Gå til innhold
Hundesonen.no

få valpen til å trives/ sove bur


pernilsh

Recommended Posts

Dessuten har vorstheren til svigerinna mi bokstavelsig talt ødelagt leiligheten deres da den ikke har vært i bur. Hun er stor og sterk nå, og ødela en ytterdør (hoppet og beit til hun klarte å åpne døra) for bare et par uker siden, men allerede som valp spiste hun opp dørkarmer og gelenderet til trappa m 1.e og 2.e etg. Så vi har jo ikke noen gode erfaringer med å la hunder være fri inne i huset mens menneskene er borte...

Og jeg tenker automatisk separasjonsangt eller understimuli når jeg leser dette..

Den eldste min (Gubben) får panikk i lukket bur hjemme, men bilbur, hos vet og på reise går helt fint. Valpis synes det er helt greitt, men fryktelig trangt (vanskelig å finne et behagelig stort bur til en grande :rolleyes2: ). Gubben ble "tilvendt" som valp, men der gikk mye gæli, for å si det sånn. Valpis var 8-10 mnd første gang hun var i vanlig bur, men hun ble lå i bilbur fra dagen jeg hentet henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei der var du med valpen jo, koselig at du kom hit :wub:

Ellie har aldri brukt bur og aldri ødelagt noe heller :wub:

I Sverige er det jo forbudt å bruke bur mer enn i to timer i strekk, så dette med bur er et litt norsk og etter min mening, unødvendig fenomen.

Jeg tenker også seperasjonangst på Vhorsteren til svigerinnen din. Hunder uten angst sover for det meste når de er alene hjemme :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar...blir klokere hele tiden

Og hei Marie og Ellie, ja, her er vi med Molly (eller jeg, Pernilla)! Det var jo du, Marie, som tipset meg om dette forumet :wub: . Fine synspunkter du, og mange andre her, har. Jeg leser og lærer...

Nå har mannen min og jeg lest overalt på alle mulige steder på nettet om bruk av bur, lest i bøker etc - og konklusjonen er at det er minst like mange synspunkter som det finnes hundeeiere :wub: . Hundene er helt klart individer, de og, og ikke bare raser eller, enda verre "bare hunder". Molly føler seg ikke trygg i bur - vi prøvde igjen igår kveld, etter å ha gitt all maten der og kastet inn godbiter og - oh my god - noen små grillpølsebiter et par dager, uten å bruke det ellers. Men det var ikke snakk om...hun pep og bet og var helt klart ulykkelig...selv om vi satt ved siden av og snakket beroligende. Ingen panikk, men det var ikke snakk om å slå seg til ro. Hun var trøtt, og sovnet et øyeblikk, men våknet etter litt og var like missfornøyd.

Vel utenfor buret kryper hun rett opp på fanget, legger seg tilrette og sovner snilt og fornøyd (etter en liten tissetur)... Så mannen min og jeg er enige i at det IKKE føles riktig for oss å presse henne til noe hun helt klart ikke er klar for. Buret får vent...men da lurer vi jo på om vi burde ta henne opp på soverommet - kan vi ha henne i sengen vår som liten, og så flytte henne ned i 1.etg på egen plass etter hvert? Eller blir de så godt vant at de aldri gir seg da :ahappy: ? (Vi vil jo gjerne ha soverommet for oss selv etter hvert, ikke dele ektesengen med hunden....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går helt greit å ha hunden på soverommet nå, og flytte den ned til stua senere. Gjør det på akkurat samme måte med valpen vi har nå; den ligger på gulvet på soverommet vårt om natten, har en banankasse med tepper i og vannskål. Hun sier ifra når hun må ut, så det er lett å unngå uhell inne om natten. Hun er dønn rolig; med en gang vi går opp for å legge oss, legge hun seg ned for å sove, fordi hun vet at det er nettopp det hun skal gjøre når vi går på soverommet (hun er ikke der ellers).

Når hun blir så gammel at hun klarer å holde seg en hel natt, og heller ikke har så stor trang til å bite på alt mulig rart, vil hun flytte ned på stua med de andre hundene. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går helt greit å ha hunden på soverommet nå, og flytte den ned til stua senere. Gjør det på akkurat samme måte med valpen vi har nå; den ligger på gulvet på soverommet vårt om natten, har en banankasse med tepper i og vannskål. Hun sier ifra når hun må ut, så det er lett å unngå uhell inne om natten. Hun er dønn rolig; med en gang vi går opp for å legge oss, legge hun seg ned for å sove, fordi hun vet at det er nettopp det hun skal gjøre når vi går på soverommet (hun er ikke der ellers).

Når hun blir så gammel at hun klarer å holde seg en hel natt, og heller ikke har så stor trang til å bite på alt mulig rart, vil hun flytte ned på stua med de andre hundene. :wub:

Ok..bra tips...for frøken her vil nok IKKE ligge i bur, og mannen min og jeg ble enige igår om at vi ikKe ønsker å "hardtrene" en liten valp på 9 uker til å holde det ut...vi prøvde litt igår kveld igjen, etter å ha gitt all mat og masse snop inne i buret (uten å ha puttet henne der forøvrig) i et par dager...men det var like upopulært. Da vil ikke vi presse det..fortsetter heller å gi henne positive opplevelser med det (mat, snop), og så får vi se etter hvert.

Men - veldig godt å høre at det er mulig å flytte de etter hvert...hun har sovet nede med oss en uke nå, men mulig vi rett og slett flytter henne opp på soverommet og sengen vår nå en tid fremover...men på sikt vil vi nok ha ektesengen vår for oss selve... :ahappy: ...

GRATULERER MED DAGEN, ALLESAMMEN!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok..bra tips...for frøken her vil nok IKKE ligge i bur, og mannen min og jeg ble enige igår om at vi ikKe ønsker å "hardtrene" en liten valp på 9 uker til å holde det ut...vi prøvde litt igår kveld igjen, etter å ha gitt all mat og masse snop inne i buret (uten å ha puttet henne der forøvrig) i et par dager...men det var like upopulært. Da vil ikke vi presse det..fortsetter heller å gi henne positive opplevelser med det (mat, snop), og så får vi se etter hvert.

Men - veldig godt å høre at det er mulig å flytte de etter hvert...hun har sovet nede med oss en uke nå, men mulig vi rett og slett flytter henne opp på soverommet og sengen vår nå en tid fremover...men på sikt vil vi nok ha ektesengen vår for oss selve... :ahappy: ...

GRATULERER MED DAGEN, ALLESAMMEN!

Det er jo unektelig mye mer behagelig å sove i sin egen seng, enn en feltseng på gulvet i stua. :wub: Bare å flytte henne opp og få dere en god natts søvn - med god samvittighet! :wub: Banankasser er geniale; de passer små valper utmerket i størrelse, og det gjør jo ingen verdens ting om de tygger litt på den (så slipper man å begynne å oppdra valpen på natten også). Legg tepper med kjent lukt i kassen, sett den ved siden av hodeenden på sengen, og når valpen er urolig, kan dere enten slenge ned en hånd til den (kanskje er den ensom) eller gå ut og lufte den (kanskje må den tisse). Brukt sengetøy er ofte elsket av små valper; det lukter så trygt og godt, og er mykt og deilig å ligge på. Er soverommet veldig stort, kan dere sette kompostgrinder langs den siden av sengen valpen skal sove på. Hvis ikke; husk å rydd unna ledninger og andre ting valpen ikke bør bite på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo unektelig mye mer behagelig å sove i sin egen seng, enn en feltseng på gulvet i stua. :wub: Bare å flytte henne opp og få dere en god natts søvn - med god samvittighet! :wub: Banankasser er geniale; de passer små valper utmerket i størrelse, og det gjør jo ingen verdens ting om de tygger litt på den (så slipper man å begynne å oppdra valpen på natten også).

Eeh...hva er banankasser??? Pappesker :ahappy: ? Og hvor/hvordan får man tak i de? Dette høres jo ellers veldig deilig ut... :wub: ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

debatten på overse/ ikke overse osv gidder jeg ikke å inngi meg med i dag. 17mai og alt, så får ta kranglingen en annen gang :)

Men, jeg kan dele med trådstarter hvordan vi i min familie har pleid å trene inn buret og renslighet i en og samme vending.

En valp sitt døgn består stort sett av 4 ting (spesielt den første tiden): spise, sove, gå på do, leke-> gjenta

Rekkefølgen er ikke tilfeldig da jeg har god erfaring med at en slik rekkefølge fungerer i forhold til å få gjort de ulike tingene.

Hos oss har valpene fått mat 3-4 ganger daglig de første par månedene, men her må du jo se ann hva som passer for deg og din valp.

I allefall:

Valpen får mat i eller rett ved buret, med åpen dør gjerne og oss i sånn ca passelig nærhet.

Etter mat lulles valpen som regel i søvn her i huset har det skjedd ved at vi småpjusker og koser med den inni buret til den sovner, når den har sovnet trekker vi oss ut og lukker burdøra. Da sover som regel valpen en god stund (varierer fra valp til valp og man lærer sin valp å kjenne).

Man hører gjerne at den begynner å romstere litt (valper er som småbarn, de må alltid ha ett halvt øyet og ett øre på seg), da er det på tide å være klar for å ta den med ut omtrent i det den våkner. Så blir det do etterfulgt av lek (inkludert oppdage verden, bite den eldre hunden litt i øret, gnage på noen mennesketær og ikke minst gå hele den laaange veien til skogen (ca 500 m) :wub:).

Når hunden har fått tissebæsjet, lekt og luftet seg er antakelig snart klar for litt mat igjen, er den ikke det er den garantert klar for litt søvn og man tar den trivelige turen inn i buret for å lulles i søvn igjen. Og så skjønner du sikkert tegningen for veien videre :ahappy:

Buret er som regel ganske stort i forhold til valpen (vi må jo tross alt ha plass inni der også) og man må lære seg forskjellen på panisk piping (som jeg aldri har opplevd fra en av våre valper i bur, bare en hund jeg hadde på prøve), "jeg må på do" (som er hipphurra og veldig bra for å få en stueren hund) og "gi meg opperksomheeeeet!!"- piping. Sistnevnte kan oversees, for så å gi valpen viljen sin når den resignerer og er stille. Jeg kan egentlig ikke minnes plagsomme pipevalper av sistnevnte art i særlig stor grad.

For oss har denne metoden fungert ypperlig og alle selvoppfostrede valper (vi har hatt tre omplasseringshunder og da blir verden litt annerledes) har sett på buret som himmelen ved fribehov. Buret er som regel alltid tilgjengelig for valpen når den er liten og etterhvert har gjerne valpene selv gitt opp lek og sprell for å krabbe inn i buret og sove. Min erfaring fra 3 valper :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeh...hva er banankasser??? Pappesker :whistle: ? Og hvor/hvordan får man tak i de? Dette høres jo ellers veldig deilig ut... :wub: ...

Banan-kasser; sånne som butikker får bananer i. Gå i en matvarebutikk og si du skal ha en banankasse, ta av lokket, skjær en liten åpning i ene langsiden, legg tepper oppi - og vips har du en flott valpeseng! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå bruker ikke jeg bur til hunden min men. Det er jo viktig at hunden skal trives i buret sitt. Du må jo assosiere det med noe positivt. Begynn på dagen, ha bur døren åpen gi godbiter inni buret. Cluet er at hunden aldri skal være innestengt å lenge at den begynner å piper. Du må gå sakte frem, øk med sekunder ikke timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte bur i begynnelsen, og kommer ikke til å gjøre det med min neste.

Det er mye greiere å valpesikre, min neste hund kommer nok til å være på badet de gangene jeg må ut og hun ikke er husrein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står buret i bilen, hundene våkner jeg med meg i den 90cm brede sengen min hver morgen. Èn i fotenden og èn i armkroken. Lukker jeg døra, ligger de på stua. Det gjør jeg jo aldri, for jeg liker å ha hundene i senga. Vi er en flokk og vi sover sammen. Hele dagen er jeg på jobb, noe som er nødvendig for å overleve, men skaper en unaturlig lang atskillelse fra hundene. Derfor er vi sammen så mye vi kan, når vi kan.

Den ene hunden vår hadde ikke hatt bånd på seg, spist hundemat, vært inmnendørs, sett et bur, kjørt bil, eller hva nå et liv med mennesker kan by på, før han var rundt et halvt år. Han var rundt året før han kom til Norge og virkelig ble en familiehund. Han spretter da inn i bilburet på linje med de andre hundene, ligger i bur hoa vetten som den største selvfølge (har ikke vært nødvendig så ofte, da), spiser hundemat med stor apetitt, vet hvor han hører til og har en tjoheinåkommerjegmuttern innkalling, uten at vi egentlig har mast så mye med noe som helst. T- bane var litt ekkelt første gangen, men nå er han konge på det meste storbyen kan kreve av en liten gateguttt fra landsbygda i sydenland.

Senk skuldrene, kos deg med valpen, gi den tryggheg, kjærlighet og elementær valpeoppdragelse. Virker det som overgrep, føles det som overgrep, ser det ut som overgrep, ja, så er det mest sannsynlig det. Tror jeg ønsker meg en Facebookgruppe for "oss som hater burbruk i dagliglivet". I tillegg til "oss som hater flexi", men det er en annen historie :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har roet oss med bur nå, har flyttet det til en plass med mer oversikt, og lar det stå åpent...slenger inn litt godt av og til, og nå går hun innom der av og til, frivilig. Bra tips med badet som valpeplass før den er husrein...ikke at jeg har trengt det ennå, har ennå ikke forlatt valpen mer enn et minutt eller to :banana: . Ja, jeg vet, jeg må øve på det...skal snart... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...