Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres første utstilling


Karris

Recommended Posts

Skrevet

jeg var 19år.klarte å manne meg opp til å stille han selv for første gang forrige helg :P å flere ganger skal det bli :D

Skrevet

første utstilling?mener du hvor gammel jeg var på min første utstilling? vel,isåfall var jeg vel rundt 7år gammel.var med mamma å så på en schæferhund-utstilling.

Skrevet

Jeg er 19 år å har enda ikke stilt en hund. Og den første utstillingen jeg var på var ei på steinkjer for 2 år siden ( ikke så stor da men).

Så er ikke den med mest utstillingserfaring akkurat :D

Skrevet

Ble litt rotete! :P Mente første gang dere stilte ut. Men det er gøy å høre om første gang dere var å så på en utstilling og da selvfølgelig! :D Er ikke så lett å forklare seg alltid... :wink:

Skrevet

Jeg var 32, og hunden min gjorde fra seg inne i ringen. Jeg var overbevist om at jeg kom til å DØØØ!

Rett før vi var inne hadde enn annen hund av samma rase gjort fra seg. Da sto jeg og små-lo, og sa at: "hahaha...Det der kunne Ronja også funnet på å gjøre!"

Og det gjorde hun så klart. :oops:

(Og det var ikke akkurat noen liten utstilling heller...hehe... )

Skrevet
Jeg var 32, og hunden min gjorde fra seg inne i ringen. Jeg var overbevist om at jeg kom til å DØØØ!

Rett før vi var inne hadde enn annen hund av samma rase gjort fra seg. Da sto jeg og små-lo, og sa at: "hahaha...Det der kunne Ronja også funnet på å gjøre!"

Og det gjorde hun så klart. :oops:

(Og det var ikke akkurat noen liten utstilling heller...hehe... )

:D Hahaha, Dritbra!

Skrevet
Jeg var 32, og hunden min gjorde fra seg inne i ringen. Jeg var overbevist om at jeg kom til å DØØØ!

Rett før vi var inne hadde enn annen hund av samma rase gjort fra seg. Da sto jeg og små-lo, og sa at: "hahaha...Det der kunne Ronja også funnet på å gjøre!"

Og det gjorde hun så klart. :oops:

(Og det var ikke akkurat noen liten utstilling heller...hehe... )

*Knis* :D

Skrevet

Jeg var 15 år gammel og stillte Pito på manger...det var både hennes og min første gang :D Gikk faktisk veldig fint! Bortsett fra at jeg entret ringen i joggebukse og joggesko for jeg hadde fått beskjed om å ta på meg klær som var gode å jogge med i ringen :oops:

Skrevet
Jeg var 15 år gammel og stillte Pito på manger...det var både hennes og min første gang :D Gikk faktisk veldig fint! Bortsett fra at jeg entret ringen i joggebukse og joggesko for jeg hadde fått beskjed om å ta på meg klær som var gode å jogge med i ringen :oops:

Hehe, mange morsomme historier om folks første gang som utstillere! :P

Skrevet

Skal stille på vår første valpeshow 3 des 05, gruer meg :-& Jeg er 24 år og Shaylee er 4 mnd da. Nå i helgen som var så stilte vi på et uofisielt matchshow, så egentlig var vel det første gangen...

Skrevet

Hei

Jeg var 19 år gammel, første gangen jeg løp i ringen, husker ikke helt hvor gammel jeg var første utstillingen jeg var og så på.

Nå kunne jeg jo vært på utstilling hver helg :-) Veldig koselig med det sosiale, og jeg elsker og vise hund :-)

Skrevet
Så jeg er ikke så treig som jeg trodde når jeg enda ikke har stilt hund da? :D

næi :P men du må prøve! det er litt skummelt når su står å venterpå at det skal bli din tur, men inne i ringen er det SÅ gøy! :P

Skrevet

næi :P men du må prøve! det er litt skummelt når su står å venterpå at det skal bli din tur, men inne i ringen er det SÅ gøy! :P

Oh... Grøss, skummelt! :-o

Skrevet
Jeg var 32, og hunden min gjorde fra seg inne i ringen. Jeg var overbevist om at jeg kom til å DØØØ!

Rett før vi var inne hadde enn annen hund av samma rase gjort fra seg. Da sto jeg og små-lo, og sa at: "hahaha...Det der kunne Ronja også funnet på å gjøre!"

Og det gjorde hun så klart. :oops:

(Og det var ikke akkurat noen liten utstilling heller...hehe... )

:D:P
Skrevet

Nå gliser jeg godt for meg selv her :D

Men bare vent, om et par måneder er det nok meg som blir ledd med/av, når jeg har entret ringen for første gang!

Skrevet

Ehm, jeg var 4 år gammel når jeg stilte hund for første gang :oops: :D Det søsteren til Boris på et valpeshow her i Bergen, hvor hun var den eneste valpen, og utstillingen var liten :P Etter det begynte jeg å stille i barn og hund på hver eneste utstilling vi drog på. Først og fremst newfoundlandshunder.. Så ble jeg eldre, og begynte å stille raser fra alle de forskjellige gruppene, både i eksteriør og barn og hund, og nå i JH og eksteriør :wink:

Skrevet

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :D

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...