Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaotisk ulykke


Huldra

Recommended Posts

Når jeg studerte naturforvaltningsfag lærte vi at en hund etter ca 14 dager begynner å oppføre seg som en ulv i forhold til bevegelsesmønster ol (eksempelvis begynner en setter som egentlig bare gallopperer å trave rundt i stedet), så det tar ikke lange tiden før de blir like. Og etter noe sånt som dette skjønner jeg egentlig hunden godt i at den velger naturen fremfor menneskeverden...

Stakkar sliten, den er sikkert i sjokk enda. Lurer på om den får tak i mat på noe vis? om ikke bør den jo snart bli sliten?

Så at de hadde en sak i VG i går, håper bare de får den inn etterhvert. Mange jakthunder forsvinner jo på høsten og da kan det jo ta uker før de plutselig dukker opp i sivile strøk, og med en sprek hund og sommer har den iallefall mulighet til å klare seg desto lenger der ute. Men utslitende for eier å leve i en slik situasjon som denne.

Men har man vurdert å gi hunden litt tid i fred? Om de har sett den flere ganger, men den fortsatt ikke vil ha kontakt med mennesker så stresser kanskje den stadige jagingen den enda mer? Om den får tid til å roe seg ned, vekk fra mennesker, kanskje den selv trekker tilbake til befolkning? Sikkert umulig å klare som hundeeier, men tenkte bare at det kan hende hunden blir mer stresset, husker iallefall det fra hestedagene mine at ved de vanskelige hestene ble de ofte bare værre og værre å få inn det mer man jaget dem. Da hjalp det ofte gi dem tid til å roe seg ned og så prøve på nytt, kanskje det er overførbart til hunden også?`

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Når jeg studerte naturforvaltningsfag lærte vi at en hund etter ca 14 dager begynner å oppføre seg som en ulv i forhold til bevegelsesmønster ol (eksempelvis begynner en setter som egentlig bare gallopperer å trave rundt i stedet), så det tar ikke lange tiden før de blir like. Og etter noe sånt som dette skjønner jeg egentlig hunden godt i at den velger naturen fremfor menneskeverden...

Stakkar sliten, den er sikkert i sjokk enda. Lurer på om den får tak i mat på noe vis? om ikke bør den jo snart bli sliten?

Så at de hadde en sak i VG i går, håper bare de får den inn etterhvert. Mange jakthunder forsvinner jo på høsten og da kan det jo ta uker før de plutselig dukker opp i sivile strøk, og med en sprek hund og sommer har den iallefall mulighet til å klare seg desto lenger der ute. Men utslitende for eier å leve i en slik situasjon som denne.

Men har man vurdert å gi hunden litt tid i fred? Om de har sett den flere ganger, men den fortsatt ikke vil ha kontakt med mennesker så stresser kanskje den stadige jagingen den enda mer? Om den får tid til å roe seg ned, vekk fra mennesker, kanskje den selv trekker tilbake til befolkning? Sikkert umulig å klare som hundeeier, men tenkte bare at det kan hende hunden blir mer stresset, husker iallefall det fra hestedagene mine at ved de vanskelige hestene ble de ofte bare værre og værre å få inn det mer man jaget dem. Da hjalp det ofte gi dem tid til å roe seg ned og så prøve på nytt, kanskje det er overførbart til hunden også?`

Det er godt mulig altså, dette med å ikke dra etter hunden. Jeg er litt usikker på hvor mye leting de egentlig driver med nå, de letet veldig mye i starten (naturlig nok), men så hadde de en periode hvor de var mer i ro, og prøvde å få hunden til å komme til de i stedet. Nå vet jeg ikke helt hva de gjør. Hunden er nå observert på Dokka, men det finnest visst flere steder som heter Dokka, og de er litt usikre på hvilken Dokka det er snakk om.. :ahappy: Hunden hadde blitt sett av en dame i/ved en bil, og hunden hadde faktisk nærmet seg damen, og det lover jo veldig bra! Men det er i alle fall tydelig at hunden rører veldig mye på seg enda, den streifer over et ganske så stort område på flere mil fra ende til annen - men igjen; det er jo egentlig ikke så langt for en hund da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det ikke er her Dokka du mener?? Det ville iallefall være en lang tur...

Håper virkelig den "gir seg" og lar seg fange inn snart! Enda noen kunne sende tanker inn i hodet hennes om hvor deilig det hadde vært å få god mat og krølle seg sammen i senga si, trygg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det ikke er her Dokka du mener?? Det ville iallefall være en lang tur...

Håper virkelig den "gir seg" og lar seg fange inn snart! Enda noen kunne sende tanker inn i hodet hennes om hvor deilig det hadde vært å få god mat og krølle seg sammen i senga si, trygg...

Det finnes jo såkalte dyretolker, som kan sende både varme tanker til en hund for å hjelpe den å bli frisk. Tanten min hadde sin hund hos en healer, og selvom hun har utrolig store vanskeligheter for å tro på det, så var noe forandret ved hunden, og han er mye piggere nå.

Tja, det er jo verdt å be noen sånne mennesker sende i det minste varme tanker til hunden. Selv tror jeg ikke på det, men som hundeeier hadde jeg nok prøvd alt!

Uff, jeg får bare vondt i hjertet av denne tråden! Hver gang jeg går inn her så håper jeg å se at hun er kommet tilrette! :getlost::hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hva skjer videre nå da? :getlost:

Klarer ikke forestille meg hvordan dette må være.. Synd man bor 5932 mil unna.

Hvor i all verden bor du? (Norge er vel sånn rundt 360 mil langt liksom )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lise måtte etter nesten to uker hjem. Moren hennes kom ned for å fortsette letingen. I dag ble Chanel tatt av toget, hun døde selvsagt. :lol: Sist gang hun var observert var i går, da hadde en dame sett henne og hun sa at hun så veldig pjusk ut; det var flere som trodde Chanel nå ville søke mot folk for mat, men det rakk hun dessverre ikke. En utrolig tragisk slutt på det hele, så ufattelig trist for Lise, og for de andre involverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare jeg som tenker at det var godt at dette fikk en slutt?

Jovisst er det trist for eier, men hunden har rast vettskremt rundt i over ei uke, den er så livredd at den ikke engang vil snakke med eieren. Hvor enn ille eier har hatt det så har garantert den stakkars hunden hatt det mye mye værre. Nå slipper den i det minste å lide mer tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig trist for eieren og alle andre som var glad i hunden..

Det er trist at hunden døde, men samtidig som Belgerpia sier, det er godt at det har fått en slutt.

Hunden må jo ha hatt det forferdelig den tiden hun har løpt rundt.. Nå lider hun ikke lenger!

Og til eierne: Kondolerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som tenker at det var godt at dette fikk en slutt?

Jovisst er det trist for eier, men hunden har rast vettskremt rundt i over ei uke, den er så livredd at den ikke engang vil snakke med eieren. Hvor enn ille eier har hatt det så har garantert den stakkars hunden hatt det mye mye værre. Nå slipper den i det minste å lide mer tenker jeg.

Jeg tror nok de fleste av oss ønsket en helt annen slutt enn at hunden skulle bli tatt av toget. At eier fikk tak i den igjen fx...

Har selv vært med om en hund som ble borte og suste rundt helt forvirret og vettskremt i ukjent terreng i nesten 14 dager før den forvillet seg inn i en innhegning den ikke fant veien ut av igjen, heldigvis. Både eier og oppdretter hadde flere ganger nesten kontakt med den, både sett og hørt og vært på 100 meters avstand før den ble skremt igjen og raste avgårde. Idag lever den hunden glad og lykkelig med familien sin uten tegn på traumer fra rømningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en forferdelig trist avslutning. På en måte kanskje en lettelse - man slipper å tenke på en sultende bisk som raser rundt i fortvilelse - men skulle så veldig gjerne sett en annen slutt.

Jeg tenker rett som det er på hun som kalte seg Toya eller noe sånt, som var her inne på sonen for noen år siden. Hun hadde en beagle/basenji mix som het Tarzan som slet seg fra svigerfaren på tur og forsvant med langline på seg i skogen midtvinters. Hun fant han aldri igjen såvidt jeg vet, dro land&strand rundt etter allverdens observasjoner av hunder som liknet. Også en skrekkelig sak.

Og det var en basenji i USA som de forsøkte å fange i 6 uker - han ble sett titt og ofte, men eier rakk aldri helt å ta han igjen - til slutt klarte eier å ta han igjen, hun så han fra bilen og av alle dumme ting - stoppet bilen stakk hodet ut av vinduet og ropte på han. Han var nok et av unntakene - for han kom styrtende mot henne da hun ropte - løp ut i veien og ble påkjørt 5 m fra henne.. han døde. Det var også sånn en uendelig følgetong av hvor han var sett etc, og så den avslutningen..

Nei.. dette var triste saker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
    • Haha, jeg skjønner ikke at folk takler det. Hadde en venninne som bodde i 5. etg med valp, uten heis. Hvordan går det an, liksom? Vi bodde i leilighet med én trapp ned/ut da vi fikk Odin, med Kovu hadde vi hus og hage så døren stod stort sett åpen ut. Og uten mulighet for inngjerding hadde jeg ikke vurdert en gang. Selv om man kommer langt med langline da. Men å kunne ha hagedøra åpen og bare la hundene gå inn og ut som de vil er så deilig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...