Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykle på asfalt ?


MonicaT

Recommended Posts

Hei

Nå er det kjedelig periode for oss med båndtvang, ikke kan man gå på ski og ikke kan man sykle i skogen :ahappy:

Og hundene trenger trim ....

Tenkte derfor å ta en liten sykkeltur på asfalt, men vet ikke helt om det er lurt/bra ?

Jeg har ikke hunder som traver pent - de gir full gass hele tiden. Jeg sykler aldri på asfalt, men vet at flere gjør det. Noen tanker omkring det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, men har lurt på det samme. For meg så er det ikke så mange alternativer egentlig, de stedene der det er grustier er det masse folk og hunder, og det kommer bare til å bli mer kaos enn kos. Uansett er det et ganske langt stykke dertil hvor jeg må gå/sykle på asfalt.

Men om man ikke overdriver det må det vel være greit? 30-45 om gangen, annen hver dag eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig sykler aldri på asfalt med mine hunder.

På et mykere underlag, feks grus el skogsveier vil underlaget "ta imot" stgene til hunden.

Da vil underlaget fungere som en slags støtdemper.

På asfalt vil kraften fra stegene slå tilbake til hundens bein og skuldre - ikke bra!

Det går muligens an (har ingen erfaring), å bruke disse tykke gummiskoene til hund, som skal fungere som støtdempere, hvis man skal sykle på asfalt.

Selv har jeg kjøpt et billig "sykkelfeste" på Biltema som festes på hengerfestet til bilen, monteres lett på 1-2-3.

Så kjører jeg heller til skogen/turområde med grusveier å sykler der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må sykle et stykke på asfalt for å komme til skogsveiene (1,5 - 2 km). jeg burde kanskje ha gått her isteden, men da vet jeg at jeg heller hadde droppet hele turen, så derfor sykler vi.

Er det egentlig så mye mer belastende for hunden å løpe i trav ved siden av sykkelen (evt trekke sykkelen i trav), enn å rase fritt frem og tilbake på asfalten mens jeg jogger (evt trave i bånd da)? Jeg ser liksom ikke helt den store forskjellen jeg...

EDIT: Nå har jeg en hund som gir FULL gass, så jeg må bremse konstant for å holde henne i trav. Derfor tar det en del på potene, men jeg bygger det opp gradvis, så de ikke blir såre. Men kan allikevel ikke se at det skal være så mye mer belastende å trekke sykkelen, enn å løpe fritt.

Uansett er jeg nøye med at når vi kommer til skogen, slipper jeg henne litt fri og lar henne løpe i litt vanskelig terreng (evt svømme), for å få rørt ryggen. Det å trekke sykkel er litt statisk trening av ryggen, så jeg ser god effekt av å la henne løse ut litt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må sykle et stykke på asfalt for å komme til skogsveiene (1,5 - 2 km). jeg burde kanskje ha gått her isteden, men da vet jeg at jeg heller hadde droppet hele turen, så derfor sykler vi.

Er det egentlig så mye mer belastende for hunden å løpe i trav ved siden av sykkelen (evt trekke sykkelen i trav), enn å rase fritt frem og tilbake på asfalten mens jeg jogger (evt trave i bånd da)? Jeg ser liksom ikke helt den store forskjellen jeg...

Lurer jeg og på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en schäfertispe som har vært mynde i sitt forrige liv. Tur og trening er fint og flott og sånn, men ingen ting slår det å få være med på sykkeltur. Jeg velger å sykle en del med henne, på asfalt, på tross av at potene blir såre (hun har svak hud på tredeputene og derfor herdes ikke denne selv med jevn trening, diverse sokker, sko og salver er prøvd ut, uten hell). Det er jorder på hver side av veien hvor vi sykler, men hun springer helst i gallopp på asfalten. Ikke vet jeg hvor bra det er, men hun elsker det, derfor velger jeg å sykle med henne på asfalt, uten de store betenkelighetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorofor ikke sykle på stier/grusveier?

Jeg må sykle litt på asfalt for å komme dit, men holder Embla bestandig i trav da. Kan neppe være bra å løpe på asfalt... :ahappy:

Fordi ikke alle har mulighet til dette?

Litt av poenget med at jeg skal begynne å sykle med Casper i år, er fordi jeg ikke har bil, og at jeg er drittlei turområdene i gåavstand. Sykkelen gir meg mulighet til å sykle litt lengre bort, til skoger og veier jeg ikke gidder gå til ellers, for det blir en lang tur i seg selv. Og for å komme seg rundt, så er det mye asfalt, både fortau og veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det sier jo seg selv at dette ikke er "bra" på lik linje som det ikke er bra for hest, folk e.l.

Men også jeg velger å sykle mye på asfalt. 1 pga om jeg skal trimme jentene så har jeg ikke alltid interesse av å kjøre 15 min med sykkelen på slep (eller inni bilen for jeg har ikke henger feste, selvsagt kan jeg kjøpe en slik annen type, men syns det er mye styr å måtte kaste på sykkelen osv osv).

Jeg vil heller gi jentene den trimmen som jeg har tid til hjemmefra, jeg kommer ikke til å kjøre noe sted når det er 2 timer til jeg skal på jobb og bruke 30-40 min på å koble på alt mulig.

Jentene har også mulighet til å løpe ganske bra i grøften på myk grus, og deler av veien er grus.

Men jeg tror også det er stor forsjell på å sykle 2-4 mil på sykkel og asfalt 5 dager i uken. Og 1 mil 2-3 ganger i uken.

Selv om jeg har gjort det slik i alle år med hundene mine har jeg enda ikke opplevd hunder med skjelett plager e.l. pga dette. Dette gjelder ikke bare de jeg har nå. (og når jeg jogger bruker jeg samme runden og da veger faktisk jentene asfalten framfor grusen, jeg regner med de hadde unngått det om det syns det var ubehagelig)

Bra er det nok ikke, men personlig så kjenner jeg det like mye i bena mine om jeg jogger på asfalt eller grus (og jeg har problemer med bena). "Døden" er nok heller nedoverbakker i stor fart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar

Jeg vil jo helst sykle på grusveier, men det går ikke pga snøen. Her jeg bor er det pr nå ingen bare grusveier. Og da er det eneste som gjenstår asfalt ....

Skal på konkurranse om 1 uke og lillegutt trenger å vedlikeholde kondisen, så da blir det nok en liten sykkeltur i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...