Gå til innhold
Hundesonen.no

Levi Husky Park


Heidihj

Recommended Posts

I februar var jeg på skoletur til Levi i Nord-Finland. Jeg og noen fler tok i den sammenhengen oss en tur til Levi Husky Park for å se på kennelen og hilse på den legendariske hundekjøreren Reijo.

Det som møtte oss når vi kom inn var mye mer enn vi hadde forventa! Reijo har gått over fra huskyhunder til å kjøre huskyulver og reine ulver. Synet som møter oss er store ulvelignende hunder som står på kjetting. De fleste var sky, og var veldig skeptiske til oss som kom for å se. Vi skal være her bare en time, og vi får en av kennelhjelperne til å vise oss hundene og han forteller om huskyene. De fleste av de de har på kennelen er det ulveblod i. De fleste er 50 % eller 25 % ulv, men de hadde også flere 75 % ulv også 2 reine ulver.

Disse kjører de altså turister med, og vi fikk beskjed om at noen blir lånt ut til løp.

Jeg og ei til (AneBergen her på sonen) fikk lov til å bli igjen når de andre fra skolen ble henta med buss. Vi gikk rundt og hilste på hundene og fikk snakka litt mer med kennelhjelperen. Reijo kan ikke noe annet enn Finsk, så han smilte vi bare til.

Hundene var mindre skeptiske til oss når vi bare var to, så vi fikk hilst ordentlig på. De var fremdeles skye og skvettende, så både jeg og Ane dro derifra med små rifter i hendene etter ulvetenner (og nei, det var ikke lekebiting!).

Det var en flott opplevelse å få se disse flotte hundene, og for hundekjørere og polarhund interesserte var det ett flott møte! Vi fikk til og med spørsmål om vi ville kjøpe en valp som vi kunne ha med hjem til Norge. Vi måtte desverre avslå og forklare at hybrider ikke var lov i Norge.

Handleren fortalte noe jeg har fundert litt på. Han sa at noen av ulveblandingene ble lånt ut til hundekjørere til løp. I år skulle noen av dem være med på Yukon Quest. Det jeg lurer på er om noen vet om det er lov å stille med ulveblandinger? Jeg trodde ikke det var lov å stille med de i store hundeløp som det. Jeg har prøvd å søke, men finner ikke noe svar på det. De jeg har snakka med er også usikkre.

IMG_3818.jpg

En vakker hund! (50% ulv)

Flere bilder fra besøket kan sees på hjemmesiden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg syns om å blande inn ulv i hund (eller hund i ulv for den del), men jeg heller mest mot at jeg ikke syns noe om det egentlig. Klarer ikke helt å finne gode argumenter for å gjøre det, og i alle fall ikke for å holde rene ulver i kjetting på den måten der, det er bare tragisk. At ulvehundene og ulvene er så skvettne og sky at de biter sier vel litt om hvordan de har det med seg selv.... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg syns om å blande inn ulv i hund (eller hund i ulv for den del), men jeg heller mest mot at jeg ikke syns noe om det egentlig. Klarer ikke helt å finne gode argumenter for å gjøre det, og i alle fall ikke for å holde rene ulver i kjetting på den måten der, det er bare tragisk. At ulvehundene og ulvene er så skvettne og sky at de biter sier vel litt om hvordan de har det med seg selv.... :rolleyes2:

Jeg er helt enig. Det er bare trist, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke bevege meg inn på det etiske aspektet ved denne saken, men vil takke for et meget interesant innlegg, samt flotte bilder.

Edit: Det må iallefall ha vært en flott opplevelse. Hvordan fungerte ulvene/ hybridene som kjørehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Spennende!

Ang. det med bitingen og at de var skvetne. Min observasjon, mulig jeg tar feil, er at ulv og ulvehybrider har mye tydeligere språk enn våre rene tamhunder, samt at de responderer mye tydeligere til vår påvirkning. Denne skvettenheten er resultat av dette, og dyrene blir ikke like skvetne når de behandles kyndig (dvs av folk som ikke sender ut rare signaler som de aller fleste mennesker i dag gjør). Våre tamhunder er mye mindre følsomme for disse rare signalene, og blir derfor ikke like skvetne. Småbitingen er også en del av deres tydelige språk, de snakker også med tennene. Bitingen er ikke gjort for å skade, men for å markere noe. Ofte tar de hånden din i munnen mens de brummer. Ikke glefsing og biting altså, men en litt uvant markering.

Dette er hva jeg har tenkt rundt dette, det lille jeg har sett av videoer av ulv/ulvekrysninger. Jeg synes det virker utrolig spennende å få studere slike hunder/ulver nærmere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan prøve å svare så godt jeg kan om det jeg har lært. Jeg ble litt fasinert av tanken på å bruke ulveblod i huskyer, så jeg har prøvd å undersøke litt.

Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg syns om å blande inn ulv i hund (eller hund i ulv for den del), men jeg heller mest mot at jeg ikke syns noe om det egentlig. Klarer ikke helt å finne gode argumenter for å gjøre det, og i alle fall ikke for å holde rene ulver i kjetting på den måten der, det er bare tragisk. At ulvehundene og ulvene er så skvettne og sky at de biter sier vel litt om hvordan de har det med seg selv.... :rolleyes2:

Jeg skjønner godt tankegangen din. Det er godt det ikke er lov i Norge, men skal prøve å forklare tankegangen bak å avle inn ulv.

Ulven er blitt innblanda i trekkhunder i mange år i Nord-Amerika, også i Nord-Europa. Grunnen til det er nettopp deres flokkegenskaper og tydelige språk. En hundekjører har jo somoftest mange hunder, en stor flokk av huskyer. I dag er det alaskan husky som er det vanligste, og en av grunnene til at de er så poppulære hos hundekjører er også deres gode evner til å fungere i flott. Hunder som grønnlandshund og malamuten har ikke de samme evnene til å fungere godt i en flokk. I en flokk med disse store polarhundene blir det gjerne endel slossing og knuffing hundene imellom. Før så var det disse store polarhundene som var de som ble brukt mest til hundekjøring. Deres trekkegenskaper var veldig viktige grunnet deres styrke, tjukke pels og utholdenhet. Det at hundene var såpass tøffe med hverandre var en stor ulempe og ba på problemer for hundekjørerne. Derfor ble det attraktivt med ulvenblod. Ulven gjorde flokkene trykkere og språket og komunikasjonen mellom dem ble bedre.

Denne gamle kunnskapen om å blande inn ulv var populært også på 70 og 80 tallet, også hundekjørere i Norge og resten av Nord-Europa brukte disse. Dagens trekkhunder kan altså ha ulv i sine linjer, men det ble jo slutt på dette når det kom forbud mot ulveblandinger.

Det vi fikk høre var at ulver var vanlig å blande inn i Finland, og at det var vanskelig å finne trekkhunder uten ulveblod i årene. Syns dette hørtes litt merkelig ut, men det var det han jeg prata med i Finland sa.

Ulvene i Levi gikk i store hundegårder, med andre hunder. Flokkomunikasjonen var utrolig å observere. De hadde en tydelig rangordning, mye mer enn i de hundegårdene vi har med bare hunder. Når vi slipper alle huskyene på kennelen i Alta er komunikasjonen god, men ikke i nærheten av det den var i Levi. Tror etologiinteresserte ville ha lært utrolig mye av å observere ulvene og ulveblandingene.

De som stod på kjetting var de som hadde 50% ulv eller mindre i seg. Disse hadde en lang kjetting, lengere enn de fleste hundekjørere har til huskyene sine i dag. Men det at de står på kjetting ser jeg ikke på noe problem ettersom de får mye aktivitet. De trenes jo dagelig med spanntrening, og får kilometer i beina.

Grunnen til bitinga vil jeg tro var den måten de komuniserer på.De markerer på en helt annen måte enn de hundene vi er vant med. Forskjellene på deres oppførsel og adferd var stor! Om jeg hadde hatt mulighet til å tilbringe mer tid med disse hundene hadde jeg gjort det! Det er helt utrolig å se og få innpå seg.

Jeg skal ikke bevege meg inn på det etiske aspektet ved denne saken, men vil takke for et meget interesant innlegg, samt flotte bilder.

Edit: Det må iallefall ha vært en flott opplevelse. Hvordan fungerte ulvene/ hybridene som kjørehunder?

Ulvene og hybridene er ikke de beste trekkhundene. De er ikke raske, og kan absolutt ikke måle seg med dagens trekkhunder. De er tyngre og ikke på langt når så smidige. Fordelen med ulvene/hybridene er nok bare det jeg skriver om flokkegenskaper. Det er ikke no tull i rekkene på ett ulvespann! De er sterke da, så de egner seg godt for tung last.

Spennende!

Ang. det med bitingen og at de var skvetne. Min observasjon, mulig jeg tar feil, er at ulv og ulvehybrider har mye tydeligere språk enn våre rene tamhunder, samt at de responderer mye tydeligere til vår påvirkning. Denne skvettenheten er resultat av dette, og dyrene blir ikke like skvetne når de behandles kyndig (dvs av folk som ikke sender ut rare signaler som de aller fleste mennesker i dag gjør). Våre tamhunder er mye mindre følsomme for disse rare signalene, og blir derfor ikke like skvetne. Småbitingen er også en del av deres tydelige språk, de snakker også med tennene. Bitingen er ikke gjort for å skade, men for å markere noe. Ofte tar de hånden din i munnen mens de brummer. Ikke glefsing og biting altså, men en litt uvant markering.

Dette er hva jeg har tenkt rundt dette, det lille jeg har sett av videoer av ulv/ulvekrysninger. Jeg synes det virker utrolig spennende å få studere slike hunder/ulver nærmere!

Dette er det jeg har tenkt også. Markeringsbehovet er høyt, men ikke på hverandre innad i hundegården. Markeringa ble også utført av yngre hunde som ikke var den trygge lederen i flokken. De voksne og dominerende var mye roligere og greiere å ha med å gjøre. Vi gikk fordi en gård med unghunder som var 75%, det var der jeg fikk flenge i fingeren. Det som skjedde der var at jeg satt meg ned på huk ved buret. Jeg så ikke på hundene, og prøvde ikke å være truende på noen måte. Det de gjør er å ta labbene ut gjennom nettingen. Jeg er litt uoppmerksom et øyeblikk, og de fikk røska til seg hånda mi og fikk lurt tenna inn gjennom nettinga. Jeg trakk hånda fort tilbake, men ikke fort nok. Rifta var veldig liten, men det fikk meg til å tenke litt.

Spennende møte var det ihvertfall!

Dette ble litt langt, men det er så spennende! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan prøve å svare så godt jeg kan om det jeg har lært. Jeg ble litt fasinert av tanken på å bruke ulveblod i huskyer, så jeg har prøvd å undersøke litt.

Jeg skjønner godt tankegangen din. Det er godt det ikke er lov i Norge, men skal prøve å forklare tankegangen bak å avle inn ulv.

Ulven er blitt innblanda i trekkhunder i mange år i Nord-Amerika, også i Nord-Europa. Grunnen til det er nettopp deres flokkegenskaper og tydelige språk. En hundekjører har jo somoftest mange hunder, en stor flokk av huskyer. I dag er det alaskan husky som er det vanligste, og en av grunnene til at de er så poppulære hos hundekjører er også deres gode evner til å fungere i flott. Hunder som grønnlandshund og malamuten har ikke de samme evnene til å fungere godt i en flokk. I en flokk med disse store polarhundene blir det gjerne endel slossing og knuffing hundene imellom. Før så var det disse store polarhundene som var de som ble brukt mest til hundekjøring. Deres trekkegenskaper var veldig viktige grunnet deres styrke, tjukke pels og utholdenhet. Det at hundene var såpass tøffe med hverandre var en stor ulempe og ba på problemer for hundekjørerne. Derfor ble det attraktivt med ulvenblod. Ulven gjorde flokkene trykkere og språket og komunikasjonen mellom dem ble bedre.

Denne gamle kunnskapen om å blande inn ulv var populært også på 70 og 80 tallet, også hundekjørere i Norge og resten av Nord-Europa brukte disse. Dagens trekkhunder kan altså ha ulv i sine linjer, men det ble jo slutt på dette når det kom forbud mot ulveblandinger.

Det vi fikk høre var at ulver var vanlig å blande inn i Finland, og at det var vanskelig å finne trekkhunder uten ulveblod i årene. Syns dette hørtes litt merkelig ut, men det var det han jeg prata med i Finland sa.

Ulvene i Levi gikk i store hundegårder, med andre hunder. Flokkomunikasjonen var utrolig å observere. De hadde en tydelig rangordning, mye mer enn i de hundegårdene vi har med bare hunder. Når vi slipper alle huskyene på kennelen i Alta er komunikasjonen god, men ikke i nærheten av det den var i Levi. Tror etologiinteresserte ville ha lært utrolig mye av å observere ulvene og ulveblandingene.

De som stod på kjetting var de som hadde 50% ulv eller mindre i seg. Disse hadde en lang kjetting, lengere enn de fleste hundekjørere har til huskyene sine i dag. Men det at de står på kjetting ser jeg ikke på noe problem ettersom de får mye aktivitet. De trenes jo dagelig med spanntrening, og får kilometer i beina.

Grunnen til bitinga vil jeg tro var den måten de komuniserer på.De markerer på en helt annen måte enn de hundene vi er vant med. Forskjellene på deres oppførsel og adferd var stor! Om jeg hadde hatt mulighet til å tilbringe mer tid med disse hundene hadde jeg gjort det! Det er helt utrolig å se og få innpå seg.

Ulvene og hybridene er ikke de beste trekkhundene. De er ikke raske, og kan absolutt ikke måle seg med dagens trekkhunder. De er tyngre og ikke på langt når så smidige. Fordelen med ulvene/hybridene er nok bare det jeg skriver om flokkegenskaper. Det er ikke no tull i rekkene på ett ulvespann! De er sterke da, så de egner seg godt for tung last.

Dette er det jeg har tenkt også. Markeringsbehovet er høyt, men ikke på hverandre innad i hundegården. Markeringa ble også utført av yngre hunde som ikke var den trygge lederen i flokken. De voksne og dominerende var mye roligere og greiere å ha med å gjøre. Vi gikk fordi en gård med unghunder som var 75%, det var der jeg fikk flenge i fingeren. Det som skjedde der var at jeg satt meg ned på huk ved buret. Jeg så ikke på hundene, og prøvde ikke å være truende på noen måte. Det de gjør er å ta labbene ut gjennom nettingen. Jeg er litt uoppmerksom et øyeblikk, og de fikk røska til seg hånda mi og fikk lurt tenna inn gjennom nettinga. Jeg trakk hånda fort tilbake, men ikke fort nok. Rifta var veldig liten, men det fikk meg til å tenke litt.

Spennende møte var det ihvertfall!

Dette ble litt langt, men det er så spennende! :ahappy:

JEG har hørt at det å avle inn ulv i trekkhunder ikke er lurt. Fordi man får aldri en ulveblanding til å gi 100 %. De ser rett og slett ikke poenget med å bare "løpe rundt uten mål og mening". Vet noen bruker saarlos og tsu til trekk, men det er jo noe annet. ingen konkurrerer på høyt nivå md tsu eller saarlos heller (så vidt jeg vet)

var innom hjemmesiden til kennelen (http://www.polarspeed.fi ) i følge siden driver de med renrasede siberians, men med ulver på kennelen. Kjøring med renrasede siberian huskys står det. (med "moviewolfs" hva nå det skal bety)

De hundene som det stod var utlånt til løp var rene siberians

ulveblandinger blir som regel sky. trist å ha en skokk med ulvehunder som ikke er sosiale, men som lever i frykt. Og det sies som sagt at de ikke trekker særlig bra heller. Så hva er poenget med slike blandinger??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG har hørt at det å avle inn ulv i trekkhunder ikke er lurt. Fordi man får aldri en ulveblanding til å gi 100 %. De ser rett og slett ikke poenget med å bare "løpe rundt uten mål og mening". Vet noen bruker saarlos og tsu til trekk, men det er jo noe annet. ingen konkurrerer på høyt nivå md tsu eller saarlos heller (så vidt jeg vet)

var innom hjemmesiden til kennelen (http://www.polarspeed.fi ) i følge siden driver de med renrasede siberians, men med ulver på kennelen. Kjøring med renrasede siberian huskys står det. (med "moviewolfs" hva nå det skal bety)

De hundene som det stod var utlånt til løp var rene siberians

ulveblandinger blir som regel sky. trist å ha en skokk med ulvehunder som ikke er sosiale, men som lever i frykt. Og det sies som sagt at de ikke trekker særlig bra heller. Så hva er poenget med slike blandinger??

Om det er bare de reine få siberianene som blir lånt ut til løp skjønner jeg saken mye bedre, men de som de fortalte om blei lånt ut var ihvertfall ulveblandinger. Kan være han kennelmannen bomma.

Moviewolfs betyr at ulvene er blitt lånt ut til å spille i spillefilmer. De kjører med ulver der. Det så vi selv. At de bare reklamerer for siberian husky er veldig rart, for de anonsene som stod i den lokale avisa var at de kjørte med ulver. Han vi prata med kaldte ulvebalndingene huskyer selv om de var 50% ulv. De hadde kun 2 ulv som var reine ulver, men de fleste i kennelen hadde ulveblod.

Du har nok rett i at de ikke er noen gode trekkhunder. Det er det vi fikk høre også. Det var ikke for trekkens skyld de ble innavla, men for flokkadferden. De var gjevnt over riemlig sky ja, men noen (særlig den ene ulven) var veldig kjærlige, men det var fåtallet desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er bare de reine få siberianene som blir lånt ut til løp skjønner jeg saken mye bedre, men de som de fortalte om blei lånt ut var ihvertfall ulveblandinger. Kan være han kennelmannen bomma.

Moviewolfs betyr at ulvene er blitt lånt ut til å spille i spillefilmer. De kjører med ulver der. Det så vi selv. At de bare reklamerer for siberian husky er veldig rart, for de anonsene som stod i den lokale avisa var at de kjørte med ulver. Han vi prata med kaldte ulvebalndingene huskyer selv om de var 50% ulv. De hadde kun 2 ulv som var reine ulver, men de fleste i kennelen hadde ulveblod.

Du har nok rett i at de ikke er noen gode trekkhunder. Det er det vi fikk høre også. Det var ikke for trekkens skyld de ble innavla, men for flokkadferden. De var gjevnt over riemlig sky ja, men noen (særlig den ene ulven) var veldig kjærlige, men det var fåtallet desverre.

Rart at de trenger ulveblandinger for å få flokkatferd. Siberians er jo kjent for nettopp det gode språket og god evne til flokkliv. Men sikkert spennende å se og hilse på ulver og ulveblandinger ja :ahappy: akkurat det skulle jeg gjerne gjort. så bildene på siden din- fine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er litt rart når de har SH ja. Skulle gjerne ha snakka med Reijo og hørt med han om hvorfor han har det der. Skulle tro at grunnen til at han har det i dag er turisme. Spennende å se ihvertfall :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...