Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaotisk ulykke


Huldra

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Som hundeeier ville jeg mye, mye heller hatt den slutten enn at hun bare ble borte og man ikke fikk vite hva som skjedde.

Men når DET er sagt er det selvsagt forferdelig trist for eier, hund, oppdretter og alle som kjente dem.

Men NÅ kan i alle fall eieren reise hjem, bearbeide sorgen og fortsette sitt normale liv. TENK hvor ille det skulle vært hvis hunden fremdeles løp rundt fortvilet og forvillet her nede og det eneste eieren kunne gjøre var å håpe at hun sultet ihjel snart...

Men det er skremmende å se hvor fort det går å "forville" dem, ja.. Har hatt en som var borte i to døgn - bare på DEN korte tiden var han blitt sky, skvetten og tok absolutt ikke kontakt med fremmende folk. (Dette var en vill og glad beardis, liksom!)

RIktignok ble han veeeldig glad når jeg kom - men ikke sjangs for noen annen å få fatt i han, nei. på TO døgn...

En ungbeardis jeg vet om stakk på nyttårsaften, var borte i 10-11 dager og var også helt normal når hun vel ble fanget (fant henne i en låve).

Så det kan såklart gå helt fint - selv om de har løpt rundt i vill tilstand en god stund, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en kjempetrist slutt :)

Det er skrekken for alle oss hundeeiere. Men heller den slutten enn at hun aldri ble funnet. Kjenner en med boxer som ble borte på fjellet. Den dukket aldri opp igjen. Hadde det vært meg ville jeg resten av livet gått og lurt på hva som egentlig skjedde med den.

Kondolerer til eierne. Kjempetrist avslutning rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg tenker.. Selvsagt hadde jeg håpet på en lykkelig slutt; hunden ble funnet og fanget og ble normal igjen. Men hvis det ikke hadde gått, er kanskje ikke det å bli påkjørt av toget det verste. Det var antageligvis en kjapp død. Hun kunne jo ha druknet i elven slik hun drev og svømte, eller hun kunne blitt skadet på en annen måte og blitt liggende og blø ihjel, eller bare sultet ihjel.. Men fælt er det åkke som.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Dette minner meg dessverre altfor mye om det som skjedde min egen Moyo for snart 8 år siden. Hun var også med på en bilulykke, overlevde denne, men rømte til skogs.

Hun var også i sjokktilstand.

Noen vitner til ulykken prøvde å passe på henne/ få tak i henne, men uten hell. Hun var i dypt sjokk. Mitt lille nurk som alltid var glad i alt og alle. Hun forsvant noen timer, og når de så henne igjen ringte de meg sporenstraks (jeg var da og besøkte min mor som var havnet på sykehuset etter ulykken). Jeg hev meg straks i bilen. 2-3 min før jeg kom fram til stedet hun oppholdt seg hoppet hun rett ut i veien og ble påkjørt.

Dette vekket vonde minner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte om dette tidlig i dag, og har gått med en ekkel klump i magen etter det :)

Som andre har sagt; bedre med en sånn slutt enn å leve i uvisshet, men jeg hadde virkelig ønsket meg noe helt annet for både hund og eier.... Vi sender mange tanker og medfølelse til eier og familie :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist en slutt det ble..

Og jeg funderer, skal man begynne med hengelås på burdøra heretter?..

Virker neppe.. Det var i hjørnet at buret ble ødelagt såvidt jeg har forstått.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lise måtte etter nesten to uker hjem. Moren hennes kom ned for å fortsette letingen. I dag ble Chanel tatt av toget, hun døde selvsagt. :) Sist gang hun var observert var i går, da hadde en dame sett henne og hun sa at hun så veldig pjusk ut; det var flere som trodde Chanel nå ville søke mot folk for mat, men det rakk hun dessverre ikke. En utrolig tragisk slutt på det hele, så ufattelig trist for Lise, og for de andre involverte.

Grusomt :(

.. jeg klarer ikke å tenke at det var noe godt i dette, selv om jeg ser argumentet. De skulle få igjen hunden sin skulle de...

Edit: http://www.t-a.no/nyheter/article122602.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...