særlig store, voldsomme og overentusiastiske hunder med digre labber som deiser ned i hytt og pine, og med eiere som tror at alt er greit så lenge hunden deres er snill og glad. Jeg har riktignok en av de mer robuste småhundrasene, men vil helst unngå kjempelabbeklask over ryggen. Skulle ellers ønske at jeg hadde en litt større hund når jeg ser store rovfugler sirkle rundt i nærheten.

Ellers er det jo mange fordeler med liten hund. Den tar ikke stor plass i bil, kan sitte på fanget på bussen og er grei å ha med på besøk. Den er liten nok til at den kan håndteres av barn (unntatt de aller minste). Jeg syns også det er praktisk å ha en hund som har plass til å ligge komfortabelt foran på kajakken.

Når det gjelder trening, bruker jeg bra/klikk og kaster godbiten på bakken for å spare ryggen. Det går så fint så :hmm:

Edit: Har ikke noe problem med bjeffing/gneldring på min hund. Han bjeffer ikke noe mer enn de fleste store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet jeg har er at større hunder ikke tar hensyn til signalene hun sender ut når hun blir redd. De bare kjører på enda hardere og ser på det som lek :blink: Skjer aldri hvis hun er sånn med mindre hunder.

Hvis hunden gjør utfall mot f.ex. en sykkel som passerer, er det veldig vanskelig å holde hunden i kanten siden den er så lav. Blir til at den går bak eller foran beina mine og drar seg halvveis ut i veien. For at den ikke skal gjøre det må jeg løfte fronten til hunden opp i lufta, og det er jo ikke noe særlig.

Synes det er vanskeligere å lære den å gå pent i bånd. Med store hunder kjenner man med en gang den begynner å dra litt, men ser ofte jeg er i tvil når min drar eller tester hvor langt båndet går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det mest negative må være at alle vil bort å hilse på hundene. Har vert borti en del voksne mennesker som også går direkte til hundene og klapper og løfter(!) hundene uten å spørre om lov først. Greit nok at folk syns de er søte , hadde forventet noe popularitet blandt folk, men at voksne mennesker trenger seg inn på den måten syns jeg er direkte frekkt :hmm:

Ellers har jeg hatt litt vansker for å bli tatt på alvor äv andre hundemenensker på lydighetstrening med min shih tzu/volpino blanding. Denne stigmatiseringen er egentlig driften bak målet om å konkurrere lydighet med storm. Syns jeg ser han i fellesdekken mellom en haug BC og shaferhunder. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fordel er jo at den ikke tar så mye plass i bilen, huset osv. Større ting koster ofte mer enn mindre ting, som bur, skåler, senger osv. Og en mindre hund spiser mindre. Så økonomisk blir det jo litt billigere med liten hund. Hunden er også lettere å ta med seg, og det er lettere å håndtere en liten, vilter hund enn en stor, vilter hund. Det er også lettere å bære en mindre hund, foreksempel hvis hunden skal oppi båt. Og en liten hund er ikke så sterk sånn at de fleste barn (til en viss grad) kan gå tur med den. En en liten hund er ikke så stor (logisk) så den er lettere å holde inngjerdet i foreksempel en hage. Noen små hunder hopper jo lett over gjerder også, da.

Ulemper er vel (synes jeg) at jeg må bøye meg så veldig for å ta henne i halsbåndet osv. Når hunden har stukket av og jeg ikke har bånd så må jeg bøye meg veldig for å leie henne tilbake. Og en liten hund har vanskeligere for å holde følge med noen i stor fart. Når jeg sykler eller står på ski ned en bakke så har hun lett for å henge litt etter. Spesielt når jeg sykler så må jeg derfor sykle saktere og hvis hunden er i bånd i skibakker må jeg bremse for at jeg ikke skal dra henne overende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Største ulempen jeg ser er at mange er så "åja, du har liten hund ja, sofasliter?" og diverse andre små komentarer fra andre..

Ellers er det også det at det er så langt å bøye seg for å gi godbit, men blir som oftest at jeg hiver den i lufta også får han heller ta den i lufta :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg hatt litt vansker for å bli tatt på alvor äv andre hundemenensker på lydighetstrening med min shih tzu/volpino blanding. Denne stigmatiseringen er egentlig driften bak målet om å konkurrere lydighet med storm. Syns jeg ser han i fellesdekken mellom en haug BC og shaferhunder. :hmm:

Kjempebra at du vil bryte ned den stigmatiseringen! :lol: Jeg har fått veldig mye positive tilbakemeldinger fra folk som driver med lydighet. Har flere ganger opplevd at lydighetsfolk har kommet bort og begynt å spørre om rasen når de har sett oss trene, både med nåværende hund og tidligere hunder. Har ikke opplevd å ikke bli tatt på alvor - i hvertfall ikke etter at folk har sett hundene i aksjon. Det er nok en del uvitenhet og fordommer ute og går, men da er det ekstra morsomt å motbevise dem :lol: Trente vanlig LP med forrige hunden, men har desverre ikke fått konkurrert noe pga sykdom. Trener rallylydighet med nåværende hund og har planer om å starte i konkurranse i løpet av året.

Ellers merker man at de vanlige LP-øvelsene i utgangspunktet er utformet for større hunder. Det er lettere å få en større hund til å gå klistret til låret ditt enn å få en liten hund til å gå helt inntil ved leggen. Man beveger leggene mer når man går, og små hunder har også en tendens til å bevege seg litt ut fra deg for å få bedre øyenkontakt. Øyenkontakten er ikke alltid like enkel hvis man skal stå helt rett i utgangsstilling heller. Man ser jo ikke lille knotten som sitter nede ved ankelen/leggen hvis man ikke bøyer seg litt til siden ( i hvertfall ikke hvis man har litt former :lol: ) I rallylydighet er ikke det noe problem da man har lov til å bøye seg litt, men jeg har fått kritikk for å ikke stå helt rett når jeg har trent vanlig LP, og hvis jeg har stått helt rett, har jeg fått kritikk for å ikke ha øyekontakt med hunden. Akkurat den er litt vanskelig å løse :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringer? Vel, de kan fort begynne å kompansere for størrelsen med lyd. Emma har ihvertfall funnet ut at det hjelper å bruke S T O R E B O K S T A V E R for å få hunder til å høre på det hun mener.

Det er også et herk om vinteren med små hunder, ihvertfall min lille hund på 2,5kg. Hun har dårlig pels og med den lille størrelsen sin i tillegg så holder hun ikke på varmen i det hele tatt på vinterstid. Så hun må kles på ullgenser, dekken osv. og selv da må turene legges an slik at man kan gå hjem fort i tilfelle hun hopper i en snøfonn og blir full av snø og blir våt og kald etc..

Pga de korte beina må jeg legge turene hvor hun er med til steder som er brøytet, og selv da kan hun slite pga snømengden siden det jo ofte snør litt igjen etter det har blitt brøytet... Så hun går aller helst mitt på veien hvor bilene kjører, for der er det jo alltid helt flatt og ikke noe snø å vasse i. Veldig stor utfordring vil jeg si..

Tja. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha en hund på mindre enn rundt 7-10kg noen gang igjen. Det blir alt for smått med en gang de bikker under 7-10kg for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som plager meg grenseløst er at min lille Papillon ELSKER å si ifra når det skjer et eller annet.. jeg tørr påstå at det ofte er de små som er verst på dette plan, korriger meg om jeg tar feil, men slik opplever jeg det svært ofte.. de må liksom "vise" seg på en annen måte enn med størrelse, ergo gjennom lyd.. utrolig plagsomt :blink: Min store holder alltid munn.. (og han er bare et år..)

Ellers syns jeg det er, som flere her sier, ofte vanskeligere å være skikkelig konsekvent, fordi alle mennesker skal dille og dulle med han, og roser og koser når han hopper opp på to for å få oppmerksomhet.. *sukk*

Utenom det kan jeg vel egentlig ikke komme på grusomt mye upraktisk.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som er litt plagsomt, om ikke akkurat en utfordring, er at det er fryktelig langt ned til godbitinntaket når man trener! :hmm: Folk med dårlig rygg bør ikke kjøpe liten hund/basere treningen på klikk + godbit! :lol:

Signerer den... Auuuu :lol:

Folk med store hunder som sier "den må jo lære å leke med store hunder også". Næh - den må faktisk ikke det.

Nei de må ikke leke med store hunder men det er en stor fordel at de er trygge på store hunder.

Det er en av bakdelene for min del. Jeg er sammen med mange med store hunder (alle hunder er jo store i forhold til Demi) og det blir til at jeg passer veldig på hele tiden. Og er ikke jeg redd for at hun skal gå løs med store hunder så er eierne av de store hundene det :lol: .

Ellers er jo fordelene at de tar liten plass i bil, på fanget, i sekken hvis det er for høy snø om vinteren. Det er lettere å få barnevakt og lettere å ta henne med seg til folk. Dessuten spiser hun mindre enn katta :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Nå måtte jeg skikkelig tenke meg om, for det er forsvinnende lite som er problematisk ifht størrelsen på Sølve. Det er at jeg må knekke godt i knea for å gi han godbit er liksom ikke et problem synes jeg, kjedelig ja. Og at han hopper er liksom en del av det å ha puddel. Pudler hopper, går rundt på to og det er nærmest umulig å lære bort. Storpuddelen hoppet like mye som dvergen min, og jeg synes ikke det er problematisk siden ukjente mennesker er ikke så interessante å hoppe på og det er gjerne de som reagerer. En ting som sammenfaller med størrelse er lyd, den øker jo mindre hunden blir (hvertfall på puddel)- det kan bli et problem, men det er ikke noe jeg ikke viste om og har tatt konsekvensen av. Det at små hunder er mer utsatt for skader er noe jeg har lært "the hard way", kroppsbygning og vekt er klart en faktor, men så lenge jeg tar hensyn til det og andre hundeeiere respekterer mine regler for hund-hund omgang så er det ikke noe problem. Sånn sett er det største problemet at andre hundeeiere ikke respekterer min "ikke lek" regel med store hunder.. Ellers er det bare velstand :icon_redface:

Han er lett å ta med seg overalt, både på offentlig transport og på fanget i bilen til en venn, bilburet tar heller ikke stor plass. Det er lett få å pass - siden han er så liten og verken sikler eller røyter og ikke må ha verdens lengste tur - det er verre med meg som ikke liker å sende han vekk :) Han er billig i drift siden han ikke spiser stort, hundeseng, sele, matskåler osv er som regel billigere enn utstyr til større hunder. Det var en stor overgang fra storpuddel til dverg i fht økonomi, matbudsjettet forsvant omtrent.. Han er også billigere å klippe enn enn storpuddel. Også er det fantastisk koselig med en liten varmepute midt på fanget som ikke tar større plass enn at jeg kan lese bok og drikke brus samtidig som at han får sin velfortjente kos. :wub:

EDIT: Glemte - mindre hund = mindre pelsstell. Det tar mye mindre tid for å få et godt resultat og det er alltid positivt synes jeg. :wub:

Signerer! Jeg gikk også fra stor (STOR, 67cm/34kg) storpuddel til dvergpuddel nå, og har akkurat samme oppfatning som Liv.

Eneste negative i tillegg til at godbiten skal inn så langt ned, at folk ikke skjønner alvor med mine regler (ikke hoppe, ikke hilse på når hun er overopphisset, ikke la henne klatre på seg i sofan osv) og at hun lettere kan få skader i lek med større hunder er at liten størrelse gir mindre fart, ved sykkelturer f.eks. Men på den annen side gir liten størrelse mulighet til å ha henne i sykkelveske/kurv/sekk osv ved behov, veldig praktisk!

Så jeg er overrasket over hvor lite negativt størrelsen har, jeg var litt skeptisk da jeg skjønte hvor liten hun faktisk var i starten.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom på en negativ ting til her mens jeg leste om godbiter som man må bøye seg for å gi. Små hunder blir fortere mett! Kortere treningsøkter for å holde belønningskvaliteten på topp. En mett hund er ikke like villig til å arbeide for godis..

Samtidig kan man jo dele en svensk kjøttbolle i 100 biter om man vil det...en kjøttbolle klarer vel de fleste små hunder å gafle i seg, og man har 100 belønninger på en økt :wub:

Det som er positivt med store hunder, er at de kan dra deg på ski, sykkel, rulleskøyter, pulk, spart osv...bære kløv. Det er vel en viss sikkerhet , for enkelte, men en hund som kanskje virker avskrekkende på evnt intrengere. Må også si at det er jo innmari flott å se svære hannhunder med kjønnspreg deluxe vandre med eier på tur. Kan gi litt WOW- effekt på meg i allefall

Dyrere med stor hund. Ca 500kr mnd med fòr når jeg hadde greyhound og BC, nå går det i underkant av 120kr mnd med powderpuff og shih tzu mix. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke mye utfordringer med Bajaz egentlig (lh chihuahua), han leker med store hunder uten problem, bjeffer ikke, har aldri trukket i båndet og egentlig alltid vært en utrolig enkel hund som er med på akkurat det samme som Turbo. MEN noe er det jo alltid. Belønning er en ting selvfølgelig, men har heldigvis en hund som er like glad i belønning fra meg som f.eks godbit så det gjør det enklere. Har også fått ett problem med nabounger som står i kø på døra for å gå på tur med han, selv om de vet de ikke får lov, dette slapp jeg når jeg bare hadde Turbo. Men den største utfordringen er at han har vært mye syk og spiser dårlig. Men igjen, det har nok mer med individed enn at det er en liten hund :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...