Gå til innhold
Hundesonen.no

Grunnen til spesialfortypene


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg var på et Royal Canin foredrag her for en liten stund siden. Ble snakk om fortyper osv, og etterhvert kom vi innpå spesialfor typene som RC har. Schæferfor, labrador, perser osv. Og da grunnlaget for at disse forene ble laget kom frem, så fikk jeg litt ekstra å tenke på.

Mannen sa nemlig at det første spesialforet dem laget var til perser, fordi perseren sølte så når den spiste, og perser oppdrettere/eiere rundt om lurte på om det var noe å gjøre med dette....

Etter studier, kom det frem at problemet var at perseren ikke klarte å plukke opp krokettene som andre katter, og at det av den grunn ble en del søl med mat osv. De filmet kattene fra under en glassplate når de spiste, og vanlige katter plukker opp maten med oversiden på tunga, mens perser tok den med undersiden av tunga. Dette gjorde at de vanlige krokettene ble vanskelige å få tak på.

RC utviklet derfor flere forskjellige typer kroketter, og fant en som perseren lettere klarte å få tak på.

Men, siden de syns det var for dumt å lage et for BARE på bakgrunn av krokettens utseende, så tok de inn informasjon om flere ting perseren kunne slite med, og utviklet foret ut fra dette.

Men altså, krokettenes FASONG var grunnlaget for et spesialfor!

Selv må jeg vel si at når en katt ikke engang klarer å spise vanlige forbiter, så er det kanskje på tide å gjøre noe med avelen?

Tror vi også konkluderte med at neste gang vi skal gå til innkjøp av katt eller hund, så tar man en tur i dyrebutikken, ser på alle spesialforene som finnes, og velger VEKK de rasene... Det er jo selvfølgelig en grunn til at de forskjellige rasene "trenger" spesialfor.

Sykt men sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

For granden sin del så kunne de vel hatt samme voksenfôr som enhver annen hund, men jeg ser definitivt fordelen med de kjempestore krokettene. At valpefôret er spesialtilpasset med mye fett og lite protein, samt lite kalsium og mye fosfor/svovel er også bare en fordel, for det HAR faktisk noe å si for gigantrasene.

Egentlig burde vel labrador/golden fôres på samme måte/med samme fôret da de faktisk har samme vekstrate, selv om de ikke blir like store som gigantene. Edit: jeg mente samme fôr som gigantene, ikke bare samme rasefôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador og golden har hvert sitt... Man skulle jo tro at de rent fysisk kunne spise samme type mat, liksom...

Men ja, absolutt bør det finnes forskjellig størrelse på "kulene" - det ER forskjell på en chi og en GD. Og på alle med raser midt imellom så har vi valgmulighetene til store kuler og små - alt ettersom hva hundene foretrekker.

Forskjellig næringsbehov på lab og golden er jo interessant, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For granden sin del så kunne de vel hatt samme voksenfôr som enhver annen hund, men jeg ser definitivt fordelen med de kjempestore krokettene. At valpefôret er spesialtilpasset med mye fett og lite protein, samt lite kalsium og mye fosfor/svovel er også bare en fordel, for det HAR faktisk noe å si for gigantrasene.

Egentlig burde vel labrador/golden fôres på samme måte/med samme fôret da de faktisk har samme vekstrate, selv om de ikke blir like store som gigantene. Edit: jeg mente samme fôr som gigantene, ikke bare samme rasefôr.

Sannhet med modifikasjoner - Labradoren har størst vekstrate av alle hunderasene - i følge hundesport eller retrieverklubbens medlemsblad for et år siden eller to. Det være sagt tviler jeg på at en fórprodusent klarer å spesialtilpasse et for så nøye, at det tar høyde for små forskjeller mellom rasers vekstrate.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannhet med modifikasjoner - Labradoren har størst vekstrate av alle hunderasene - i følge hundesport eller retrieverklubbens medlemsblad for et år siden eller to.

Det være sagt tviler jeg på at en fórprodusent klarer å spesialtilpasse et for så nøye, at det tar høyde for små forskjeller mellom rasers vekstrate.... :D

Det verserer vel to forsøk, et europeisk der labben vokser raskest og et amerikansk der granden vokser raskest, så jeg sier uavgjort jeg. Men hva mente du med den andre setninga, den satt bare ikke rett hos meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at til tross for at Labradoren vokser raskere enn Goldenen, så er nok den TEORETISKE forskjellen så liten at forprodusentene ikke vil kunne produsere for som vil være så spesialtilpasset. Altså mener jeg, med en undertone om at jeg synes spesialfor er litt svada, at selv om jeg poengterte at Labradoren vokser kjapt - så er det irrelevant for fordiskusjonen. Fordi det blir for unøyaktig fra forprodusentenes side. Et "retrieverfor" hadde vært mer legitimt i mine øyne, eller bare "adult large breed" som mange produsenter har :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krokettene til labradorfôret er utviklet som bittesmå smultringer for å tvinge hunden til å tygge, slik at den spiser saktere, sluker mindre luft, risikerer faren for mageomdreining og får bedre fordøyelse. I teorien en veldig god idé - men labbisen min spiser allikevel ikke labradorfôret sitt saktere enn andre tørrfôrtyper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Syns det ärlig talt pr. dags dato er ekstremt overdrevent med alle disse forskjellige fortypene for ditten og datten.. de störte forskjellene ser jeg ogsä som smart (greit ä ikke fore en Chihuahua med kroketter som er like store som sitt eget hode) og ei heller fore proteinbomber pä en GD.. men innenfor disse "ekstremene" tror jeg virkelig ikke pä at mye at det er til särlig nytte, annet enn at eierens lommebok mä gä med sulten mage titt og ofte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den egentlige grunnen tror jeg faktisk ikke er nevnt i denne tråden.

Den egentlige grunnen er nok markedsføring og penger.

Det tar seg bra ut å ha spesialdill og spesialdall, og gjør at folk oppfatter de som store og seriøse.. I praksis vil det medføre økt omsetning og derav overskudd.

Jeg nekter å tro at hunderaser har så sære behov at de må ha helt egen mat.

Jeg tilhører de som oppriktig tror at det meste av valpefôr også er bare humbug, jeg har lest innholdsdeklarasjonen for valp og adult-variant fra flere av de.. Det er mistenkelig hvor likt det er, forskjellen er gjerne størrelsen på kulene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke det at jeg skal kverulere så ille, men det er tull å si at de er nesten identiske :whistle: Jeg har tatt meg jobben (synes det er litt artig å) og merke ut likehetene. Jeg har bevist utelatt hvilke raser det er. Hadde vært artig om noen klarte å gjette seg til det. Det er juks å se på forsekk, eller søke på google :lol:

un1.png

Det ramlet ut to likheter: Polyfenoler (IE/kg) 150.0

Lutein (IE/kg) 5.0 på begge raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også vært på mange kurs opp gjennom åra pga jobben, og syns arbeidet med hunde-og kattemat er intressant.

Royal har også tilpasset forbitene til f eks Schæferhund :blink: De lagde foret pga rasens svakheter, og sjekka like godt samtidig hvilke forknottefasonger rasen foretrakk. Litt artig :lol:

Ellers innrømmer alle produsenter at mange av fortypene kommer pga hylleplass. Hills og Eukanuba var tidligst ute med å ha flest mulige typer, for å ta mer plass, og derfor synes bedre, i butikkene. Ett for som har få typer, vil bli borte i mengden av andres utvalg. Så det har mye med salg å gjøre.

Men det gjelder jo absolutt alt her i verden :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også vært på mange kurs opp gjennom åra pga jobben, og syns arbeidet med hunde-og kattemat er intressant.

Royal har også tilpasset forbitene til f eks Schæferhund :getlost: De lagde foret pga rasens svakheter, og sjekka like godt samtidig hvilke forknottefasonger rasen foretrakk. Litt artig :wub:

Ellers innrømmer alle produsenter at mange av fortypene kommer pga hylleplass. Hills og Eukanuba var tidligst ute med å ha flest mulige typer, for å ta mer plass, og derfor synes bedre, i butikkene. Ett for som har få typer, vil bli borte i mengden av andres utvalg. Så det har mye med salg å gjøre.

Men det gjelder jo absolutt alt her i verden :)

Jeg var blant dem som lo veldig høyt da disse spesielle raseforene kom. Men jeg lot meg lokke til å prøve RC labradorfor for et par år siden. Pelsen på labbisene mine har aldri vært så flott som nå! Så nå ler jeg ikke så høyt lenger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ler litt av dette

Er enig at vi trenger ulike för og gjerne for ulike type hunder, men ikke rase spesifikk.

Hva med oss med få/ikke populær raser - vi vil aldri få eget for.

Burde for eks vært et for jakthunder ( ikke bare for engelsk setter ) osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er bra med rasefôrene. Det har sikkert ikke SÅ mye å si i alle tilfeller, men jeg syns det er bra at produsentene prøver å tilrettelegge seg de ulike rasene, for oppdretterne kommer nok ikke til å tilrettelegge seg fôrtypene. Hadde det vært naturen som regjerte, hadde nok hundene kunnet tilpasse seg å spise maten som er sånn og sånn i større grad, og dermed utviklet seg og tilpasset seg fôret. Det er jo slik naturen funker. Men siden det er oss mennesker som styrer rasenes utvikling, så vil ikke de kunne tilpasse seg, og dermed syns jeg det er bra at produsentene tilrettelegger istede - prøve å gjøre det beste ut av situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noen som har utdanning innen ernæring som har kommet med noen god grunn til at rasene trenger forskjellige fôr? Untatt disse veterinærene som jobber for fôrmerkene vel og merke... De er vel ikke de mest objektive her i verden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter til Misha gir golden retriver fóret fra RC til hundene sine, hun har etter en del testing funnet ut at det er det fóret som funker best på sine hunder (kooiker og tollere). Så vi vurderer å prøve det fóret etterhvert vi og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ler litt av dette

Er enig at vi trenger ulike för og gjerne for ulike type hunder, men ikke rase spesifikk.

Hva med oss med få/ikke populær raser - vi vil aldri få eget for.

Burde for eks vært et for jakthunder ( ikke bare for engelsk setter ) osv

Bør du ikke da bare være glad for at du har en hund/rase som IKKE trenger spesielle tilegg i foret sitt? Det er iallefall jeg.

Jeg tror det er bra med rasefôrene. Det har sikkert ikke SÅ mye å si i alle tilfeller, men jeg syns det er bra at produsentene prøver å tilrettelegge seg de ulike rasene, for oppdretterne kommer nok ikke til å tilrettelegge seg fôrtypene. Hadde det vært naturen som regjerte, hadde nok hundene kunnet tilpasse seg å spise maten som er sånn og sånn i større grad, og dermed utviklet seg og tilpasset seg fôret. Det er jo slik naturen funker. Men siden det er oss mennesker som styrer rasenes utvikling, så vil ikke de kunne tilpasse seg, og dermed syns jeg det er bra at produsentene tilrettelegger istede - prøve å gjøre det beste ut av situasjonen.

Ja, jeg tror absolutt det er bra, når det først er kommet så langt at visse raser har andre behov enn "den generelle hund" (om man kan si det sånn).

Men jeg ville heller tenkt meg om en halv runde ekstra som oppdretter av disse rasene som trenger spesialfor... Og kanskje sett på dette videre i avl og sørget for at "min rase" da ikke hadde trengt spesialfor lenger.

;Men hovedgrunnen for tråden var jo dette med HVORFOR dette ble laget... Nemlig en katterase som ikke klarte å plukke opp krokettene på normal måte.... Høm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...