Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaotisk ulykke


Huldra

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Som hundeeier ville jeg mye, mye heller hatt den slutten enn at hun bare ble borte og man ikke fikk vite hva som skjedde.

Men når DET er sagt er det selvsagt forferdelig trist for eier, hund, oppdretter og alle som kjente dem.

Men NÅ kan i alle fall eieren reise hjem, bearbeide sorgen og fortsette sitt normale liv. TENK hvor ille det skulle vært hvis hunden fremdeles løp rundt fortvilet og forvillet her nede og det eneste eieren kunne gjøre var å håpe at hun sultet ihjel snart...

Men det er skremmende å se hvor fort det går å "forville" dem, ja.. Har hatt en som var borte i to døgn - bare på DEN korte tiden var han blitt sky, skvetten og tok absolutt ikke kontakt med fremmende folk. (Dette var en vill og glad beardis, liksom!)

RIktignok ble han veeeldig glad når jeg kom - men ikke sjangs for noen annen å få fatt i han, nei. på TO døgn...

En ungbeardis jeg vet om stakk på nyttårsaften, var borte i 10-11 dager og var også helt normal når hun vel ble fanget (fant henne i en låve).

Så det kan såklart gå helt fint - selv om de har løpt rundt i vill tilstand en god stund, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en kjempetrist slutt :)

Det er skrekken for alle oss hundeeiere. Men heller den slutten enn at hun aldri ble funnet. Kjenner en med boxer som ble borte på fjellet. Den dukket aldri opp igjen. Hadde det vært meg ville jeg resten av livet gått og lurt på hva som egentlig skjedde med den.

Kondolerer til eierne. Kjempetrist avslutning rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg tenker.. Selvsagt hadde jeg håpet på en lykkelig slutt; hunden ble funnet og fanget og ble normal igjen. Men hvis det ikke hadde gått, er kanskje ikke det å bli påkjørt av toget det verste. Det var antageligvis en kjapp død. Hun kunne jo ha druknet i elven slik hun drev og svømte, eller hun kunne blitt skadet på en annen måte og blitt liggende og blø ihjel, eller bare sultet ihjel.. Men fælt er det åkke som.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Dette minner meg dessverre altfor mye om det som skjedde min egen Moyo for snart 8 år siden. Hun var også med på en bilulykke, overlevde denne, men rømte til skogs.

Hun var også i sjokktilstand.

Noen vitner til ulykken prøvde å passe på henne/ få tak i henne, men uten hell. Hun var i dypt sjokk. Mitt lille nurk som alltid var glad i alt og alle. Hun forsvant noen timer, og når de så henne igjen ringte de meg sporenstraks (jeg var da og besøkte min mor som var havnet på sykehuset etter ulykken). Jeg hev meg straks i bilen. 2-3 min før jeg kom fram til stedet hun oppholdt seg hoppet hun rett ut i veien og ble påkjørt.

Dette vekket vonde minner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte om dette tidlig i dag, og har gått med en ekkel klump i magen etter det :)

Som andre har sagt; bedre med en sånn slutt enn å leve i uvisshet, men jeg hadde virkelig ønsket meg noe helt annet for både hund og eier.... Vi sender mange tanker og medfølelse til eier og familie :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist en slutt det ble..

Og jeg funderer, skal man begynne med hengelås på burdøra heretter?..

Virker neppe.. Det var i hjørnet at buret ble ødelagt såvidt jeg har forstått.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lise måtte etter nesten to uker hjem. Moren hennes kom ned for å fortsette letingen. I dag ble Chanel tatt av toget, hun døde selvsagt. :) Sist gang hun var observert var i går, da hadde en dame sett henne og hun sa at hun så veldig pjusk ut; det var flere som trodde Chanel nå ville søke mot folk for mat, men det rakk hun dessverre ikke. En utrolig tragisk slutt på det hele, så ufattelig trist for Lise, og for de andre involverte.

Grusomt :(

.. jeg klarer ikke å tenke at det var noe godt i dette, selv om jeg ser argumentet. De skulle få igjen hunden sin skulle de...

Edit: http://www.t-a.no/nyheter/article122602.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...