Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte er dere hos vetrinær ?


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Forrige hunden min(Engelsk Setter)var masse til dyrlegen hun.Var min første hund så jeg trodde det var vanlig :D Veldig dårlig helse på hun.Angående fettkuler er det jo lurt fjerne de før de blir for store om de vokser.Hun fjerenet endel av det da de vokste fort men,hadde mange små som ikke vokste de var det jo ikke nødvendig gjøre noe med.Så hun var ekstremt masse der på de 12 årene hun levde.

Hun jeg har nå blir snart 4 år og jeg syntes det var så rart ikke dra til dyrlegen "hele" tiden i starten!Hoho.Har bare vært for vaksinen,Hd rønken,blodprøve og massasje hun.Håper fortsetter sånn.

Skrevet

Hvis det å være hos veterinæren med hunden ca 3 ganger i året kvalifiserer til å være "hypokonder" eller hysterisk er nok jeg overkill av begge deler. :D Jeg flyr ikke til veterinæren for alt mulig dill, det aller meste ordner vi selv eller sees ann over noen dager, men vi har jo litt sånn kronisk uflaks da så det blir noen turer.

I Jailys levetid (2 år :P ) har jeg vært hos veterinæren ca 6-8 ganger utenom vaksiner og hd/ad-røntging. Alle gangene har det vært "legitime" grunner til å dra til vet'n, men hvis jeg føler jeg må forsvare antall besøk hos vet'n ovenfor andre hundefolk blir jeg bare grinete. Det er da for pokker mine penger det går utover.

I Jailys tilfeller har det blant annet vært pga bittsår som måtte sys, en skikkelig runde med diare/oppkast (da var jeg fakta seriøst bekymra for henne noen dager), øyebetennelse (pga fremmedlegeme) og fjerning av knekt tann. Når en har sånne grunner syns jeg ikke lenger det er antall ganger som har noe å si på "hypokondrien" gitt...

Skrevet

Går kun til vetten når de skal vaksineres eller hvis jeg tror det er noe gale med hundene.

Kan gjerne finne på å stikke innom vetten for å veie hundene men det koster jo ikke noe også leier vi ikke tilkalle vetten for det, vektene står jo rett innenfor døren så man kan gå innom å veie når det måtte passe i åpningstiden liksom.

Skrevet

Å nei, det tørr jeg ikke tenke på en gang.. Akkurat i år har det vært ganske stille, for nå tror jeg vi har funnet alt det som kan være galt. Men de siste årene har hun vært innom en del ganger. Først var det livmoren som skulle bort, så var det x-antall besøk for å få tømt analkjertlene, så operasjon av analkjerlene, så var det en del diffuse "hva kan det være som nå er galt nå"-besøk, så var det røntgenbesøk, så var det to ganger til kiropraktor og pluss vanlige vaksinebesøk. Og i disse besøkene har vi også sjekket øynene hennes noen ganger, tatt stoffskifteprøver og en del blodprøver. Så nå håper jeg vi får et rolig år :D Men jeg vil ikke si at jeg er for forsiktig, det har alltid vært en god grunn til å dra hittil. Og så klart heller en gang for mye, enn en gang for lite..

Skrevet

Løper ikke ned veterinærkontoret nei, tar det meste hjemme. Drar ikke til veterinær for sår eller småting, men følger med på eventuelle faresignaler.

Argyr er straks fem og har vært hos veterinæren en gang for et betent øre som han ikke ville at vi skulle rense og en runde med besøk for kneet som de ikke fant ut av. Det siste der tok tid, fordi vetten ikke klarte å finne ut av den diffuse haltingen og vente-og-se-metoden ikke fungerte - det viste seg jo at jeg hadde rett i mistanken om ødelagt korsbånd.

Garm er straks fire og har vært hos veterinæren en gang som ikke var rutine - for å ta prøver av huden og bekrefte malassezia. Vet mente at det var riktig med en haug blodprøver for å finne ut hva han er allergisk mot, jeg var ikke enig (stoler mer på eliminasjonsmetoden).

Han kunne sikkert vært en sånn som var hos vetten en gang i måneden, for immunforsvaret hans er ikke helt riktig skrudd sammen - men jeg vet at det er det som feiler ham og jeg vet at man ikke kan gjøre annet enn å behandle symptomene, og det kan jeg gjøre selv.

Ellers har det vært vaksiner og røntgen for begge to.

Men det skal sies, at oppdager jeg en kul som vokser, så vil jeg nok få den fjernet. Kreft spøker man ikke med.

Skrevet

Jeg er hypokonder + på hundens vegne, og tutler innom vetrinæren rett som det er.. :lol: Skal være sagt at kontoret er rett borti her, så veldig greit å ta en svipptur hvis jeg føler noe er galt. Har sikkert vært hos vet 6-7 ganger i år, men det har vært rabies-relatert (2x), vaksiner, en skummel klump+ oppfølging av den, vepsestikk og sånne småting sin skyld (og en tur innom med noen pinnsvin-styr). Bare føre var-prinsipp, men jeg synes det er greit å ha kontroll på at ting ikke er superfarlig liksom, og når jeg har verdens beste vet. 5 minutter unna, ja da trives jeg som hypokonder jeg... :blink: Heller masse turer for mye, enn en for lite!

Skrevet

Interessant lesning, føler meg plutselig ikke så mye hypokonder allikevel, hehe :blink:

Men til dere som ordner mye hjemme, er det fordi dere ikke vil bruke penger på vetrinær eller er det fordi dere liker å leke doktor selv ?

Om bikkjene mine halter en dag eller har diare blir jeg ikke bekymret, men selv om jeg syns jeg leser bikkjene mine godt så er det ting som kan være "usynlig".

Schæferen vår hadde testikkelkreft, noe han hadde gått med i flere år før vi fant det ut ved en tilfeldighet, så når jeg finner kuler rundt omkring på hannhunden her blir jeg redd og fjerner den før den får utviklet seg til noe større.

Skrevet

Men til dere som ordner mye hjemme, er det fordi dere ikke vil bruke penger på vetrinær eller er det fordi dere liker å leke doktor selv ?

Er det småting som potekutt, halting, kennelhoste, diarè en dag eller to, ol. så mener jeg at jeg kan fint fikse det selv. Potekutt renses og følges med, halting går over i løpet av et par dager med noe ro (altså, her må man jo se hvor ille det faktisk er). Ved kennelhoste (som ikke har utviklet seg til noe mer) får man bare beskjed om å holde bikkja i ro, og det klarer jeg fint å forstå selv, diarè har alltid gått over i løpet av en dag her ved faste, noen ganger fôrer jeg normalt og det går over av seg selv. Går man til veterinær ved diarè får man ofte beskjed om å kjøpe med et spesialfôr og litt zoolac.

Så nei jeg driter ikke penger, og gidder ikke kaste de "ut av vinduet" for ting jeg klarer selv. Men selvfølgelig drar jeg til veterinær om det skulle vært noe mer alvorlig, jeg tar meg jo råd på ting jeg må/bør. Høy feber f.eks er noe jeg ikke spøker med. Og er jeg litt i tvil angående noe, tar jeg en tlf til veterinæren.

Skrevet

Men til dere som ordner mye hjemme, er det fordi dere ikke vil bruke penger på vetrinær eller er det fordi dere liker å leke doktor selv ?

Begge deler. :blink:

Hvis det er noe jeg er kompetent til å ordne selv, så er det jo fullstendig bortkastede penger å få en veterinær til å gjøre det. Ikke alle føler seg like trygge på å f.eks. rense sår og fjerne sting som andre gjør.

Skrevet

Interessant lesning, føler meg plutselig ikke så mye hypokonder allikevel, hehe :P

Men til dere som ordner mye hjemme, er det fordi dere ikke vil bruke penger på vetrinær eller er det fordi dere liker å leke doktor selv ?

Om bikkjene mine halter en dag eller har diare blir jeg ikke bekymret, men selv om jeg syns jeg leser bikkjene mine godt så er det ting som kan være "usynlig".

Schæferen vår hadde testikkelkreft, noe han hadde gått med i flere år før vi fant det ut ved en tilfeldighet, så når jeg finner kuler rundt omkring på hannhunden her blir jeg redd og fjerner den før den får utviklet seg til noe større.

Det hun sa:

Er det småting som potekutt, halting, kennelhoste, diarè en dag eller to, ol. så mener jeg at jeg kan fint fikse det selv. Potekutt renses og følges med, halting går over i løpet av et par dager med noe ro (altså, her må man jo se hvor ille det faktisk er). Ved kennelhoste (som ikke har utviklet seg til noe mer) får man bare beskjed om å holde bikkja i ro, og det klarer jeg fint å forstå selv, diarè har alltid gått over i løpet av en dag her ved faste, noen ganger fôrer jeg normalt og det går over av seg selv. Går man til veterinær ved diarè får man ofte beskjed om å kjøpe med et spesialfôr og litt zoolac.

Så nei jeg driter ikke penger, og gidder ikke kaste de "ut av vinduet" for ting jeg klarer selv. Men selvfølgelig drar jeg til veterinær om det skulle vært noe mer alvorlig, jeg tar meg jo råd på ting jeg må/bør. Høy feber f.eks er noe jeg ikke spøker med. Og er jeg litt i tvil angående noe, tar jeg en tlf til veterinæren.

Etter å ha vært hønemor tidligere, skjønner jeg fort "tegninga". Hva som må gjøres og ikke gjøres er i grunnen ofte veldig klart for meg. Men nå har jeg vært forskånet mot kuler og klumper, men ville nok ikke hoppet høyt om jeg fant en. Jeg ville ventet en uke og sett det an (kanskje mer?), og tatt en tlf og bestilt time for SJEKK, ikke operasjon. Halting, kennelhoste, diarè, rennende øyne, småkutt/sår, slapp hund, oppkast, osv lar jeg gå over av seg selv/ser det an. Og vanligvis blir hunden frisk gitt. :)

Et eksempel som gjør at jeg nok ikke kommer til å bli hønemor med det første: etter en fjelltur for noen år siden, fikk Tulla en kul mellom tærne som så ut som en vorte. Fryktet det verste (furunkulose) etter tips fra sonen. Selv tenkte jeg gnagsår, eller et frø som hadde stukket seg inn. Dro til dyrlegen for å få sjekket det, og de ville jeg skulle smøre kulen med antibiotika. De visste ikke hva det var, men furunkulose var det i alle fall ikke. Jeg liker ikke antibiotika, og sa at det ikke kom på tale, men resept måtte jeg få med likevel.. :blink: Hentet den aldri ut, men fulgte bare med på kulen. Og gjett hva? Etter et par uker var den borte! Og jeg har aldri sett noe lignende etter det, så min mistanke om at det var et gnagsår eller et fremmedlegeme som hadde stukket seg inn er noe jeg fremdeles tror det var. Mistanken om at dyrleger ikke vet alt, ble bekreftet, og antibiotika er ofte unødvendig. Og neste gang hunden min får en slik vorte, gidder jeg virkelig ikke dra, men vil se det an til den forsvinner. :lol:

Skrevet

Jeg drøyer aaaaltid å dra til veterinær. Har aldri dratt pga halting, at hunden klynker når jeg tar den et sted, selv det er skulle være kombinert med feber. Amira var noen dager på akutten når hun var 8 uker og ble sparket i hodet av en hest og fikk krampetrekninger... uten om dette har jeg alltid sett det an. Og - det har alltid gått over innen et par dager (et par uker ved halting).

Jeg tenker;

- Hva kan være galt?

- Hva skal de evt undersøke?

- Hvordan skal det evt behandles?

Som regel er jeg ikke sikker på første spørsmål, men på "Hvordan skal det behandles" kommer jeg frem til at de må ha ro, evt noe spesial-fôr og litt atibiotika.

Alt dette kan jeg fikse selv! Har hunden feber over flere dager, setter jeg en spøryte med antibiotika selv (vi har slikt til kuene). Men dette har jeg kun gjort en gang, da erfaringen min er at det går over innen få dager. Det hjelper hverken meg eller hunden å ha tatt kostbare røntgen-bilder og kontrastvæsker, så lenge det ikke er en operasjon som er helt livsnødvendig...!

Skrevet

Nå ble jeg sittende og tenker over veterinærbruket her i gården. :)

Jeg har faktisk kun vært hos veterinær med hund pga diare én gang siden jeg fikk hund i 1996. Da holdt jeg på å miste Rexie i matforgiftning. Vi har alltid behandlet diare selv, med ihjelkokt ris ol. men når det går tydelig utover allmentilstanden, bikkja dreit blod og generelt kasta opp alt hun fikk i seg, så måtte vi inn. Det var faktisk på høy tid.

Riktignok så lå Knøttis på drypp i tre timer pga kraftig mageinfeksjon hvor hun kasta opp alt hun fikk i seg + diare + feber, men da hadde vi faktisk time samme dag pga noe annet. Så ringte bare og sa at hun var blitt dårlig og om de hadde tid til å ta det samtidig.

Småsår drar jeg ikke for, de renser jeg selv med saltvann og 99 av 100 ganger så går det fint. Halting, dersom jeg vet årsaken, venter jeg også å ser med - men kraftig halting uten grunn, ryggsmerter, nakkesmerter osv. de venter jeg ikke med. Der er jeg hysterisk og der tillater jeg meg å være det. Kennelhoste dro jeg til vet. for med Kahlo da hun fikk feber og var tydelig redusert i over en uke.

Analkjertler tømmer jeg selv. Har hatt mye syke hunder, med både sår og andre ting og man snapper opp en ting og to etterhvert. Så akkurat å behandle sår og sånt gjør meg ingenting.

Jeg syns også det er vanskelig å finne veterinærer jeg trives med. Det har blitt bedre etterhvert som jeg har blitt eldre, merker at jeg blir tatt mer seriøst nå som jeg er over 25 og har en riesen enn da jeg var i tidlig 20åra med cavalier og collie. Har sikkert noe med at jeg vet hva jeg kan kreve selv nå. Glemmer aldri da jeg dro til vet. på vestlandet med rikke med sprukket analkjertel. Da fikk veterinær og pleiere beskjed om at sånn sånn sånn skulle de gjøre, og kun det. :lol: Skikkelig drittkunde med andre ord. :blink:

Skrevet

Hønemor her ja. Forrige vetrinærkontoret vi brukte sa at vi like greit kunne få oss hybel der, for vi var jo der så ofte :blink: Og nå har jammen meg vetten vi bruker nå også sagt det samme :lol: Men tror kanskje det har en sammenheng med at vi har 5 ildere og 2 hunder.. da blir det gjerne litt i løpet av ett år. Og ildere er ikke akkurat friske dyr...

Så alt fra 3 til 10 ganger i løpet av ett år. heller en gang for mye altså!

Skrevet

Jeg har vel vært hos veterinær med min tass ca 20 ganger på 2,5 år tenker jeg..

Det har hver gang vært ting man bør dra til veterinær for..

Blant annet har det blitt utført en stor mageoperasjon, han har fått brekningsmiddel for å få opp ting han har spist noen ganger, og et par andre ting..

Skrevet

Hønemor her ja. Forrige vetrinærkontoret vi brukte sa at vi like greit kunne få oss hybel der, for vi var jo der så ofte :blink: Og nå har jammen meg vetten vi bruker nå også sagt det samme :lol: Men tror kanskje det har en sammenheng med at vi har 5 ildere og 2 hunder.. da blir det gjerne litt i løpet av ett år. Og ildere er ikke akkurat friske dyr...

Så alt fra 3 til 10 ganger i løpet av ett år. heller en gang for mye altså!

Hahahaha, jeg har fått akkurat samme beskjed noen ganger.. :) Vært litt humor med det der... Er visst en ledig leilighet vegg i vegg, men jeg har foreslått å slå opp en feltseng på venterommet... Det hadde gjerne ikke vært så dumt, haha!

Hilsen hønemor, som hadde dødd av angst og flydd til dyrlegen hvis hunden var syk mange dager i strekk, bajset blod, kastet opp i flere dager, and so on...

Skrevet

Vi har vært til veterinæren kun en gang, for vaksine, ormekur og chipmerking, men nå er frøkna bare 10 måneder enda. Jeg hadde derimot en katt som hadde problemer med luftveiene da jeg fikk han, og da var det hyppige besøk hos veterinæren. Han fikk behandling mot det ene og det andre, men etter 2 år var katten såppass plaget av problemene at han måtte få slippe.

Derfor var jeg livredd når valpen lagde den minste lyd da jeg var nybakt valpeeier, men samboeren min har tatt det mer med ro, og villet sett det an før vi dro til dyrlegen. Syk har hun vært en gang, da var det hoste, men hun var pigg og i fin form, så vi drøyde det. Etter noen dager begynte vi å tenke på å dra. Hun ble ikke verre, men ikke bedre heller, men dagen etter var hun plutselig kvitt hosten, så da var det ikke nødvendig å dra likevel.

Dersom hun holder seg frisk blir vel neste dyrlegetur på slutten av høsten, for årlig helsekontroll med vaksine og røntging så jeg vet det er trygt å bruke henne til trekk=)

Skrevet

Jeg har jo vært fast kunde hos veterinæren, og hadde så trivelig veterinær at jeg nesten dro dit bare for å skravle og få skryt av hunden min :rolleyes2: Men nei, jeg drar ikke til veterinær med mindre det er alvorlige ting, f.eks halthet over lengre tid. Det er igrunn det eneste mine har vært hos vet for, de er liksom aldri syke de (heldigvis, takk for det, bank i bordet!!). Nå har jeg "bare" en kudoktor, og der har jeg ikke vært for annet enn vaksine.

Skrevet

Utenom rutinebesøk som vaksinering og årlig helsesjekk(som vi tar på samme time), så har vi vært inne 1 gang på 3år. Det besøket var pga en pinne som han fikk mellom to tær *grøss*, måtte opereres ut.

Nå ser det ut til å kanskje bli en tur utenom rutinesjekken i år, da øyebetendelsen ikke har gått ned noe særlig. Selv med antibiotika salve sak.

Skrevet

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har vært hos veterinær utenom når Raja har fått vaksine, og hun er nå 5 år. Så jeg er vel heller det motsatte - ikke så ofte hos veterinæren. Hun haltet litt lenge på den ene bakfoten en gang, så hvis det ikke hadde vært for at jeg skulle ha en vaksine på henne da hadde jeg bestilt time. Men ellers har hun holdt seg ganske frisk :rolleyes2:

Skrevet

Svært sjelden heldigvis,og bank i bordet.

Har forhåpentligvis hatt min dose med veterinær besøk ... (Nå er jeg ofte bortom da,men det er for å besøke veterinærer/personell :rolleyes2: )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...