Gå til innhold
Hundesonen.no

Når villdyret våkner - å trene "bort" jaktinstinkt


Pim

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var vel klar over at samojeden kan brukes som jakthund og derfor har et visst jaktinstinkt, men jeg skal gladelig innrømme at jeg ikke var helt forberedt på akkurat hva det innebærer, hvor alvorlig det kan bli - og hvordan jeg skal forholde meg til det.

N har alltid vært veldig opptatt av små pip-pipene, og jeg har ikke tenkt så altfor hardt over det, annet enn at det er litt sjarmerende og søtt med en liten plysjbamse som liker å kikke på småfuglene (jadda, man er jo litt dust også), og at det sikkert lønner seg om han vennes til å ha fugler i nærheten, og at de ikke kan fanges, og at det sikkert sannsynligvis naturligvis er noe som kommer til å gå over når overkokt valpenøtt vokser til mye smartere og lurere voksenhjerne.

Men! Nå har unge herr Fridtjof (det er det Nansen heter når han er særdeles usmakelig) plukket seg en due i bakgården. Pip-pipen var fortsatt i live da den unge herren ble arrestert, men den er nok død nå ganske snart (og da går den rett i søpla), og den var tydeligvis prøvesmakt, selv om krypet så rimelig intakt ut - med unntak av en bloddråpe på brystet og veldig sørgelig pip-pip-ynking. Det var nok podens siste alene-tur i bakgården, uansett hvor uforstyrret han er fra folk og andre dyr der. Det er dessverre ikke første gangen han har funnet seg pip-pip å gnage på, jeg dro store deler av en anna due ut av kjeften på Fridtjofen her om dagen (han fant en etterlatenskap fra et oppgjør drittfuglene segimellom). Men nå har han tydeligvis fanget en due selv, og sto og lekte seg med maten (slikt gjør ikke pene smågutter fra møblerte hjem!) da jeg kom ut og var streng i blikket. Han viste med hele seg at han følte det lite gunstig å bli tatt på fersken, men det hjelper jo så fryktelig lite...

Nå har den "sunne, ungdommelige interessen" for småfuglene fra gamledager altså gradvis gått over i innbitt observasjon og jaktutbrudd mot gjøk og sisik, trost og stær, og det begynner virkelig å bli slitsomt. Mor er vonbroten. Er det en skjære som tripper rundt 10 meter unna der vi står og trener, kan jeg ta gift på at Fridtjofen snart er i full gallopp mot fjærpryden, klar for middagsmaten. Jeg har prøvd intenst med kindereggøvelsen, men pølsebiter, ballkasting og drakamp (som ellers er julekveld og nyttårsaften og alt som er godt på en gang) har ingenting å stille opp mot hoppende og flyvende befjærede leker som man også kan spise opp (bonus!). Og nå tripper pøbelbarnet rundt i stua og sutrer fordi han ikke fikk spist opp en flyvende rotte som ligger i bakgården og dør i kveldskulda.

Så er det altså stadfesta at bisken har et velutvikla jaktinstinkt, som sikker vil bli enda mer velutvikla (argh!) over de neste månedene, og at flinkingen klarer å "bring the bacon" på egenhånd. Utover å såre mitt morsinstinkt (jeg vil jo helst være uunnværelig for ham, og derfor selvsagt den eneste matkilden og gleden i livet han har), er det skummelt å se hvor fokusert han er på jakt allerede nå, i en alder av 4 usle, korte måneder. Han skal jo ikke brukes til jakt! Og jeg har ikke den minste snøring på hvordan jeg skal takle jaktinstinktet hans :ahappy: ...anna enn å ALLTID bruke langline og ha fugleradar, men herrejemini, det er fugler OVERALT!

Er et noen som har erfaringer, tips & råd, kjeft, hånlatter og/eller medfølelse å komme med?

... så sint: :ahappy:

Skrevet

Har ikke tips, men du burde gå ut og slå ihjel fuglen! Stakkars :ahappy:

Mhm, pip-en er avskjedighet og stedt til hvile. Det var ikke særlig gøy! :ahappy: *Skule sint på valpeskinnet som ligger på tærne mine og leker søt* han var helt :ahappy: og :blink: da han skjønte at jeg skulle ut i bakgården - og ikke særlig fornøyd da jeg kom tilbake, rimelig harm og uten noe godt med fjær til kvelds.

Skrevet

En polarhund med jaktinstinkt? :ahappy:

Japp, samojeden skal liksom kunne ha rester av jaktinstinkt; har blitt brukt til alt fra reinsdyrjakt til isbjørnjakt, har jeg latt meg fortelle - men jeg syns nå at det N framviser er mer enn bare rester og smuler. Her snakker vi helt brød, spør du meg. Er visst en del individuelle forskjeller når det gjelder jakt hos sammis, men jeg er overraska over hvor sterkt instinkt N har, altså.

tulip: du skal ikke le av de som er mindre enn deg! eller noe sånt. Hrmpfh!

Skrevet

En polarhund med jaktinstinkt? :ahappy:

Sarkastisk, liksom? :ahappy:

---

Nå er det en gang sånn at hunder er rovdyr, selv smågutter fra møblerte hjem har det i seg å knerte en due eller tre om de får sjansen. Da blir det sikkert som det ofte blir med polarhunder - båndturer, inngjerdet om de skal være løse eller bare løse på ordentlig oversiktelige steder. Om du i tillegg trener på å ha kontroll, kontroll, kontroll - dvs kontakt og innkalling - så kan det hende han kan få slippe litt løs nå og da når han har oppført seg pent.

Skrevet

Jeg ser bare fjeset til Nansen såå tydelig for meg: Oj, mat. Oj, jage. Oj, bingo. Ojoj, mamma.. Valpis er også int i fugler, men hun nøyer seg med å ta stand. En babypip kom i vår vei ifjor, Valpis tok stand og hoppet forfjamset tilbake da babypip falt overende og bruste med fjæra. Men ellers er det bånd og kontroll som 2ne sier som gjelder heretter. Han må ikke få belønnet jaktinstinktet med jakt eller fangst. Jeg ville begynt å spore med ham, blodspor må jo være ypperlig for han!

Skrevet

Nå er det en gang sånn at hunder er rovdyr, selv smågutter fra møblerte hjem har det i seg å knerte en due eller tre om de får sjansen. Da blir det sikkert som det ofte blir med polarhunder - båndturer, inngjerdet om de skal være løse eller bare løse på ordentlig oversiktelige steder. Om du i tillegg trener på å ha kontroll, kontroll, kontroll - dvs kontakt og innkalling - så kan det hende han kan få slippe litt løs nå og da når han har oppført seg pent.

...argh (pluss føler meg litt dum og lurt av en bitteliten ulldott).

Jeg ser bare fjeset til Nansen såå tydelig for meg: Oj, mat. Oj, jage. Oj, bingo. Ojoj, mamma.. Valpis er også int i fugler, men hun nøyer seg med å ta stand. En babypip kom i vår vei ifjor, Valpis tok stand og hoppet forfjamset tilbake da babypip falt overende og bruste med fjæra. Men ellers er det bånd og kontroll som 2ne sier som gjelder heretter. Han må ikke få belønnet jaktinstinktet med jakt eller fangst. Jeg ville begynt å spore med ham, blodspor må jo være ypperlig for han!

Hihi, ja, han ser unektelig veldig dust ut. Og ganske fortvila når han blir tatt på fersken: skal ikke jeg få denne, da?

Men takk for innspill! Da fortsetter jeg med det jeg gjør nå: belønne hysterisk og superhappy alt som er kontakt når pip-piper er i nærheten, og all avbrutt pip-pip-nedstirring, og tråkker på langlina når han har sett seg ut et bytte sånn at jakta ender i knall og fall når sela blir stram...? Klarte faktisk en innkalling i pip-pipland i dag, da pelsen allerede hadde satt sitt snitt til å begynne å løpe mot fjærdotten. Hurra! Får vel bare fortsette med jobbinga da, *pes*. Ellers står "spor og aktivisering" på timeplanen for valpekurset i morgen, så da lærer jeg sikkert ett og annet om det som kanskje blir den nye hobbyen til pelsskrotingen.

Når jeg skal ha valp igjen om 2-3 år, skal det være av en rase som er stor nok til å trekke og kløve som en samojed, som er sosial og hyggelig men ikke på død og liv skal bortpå alle og enhver, som er bedagelig og miljøsterk men har nok stress, drifter og energi til å trene litt ordentlig, som har ikkeno pelsstell og hverken røyter, bjeffer, biter, ødelegger, vokter, gjeter, har jaktinstinkt eller er ulydig. Dette må være en rase som alltid kommer på innkalling, som instinktivt vet hva "nei" betyr og dessuten er tankeleser og lever for å tekkes meg så "nei" i grunnen blir overflødig, og som gladelig vil selge sjela si for å høre et klikk fra klikkern - og ikke trenger noen mer belønning enn dét.

Siden det høres ut som en urkjedelig hund, tror jeg at jeg heller kjøper en gullfisk og kaller den Fido.

Skrevet

Du mener tøyhunden fra IKEA? Den vurderingen har vi nok alle vært innom en gang. Og så ble det hund - med jaktinstinkt - igjen.

Dette er nok trening, trening, trening, og instinktet vil alltid være der. Bruk det for det det er verdt! Hva vil han jage og fange? Og hva vil han gjøre for å få lov til det? Mener ikke at du skal begynne å holde duer altså ( :ahappy: ), men leker og dummies.

Vi hadde omtrent samme kriteriene som deg på hund nr. 2., men endte likevel med en rase med jakt i, noe jeg har tenkt å utnytte de positive sidene ved til det fulle. Og håpe og be om at jeg greier å trene inn inkalling som sitter på ALT, denne gangen...

Skrevet

Samojeden har tynt med jaktinnstinkt i forhold til de andre polarhundene. Polarhunder har tross alt sterkere jaktinnstinkt enn selv jakthundene. (Noe jeg ikke skjønner poenget med men men)

Som eier av sibirske huskyer og alaska husky, så har man rimelig lang erfaring med jaktinnstinkt her i gården. Det har gått med endel mus, fugler, lemen, jordrotter og ja, dumme katter som hopper inn i hundegårder...

Jakttinnstinkt kan ikke trenes bort, men alt blir jo mer kontrollerbart med lydighetstrening.

Men om hunden din er mest intressert i fugl, så kan jeg trøste deg med at akkurat det pleier roe seg når hunden blir eldre. De fleste vel bevarte polarhunder skjønner ettehvert at fugl er litt vel utenfor rekkevidde, og ikke vits å bruke energi på. Det at hunden din ser etter fugl trenger og ikke være jaktinnstinkt i noe større grad enn det en labrador tenker når den løper etter en ball. Dvs at det er en mer forfinet versjon av jakt, hunden ser noe som beveger seg, og vil løpe etter. Akkurat som at mange valper syns løv som virvler opp er gøy.

Det at den tygger/spiser evt levende vesener trenger heller ikke være tegn på ett spesielt sterkt jaktinnstinkt over normalen. Det er jo tross alt ett rovdyr, og små dyr er mat :ahappy:

Skrevet

Sorry for at jeg ler av deg, men måten du beskriver hele opplegget på, unektelig morsomt!

Jeg har forøvrig samme fugleproblem som deg :ahappy: Å gå i byen med bikkja, hvor det er duer er et mareritt *host* , og småfuglene i hagen blir ofte jagd avgårde. Av og til så tror jeg fuglene med vitende vilje - med høyt dødsønske selvfølgelig - flyr i kjeften på bikkja :ahappy:

Må vel kanskje legge til at bikkja egentlig er rottehund, men at hun er redd for ederkopper.

Skrevet

Sorry for at jeg ler av deg, men måten du beskriver hele opplegget på, unektelig morsomt!

Jeg har forøvrig samme fugleproblem som deg :blink: Å gå i byen med bikkja, hvor det er duer er et mareritt *host* , og småfuglene i hagen blir ofte jagd avgårde. Av og til så tror jeg fuglene med vitende vilje - med høyt dødsønske selvfølgelig - flyr i kjeften på bikkja :blink:

Kamikaze-pip? Men jeg skjønner godt hva du snakker om; hvordan skal ellers en 4 måneder gammel babybisk som knapt har kroppskontroll og fart nok til å holde følge med seg selv når han har ball i munnen (jah, blir mye knall og fall og morskap for meg, tsihihi...jeg og liker å leke med ballen), - hvordan skal en slik tulling klare å fange og nedlegge fullvoksen fugl?! Det er spesielt en skikkelig dust kråke i treningsparken vår som driver og erter N. Hopper seg nærmere og nærmere oss, helt til topplokket til N koker over så det kommer damp ut ørene hans - og han setter i med jakt. Da flyr den dovent opp i nærmeste tre og sier: Kra. Kra. (Jeg oversetter gladelig til "HA! HAAAaAaaAA!") Med en gang treningen er gjenopprettet, er dumme kråka på'n igjen :hmm:

Jeg takker og bukker for alle gode svar, forresten; som jaktsammiseiernovise trenger jeg nok å bli både hånledd av, trøstes og veiledes :ahappy: Kanskje litt skuffende at ingen hadde noe svar a'la "utfør 20 hink på venstre bein med bind foran øynene og klikkeren mellom tærne på høyre fot, mens du klikker iherdig og spyr ut pølsebiter og baller til alle kanter og synger "Alle fugler små de er" baklengs, så vil bisken være en sann fuglevenn de neste 15 år".... :ahappy: Mulig det er jeg som har litt for stor tiltro til den plastdingsen der, men det er da i det minste godt å vite at det vil hjelpe å fortsette drøvtygginga på kontakt og innkalling!

Og tusen takk, Flyfilla, det varmer et skjelvende pelseierhjerte at fuglehysteriet vil gi seg etterhvert. Kanskje. Jeg er ikke helt sikker på om samojeden min er helt vel bevart... :ahappy:

Skrevet

Hehe..Frost har også litt glad i titte på pip pip'ene, men har ikke fått muligheten til å jage de ennå. Men her om dagen fant hun en død mus, før vi viste ordet av det så var den laaaaangt i svelget på "villdyret" ;)

Men apropo innstikter, les mitt innlegg på samme emne her, for Frost har nok mer av gjeterinstikt enn vi kunne trengt ;)

Skrevet

Kanskje litt skuffende at ingen hadde noe svar a'la "utfør 20 hink på venstre bein med bind foran øynene og klikkeren mellom tærne på høyre fot, mens du klikker iherdig og spyr ut pølsebiter og baller til alle kanter og synger "Alle fugler små de er" baklengs, så vil bisken være en sann fuglevenn de neste 15 år".... ;) Mulig det er jeg som har litt for stor tiltro til den plastdingsen der, men det er da i det minste godt å vite at det vil hjelpe å fortsette drøvtygginga på kontakt og innkalling!

kan bidra med noe snusfornuft, hvis du savner det ?, siden jeg akkurat i dag kom over og ryddet bort et kapittel jeg en gang kopierte fra en bok: "Jaktlyst og viltrenhet" Problemet er at jeg ikke husker sikkert hva boka hette! Men "Fuglehunden" kanskje. Jeg vet jeg var borti den en gang. Lånt på bibliotek. Funnet fram til en gang jeg var i samme situasjon som deg.

Avsnittene i kapittelet går så her:

gå ut alene sammen med hvalpen (om å lære seg å lese den ifht jakt, spesielt å se og reagere på den ganske korte øyekontakten etter vitring)) - ha full kontroll over hvalpen - du bestemmer hva hunden skal jage ( og hvordan)- si fra så snart hvalpen viser interesse for spor (og hvordan)- ta aldri noen sjanser ved innlæring - tren i skiftende terreng - sett bånd på hunden hvis du ikke har full kontroll - sørg for at jaskthundene bare jager det viltet du vil (og hvordan) - og til sist: god grunnleggende lydighet er nøkkelen til all annen trening.

kapitlet avsluttes særdeles oppmuntrende: den beste metoden for å få en hund til ikke å jage, eller for å lære en hund til å jage en bestemt sort vilt, er å sørge for at den er svært flink i grunnleggende lydighet. (du er med andre ord på god vei når det gjelder "drøvtygginga"!)

.. samt: begynner du å trene hvalpen ved 8-10 ukers alder slik som beskrevet (klikker er for øvrig ikke nevnt med et ord - heller ikke såkalte "fysiske korrigeringer") får du ingen problemer med jakt på egen hånd.

Selv fikk jeg ikke begynt før ved 5 mndrs alder (omplassering) med rådene herfra nyttet likevel.

Skrevet

i motsetning til fuglehunder så har polarhunder alle elementer av jaktatferd inntakt. også fang og drep. fuglehunder er selektert for å ha et "håndterlig" jaktinstinkt- polarhunder er rett og slett ikke selektert på jaktinstinkt i det helel tatt, men det er ikke selektert bort heller dermed er det der- med alle elementer inntakt. Tro ikke at man får trent vekk jaktinstinktet. Løsningen er å ha kontroll på hunden. :icon_redface:

Skrevet

har vell ikke noe mer med jakthunder og gjøre eller noen av de andre rasene forøvrig. Men forebygging er mye "lettere" enn å trene bort.

Fugler er jo en knallfin forstyrrelse vi møter stort sett hele livet til hunden. Kontakttrening, roligtrening og hele den ramsa der burde legge et fint grunnlag for alle typer forstyrrelser.

Hunden kan å sitte i stua, hunden kan og sitte på fortau, hunden kan og sitte på fortau med biler og sykkler som kjører forbi, hunden kan og sitte i stallen, hunden kan og sitte i parken med fugler rundt seg. hunden kan og sitte =)

Ta det gradvis. Hunden skjønner nok for at stirring på fuglesteka betyr ingen godbit, men å ta kontakt med mamma/pappa betyr godbit. (evt lek, kos eller hva nå enn som er belønning nok til hunden)

Nå har jeg ikke lest alt, så beklager om det blir gjentagelse =)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...