Når villdyret våkner - å trene "bort" jaktinstinkt

[Pim]

Jeg var vel klar over at samojeden kan brukes som jakthund og derfor har et visst jaktinstinkt, men jeg skal gladelig innrømme at jeg ikke var helt forberedt på akkurat hva det innebærer, hvor alvorlig det kan bli - og hvordan jeg skal forholde meg til det.

N har alltid vært veldig opptatt av små pip-pipene, og jeg har ikke tenkt så altfor hardt over det, annet enn at det er litt sjarmerende og søtt med en liten plysjbamse som liker å kikke på småfuglene (jadda, man er jo litt dust også), og at det sikkert lønner seg om han vennes til å ha fugler i nærheten, og at de ikke kan fanges, og at det sikkert sannsynligvis naturligvis er noe som kommer til å gå over når overkokt valpenøtt vokser til mye smartere og lurere voksenhjerne.

Men! Nå har unge herr Fridtjof (det er det Nansen heter når han er særdeles usmakelig) plukket seg en due i bakgården. Pip-pipen var fortsatt i live da den unge herren ble arrestert, men den er nok død nå ganske snart (og da går den rett i søpla), og den var tydeligvis prøvesmakt, selv om krypet så rimelig intakt ut - med unntak av en bloddråpe på brystet og veldig sørgelig pip-pip-ynking. Det var nok podens siste alene-tur i bakgården, uansett hvor uforstyrret han er fra folk og andre dyr der. Det er dessverre ikke første gangen han har funnet seg pip-pip å gnage på, jeg dro store deler av en anna due ut av kjeften på Fridtjofen her om dagen (han fant en etterlatenskap fra et oppgjør drittfuglene segimellom). Men nå har han tydeligvis fanget en due selv, og sto og lekte seg med maten (slikt gjør ikke pene smågutter fra møblerte hjem!) da jeg kom ut og var streng i blikket. Han viste med hele seg at han følte det lite gunstig å bli tatt på fersken, men det hjelper jo så fryktelig lite...

Nå har den "sunne, ungdommelige interessen" for småfuglene fra gamledager altså gradvis gått over i innbitt observasjon og jaktutbrudd mot gjøk og sisik, trost og stær, og det begynner virkelig å bli slitsomt. Mor er vonbroten. Er det en skjære som tripper rundt 10 meter unna der vi står og trener, kan jeg ta gift på at Fridtjofen snart er i full gallopp mot fjærpryden, klar for middagsmaten. Jeg har prøvd intenst med kindereggøvelsen, men pølsebiter, ballkasting og drakamp (som ellers er julekveld og nyttårsaften og alt som er godt på en gang) har ingenting å stille opp mot hoppende og flyvende befjærede leker som man også kan spise opp (bonus!). Og nå tripper pøbelbarnet rundt i stua og sutrer fordi han ikke fikk spist opp en flyvende rotte som ligger i bakgården og dør i kveldskulda.

Så er det altså stadfesta at bisken har et velutvikla jaktinstinkt, som sikker vil bli enda mer velutvikla (argh!) over de neste månedene, og at flinkingen klarer å "bring the bacon" på egenhånd. Utover å såre mitt morsinstinkt (jeg vil jo helst være uunnværelig for ham, og derfor selvsagt den eneste matkilden og gleden i livet han har), er det skummelt å se hvor fokusert han er på jakt allerede nå, i en alder av 4 usle, korte måneder. Han skal jo ikke brukes til jakt! Og jeg har ikke den minste snøring på hvordan jeg skal takle jaktinstinktet hans ...anna enn å ALLTID bruke langline og ha fugleradar, men herrejemini, det er fugler OVERALT!

Er et noen som har erfaringer, tips & råd, kjeft, hånlatter og/eller medfølelse å komme med?

... så sint:

[mushi]

Har ikke tips, men du burde gå ut og slå ihjel fuglen! Stakkars

[Pim]

Har ikke tips, men du burde gå ut og slå ihjel fuglen! Stakkars

Mhm, pip-en er avskjedighet og stedt til hvile. Det var ikke særlig gøy! *Skule sint på valpeskinnet som ligger på tærne mine og leker søt* han var helt og da han skjønte at jeg skulle ut i bakgården - og ikke særlig fornøyd da jeg kom tilbake, rimelig harm og uten noe godt med fjær til kvelds.

[bardmand]

En polarhund med jaktinstinkt?

[tulip]

Sorry, men jeg leeer

[Pim]

En polarhund med jaktinstinkt?

Japp, samojeden skal liksom kunne ha rester av jaktinstinkt; har blitt brukt til alt fra reinsdyrjakt til isbjørnjakt, har jeg latt meg fortelle - men jeg syns nå at det N framviser er mer enn bare rester og smuler. Her snakker vi helt brød, spør du meg. Er visst en del individuelle forskjeller når det gjelder jakt hos sammis, men jeg er overraska over hvor sterkt instinkt N har, altså.

tulip: du skal ikke le av de som er mindre enn deg! eller noe sånt. Hrmpfh!

[Guest 2ne]

En polarhund med jaktinstinkt?

Sarkastisk, liksom?

---

Nå er det en gang sånn at hunder er rovdyr, selv smågutter fra møblerte hjem har det i seg å knerte en due eller tre om de får sjansen. Da blir det sikkert som det ofte blir med polarhunder - båndturer, inngjerdet om de skal være løse eller bare løse på ordentlig oversiktelige steder. Om du i tillegg trener på å ha kontroll, kontroll, kontroll - dvs kontakt og innkalling - så kan det hende han kan få slippe litt løs nå og da når han har oppført seg pent.

[tulip]

Jeg ser bare fjeset til Nansen såå tydelig for meg: Oj, mat. Oj, jage. Oj, bingo. Ojoj, mamma.. Valpis er også int i fugler, men hun nøyer seg med å ta stand. En babypip kom i vår vei ifjor, Valpis tok stand og hoppet forfjamset tilbake da babypip falt overende og bruste med fjæra. Men ellers er det bånd og kontroll som 2ne sier som gjelder heretter. Han må ikke få belønnet jaktinstinktet med jakt eller fangst. Jeg ville begynt å spore med ham, blodspor må jo være ypperlig for han!

[Pim]

Nå er det en gang sånn at hunder er rovdyr, selv smågutter fra møblerte hjem har det i seg å knerte en due eller tre om de får sjansen. Da blir det sikkert som det ofte blir med polarhunder - båndturer, inngjerdet om de skal være løse eller bare løse på ordentlig oversiktelige steder. Om du i tillegg trener på å ha kontroll, kontroll, kontroll - dvs kontakt og innkalling - så kan det hende han kan få slippe litt løs nå og da når han har oppført seg pent.

...argh (pluss føler meg litt dum og lurt av en bitteliten ulldott).

Jeg ser bare fjeset til Nansen såå tydelig for meg: Oj, mat. Oj, jage. Oj, bingo. Ojoj, mamma.. Valpis er også int i fugler, men hun nøyer seg med å ta stand. En babypip kom i vår vei ifjor, Valpis tok stand og hoppet forfjamset tilbake da babypip falt overende og bruste med fjæra. Men ellers er det bånd og kontroll som 2ne sier som gjelder heretter. Han må ikke få belønnet jaktinstinktet med jakt eller fangst. Jeg ville begynt å spore med ham, blodspor må jo være ypperlig for han!

Hihi, ja, han ser unektelig veldig dust ut. Og ganske fortvila når han blir tatt på fersken: skal ikke jeg få denne, da?

Men takk for innspill! Da fortsetter jeg med det jeg gjør nå: belønne hysterisk og superhappy alt som er kontakt når pip-piper er i nærheten, og all avbrutt pip-pip-nedstirring, og tråkker på langlina når han har sett seg ut et bytte sånn at jakta ender i knall og fall når sela blir stram...? Klarte faktisk en innkalling i pip-pipland i dag, da pelsen allerede hadde satt sitt snitt til å begynne å løpe mot fjærdotten. Hurra! Får vel bare fortsette med jobbinga da, *pes*. Ellers står "spor og aktivisering" på timeplanen for valpekurset i morgen, så da lærer jeg sikkert ett og annet om det som kanskje blir den nye hobbyen til pelsskrotingen.

Når jeg skal ha valp igjen om 2-3 år, skal det være av en rase som er stor nok til å trekke og kløve som en samojed, som er sosial og hyggelig men ikke på død og liv skal bortpå alle og enhver, som er bedagelig og miljøsterk men har nok stress, drifter og energi til å trene litt ordentlig, som har ikkeno pelsstell og hverken røyter, bjeffer, biter, ødelegger, vokter, gjeter, har jaktinstinkt eller er ulydig. Dette må være en rase som alltid kommer på innkalling, som instinktivt vet hva "nei" betyr og dessuten er tankeleser og lever for å tekkes meg så "nei" i grunnen blir overflødig, og som gladelig vil selge sjela si for å høre et klikk fra klikkern - og ikke trenger noen mer belønning enn dét.

Siden det høres ut som en urkjedelig hund, tror jeg at jeg heller kjøper en gullfisk og kaller den Fido.

[simira]

Du mener tøyhunden fra IKEA? Den vurderingen har vi nok alle vært innom en gang. Og så ble det hund - med jaktinstinkt - igjen.

Dette er nok trening, trening, trening, og instinktet vil alltid være der. Bruk det for det det er verdt! Hva vil han jage og fange? Og hva vil han gjøre for å få lov til det? Mener ikke at du skal begynne å holde duer altså ( ), men leker og dummies.

Vi hadde omtrent samme kriteriene som deg på hund nr. 2., men endte likevel med en rase med jakt i, noe jeg har tenkt å utnytte de positive sidene ved til det fulle. Og håpe og be om at jeg greier å trene inn inkalling som sitter på ALT, denne gangen...

[Flyfilla]

Samojeden har tynt med jaktinnstinkt i forhold til de andre polarhundene. Polarhunder har tross alt sterkere jaktinnstinkt enn selv jakthundene. (Noe jeg ikke skjønner poenget med men men)

Som eier av sibirske huskyer og alaska husky, så har man rimelig lang erfaring med jaktinnstinkt her i gården. Det har gått med endel mus, fugler, lemen, jordrotter og ja, dumme katter som hopper inn i hundegårder...

Jakttinnstinkt kan ikke trenes bort, men alt blir jo mer kontrollerbart med lydighetstrening.

Men om hunden din er mest intressert i fugl, så kan jeg trøste deg med at akkurat det pleier roe seg når hunden blir eldre. De fleste vel bevarte polarhunder skjønner ettehvert at fugl er litt vel utenfor rekkevidde, og ikke vits å bruke energi på. Det at hunden din ser etter fugl trenger og ikke være jaktinnstinkt i noe større grad enn det en labrador tenker når den løper etter en ball. Dvs at det er en mer forfinet versjon av jakt, hunden ser noe som beveger seg, og vil løpe etter. Akkurat som at mange valper syns løv som virvler opp er gøy.

Det at den tygger/spiser evt levende vesener trenger heller ikke være tegn på ett spesielt sterkt jaktinnstinkt over normalen. Det er jo tross alt ett rovdyr, og små dyr er mat

[ipadda]

Sorry for at jeg ler av deg, men måten du beskriver hele opplegget på, unektelig morsomt!

Jeg har forøvrig samme fugleproblem som deg Å gå i byen med bikkja, hvor det er duer er et mareritt *host* , og småfuglene i hagen blir ofte jagd avgårde. Av og til så tror jeg fuglene med vitende vilje - med høyt dødsønske selvfølgelig - flyr i kjeften på bikkja

Må vel kanskje legge til at bikkja egentlig er rottehund, men at hun er redd for ederkopper.

[Pim]

Sorry for at jeg ler av deg, men måten du beskriver hele opplegget på, unektelig morsomt!

Jeg har forøvrig samme fugleproblem som deg Å gå i byen med bikkja, hvor det er duer er et mareritt *host* , og småfuglene i hagen blir ofte jagd avgårde. Av og til så tror jeg fuglene med vitende vilje - med høyt dødsønske selvfølgelig - flyr i kjeften på bikkja

Kamikaze-pip? Men jeg skjønner godt hva du snakker om; hvordan skal ellers en 4 måneder gammel babybisk som knapt har kroppskontroll og fart nok til å holde følge med seg selv når han har ball i munnen (jah, blir mye knall og fall og morskap for meg, tsihihi...jeg og liker å leke med ballen), - hvordan skal en slik tulling klare å fange og nedlegge fullvoksen fugl?! Det er spesielt en skikkelig dust kråke i treningsparken vår som driver og erter N. Hopper seg nærmere og nærmere oss, helt til topplokket til N koker over så det kommer damp ut ørene hans - og han setter i med jakt. Da flyr den dovent opp i nærmeste tre og sier: Kra. Kra. (Jeg oversetter gladelig til "HA! HAAAaAaaAA!") Med en gang treningen er gjenopprettet, er dumme kråka på'n igjen

Jeg takker og bukker for alle gode svar, forresten; som jaktsammiseiernovise trenger jeg nok å bli både hånledd av, trøstes og veiledes Kanskje litt skuffende at ingen hadde noe svar a'la "utfør 20 hink på venstre bein med bind foran øynene og klikkeren mellom tærne på høyre fot, mens du klikker iherdig og spyr ut pølsebiter og baller til alle kanter og synger "Alle fugler små de er" baklengs, så vil bisken være en sann fuglevenn de neste 15 år".... Mulig det er jeg som har litt for stor tiltro til den plastdingsen der, men det er da i det minste godt å vite at det vil hjelpe å fortsette drøvtygginga på kontakt og innkalling!

Og tusen takk, Flyfilla, det varmer et skjelvende pelseierhjerte at fuglehysteriet vil gi seg etterhvert. Kanskje. Jeg er ikke helt sikker på om samojeden min er helt vel bevart...

[Saphire]

Hehe..Frost har også litt glad i titte på pip pip'ene, men har ikke fått muligheten til å jage de ennå. Men her om dagen fant hun en død mus, før vi viste ordet av det så var den laaaaangt i svelget på "villdyret"

Men apropo innstikter, les mitt innlegg på samme emne her, for Frost har nok mer av gjeterinstikt enn vi kunne trengt

[trps]

Kanskje litt skuffende at ingen hadde noe svar a'la "utfør 20 hink på venstre bein med bind foran øynene og klikkeren mellom tærne på høyre fot, mens du klikker iherdig og spyr ut pølsebiter og baller til alle kanter og synger "Alle fugler små de er" baklengs, så vil bisken være en sann fuglevenn de neste 15 år".... Mulig det er jeg som har litt for stor tiltro til den plastdingsen der, men det er da i det minste godt å vite at det vil hjelpe å fortsette drøvtygginga på kontakt og innkalling!

kan bidra med noe snusfornuft, hvis du savner det ?, siden jeg akkurat i dag kom over og ryddet bort et kapittel jeg en gang kopierte fra en bok: "Jaktlyst og viltrenhet" Problemet er at jeg ikke husker sikkert hva boka hette! Men "Fuglehunden" kanskje. Jeg vet jeg var borti den en gang. Lånt på bibliotek. Funnet fram til en gang jeg var i samme situasjon som deg.

Avsnittene i kapittelet går så her:

gå ut alene sammen med hvalpen (om å lære seg å lese den ifht jakt, spesielt å se og reagere på den ganske korte øyekontakten etter vitring)) - ha full kontroll over hvalpen - du bestemmer hva hunden skal jage ( og hvordan)- si fra så snart hvalpen viser interesse for spor (og hvordan)- ta aldri noen sjanser ved innlæring - tren i skiftende terreng - sett bånd på hunden hvis du ikke har full kontroll - sørg for at jaskthundene bare jager det viltet du vil (og hvordan) - og til sist: god grunnleggende lydighet er nøkkelen til all annen trening.

kapitlet avsluttes særdeles oppmuntrende: den beste metoden for å få en hund til ikke å jage, eller for å lære en hund til å jage en bestemt sort vilt, er å sørge for at den er svært flink i grunnleggende lydighet. (du er med andre ord på god vei når det gjelder "drøvtygginga"!)

.. samt: begynner du å trene hvalpen ved 8-10 ukers alder slik som beskrevet (klikker er for øvrig ikke nevnt med et ord - heller ikke såkalte "fysiske korrigeringer") får du ingen problemer med jakt på egen hånd.

Selv fikk jeg ikke begynt før ved 5 mndrs alder (omplassering) med rådene herfra nyttet likevel.

[Meg]

i motsetning til fuglehunder så har polarhunder alle elementer av jaktatferd inntakt. også fang og drep. fuglehunder er selektert for å ha et "håndterlig" jaktinstinkt- polarhunder er rett og slett ikke selektert på jaktinstinkt i det helel tatt, men det er ikke selektert bort heller dermed er det der- med alle elementer inntakt. Tro ikke at man får trent vekk jaktinstinktet. Løsningen er å ha kontroll på hunden.

[SuperMarvin]

har vell ikke noe mer med jakthunder og gjøre eller noen av de andre rasene forøvrig. Men forebygging er mye "lettere" enn å trene bort.

Fugler er jo en knallfin forstyrrelse vi møter stort sett hele livet til hunden. Kontakttrening, roligtrening og hele den ramsa der burde legge et fint grunnlag for alle typer forstyrrelser.

Hunden kan å sitte i stua, hunden kan og sitte på fortau, hunden kan og sitte på fortau med biler og sykkler som kjører forbi, hunden kan og sitte i stallen, hunden kan og sitte i parken med fugler rundt seg. hunden kan og sitte =)

Ta det gradvis. Hunden skjønner nok for at stirring på fuglesteka betyr ingen godbit, men å ta kontakt med mamma/pappa betyr godbit. (evt lek, kos eller hva nå enn som er belønning nok til hunden)

Nå har jeg ikke lest alt, så beklager om det blir gjentagelse =)