Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaotisk ulykke


Huldra

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Som hundeeier ville jeg mye, mye heller hatt den slutten enn at hun bare ble borte og man ikke fikk vite hva som skjedde.

Men når DET er sagt er det selvsagt forferdelig trist for eier, hund, oppdretter og alle som kjente dem.

Men NÅ kan i alle fall eieren reise hjem, bearbeide sorgen og fortsette sitt normale liv. TENK hvor ille det skulle vært hvis hunden fremdeles løp rundt fortvilet og forvillet her nede og det eneste eieren kunne gjøre var å håpe at hun sultet ihjel snart...

Men det er skremmende å se hvor fort det går å "forville" dem, ja.. Har hatt en som var borte i to døgn - bare på DEN korte tiden var han blitt sky, skvetten og tok absolutt ikke kontakt med fremmende folk. (Dette var en vill og glad beardis, liksom!)

RIktignok ble han veeeldig glad når jeg kom - men ikke sjangs for noen annen å få fatt i han, nei. på TO døgn...

En ungbeardis jeg vet om stakk på nyttårsaften, var borte i 10-11 dager og var også helt normal når hun vel ble fanget (fant henne i en låve).

Så det kan såklart gå helt fint - selv om de har løpt rundt i vill tilstand en god stund, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en kjempetrist slutt :)

Det er skrekken for alle oss hundeeiere. Men heller den slutten enn at hun aldri ble funnet. Kjenner en med boxer som ble borte på fjellet. Den dukket aldri opp igjen. Hadde det vært meg ville jeg resten av livet gått og lurt på hva som egentlig skjedde med den.

Kondolerer til eierne. Kjempetrist avslutning rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg tenker.. Selvsagt hadde jeg håpet på en lykkelig slutt; hunden ble funnet og fanget og ble normal igjen. Men hvis det ikke hadde gått, er kanskje ikke det å bli påkjørt av toget det verste. Det var antageligvis en kjapp død. Hun kunne jo ha druknet i elven slik hun drev og svømte, eller hun kunne blitt skadet på en annen måte og blitt liggende og blø ihjel, eller bare sultet ihjel.. Men fælt er det åkke som.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Dette minner meg dessverre altfor mye om det som skjedde min egen Moyo for snart 8 år siden. Hun var også med på en bilulykke, overlevde denne, men rømte til skogs.

Hun var også i sjokktilstand.

Noen vitner til ulykken prøvde å passe på henne/ få tak i henne, men uten hell. Hun var i dypt sjokk. Mitt lille nurk som alltid var glad i alt og alle. Hun forsvant noen timer, og når de så henne igjen ringte de meg sporenstraks (jeg var da og besøkte min mor som var havnet på sykehuset etter ulykken). Jeg hev meg straks i bilen. 2-3 min før jeg kom fram til stedet hun oppholdt seg hoppet hun rett ut i veien og ble påkjørt.

Dette vekket vonde minner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte om dette tidlig i dag, og har gått med en ekkel klump i magen etter det :)

Som andre har sagt; bedre med en sånn slutt enn å leve i uvisshet, men jeg hadde virkelig ønsket meg noe helt annet for både hund og eier.... Vi sender mange tanker og medfølelse til eier og familie :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist en slutt det ble..

Og jeg funderer, skal man begynne med hengelås på burdøra heretter?..

Virker neppe.. Det var i hjørnet at buret ble ødelagt såvidt jeg har forstått.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lise måtte etter nesten to uker hjem. Moren hennes kom ned for å fortsette letingen. I dag ble Chanel tatt av toget, hun døde selvsagt. :) Sist gang hun var observert var i går, da hadde en dame sett henne og hun sa at hun så veldig pjusk ut; det var flere som trodde Chanel nå ville søke mot folk for mat, men det rakk hun dessverre ikke. En utrolig tragisk slutt på det hele, så ufattelig trist for Lise, og for de andre involverte.

Grusomt :(

.. jeg klarer ikke å tenke at det var noe godt i dette, selv om jeg ser argumentet. De skulle få igjen hunden sin skulle de...

Edit: http://www.t-a.no/nyheter/article122602.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...