Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og muslimer


galnaste

Bør hunde-eiere faktisk vike for muslimer?  

35 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      2
    • Nei
      20
    • Kommer ann på situasjonen
      13


Recommended Posts

Ante ikke at muslimer lærer at de skal oppfatte hunder som skitne jeg, selv om jeg har inngifta muslimer i familien. Skjønner at de ikke er særlig religiøse de da, for de har hund selv. Og tok det veldig pent da de måtte tilbringe julekvelden sammen med en gris den gangen vi hadde det. (minigris) :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i gården er man ikke kommet lenger enn til det motsatte: å miljøtrene hunden i fht burka - dvs flagrende gevanter. Siden slikt ikke forekommer her vi bor til vanlig. Så jeg oppsøker "muslimske" bydeler når vi er i Oslo f.eks.

Da blir det mer opptatthet av kontakt og noe a la kindereggøvelse når gevantene nærmer seg. Det virker som damene har kjent seg trygge over mine grep rundt hunden. De passerer i hvert fall rolig, og stygge utfall fra muslimer har ikke forekommet.

Men at det fins folk som er utagerende i fht til hunder uansett religion og kultur - det opplever man jo av og til.

Hva med hunder og drosje - buss - trikk? - muslimske sjåfører? - dere som har erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og kjempedyret mitt bor jo midt mellom tøyen og grønland; vi går tur i området hver dag og vi er ofte nede i grønlandsleiret og går på kafe og lignende også. Jeg merker jo fra tid til annen at noen er redd for Garm, men vi har ham alltid på plass når vi går i sentrum, og vi tar samme hensyn til alle, dvs at vi går med ham inntil oss der det går mye folk. Har aldri opplevd noe kjipt fra folk som ikke er etnisk norske. Jeg har ærlig talt et større problem med de kara som har vokst fast i uteserveringa langs Grønlandsleiret og som alltid skal rope eller bjeffe etter Garm, eller kaster seg over ham for å hilse :ahappy:

Edit: Derimot har jeg hatt et par fine opplevelser, hvor foreldre som tydelig er redde for hunder, gjerne vil at Garm skal hilse på barna deres, så de ikke skal bli redde også :) Sånt varmer hjertet :)

(Min utheving) Hva ER det der med at folk skal bjeffe etter hundene? Det er kjempegøy med hund som svarer opp, for da får de jo ikke blod på tann :) Forøvrig har jeg hatt flest kjedelige opplevelser med Mannen i 45-60årene, gjerne ikledd friluftsklær og med en eller annen drittbikkje i enden av flexien, som mener at hundene må få "ordne opp sjæl". Jeg har heldigvis aldri opplevd noe lignende fra våre nye landsmenn, og tipper TS har hatt en enkeltstående uheldig opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg faktisk akkurat snakket med en pakistaner om dette her. Han kom bort til meg for å spørre om diverse hundegreier, for han hadde hatt hund før og hadde lyst på ny hund. Og han var muslim. Dette var forøvrig på Tøyen av alle steder også, et sted jeg er med jamne mellomrom og ser mye hund, men aldri sett noe negativt der (annet enn en dame som kjeftet på en annen en fordi hun hadde tatt frakk på hunden sin i -25 i vinter da, men begge de var norske...). Mens vi står og prater, så kommer en somalier med hund, og han kommenterte da at det var sjeldent at de hadde hunder faktisk, mens hund var ganske vanlig å ha i Pakistan. Det eneste er at de vasker seg på henda etter de har holdt på med hund, men hverken noe hysteri eller overbevisning om at de kom et visst sted. Og det var mest somaliere som er født i Norge som har hund, veldig sjelden foreldrene.

Så generell god folkeskikk, har nok noe mer enn bare relgion å gjøre. Selv om mennesker av ikke-vestlig opprinnelse virker som er mye lettere å stigmatisere pga dårlig erfaring med noen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, angående hele den "urene dyr" greia, så tror jeg kanskje det er noen misforståelser ute og går. Koranen sier ikke at hunder er "urene", og jeg tror det uttrykket har mindre å gjøre med den metaforiske betydningen av ordet (type, lukt åt ******* om du tar på en), men at det har med hygiene å gjøre. I en artikkel sier leder for islams råd følgende:

"Hunden er ikke uren (arabisk ”najas”) slik det står skrevet i Aftenposten 11.12.06.

Dyr er også Guds skapning og kjærlighet ovenfor dyr har en sentral plass i islam. Vi vet fra Profetens (fred være med ham) tradisjoner om en kvinne som ble tilgitt alle sine synder på grunn av at hun hentet vann til en tørst hund som drakk seg utørst. Det finnes også tradisjoner fra Profeten (fred være med ham) som sier at menneske kan straffes på grunn av sine dårlige handlinger mot dyr.

Det er ergerlig at folk glemmer denne delen av budskapet grunnet uvitenhet. "

Derimot tipper jeg det har med hygiene å gjøre rett og slett, Noe som også står i denne artikkelen fra koranen.no. I tillegg kan det nok hende at noen av de som ikke er født og oppvokst i norge, og som har problemer med hund, kommer fra steder hvor gatehunder er et problem, og hvor de er lært å unngå hunder pga. sykdom eller lignende.

Aya: I know, dritirriterende :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er langt ifra sikker på hva som står i Koranen eller hva muslimer står for. Men kanskje det var en pakistaner du møtte? :ahappy:

Sitat fra boka til Noman Mubashir fra 2004:

"Ser du ti pakistanere som spurter nedover gata, må du ikke tro at de har politiet etter seg (nå var du fordomsfull!). Det er bare fru Hansen som er ute og lufter bikkjene."

"Ifølge muslimenes helige bok, Koranen, er hunden et urent dyr og kan derfor ikke berøres." (Meget uttbredt misforståelse, tydeligvis.)

"Selv holder jeg meg langt unna bikkjer. Frykten ble banket inn tidlig i barndiommen. "Noman, du må aldri ta eller klappe på hundene. De er farlgie, de biter og de er skitne." Så enkelt var det. Jeg var livredd bikkjene i nabolaget. Hver gang Mira, Kinto eller Rasken kom løpende, pilte jeg hjem til mor."

"Pakistanske mødre er kanskje de verste. Den eneste gangen du ser en pakistanerkone løpe, er når hun har sett en hund på hundre meters avstand. Sjansen er stor for at hun roper ting som: "Allah, hjelp! Jeg vil leve lenger! Redd oss fra døden!"

"Men nå har han bestemt seg. han vil bli kvitt skrekken. Han vil bli en ekte hundevenn, han også. Men det har visst ikke gått så bra, ifølge kameraten min. Første kurs gikk ut på å klappe hunden. Fetteren klarte det så vidt, men han måtte ha på seg hansker først. Lenger har han ikke kommet. Og lenger har nok de færreste pakistanere kommet."

Dette er en kåseri-aktig bok da, og skrevet av én forfatter, så tolk det som dere vil. Pakistanere er jo forskjellige de og. Og nei, jeg er ikke rasist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg studerte religion et år, sa foreleseren vår at tabuet mot hunder i islam mest sannsynlig oppstod på en tid da det var store problemer med rabies- jeg vet ikke om det stemmer, men det høres jo forsåvidt nokså sannsynlig ut!

Her fant jeg noe:

In his response to your question, Sheikh Ahmad Kutty, a senior lecturer and Islamic scholar at the Islamic Institute of Toronto, Ontario, Canada, states:

“A dog can be owned for purposes such as the following:

1. A trained dog for hunting. Remember in Islam we are only allowed to hunt for food; there is no such thing as hunting for fun, for we are not allowed to kill or torture animals or drive them out of their habitats for the fun of it.

2. A trained dog as a guide. This would be the case if a person is blind and he/she has no choice but to keep a dog for essential services. In this case, it is permissible for him/her to keep a dog inside the house once it has been trained for service, but it is still recommended that the dog have its own sleeping arrangement.

3. A dog trained for police duties.

4. A guard dog to guard houses or property.

5. A dog used by farmers to shepherd cattle and sheep.

We are, however, not allowed to keep a dog as a pet, since it is not a very clean animal. How often have you come across the nasty sight of dogs taken for a walk licking their own excrement? Isn’t it disgusting to see their owners kissing the mouth of such animals after such incidents as if nothing happened? Would you kiss the mouth of your own baby if he were to do the same? Think how many parasites and microbes may be hiding in their mouths.

http://www.islamonline.net/servlet/Satellite?pagename=Islamonline-English-Ask_Scholar/FatwaE/FatwaE&cid=1119503547226

Her står det litt og.

Og her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sto det mye rart...

Jeg har aldri tatt meg tid til å spørre folk jeg møter om deres religiøse bakgrunn - jeg er skikkelig lite kristen selv om jeg har blå øyne, blek hud, blondt hår, bukse og topp, og jeg har ingen konservative meninger om abort, homofili, ekteskap, alkohol og sex. Selv om jeg kanskje kan se sånn ut, særlig når jeg har håret oppsatt i en tradisjonell bedehusknute.

Jeg bor i en bydel hvor syv av ti skoleelever visstnok har ikke-norsk etnisk bakgrunn. Jeg har truffet mange mennesker, i alle aldre og av alle kjønn, som viser stor redsel i møte med meg og min hund - og jeg antar det er hunden de er redd for, ikke meg. Jeg har møtt et variert spekter av reaksjoner - fra de som hyler hysterisk og løper av bussen når de ser at vi sitter der, til de som går med litt stive bein fra oss. Noen krysser gata, noen gjemmer seg bak vennene sine, noen stivner og kommer seg ikke avgårde, noen skal plutselig en annen vei, noen går i en bue, noen tar sats og spurter forbi. Men aldri har jeg opplevd at noen er slem mot meg eller hunden! Aldri.

Jeg får vondt i hjertet mitt når jeg ser at noen er så redd for hunden min, og jeg føler meg dårig som bidrar til å påføre dem en slik redsel. Men jeg har landet på at jeg ikke kan gjøre noe til eller fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei :wub:

Dette var jo en noe spesiell tråd... ja , hvordan ser man at noen er muslimer ?? Ikke lett :)

Her er det masse muslimer, og jeg er i den heldige stillingen at jeg kjenner mange av dem !

De elsker mine Mynder ( for det er jo ikke hunder, for dem :D

Mynder er nærmest hellige dyr, som lever inne i hus, og spiser ved middagsbordet !

Hunder generellt er urene dyr.

Mine firbente er således i en annen klasse, og spesielt Auda er mye beundret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, her var det mange spenndende kommentarer :wub:

Jeg har faktisk koranen, har studert arabisk på egenhånd og lært masse om islam. MEN, det tar en mannsalder å pløye gjennom den tykke boken og i tillegg tolke det som står der. Så jeg skal ikke påstå hva som står og ikke står, og jeg klarer ikke å tolke tekstene. Det finnes folk som hjelper muslimer med å tolke og lese boken... Og det er derfor det kan bli en del ulike meninger om det som står der. (Slik har jeg oppfattet det) Det spekuleres til og med i om de ulike koranen er oversatt helt korrekt på andre språk, så det er ikke alle utgaver som anses som riktige. (Har jeg lært).

Det jeg vet, er at en ting er hva som står i koranen, en annen ting er hvordan folk tolker det. Det er nemlig veldig forskjellig fra kulturer, familier osv. Jeg ble tullerusk av å prøve å sette meg inn i islam og lære om religionen (kun for interessens skyld), fordi alle jeg var i kontakt med både i Norge og utlandet, hadde ulike oppfatninger av de forskjellige lovene/koranen osv. Jeg gav rett og slett opp etterhvert. (Men var forsåvidt tilfreds med at jeg hadde lært en del tross alt).

Det som da ofte skjer, er at noen "overreagerer",tolker tekster/lover på sin måte eller hva de har lært hjemmefra. Og jeg vet selv at det er muslimer som mener hudner er urene, at man skal holde seg langt unna. I den ene arabiskboka mi, så er det et stykke om to menn som diskuterer hundehold. Han ene skjønner ikke at han andre kan ha hund, fordi han mener hunder er urene dyr. Eieren av hunden (begge er muslimer), mente hunder er gode å ha til vokting av hus og hjem, og så fanger de skadedyr.

De fleste muslimer i norge bryr seg ikke om andres hundehold. Det er lov å være redd, men man får holde normal "hundeskikk" uansett hvem man møter. Det er greit å ha hunden godt ved siden av seg når man møter andre, uansett religion.

Dette med at det er vanlig å ha hund i Pakistan er jo riktig, men de har ikke dyrehold på samme måte som oss. De er vakthunder som ofte sover ute og passer på familien/hus. Det er ikke vanlig å ha hunden som kosedyr i sofaen og forsikre den og fly til dyrlegen når man lurer på hva som kan være galt med den.

Jeg har vært mye i Egypt, og har et familiemedlem som bor der, og det er akkurat det samme der borte. De synes Europeere er spenna gærne som diller så mye med hundene sine, da de anses som vakthunder og ikke noe mer enn det.

Jepp, bare litt kommentarer rundt dette med muslimer og hund.

Jeg tror tråstarter har vært uheldig med de hun har møtt, som andre også har sagt her.

Edit: jeg ihvertfall, legger ofte merke til om andre er muslimer ved eks hvordan de går kledd. Ofte er det litt store str på klær som ikke skal vise former på kroppen, langt skjegg, hodeplagg, menn ser ikke kvinner i øynene (de som tar religionen seriøst) osv. Men det er selvsagt ikke aboslutt alle man ser det på. Det er lett å ta for gitt at alle mørkhudede er muslimer. Og det stemmer jo ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har selvsagt intet ansvar for å ta hensyn til tullete religiøse overbevisninger.

Mitt tips er enkelt, oppfør deg som normalt, så får de heller holde seg unna om de ikke liker hunder.

Vi har lange tradisjoner for å holde hund i Norge, en tradisjon vi absolutt bør opprettholde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Islam er generelt en komplisert religion og jeg tror jeg hadde blitt litt småtullete av å stadig bekymre meg for om jeg begikk noen "lovbrudd" (haram).. Men her i landet får man litt hjelp (som sikkert ikke er godkjent av alle da denne "hjelpen" er rimelig fornuftig og uhysterisk, men forsåvidt ganske strikt også synes jeg da...) om man leser på www.islam.no. Her kan man spørre "dom som veit" om alt mulig. Jeg har av nysgjerrighet lest litt rundt der inne og blir både fascinert og overrasket over alt man ikke vet og ikke vurderer engang å tenke på... Iallefall fant jeg for en tid tilbake noen innlegg hvor noen hadde spurt ang det med hund. Lette tilbake til ett av svarene nå: HER.

Dette er helt sikkert ikke eneste svar, men dette er iallefall skrevet av folk som har studert skriftene. Nå er de vel stort sett samme retning innen islam de som er her også da. Men uansett interessant! :blink:

Og ut fra svaret der så kunne iallefall ikke jeg blitt muslim eller blitt sammen med en praktiserende muslim for Buffy bor i huset med meg, nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muslimer er faktisk ikke så veldig forskjellig fra kristne. Noen følger leveregler veldig strengt, andre gjør det ikke. Noen er redde hunder, andre ikke. Og hysteriet rundt "muslimer og hund" er vel egentlig ganske avkreftet flere steder nå?

Men så legger man merke til den ene som reagerer negativt på hunden sin, ikke de 40 andre man gikk forbi som ikke reagerte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, har ikke lest hele tåden, men som jeg forstod er den om utlendinger som ikke liker hunder?

Jeg har ikke oplevd dette så mye, men husker en gang jeg skulle ta bussen med bikkja. Dyret er stort sett rent og pent, rolig og opdratt.. Men jaggu satt et ikke en utlending på bussen som utbryter ''ÆSJ, en støgg møkkete bikkje'', og da smeller det fra meg '' Unnskyld meg, men det er ikke i Norge det er rabies osv''... Utlendingen så ganske sånn, forfjamset ut over at jeg kommenterte utbruddet hans..

Vanligvis holder jeg kjeft og gidder ikke å lage bråk, men akkurat den dagen ble jeg litt irritert. Aner ikke hvor fyren kom fra osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner at jeg blir skikkelig provosert av enkelte innlegg her inne. Hvorfor i alle dager skal det ha noe å si hvor personen kommer fra? "Han så arabisk ut eller noe", so what? Hadde det vært en nordmann så hadde man ikke snakket like mye om det i ettertid. Det blir litt som avisene, som slår opp en stor forside med en gang det er en utlending som voldtar. Alle nordmennene som voldtar (som er flere!) hører man aldri om.

Jeg syns vi skal ta like mye hensyn til en redd utlending som vi ville ha gjort til en redd nordmann. Så enkelt er det faktisk! Type "nei, jeg gidder ikke ta hensyn til utlendinger fordi de nå bor i Norge og i Norge er ting slikt og slikt"-argumenter syns jeg ikke hører hjemme i det hele tatt i denne diskusjonen. Man tar hensyn til sine medmennesker, uansett religion og farge :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moderer inlegget da...? Samme for meg hvor folk kommer i fra... :ahappy:

Edit: Eller jeg fikk det til fint selv :ahappy:

Hvorfor redigerte du? Jeg sier at hvor noen kommer fra er urelevant! Om det hadde vært en kineser, araber, svenske eller nordmann, så er frekk oppførsel fortsatt frekk, og redsel er fortsatt redsel. Frekkhet tillater jeg ikke, redsel tar jeg hensyn til, uavhengig av hudfarge og religion! Og nei, jeg syns IKKE det er mange utlendinger som er frekk. De eneste frekke jeg har møtt er nordmenn. At noen her i tråden kan dra frem enkeltpersoner som er utlendinger og frekke er ikke god nok statestikk for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner at jeg blir skikkelig provosert av enkelte innlegg her inne. Hvorfor i alle dager skal det ha noe å si hvor personen kommer fra? "Han så arabisk ut eller noe", so what? Hadde det vært en nordmann så hadde man ikke snakket like mye om det i ettertid. Det blir litt som avisene, som slår opp en stor forside med en gang det er en utlending som voldtar. Alle nordmennene som voldtar (som er flere!) hører man aldri om.

Jeg syns vi skal ta like mye hensyn til en redd utlending som vi ville ha gjort til en redd nordmann. Så enkelt er det faktisk! Type "nei, jeg gidder ikke ta hensyn til utlendinger fordi de nå bor i Norge og i Norge er ting slikt og slikt"-argumenter syns jeg ikke hører hjemme i det hele tatt i denne diskusjonen. Man tar hensyn til sine medmennesker, uansett religion og farge :ahappy:

Signeres med hele mitt hjerte! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...