Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bo på 35 m2


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Har fått tilbud om billig leilighet i byen på 35m2 pluss relativt stor terrasse. Hvordan er det å bo så smått? Det er stue/kjøkken, lite bad, ok størrelse soverom med garderobe, felles vaskerom og like stor bodplass i kjeller/loft som det leiligheten er.

Jeg har samboer, fire katter og en liten, rolig hund.

Er det mulig å få plass til oss på så liten plass? Erfaringer? Vi har fått tilbud om ett rekkehus på 95m2 og hage til 1500 kr mer i mnd, men da er det 25 min kjøre til jobben hans, og vi har egentlig ikke lyst til å bo i den byen.

Er ikke så farlig med meg, for jeg er jobbsøkende.

Er snakk om kjøp, ikke leie.

Skrevet

35kvm er smått for to personer altså. Alt går om man vil, men personlig hadde jeg ikke orket å bo permanent på så liten plass med to personer og flere dyr. Bodd på mindre hybel/leilighet selv jeg, og det var overhodet ikke noe problem - men jeg var alene og hadde kun to hunder.

Skrevet

Av hensyn til forholdet, deg selv, kattene og hunden ville jeg funnet meg noe større. Evt. sagt at det var bare for en kort periode. Har nå bodd på det dobbelte (ca 60 kvm) i to år, med samboer og hund. Det har gått bra det, men det er tider da det blir litt vel tett, selv for noen som er veldig glade i hverandre. Kanskje særlig om vinteren, når man ikke kan sitte ute osv... Det kommer selvsagt også litt an på hvordan leiligheten er delt inn, og alt går hvis man legger godvilja til, men jeg ville ikke anbefalt det som en varig løsning akkurat...

Skrevet

Jeg har ikke bodd på 35 kvm, men 50 + loft med lagringsplass. Da delt med samboer, hans datter som er med oss annen hver helg + ferier og 2 hunder.

No problem :P

Man må gjerne være litt streng med seg selv ift innkjøp og div stæsj siden lagringsplassen ikke er helt optimal.

Vi løste det med å leie en bod til det vi ikke fikk plass til.

Skrevet

Enig med de fleste her. Det gikk greit med samboer på 45kvm et halvt års tid, men da var det ingen dyr i bildet. Så spesielt hvis dere ikke er vant til å bo smått, så ville jeg funnet noe større.

Skrevet

Det hadde vært aller siste utvei for meg i alle fall...bodde selv i 55m2 leilighet alene med en sheltie...og det var akkurat passe. 35 er veldig lite, og jeg vil si FOR lite for så mange :P

Skrevet

Klarte oss helt fint når jeg var student med 2 hunder, på ca 20kvm. Da uten samboer. Har bodd med en venninne i 70kvm leilighet, og det er minstekravet mitt dersom man bor flere personer sammen.

Skrevet

Jeg bor på 38 kvm med to hunder. Og det hadde ikke gått med ett menneske til her kjenner jeg. Særlig med tanke på oppbevaringsplass av ting og tang, og ikke minst klær. Det kommer jo an på romløsning og oppbevaringsløsninger, men 2 personer + dyr på 35 kvm synes jeg høres lite ut...

Skrevet

Vi bodde på 35,5 kvadrat i gamlekåken, og da var vi to voksne og to ildere. Og det ble trangt asså...i tillegg til at det ble litt sånn evig kamp å prøve å få plass til alt av klær og ting og sånt, ble det veldig slitsomt å liksom leve oppå hverandre i den graden man blir nødt til når man bare har ett rom (utover bad og kjøkken) å oppholde seg på (enda så glad jeg er i mannen min :P) Og vi måtte alltid avklare om hvorvidt den ene kunne ha besøk på kvelden, for soverommet ble jo hems over sofaen :P Overnattingsbesøk blir også vrient.

Hadde vi hatt Garm da (skjønt han jo ikke er noen liten gutt akkurat) hadde det ikke vært mye rom å snu seg på :P

Det er klart, mye kommer jo an på personlighet, alder og hvor langt tidsrom det er snakk om, men jeg ville definitivt gått for noe større med tanke på hvor stor familien din er :aww:

Skrevet

Det hadde jeg aldri i livet gjort! Eller må man så må man, men MÅ man ikke, så finner man noe annet. :P Jeg bodde på 16 kvm som student og det holdt hardt.

Vi bor med en hund og to katter pluss en liten leilending med skostr 26 for tida og takk og pris for de ca 90 kvm vi bor på.

Skrevet

Jeg hat 45kvm for meg selv og det syntes jeg er akkurat passe, hadde aldri klart å bo på 35kvm med en person til + flere dyr.

Skrevet

For noen år siden bodde jeg og daværende samboer på 40kvm med to katter. Det var for lite for oss syns jeg. Så om det skulle vært 2 katter til óg en hund til, i tillegg til enda mindre plass, så nei...

Viktigere å trives hjemme enn på hjemreisen hvis du skjønner hva jeg mener.

Skrevet

Jeg bor på rett under 50m2 med 3 hunder og 2 katter, og det fungerer veldig bra.. Men jeg savner litt plass. Når eksen bodde her, så ble det alt for trangt. Så for min del, så hadde det hvert uaktuelt å gjort det samme på 35m2.

Skrevet

Jeg bor på 35kvm 2roms, med en hund og en katt, men aldri i verden om jeg hadde orka å bo på så liten plass med en partner.

Jeg har bodd på 40kvm 1roms med partner, og det var ikke å anbefale.

Jeg vil si at dere bør ha minst en 3roms, på i allefall 70kvm når det er snakk om å kjøpe og ikke leie.

Skrevet

Det er morsomt at med en gang man er to stk trenger man plutselig mer plass. For selv klarer man seg nok helt fint på 35kvm uansett hvor mange dyr (nesten). Dyr er aldri et problem å komme overens med, menneske derimot... da dukker kranglene opp :P

Da trenge man nesten 35kvm hver, altså 70kvm! Hehe neida, tror dere klarer dere på mindre enn det, men kanskje sjekke noe litt større.

Selv bodde jeg med en hund og samboer på 80kvm og det gikk forsåvidt veldig bra (endte i brudd av andre grunner) vi kunne være hvert vårt sted, når man trenger litt tid fra hverandre.

Skrevet

Takk for svar! Har bodd på 50 m2 med han før, og det gikk bra, enda det var veldig dårlig romdeling. Kjøper vi noe annet blir det ett extra soverom i tillegg, men vi er jo like mye oppå hverandre for det? Pleier dere å sitte i hvert deres rom hjemme liksom? :P Grunnen til at vi vurderer det er at hvis vi bor der to-tre år får vi spart opp nok til å kjøpe hus.

Er litt for og litt i mot. :P

Skrevet

Jeg og kjæresten bodde på 35 kvm det første året. Og da hadde vi to ildere, katt på besøk innimellom. Senere dro ilderne og vi fikk hund og bodde fortsatt der. Jeg hadde overhode INGEN problemer med å bo så smått med en person og en hund/to ildere. Det er hva man gjør det til.

Men så er jeg og typen veldig glad i hverandre og vi hadde ikke noe problem med å bo så tett på hverandre hele tiden. Vi syntes bare det var koselig.. :P

Så jeg personlig tror ikke du kommer til å lide på den plassen for å si det slik. Eventuelt prøve å se hvordan det går og heller finne noe nytt hvis du skulle hate situasjonen..

Skrevet

Jeg hadde ikke klart det.... Men så er vel det minste jeg har bodd på med samboer,- 45 kvm eller noe sånn da. Men da hadde vi ikke hunder eller katter, kun bur dyr.

Jeg må ha god plass rundt meg vet jeg, så hadde ikke vurdert det engang heller. Men det er jo forskjell på folk. :P

Skrevet

Det kommer veeeldig an på planløsningen! Vi så på en leilighet på 40 kvm, og den virket stor og grei. Etterpå så vi på en på over 60 kvm, og den virket faktisk mindre enn den på 40! Men sånn på generell basis tror jeg ikke at jeg ville bodd så trangt med et annet menneske nei.. Dyra får jo alltids plass og innordner seg, men det er veldig fint å ha litt rom rundt seg når det er snakk om andre folk. :P

Skrevet

Du må også tenke på videresalget senere, avhengig av materialet i gulv og dørterskler kan det bli voldsomt med slitasje med så mange ben som "trasker" rundt..

Skrevet

En annen ting er vel å se på hva de vil koste å eie et par år bare for å selge igjen med tanke på megler, dokumentavgifter, evt slitasje/oppussing, renteendringer etc. Det er det sikkert noen som har litt peil på dette som vil kunne si hva som lønner seg økonomisk.

Skrevet

Har eid hus før, så veit hva det koster. Dette er borettslag, så koster ikke mange tusingene å bytte eier. Blir også solgt uten megler.

Ser ut til at samboeren har bestemt seg for at dette kommer til å gå, jeg er fortsatt litt nølende...

Skrevet

Personlig hadde jeg aldri klart det... Bor aleine med en hund på 55 kvm nå og det går fint det, men jeg skulle helst hatt litt større plass. En person til i min leilighet hadde vært uaktuelt..! Men det er jo klart at det er forskjell på folk :ahappy: Men min mening er altså nei. Jeg hadde definitivt ikke gjort det!

Skrevet

Må si jeg er litt overrasket over at det store flertallet mener det er for lite med 35 kvadrat. Samboer og jeg har bodd på 40 kvadrat i snart fire år sammen, et halvt år med hund i tillegg. Det er klart det hadde vært fint med mer plass, særlig etter å ha bodd her noen år, men jeg ser absolutt ikke på det som noe problem. Som nevnt over kommer det nok veldig mye an på planløsningen. Leiligheten vår har veldig bra planløsning og føles større enn 40. Har dere terrasse i tillegg og mye oppbevaringsplass (bod) burde det gå helt fint så lenge dere ikke har stort behov for å ha avstand fra hverandre iblant.

Skrevet

et vennepar av oss har bodd på 26kvm i 3år, noe som har fungert fint siden soverommet var så stort at en kunne gjør skolearbeid der, mens den andre så tv..

Jeg og min kjære bodde sammen i litt over èn mnd på 14kvm (!!) da jeg var hjemme i juleferien;) Dette var også et sten UTEN kjøkken :) Når han er på besøk her, så bor vi fint flere uker på min 25kvm hybel! :wub:

MEN dette hadde nok ikke gått i lengen :wub:

VI flytter nå inn i en 49kvm leilighet der romløsningen passer oss ypperlig! Str på bosted er egentlig ikke så veldig viktig (mener jeg da), så lenge romløsningen er slik at man ikke går å tråkker på hverandre hele tiden.. Kan jo vær greit å ha stua for seg selv når man har venninnekveld, eller muligheten til å trekke seg unna for å lese en bok eller noe mens mannfolket spiller FIFA :wub:

hadde jeg vært deg, så ville jeg funnet meg en mellomting :wub: større enn 35kvm, og nærmere jobb! :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...