Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

Sonja, min sjokoladebrune storpuddel, blir ofte tatt for å være portogisisk vannhund.

Samojedene blir ofte tatt for å være japansk spisshund. Isbjørn og fjellrev høres ofte.

Vurder selv.. hvem er fjellrev :)

post-4775-12695140887238_thumb.jpg

post-4775-12695144509888_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Det er overraskende og irriterende mange som tror at jeg har st. bernhardshund, og jeg er ikke i stand til å se likheten what so f.... ever... Jeg har også fått beskjed om at det er leonberger, newfoundlandshund og faktisk også aussie.

I mine øyne er det markante forskjeller på disse rasene, og kan ikke sammenlignes - er det noe berner ligner på, er det når den er totalt nedrøytet og kan minne om en grosser schweizer sennenhund...

Nei, jeg ser ikke likheten mellom st. bernhardshund og berner sennenhund, det er som å si at shih tzu og chihuahua er lett å forveksle.

Shih tzu'en har jeg ingen hukommelse av at har blitt forvekslet, men det er lenge siden de har vært en del av vårt aktive hundeliv. Det har blitt meg foralt at en barbert shih tzu vil se ut som en mops. Det har ikke slått meg når gutta har vært nedklipt, men jeg kjenner jo ikke mops'en på fingertuppene heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre raser som kan ligne i andres øyne er belgere(akkurat den kan jeg se til tider, da folk tror det er en groenendaelvalp feks),shipperke(?), svensk lapphund og buhund/sort elghund.(Bichon Frise derimot forstår jeg absolut ikke... eller hva Nirm?) :)

De har nok mest til felles med belgere og kelpie føler jeg da...

Må være fargen trur jeg. Sort kan jo lett forveksles med hvitt... :)

Mudien har jo Pingo pent ramset opp.

Nirm er en sånn "bæ bæ hund", men likner visst både karelsk bjørnehund (trudde de på funksjonsanalysen hans), litt rar pointer, eller pointerblanding. Hvorfor jeg ikke kjøpte jakthund når jeg skulle ha en gjeterhund til hjelp med noen håpløse kuer, trur jeg de fleste skjønner. :D Må være de lange beina hans og fargen da... Samt at bæ bæ hunder kommer bare med lang pels visstnok.

Vida er schäfer i følge de fleste, untatt enkelte veterinærer. Hun er nemlig både for frisk og for enkel å ha med å gjøre til å være schäferhund! Malle er vel det nærmeste der... Men jeg har et hjerte for schäferen må jeg innrømme.

Edit: Sonen redigerer visst ting her... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv synes jeg ikke så mange raser ligner sånn egentlig, men ser jo at både Kleine Munsterlender og Springer nevnes sammen med Breton.

Noen ganger kan jeg ha litt problemer å skille de tre selv om det er hunder som er lite rase typiske. Kjenner bla en KM som er utrolig lik en Breton.

Toya har vært alt fra Kleine M, Toller ( 3 ganger av 3 forskjelle personer ...det skjønner jeg egentlig ikke, men men ), irsk setter og vorsther (?).

Valgte Breton pga egenskaper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men lurer på hvordan du kan si at Lady , en tegneseriehund, kan VÆRE noe som helst i virkeligheten :) Hun skal forestille en cocker spaniel(tegnet i amerika betyr det en amerikansk cocker spaniel), men som i de fleste tegnefilmer er ikke proporsjonene riktige. Bare se på størrelsen til Scott i forhold til Trofast :)

Det sto i alle fall cocker spaniel på coveret til VHS'en jeg hadde da jeg var liten.

Vi har diskutert dette tidligere i tråden. :) Og jo, det er springer Lady-figuren stammer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er overraskende og irriterende mange som tror at jeg har st. bernhardshund, og jeg er ikke i stand til å se likheten what so f.... ever... Jeg har også fått beskjed om at det er leonberger, newfoundlandshund og faktisk også aussie.

I mine øyne er det markante forskjeller på disse rasene, og kan ikke sammenlignes - er det noe berner ligner på, er det når den er totalt nedrøytet og kan minne om en grosser schweizer sennenhund...

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Til mitt forsvar så var det ei veldig lita og nett tispe, som gikk agility -og jeg med mine fordommer, hadde aldri forestilt meg en berner gjøre det så lett og lekent. Derfor kom det en liten kortslutning i hodet mitt, som tilsa at det måtte være en stygg aussie (eller egentlig en pen en da, siden jeg syns berner er mye finere enn aussie.)

Når det er sagt, så har jeg ingen problemer med å skjønne at den allminnelige mannen i gaten tror at en berner er en st. bernard, den er tross alt like diger :) Fargene er riktignok feil, men det finnes jo et hav av raser som kommer i mange farger, hvorav den ene er mer kjent en de øvrige, feks. brune flat-er. På samme måte syns jeg ikke det rart at folk som ikke driver med hund syns at min papillon ligner på chihuahua, cavalier eller hva som helst annet som er lite og flekkete..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Det er selvfølgelig stor variasjon både blant aussie og berner - men MIN berner er selvfølgelig en stor, vakker, rasetypisk og åpenbar berner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhund ble nettopp den rasen, fordi det er ingen andre som er som den, enkelt og greit :) Belgerne, som kan sammenlignes med schäferen, er mye mer spretne, lett på tå og litt mer på alerten. De er også mer "snipete", og jeg liker hunder med litt "kraftig" uttrykk. Derfor blir det schäfer på meg og ikke malinois, for eksempel :)

Når det gjelder sankten, så ble det nettopp den, først og fremst på grunn av gemyttet, og dermed forelsket jeg med også helt i utseende. Jeg glad i store, kraftige hunder med litt hud og muskler i utgangspunktet, og grunnen til at det ble denne spesifikke rasen har kort og greit med at det var sankten jeg først og fremst har erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ser ikke likheten mellom st. bernhardshund og berner sennenhund, det er som å si at shih tzu og chihuahua er lett å forveksle.

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

20091020100348_101222_1.jpgstock-photo-chihuahua-and-shih-tzuin-front-of-white-background-3624365.jpg

Jeg klarer liksom ikke å irritere meg over at noen tar feil av rasen på hundene mine. Skjønner godt om noen lurer på om whippeten er en italiener eller om lundehunden er en rev ;-). Lurer de, forteller jeg hva det er slags raser jeg har. Tror de meg ikke, får det bli deres sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Amy/Zuma: Forvokst Gordon Setter eller langhåret Rottweiler.

Glemte jo helt at de ofte blir kalt for Berner Sennen uten hvitt. Første gang jeg virkelig fikk sammenligne disse to rasene (det var faktisk i grupperingen hvor Ola Odelsgutt sto foran meg og Zuma), så ble jeg overrasket over at Berneren ikke er høyere (de ser så mye større ut på bilder :blink: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Bardmand! Jeg bryr meg ikke så mye om at folk tar feil, eller om folk uttaler navnene feil. Det er tross alt ikke alle som er SÅÅÅ interessert i hund at de vet om alle raser osv. og det er oftes folk som ikke kan så mye om hund som tar kontakt.

Jeg har både irsk ulvehund, whippet, og to dobermenn eller to greyhounds som er i slekt. Om folk tar feil, jaja, jeg bare forteller det riktige, og er vel mest glad for at folk tar initiativ til å ta kontakt i det hele tatt. :blink:

Syns berneren og st.bernarden var snarlike på det bildet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

Når det gjelder berner sennenhund og sankt bernardhund så tenker jeg at det også kan være navnene de blander, og ikke nødvendigvis rasene. Berner og bernard kan jo høres likt ut?

Når det gjelder setter så vet de fleste hva det er, men det hender at noen bommer på settertypen(dog synes jeg at det var interessant av damen med engelsksetteren å spørre om jeg hadde gordonsetter, jeg trodde de fleste visste litt om "naborasen" :D)

Da den forrige irsksetteren levde fikk jeg noen spørsmål om han var en blandingshund( :blink: ), for irsksettere de kunne nemlig ikke ha så mye hvitt de, fikk jeg høre av flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ingen problemer med å skjønne at berner og st.bernard kan forveksles, jeg ser jo forskjellen helt tydelig jeg, men for dem som ikke er så veldig interressert i raser da, eller ikke har sett så mange av disse rasene før, så skjønner jeg det godt jeg. Navnet er litt likt, hundene er store, og har litt samme type tegninger.

Det som irriterer meg litt, er når folk sier dalmaNtiner, og folk skriver dalmatiON...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når det er sagt, så har jeg ingen problemer med å skjønne at den allminnelige mannen i gaten tror at en berner er en st. bernard, den er tross alt like diger :D Fargene er riktignok feil, men det finnes jo et hav av raser som kommer i mange farger, hvorav den ene er mer kjent en de øvrige, feks. brune flat-er. På samme måte syns jeg ikke det rart at folk som ikke driver med hund syns at min papillon ligner på chihuahua, cavalier eller hva som helst annet som er lite og flekkete..

Enig! Jeg er ikke interessert i hest, derfor kan jeg ingen ting om hesteraser. Nå prøver jeg ikke å late som jeg kan heller da, men folk er forskjellige. For meg er det en stor forskjell på tervueren og schäfer, men jeg kan allikevel forstå at folk som ikke er spesielt interessert i hund ikke ser denne forskjellen. Nesten alle utenom hundemiljøet tror jeg har schäfer. Hvorfor jeg valgte terv fremfor schäfer? Schäfere er treige, pipete, brøler på andre hunder og har masse skumle sykdommer :( Neida, eller jo, det er derfor, men jeg kunne faktisk tenkt meg å hatt en lettbygd bruksavla schäfer. Terven er en kjapp og morsom brukshund, akkurat det jeg ville ha :blink: Og etter å ha blitt kjent med rasen syns jeg egentlig de er ganske pene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

Les meg gjerne med litt velvilje - selvfølgelig ser jeg at BS og StB har større likheter enn en GD og whippet. Men jeg mener at forskjellene er så åpenbare at de ikke burde være mulig å forveksle - også fordi StB er såpass eksponert som den er gjennom for eksempel Saltkråkan-serien og Beethoven-filmene. Folk burde ha sett den rasen så mye at de ikke "ser" den igjen i berneren. Mener jeg.

Berner har også utviklet seg som en populær familierase, så den er ikke et sjeldent syn, altså en rase folk like godt kan vite navnet på som newfoundlandshund eller leonberger - berner er betydelig mer utbredt enn nuffen og LB.

Og JEG er i hvert fall så egoprump at jeg er drittlei av å forklare de for meg åpenbare forskjellene mellom BS og StB.

Jeg kan heller ikke forskjell på hesteraser, men jeg spør ikke alle hester jeg møter om det er en shetlandsponny eller vallak (for jeg kan såpass lite hest at jeg kunne trodd at vallak er en rase). Jeg kan nada nix om bil, men jeg spør ikke alle jeg møter på en parkeringsplass om det er en Toyota, for den har jeg hørt om, av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les meg gjerne med litt velvilje -

Jeg tror du også må prøve å lese andre folk med litt velvilje: Når de spør deg "Åh, er det en sånn st.bernhardshund det der, da?" så er det nok for å være vennlige/indirekte fortelle at de synes hunden er fin/make coversation...og ikke for å irritere deg.

Folk tror stort sett at Buster er en "sånn derre Border collie" fordi han er en usedvanlig høy sheltie..og jeg forteller dem bare sannheten hvis de spør. Det tar meg ikke lang tid, og jeg tror ikke et øyeblikk at de spør meg for å kaste bort tiden min.

Å ergre seg over SLIKT må vel være bortkastet livstid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg skjønner utmerket godt at vanlige folk blander berner og st. bernard. Det er store hunder med litt løs hud, og selv om berneren er svart og st. bernarden er brun, så er det ett eller annet som er "likt" med fargene. De har jo også ganske så lik konstruksjon i vanlige folks øyne. Jeg synes de er like like som springer og münsterländer; og selv om det for meg er himmelvid forskjell, så skjønner jeg utmerket godt at vanlige folk kan ta feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Det er nok en del aussier som kan se ut som berner ja, både i størrelse, masse og hode.

Uansett, med Lyng med på tur så fikk jeg mange spørsmål om han var breton eller bare blandingshund. Han ble ikke egentlig tatt for å være så mye annet enn en litt stor bretonhanne, med sin rødflekkede farge og stumphale. Ikke den værste sammenligningen akkurat :blink:

Lykke-lir derimor blir tatt for å være blandingshund først og fremst, gjerne mellom breton og bc, siden hvermansen vet at bc ikke har sånn farge (blue merle). Eller så hun være blanding av elghund og bc med den krøllhalen hun har :D

Er nok mye man egentlig kan forveksle aussie med, har også hørt langhåret cattledog en gang. Aussie i seg selv er jo ikke noe kjent rase så jeg har all forståelse for at folk ikke har peiling. Jeg har veldig dårlig kontroll på katteraser og kan heller ikke skille så veldig mange hesteraser i type ridehest fra hverandre.

Hvorfor jeg valgte aussie? Vel jeg ville ha en liten og artig hund å trene bruks med. Lett og smidig med glimt i øyet. Hverken breton eller elghund er noe å tenke på når en vil ha seg brukshund. Og bc, vel, jeg liker aussien bedre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du også må prøve å lese andre folk med litt velvilje: Når de spør deg "Åh, er det en sånn st.bernhardshund det der, da?" så er det nok for å være vennlige/indirekte fortelle at de synes hunden er fin/make coversation...og ikke for å irritere deg.

Folk tror stort sett at Buster er en "sånn derre Border collie" fordi han er en usedvanlig høy sheltie..og jeg forteller dem bare sannheten hvis de spør. Det tar meg ikke lang tid, og jeg tror ikke et øyeblikk at de spør meg for å kaste bort tiden min.

Å ergre seg over SLIKT må vel være bortkastet livstid!

Vet du, jeg har ikke kjøpt hund for å skolere andre i kynologi og raselære. Jeg har ikke kjøpt hund for å bli tilsnakket av fremmede jeg treffer i skogen. Jeg har ikke kjøpt hund for å presses til å være sosial og konverserende når jeg aller helst vil gå alene og bearbeide tanker eller slappe av. Jeg synes det er frekt å tro at kun fordi jeg går med en hund, er jeg tilgjengelig for hvem som helst når som helst. Jeg trenger ikke cred fra fremmede til enhver tid for at hunden min er pen eller fin eller søt eller stor.

Joda, noen ganger er det skikkelig varmende å få skryt, noen ganger har jeg god tid og kan skravle, noen ganger forklarer jeg gjerne om forskjellene på berner og andre "bamseraser". Men jeg er ikke fritt vilt, informasjonstjeneste og tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har hund.

Tålmodighet kommer i porsjoner, og på dette området blir tålmodigheten min fort brukt opp, siden den stadig settes på utfordring.

Det som gjør meg sur, er mangelen på folkeskikk og hensyn til andre når folk suser tak i hunden og sier den er så lik barndommens st. bernhardshund eller hva pokker de mimrer om. DET er sløsing av mitt liv, at jeg ikke får velge hvem jeg vil forholde meg til og hvordan jeg vil gå tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...