Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

Sonja, min sjokoladebrune storpuddel, blir ofte tatt for å være portogisisk vannhund.

Samojedene blir ofte tatt for å være japansk spisshund. Isbjørn og fjellrev høres ofte.

Vurder selv.. hvem er fjellrev :)

post-4775-12695140887238_thumb.jpg

post-4775-12695144509888_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Det er overraskende og irriterende mange som tror at jeg har st. bernhardshund, og jeg er ikke i stand til å se likheten what so f.... ever... Jeg har også fått beskjed om at det er leonberger, newfoundlandshund og faktisk også aussie.

I mine øyne er det markante forskjeller på disse rasene, og kan ikke sammenlignes - er det noe berner ligner på, er det når den er totalt nedrøytet og kan minne om en grosser schweizer sennenhund...

Nei, jeg ser ikke likheten mellom st. bernhardshund og berner sennenhund, det er som å si at shih tzu og chihuahua er lett å forveksle.

Shih tzu'en har jeg ingen hukommelse av at har blitt forvekslet, men det er lenge siden de har vært en del av vårt aktive hundeliv. Det har blitt meg foralt at en barbert shih tzu vil se ut som en mops. Det har ikke slått meg når gutta har vært nedklipt, men jeg kjenner jo ikke mops'en på fingertuppene heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre raser som kan ligne i andres øyne er belgere(akkurat den kan jeg se til tider, da folk tror det er en groenendaelvalp feks),shipperke(?), svensk lapphund og buhund/sort elghund.(Bichon Frise derimot forstår jeg absolut ikke... eller hva Nirm?) :)

De har nok mest til felles med belgere og kelpie føler jeg da...

Må være fargen trur jeg. Sort kan jo lett forveksles med hvitt... :)

Mudien har jo Pingo pent ramset opp.

Nirm er en sånn "bæ bæ hund", men likner visst både karelsk bjørnehund (trudde de på funksjonsanalysen hans), litt rar pointer, eller pointerblanding. Hvorfor jeg ikke kjøpte jakthund når jeg skulle ha en gjeterhund til hjelp med noen håpløse kuer, trur jeg de fleste skjønner. :D Må være de lange beina hans og fargen da... Samt at bæ bæ hunder kommer bare med lang pels visstnok.

Vida er schäfer i følge de fleste, untatt enkelte veterinærer. Hun er nemlig både for frisk og for enkel å ha med å gjøre til å være schäferhund! Malle er vel det nærmeste der... Men jeg har et hjerte for schäferen må jeg innrømme.

Edit: Sonen redigerer visst ting her... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv synes jeg ikke så mange raser ligner sånn egentlig, men ser jo at både Kleine Munsterlender og Springer nevnes sammen med Breton.

Noen ganger kan jeg ha litt problemer å skille de tre selv om det er hunder som er lite rase typiske. Kjenner bla en KM som er utrolig lik en Breton.

Toya har vært alt fra Kleine M, Toller ( 3 ganger av 3 forskjelle personer ...det skjønner jeg egentlig ikke, men men ), irsk setter og vorsther (?).

Valgte Breton pga egenskaper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men lurer på hvordan du kan si at Lady , en tegneseriehund, kan VÆRE noe som helst i virkeligheten :) Hun skal forestille en cocker spaniel(tegnet i amerika betyr det en amerikansk cocker spaniel), men som i de fleste tegnefilmer er ikke proporsjonene riktige. Bare se på størrelsen til Scott i forhold til Trofast :)

Det sto i alle fall cocker spaniel på coveret til VHS'en jeg hadde da jeg var liten.

Vi har diskutert dette tidligere i tråden. :) Og jo, det er springer Lady-figuren stammer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er overraskende og irriterende mange som tror at jeg har st. bernhardshund, og jeg er ikke i stand til å se likheten what so f.... ever... Jeg har også fått beskjed om at det er leonberger, newfoundlandshund og faktisk også aussie.

I mine øyne er det markante forskjeller på disse rasene, og kan ikke sammenlignes - er det noe berner ligner på, er det når den er totalt nedrøytet og kan minne om en grosser schweizer sennenhund...

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Til mitt forsvar så var det ei veldig lita og nett tispe, som gikk agility -og jeg med mine fordommer, hadde aldri forestilt meg en berner gjøre det så lett og lekent. Derfor kom det en liten kortslutning i hodet mitt, som tilsa at det måtte være en stygg aussie (eller egentlig en pen en da, siden jeg syns berner er mye finere enn aussie.)

Når det er sagt, så har jeg ingen problemer med å skjønne at den allminnelige mannen i gaten tror at en berner er en st. bernard, den er tross alt like diger :) Fargene er riktignok feil, men det finnes jo et hav av raser som kommer i mange farger, hvorav den ene er mer kjent en de øvrige, feks. brune flat-er. På samme måte syns jeg ikke det rart at folk som ikke driver med hund syns at min papillon ligner på chihuahua, cavalier eller hva som helst annet som er lite og flekkete..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Det er selvfølgelig stor variasjon både blant aussie og berner - men MIN berner er selvfølgelig en stor, vakker, rasetypisk og åpenbar berner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhund ble nettopp den rasen, fordi det er ingen andre som er som den, enkelt og greit :) Belgerne, som kan sammenlignes med schäferen, er mye mer spretne, lett på tå og litt mer på alerten. De er også mer "snipete", og jeg liker hunder med litt "kraftig" uttrykk. Derfor blir det schäfer på meg og ikke malinois, for eksempel :)

Når det gjelder sankten, så ble det nettopp den, først og fremst på grunn av gemyttet, og dermed forelsket jeg med også helt i utseende. Jeg glad i store, kraftige hunder med litt hud og muskler i utgangspunktet, og grunnen til at det ble denne spesifikke rasen har kort og greit med at det var sankten jeg først og fremst har erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ser ikke likheten mellom st. bernhardshund og berner sennenhund, det er som å si at shih tzu og chihuahua er lett å forveksle.

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

20091020100348_101222_1.jpgstock-photo-chihuahua-and-shih-tzuin-front-of-white-background-3624365.jpg

Jeg klarer liksom ikke å irritere meg over at noen tar feil av rasen på hundene mine. Skjønner godt om noen lurer på om whippeten er en italiener eller om lundehunden er en rev ;-). Lurer de, forteller jeg hva det er slags raser jeg har. Tror de meg ikke, får det bli deres sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Amy/Zuma: Forvokst Gordon Setter eller langhåret Rottweiler.

Glemte jo helt at de ofte blir kalt for Berner Sennen uten hvitt. Første gang jeg virkelig fikk sammenligne disse to rasene (det var faktisk i grupperingen hvor Ola Odelsgutt sto foran meg og Zuma), så ble jeg overrasket over at Berneren ikke er høyere (de ser så mye større ut på bilder :blink: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Bardmand! Jeg bryr meg ikke så mye om at folk tar feil, eller om folk uttaler navnene feil. Det er tross alt ikke alle som er SÅÅÅ interessert i hund at de vet om alle raser osv. og det er oftes folk som ikke kan så mye om hund som tar kontakt.

Jeg har både irsk ulvehund, whippet, og to dobermenn eller to greyhounds som er i slekt. Om folk tar feil, jaja, jeg bare forteller det riktige, og er vel mest glad for at folk tar initiativ til å ta kontakt i det hele tatt. :blink:

Syns berneren og st.bernarden var snarlike på det bildet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

Når det gjelder berner sennenhund og sankt bernardhund så tenker jeg at det også kan være navnene de blander, og ikke nødvendigvis rasene. Berner og bernard kan jo høres likt ut?

Når det gjelder setter så vet de fleste hva det er, men det hender at noen bommer på settertypen(dog synes jeg at det var interessant av damen med engelsksetteren å spørre om jeg hadde gordonsetter, jeg trodde de fleste visste litt om "naborasen" :D)

Da den forrige irsksetteren levde fikk jeg noen spørsmål om han var en blandingshund( :blink: ), for irsksettere de kunne nemlig ikke ha så mye hvitt de, fikk jeg høre av flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ingen problemer med å skjønne at berner og st.bernard kan forveksles, jeg ser jo forskjellen helt tydelig jeg, men for dem som ikke er så veldig interressert i raser da, eller ikke har sett så mange av disse rasene før, så skjønner jeg det godt jeg. Navnet er litt likt, hundene er store, og har litt samme type tegninger.

Det som irriterer meg litt, er når folk sier dalmaNtiner, og folk skriver dalmatiON...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når det er sagt, så har jeg ingen problemer med å skjønne at den allminnelige mannen i gaten tror at en berner er en st. bernard, den er tross alt like diger :D Fargene er riktignok feil, men det finnes jo et hav av raser som kommer i mange farger, hvorav den ene er mer kjent en de øvrige, feks. brune flat-er. På samme måte syns jeg ikke det rart at folk som ikke driver med hund syns at min papillon ligner på chihuahua, cavalier eller hva som helst annet som er lite og flekkete..

Enig! Jeg er ikke interessert i hest, derfor kan jeg ingen ting om hesteraser. Nå prøver jeg ikke å late som jeg kan heller da, men folk er forskjellige. For meg er det en stor forskjell på tervueren og schäfer, men jeg kan allikevel forstå at folk som ikke er spesielt interessert i hund ikke ser denne forskjellen. Nesten alle utenom hundemiljøet tror jeg har schäfer. Hvorfor jeg valgte terv fremfor schäfer? Schäfere er treige, pipete, brøler på andre hunder og har masse skumle sykdommer :( Neida, eller jo, det er derfor, men jeg kunne faktisk tenkt meg å hatt en lettbygd bruksavla schäfer. Terven er en kjapp og morsom brukshund, akkurat det jeg ville ha :blink: Og etter å ha blitt kjent med rasen syns jeg egentlig de er ganske pene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

Les meg gjerne med litt velvilje - selvfølgelig ser jeg at BS og StB har større likheter enn en GD og whippet. Men jeg mener at forskjellene er så åpenbare at de ikke burde være mulig å forveksle - også fordi StB er såpass eksponert som den er gjennom for eksempel Saltkråkan-serien og Beethoven-filmene. Folk burde ha sett den rasen så mye at de ikke "ser" den igjen i berneren. Mener jeg.

Berner har også utviklet seg som en populær familierase, så den er ikke et sjeldent syn, altså en rase folk like godt kan vite navnet på som newfoundlandshund eller leonberger - berner er betydelig mer utbredt enn nuffen og LB.

Og JEG er i hvert fall så egoprump at jeg er drittlei av å forklare de for meg åpenbare forskjellene mellom BS og StB.

Jeg kan heller ikke forskjell på hesteraser, men jeg spør ikke alle hester jeg møter om det er en shetlandsponny eller vallak (for jeg kan såpass lite hest at jeg kunne trodd at vallak er en rase). Jeg kan nada nix om bil, men jeg spør ikke alle jeg møter på en parkeringsplass om det er en Toyota, for den har jeg hørt om, av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les meg gjerne med litt velvilje -

Jeg tror du også må prøve å lese andre folk med litt velvilje: Når de spør deg "Åh, er det en sånn st.bernhardshund det der, da?" så er det nok for å være vennlige/indirekte fortelle at de synes hunden er fin/make coversation...og ikke for å irritere deg.

Folk tror stort sett at Buster er en "sånn derre Border collie" fordi han er en usedvanlig høy sheltie..og jeg forteller dem bare sannheten hvis de spør. Det tar meg ikke lang tid, og jeg tror ikke et øyeblikk at de spør meg for å kaste bort tiden min.

Å ergre seg over SLIKT må vel være bortkastet livstid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg skjønner utmerket godt at vanlige folk blander berner og st. bernard. Det er store hunder med litt løs hud, og selv om berneren er svart og st. bernarden er brun, så er det ett eller annet som er "likt" med fargene. De har jo også ganske så lik konstruksjon i vanlige folks øyne. Jeg synes de er like like som springer og münsterländer; og selv om det for meg er himmelvid forskjell, så skjønner jeg utmerket godt at vanlige folk kan ta feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Det er nok en del aussier som kan se ut som berner ja, både i størrelse, masse og hode.

Uansett, med Lyng med på tur så fikk jeg mange spørsmål om han var breton eller bare blandingshund. Han ble ikke egentlig tatt for å være så mye annet enn en litt stor bretonhanne, med sin rødflekkede farge og stumphale. Ikke den værste sammenligningen akkurat :blink:

Lykke-lir derimor blir tatt for å være blandingshund først og fremst, gjerne mellom breton og bc, siden hvermansen vet at bc ikke har sånn farge (blue merle). Eller så hun være blanding av elghund og bc med den krøllhalen hun har :D

Er nok mye man egentlig kan forveksle aussie med, har også hørt langhåret cattledog en gang. Aussie i seg selv er jo ikke noe kjent rase så jeg har all forståelse for at folk ikke har peiling. Jeg har veldig dårlig kontroll på katteraser og kan heller ikke skille så veldig mange hesteraser i type ridehest fra hverandre.

Hvorfor jeg valgte aussie? Vel jeg ville ha en liten og artig hund å trene bruks med. Lett og smidig med glimt i øyet. Hverken breton eller elghund er noe å tenke på når en vil ha seg brukshund. Og bc, vel, jeg liker aussien bedre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du også må prøve å lese andre folk med litt velvilje: Når de spør deg "Åh, er det en sånn st.bernhardshund det der, da?" så er det nok for å være vennlige/indirekte fortelle at de synes hunden er fin/make coversation...og ikke for å irritere deg.

Folk tror stort sett at Buster er en "sånn derre Border collie" fordi han er en usedvanlig høy sheltie..og jeg forteller dem bare sannheten hvis de spør. Det tar meg ikke lang tid, og jeg tror ikke et øyeblikk at de spør meg for å kaste bort tiden min.

Å ergre seg over SLIKT må vel være bortkastet livstid!

Vet du, jeg har ikke kjøpt hund for å skolere andre i kynologi og raselære. Jeg har ikke kjøpt hund for å bli tilsnakket av fremmede jeg treffer i skogen. Jeg har ikke kjøpt hund for å presses til å være sosial og konverserende når jeg aller helst vil gå alene og bearbeide tanker eller slappe av. Jeg synes det er frekt å tro at kun fordi jeg går med en hund, er jeg tilgjengelig for hvem som helst når som helst. Jeg trenger ikke cred fra fremmede til enhver tid for at hunden min er pen eller fin eller søt eller stor.

Joda, noen ganger er det skikkelig varmende å få skryt, noen ganger har jeg god tid og kan skravle, noen ganger forklarer jeg gjerne om forskjellene på berner og andre "bamseraser". Men jeg er ikke fritt vilt, informasjonstjeneste og tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har hund.

Tålmodighet kommer i porsjoner, og på dette området blir tålmodigheten min fort brukt opp, siden den stadig settes på utfordring.

Det som gjør meg sur, er mangelen på folkeskikk og hensyn til andre når folk suser tak i hunden og sier den er så lik barndommens st. bernhardshund eller hva pokker de mimrer om. DET er sløsing av mitt liv, at jeg ikke får velge hvem jeg vil forholde meg til og hvordan jeg vil gå tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...