Gå til innhold
Hundesonen.no

Kindereggøvelsen


Tollertassen

Recommended Posts

Skrevet

Vi har startet med kindereggøvelsen hver gang vi går tur nå. Grunnen til dette er at B noen ganger gjør utfall mot folk vi passerer, gjerne unger og andre ting han ikke synes noe om. Han bjeffer alltid på en type litt skremt måte og jeg hører ikke noe aggresivitet i boffinga. Dessverre hadde jeg en episode her om dagen hvor jeg gikk å pratet i telefon (i utgangspunktet ikke lurt) og jeg så en mor og en jente på ca 8 komme i mot. Jeg tok han nærmere meg, men helt overraskende tok jenta og hoppet mot Bailey og strakte seg ut mot han, han satte da i et bjeff og denne gangen bjeffet han på en måte som jeg aldri har hørt før. Jeg ble superperpleks, dro han over på min side og fikk han ned i dekk, jenta begynte å grine, men moren trøstet på en veldig ok måte og sa bare at han sikkert bare skvatt. Bailey selv virket nesten overrasket over bjeffet selv og lå helt stille etter at jeg la han i dekk.

Jeg ble så utrolig lei meg, overrasket og fortvilet. Han er jo verdens beste hund på alt annet. Så smart, rolig, treningsvillig og super med unger som han kjenner. Det er disse som strekker seg mot han på tur som han til tider reagerer på. Endte med at jeg selv begynte å grine siden jeg hater at andre blir plaget av mitt hundehold, ikke rakk jeg å si unnskyld en gang...

Dermed bestemte jeg at NÅ er det hardt treningsregime med kindereggøvelsen, vi har klikker og godbit på tur og klikker nå hver eneste gang vi passerer noen.

I går dukket det derimot opp et problem, vi var ute å gikk en kveldstur og sambo gikk med B. Vi hadde en fem passeringer som gikk ypperlig, men så kom den stor utfordingen, en liten gutt type to år, barnevogn, mor og far og de var også mørke i huden (ekstra skummelt). Runar to B ut til siden og fikk han i sitt med siden til de som passerte, alt gikk ypperlig helt til den lille gutten skulle bort å hilse. Moren var superflink og tydlig ikke redd selv og sa fyfy fordi han forstyrret treningen. Bailey bjeffer selvsagt nå ikke type sinna men mer kom deg vekk. Jeg vet av erfaring så får jeg ikke han til å slutte å bjeffe for så å hilse, han vil "henge" seg opp og holde seg unna og og rett og slett bare bjeffe mot det som er skummelt.

Det jeg lurer på er hvordan jeg skal kunne trene på dette, for det er hovedsakelig de som hendvender seg til han som han reagerer på og heller ikke alltid, kan dette trenes bort? Det er mest av alt flaut, jeg vet at Bailey helt bare vil vekk og ikke er ute etter å ta noen som helst, det er bare usikkerhet.

Jeg tror mye av grunnen til at han reagerer sånn er at han ble skikkelig skremt av noen unger når han var liten, de gjemte seg bak et busskur og skremte vettet av han. I tillegg er han jo toller og de er ganske varslende av seg om det er noe de reagerer på. Det er ikke uten grunn at vi kaller han "just in case", da det er det jeg føler bjeffinga er, bare i tilfelle det er farlig liksom :angry: .

Dette ble et veldig langt innlegg så beklager det altså, men føler det er viktig å få forklart alt riktig. Det er et utrolig sårt problem for meg, men samboeren min synes ikke det gjør noe egentlig så vi er litt uenige der. Han er derimot med 100 prosent på trening nå fremover.

Hvordan ville dere håndtert dette? :icon_confused:

Skrevet

Har ikke noe å komme med, men vil bare si at dette var jo ikke din skyld, fremmede unger (særlig når de er så store), burde være oppdratt til å ikke hive seg mot fremmede hunder. Nesten så hun fortjente det.

Men jeg skjønner du ble lei det, det hadde nok jeg og blitt.

Håper du får mange fine råd :icon_confused:

Skrevet

Dette er vel igrunnen det eneste jeg sliter med hos My, bjeffing når hun er usikker. My er usikker på fremmede i mørket, men det har blitt MYYYYE bedre det siste året. Jeg tror det kommer av at jeg har sluttet å dille så mye og bare "gjør ting" når jeg går tur. Når vi trener på disse situasjonene belønner jeg henne lenge før vi passerer folk, og belønner henne når hun SER på dem. Slik unngår jeg at hun havner i bjeffetåka si, for hun får positive assosiasjoner til folkene siden hun får godis bare av å se på dem. Så får hun jo godis det stykket fremover og til vi har passert dem.

En annen ting som ser ut til å hatt positiv effekt er at hun får hilse på folk hun kjenner på tur i mørket. F.eks igår møtte vi plutselig på en fyr vi kjenner, og han har et veldig godt forhold til My og liker henne veldig godt. My gikk rett bort for å hoppe litt på han og slikke han på haka før hun var helt rolig igjen - og det beste av alt: det kom ikke et boff engang :icon_confused: På tur hjem virket hun til å ha vokst på den hendelsen, og bjeffet ikke før vi passerte noen som sto og ropte på en veranda og var passelig dritings. Da overså jeg henne rett og slett, og latet som det var null å bry seg om, sa ingenting, bare fortsatte med det jeg gjorde; dvs gå fremover.

My har også en tendens til å VILLE hilse på folk selv om hun syns de er skumle på avstand, så jeg har appåtil måttet finne en måte å stoppe henne fra å hoppe på folk idet vi går forbi dem uten å skremme henne eller gi inntrykk av at folkene er skumle. Det som funker for oss er å si "aha" på en helt normal måte og ha henne i kort bånd for å unngå et eventuelt rykk imot folkene.

Skrevet

Unger er unger, uansett hvor mye man måtte ønske at foreldrene har kontroll til enhver tid så kan man ikke skylde på ungen! Det gjelder å være forut enhver situasjon å heller si i fra i god tid før dere kommer for nære til at det er for sent. Man har ikke kontroll på resten av verden og det er derfor sånn type trening ikke er så enkel bestandig.

Skrevet

Takk for svar folkens! :icon_confused: Noen ganger er det bare deilig å kunne "blåse" litt ut blandt hundemennesker, det er jo ikke akkuratt som om andre folk jeg kjenner bryr seg filla om jeg snakker om dette.

Jeg tror fremgangsmåten blir å fjerne han totalt fra situasjoner jeg føler han kanskje ikke vil mestre? Med tiden vil vi kanskje kunne nærme oss disse situasjonene mer. Jeg må ta ansvar for min hund og regne med å møte på sånn unger i fremtiden, det er rett og slett ikke gøy at en unge griner fordi den ble skremt av MIN hund.

Han vil aldri bli den koselige hunden i nabolaget som elsker alt og alle, for sånn er ikke personligheten hans. Han har så mange andre fantastiske egenskaper jeg ikke vil være foruten. Likevel så vil jeg at han skal takle det og være trygg, trygg på at jeg ordner opp.

Skrevet

Det var tøft av deg å legge ut dette, har ingen tips men ville bare si det.

Jeg har noe av det samme problemet med Ellie, men vi skal bli kvitt det!

Lykke til videre i treningen :icon_confused:

Skrevet

Tusen takk det var veldig hyggelig sagt :icon_confused: Det er kanskje greit at man innrømmer at ikke ALT bare er gull og disse grønne skogene absolutt hele tiden, vi har alle utfordinger som vi må jobbe med. Eller kanskje ikke alle, men de aller aller fleste :angry: ....

Når skal vi få til den berømte turen da? Hehe...

Skrevet

Hei!Jeg sliter med noe av det samme bjeffing på møtende folk kun når er løs.Og det er av usikkerhet stopper et stykke unna folkene og bjeffer som en gal ikke kun et bjeff nei!Setter de seg ned på knær overfaller hun de med sleiking da...Så egentlig er dette et stort tull synes jeg!

Det er jo utrolig ekkelt når det skjer og ikke minst for folkene.Takk og pris hun er kortbeint så folks som oftes tror det er en valp og ikke blir redde.Vi har trenet veldig mye på det i det siste og det går da heldigvis framover :whistle:

Jeg går nå ser etter folk overalt og roper det magiske ordet:Kjekse når ser folk da kommer hun men,jeg må greie se folkene før hun da så vi er ikke helt i mål enda.Veldig slitsomt dette så masse lykke til hos deg også!

Skrevet

Kan du ta lunchpausen utenfor en barnehage med nettinggjerde eller noe sånt? Nærme nok til at hunden kan følge med på ungene, men ikke så nærme at den reagerer med sterk redsel (gjør seg klar til å bjeffe) hvis de kommer stormende bort til gjerdet for å hilse. Bruk kindereggøvelsen der, og nærm deg etterhvert.

I forhold til mørkhudede - oppsøk flere om du kan. Kom til Oslo om du ikke har så mange å velge i der du er, og bruk en spennende dag på tur med hunden rundt på Grønland. :whistle: Her har vi også skoler og barnehager og annet rart å miljøtrene på. :wub:

Skrevet

Tusen takk det var veldig hyggelig sagt :wub: Det er kanskje greit at man innrømmer at ikke ALT bare er gull og disse grønne skogene absolutt hele tiden, vi har alle utfordinger som vi må jobbe med. Eller kanskje ikke alle, men de aller aller fleste :) ....

Når skal vi få til den berømte turen da? Hehe...

Ja, ble veldig glad da jeg leste innlegget ditt faktisk. Er ikke noe morro når drømmehunden plutselig er en drittbikkje :whistle:

Tur, etter påske? :D

(Ellie er i slutten av løpetiden nå)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...