Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

Sonja, min sjokoladebrune storpuddel, blir ofte tatt for å være portogisisk vannhund.

Samojedene blir ofte tatt for å være japansk spisshund. Isbjørn og fjellrev høres ofte.

Vurder selv.. hvem er fjellrev :)

post-4775-12695140887238_thumb.jpg

post-4775-12695144509888_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Det er overraskende og irriterende mange som tror at jeg har st. bernhardshund, og jeg er ikke i stand til å se likheten what so f.... ever... Jeg har også fått beskjed om at det er leonberger, newfoundlandshund og faktisk også aussie.

I mine øyne er det markante forskjeller på disse rasene, og kan ikke sammenlignes - er det noe berner ligner på, er det når den er totalt nedrøytet og kan minne om en grosser schweizer sennenhund...

Nei, jeg ser ikke likheten mellom st. bernhardshund og berner sennenhund, det er som å si at shih tzu og chihuahua er lett å forveksle.

Shih tzu'en har jeg ingen hukommelse av at har blitt forvekslet, men det er lenge siden de har vært en del av vårt aktive hundeliv. Det har blitt meg foralt at en barbert shih tzu vil se ut som en mops. Det har ikke slått meg når gutta har vært nedklipt, men jeg kjenner jo ikke mops'en på fingertuppene heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre raser som kan ligne i andres øyne er belgere(akkurat den kan jeg se til tider, da folk tror det er en groenendaelvalp feks),shipperke(?), svensk lapphund og buhund/sort elghund.(Bichon Frise derimot forstår jeg absolut ikke... eller hva Nirm?) :)

De har nok mest til felles med belgere og kelpie føler jeg da...

Må være fargen trur jeg. Sort kan jo lett forveksles med hvitt... :)

Mudien har jo Pingo pent ramset opp.

Nirm er en sånn "bæ bæ hund", men likner visst både karelsk bjørnehund (trudde de på funksjonsanalysen hans), litt rar pointer, eller pointerblanding. Hvorfor jeg ikke kjøpte jakthund når jeg skulle ha en gjeterhund til hjelp med noen håpløse kuer, trur jeg de fleste skjønner. :D Må være de lange beina hans og fargen da... Samt at bæ bæ hunder kommer bare med lang pels visstnok.

Vida er schäfer i følge de fleste, untatt enkelte veterinærer. Hun er nemlig både for frisk og for enkel å ha med å gjøre til å være schäferhund! Malle er vel det nærmeste der... Men jeg har et hjerte for schäferen må jeg innrømme.

Edit: Sonen redigerer visst ting her... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv synes jeg ikke så mange raser ligner sånn egentlig, men ser jo at både Kleine Munsterlender og Springer nevnes sammen med Breton.

Noen ganger kan jeg ha litt problemer å skille de tre selv om det er hunder som er lite rase typiske. Kjenner bla en KM som er utrolig lik en Breton.

Toya har vært alt fra Kleine M, Toller ( 3 ganger av 3 forskjelle personer ...det skjønner jeg egentlig ikke, men men ), irsk setter og vorsther (?).

Valgte Breton pga egenskaper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men lurer på hvordan du kan si at Lady , en tegneseriehund, kan VÆRE noe som helst i virkeligheten :) Hun skal forestille en cocker spaniel(tegnet i amerika betyr det en amerikansk cocker spaniel), men som i de fleste tegnefilmer er ikke proporsjonene riktige. Bare se på størrelsen til Scott i forhold til Trofast :)

Det sto i alle fall cocker spaniel på coveret til VHS'en jeg hadde da jeg var liten.

Vi har diskutert dette tidligere i tråden. :) Og jo, det er springer Lady-figuren stammer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er overraskende og irriterende mange som tror at jeg har st. bernhardshund, og jeg er ikke i stand til å se likheten what so f.... ever... Jeg har også fått beskjed om at det er leonberger, newfoundlandshund og faktisk også aussie.

I mine øyne er det markante forskjeller på disse rasene, og kan ikke sammenlignes - er det noe berner ligner på, er det når den er totalt nedrøytet og kan minne om en grosser schweizer sennenhund...

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Til mitt forsvar så var det ei veldig lita og nett tispe, som gikk agility -og jeg med mine fordommer, hadde aldri forestilt meg en berner gjøre det så lett og lekent. Derfor kom det en liten kortslutning i hodet mitt, som tilsa at det måtte være en stygg aussie (eller egentlig en pen en da, siden jeg syns berner er mye finere enn aussie.)

Når det er sagt, så har jeg ingen problemer med å skjønne at den allminnelige mannen i gaten tror at en berner er en st. bernard, den er tross alt like diger :) Fargene er riktignok feil, men det finnes jo et hav av raser som kommer i mange farger, hvorav den ene er mer kjent en de øvrige, feks. brune flat-er. På samme måte syns jeg ikke det rart at folk som ikke driver med hund syns at min papillon ligner på chihuahua, cavalier eller hva som helst annet som er lite og flekkete..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Det er selvfølgelig stor variasjon både blant aussie og berner - men MIN berner er selvfølgelig en stor, vakker, rasetypisk og åpenbar berner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhund ble nettopp den rasen, fordi det er ingen andre som er som den, enkelt og greit :) Belgerne, som kan sammenlignes med schäferen, er mye mer spretne, lett på tå og litt mer på alerten. De er også mer "snipete", og jeg liker hunder med litt "kraftig" uttrykk. Derfor blir det schäfer på meg og ikke malinois, for eksempel :)

Når det gjelder sankten, så ble det nettopp den, først og fremst på grunn av gemyttet, og dermed forelsket jeg med også helt i utseende. Jeg glad i store, kraftige hunder med litt hud og muskler i utgangspunktet, og grunnen til at det ble denne spesifikke rasen har kort og greit med at det var sankten jeg først og fremst har erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ser ikke likheten mellom st. bernhardshund og berner sennenhund, det er som å si at shih tzu og chihuahua er lett å forveksle.

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

20091020100348_101222_1.jpgstock-photo-chihuahua-and-shih-tzuin-front-of-white-background-3624365.jpg

Jeg klarer liksom ikke å irritere meg over at noen tar feil av rasen på hundene mine. Skjønner godt om noen lurer på om whippeten er en italiener eller om lundehunden er en rev ;-). Lurer de, forteller jeg hva det er slags raser jeg har. Tror de meg ikke, får det bli deres sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Amy/Zuma: Forvokst Gordon Setter eller langhåret Rottweiler.

Glemte jo helt at de ofte blir kalt for Berner Sennen uten hvitt. Første gang jeg virkelig fikk sammenligne disse to rasene (det var faktisk i grupperingen hvor Ola Odelsgutt sto foran meg og Zuma), så ble jeg overrasket over at Berneren ikke er høyere (de ser så mye større ut på bilder :blink: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Bardmand! Jeg bryr meg ikke så mye om at folk tar feil, eller om folk uttaler navnene feil. Det er tross alt ikke alle som er SÅÅÅ interessert i hund at de vet om alle raser osv. og det er oftes folk som ikke kan så mye om hund som tar kontakt.

Jeg har både irsk ulvehund, whippet, og to dobermenn eller to greyhounds som er i slekt. Om folk tar feil, jaja, jeg bare forteller det riktige, og er vel mest glad for at folk tar initiativ til å ta kontakt i det hele tatt. :blink:

Syns berneren og st.bernarden var snarlike på det bildet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

Når det gjelder berner sennenhund og sankt bernardhund så tenker jeg at det også kan være navnene de blander, og ikke nødvendigvis rasene. Berner og bernard kan jo høres likt ut?

Når det gjelder setter så vet de fleste hva det er, men det hender at noen bommer på settertypen(dog synes jeg at det var interessant av damen med engelsksetteren å spørre om jeg hadde gordonsetter, jeg trodde de fleste visste litt om "naborasen" :D)

Da den forrige irsksetteren levde fikk jeg noen spørsmål om han var en blandingshund( :blink: ), for irsksettere de kunne nemlig ikke ha så mye hvitt de, fikk jeg høre av flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ingen problemer med å skjønne at berner og st.bernard kan forveksles, jeg ser jo forskjellen helt tydelig jeg, men for dem som ikke er så veldig interressert i raser da, eller ikke har sett så mange av disse rasene før, så skjønner jeg det godt jeg. Navnet er litt likt, hundene er store, og har litt samme type tegninger.

Det som irriterer meg litt, er når folk sier dalmaNtiner, og folk skriver dalmatiON...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når det er sagt, så har jeg ingen problemer med å skjønne at den allminnelige mannen i gaten tror at en berner er en st. bernard, den er tross alt like diger :D Fargene er riktignok feil, men det finnes jo et hav av raser som kommer i mange farger, hvorav den ene er mer kjent en de øvrige, feks. brune flat-er. På samme måte syns jeg ikke det rart at folk som ikke driver med hund syns at min papillon ligner på chihuahua, cavalier eller hva som helst annet som er lite og flekkete..

Enig! Jeg er ikke interessert i hest, derfor kan jeg ingen ting om hesteraser. Nå prøver jeg ikke å late som jeg kan heller da, men folk er forskjellige. For meg er det en stor forskjell på tervueren og schäfer, men jeg kan allikevel forstå at folk som ikke er spesielt interessert i hund ikke ser denne forskjellen. Nesten alle utenom hundemiljøet tror jeg har schäfer. Hvorfor jeg valgte terv fremfor schäfer? Schäfere er treige, pipete, brøler på andre hunder og har masse skumle sykdommer :( Neida, eller jo, det er derfor, men jeg kunne faktisk tenkt meg å hatt en lettbygd bruksavla schäfer. Terven er en kjapp og morsom brukshund, akkurat det jeg ville ha :blink: Og etter å ha blitt kjent med rasen syns jeg egentlig de er ganske pene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt, vel? Jeg synes nesten det er like oppsiktsvekkende når noen ikke ser likheter mellom raser som når andre ikke ser forskjeller.

Les meg gjerne med litt velvilje - selvfølgelig ser jeg at BS og StB har større likheter enn en GD og whippet. Men jeg mener at forskjellene er så åpenbare at de ikke burde være mulig å forveksle - også fordi StB er såpass eksponert som den er gjennom for eksempel Saltkråkan-serien og Beethoven-filmene. Folk burde ha sett den rasen så mye at de ikke "ser" den igjen i berneren. Mener jeg.

Berner har også utviklet seg som en populær familierase, så den er ikke et sjeldent syn, altså en rase folk like godt kan vite navnet på som newfoundlandshund eller leonberger - berner er betydelig mer utbredt enn nuffen og LB.

Og JEG er i hvert fall så egoprump at jeg er drittlei av å forklare de for meg åpenbare forskjellene mellom BS og StB.

Jeg kan heller ikke forskjell på hesteraser, men jeg spør ikke alle hester jeg møter om det er en shetlandsponny eller vallak (for jeg kan såpass lite hest at jeg kunne trodd at vallak er en rase). Jeg kan nada nix om bil, men jeg spør ikke alle jeg møter på en parkeringsplass om det er en Toyota, for den har jeg hørt om, av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les meg gjerne med litt velvilje -

Jeg tror du også må prøve å lese andre folk med litt velvilje: Når de spør deg "Åh, er det en sånn st.bernhardshund det der, da?" så er det nok for å være vennlige/indirekte fortelle at de synes hunden er fin/make coversation...og ikke for å irritere deg.

Folk tror stort sett at Buster er en "sånn derre Border collie" fordi han er en usedvanlig høy sheltie..og jeg forteller dem bare sannheten hvis de spør. Det tar meg ikke lang tid, og jeg tror ikke et øyeblikk at de spør meg for å kaste bort tiden min.

Å ergre seg over SLIKT må vel være bortkastet livstid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg skjønner utmerket godt at vanlige folk blander berner og st. bernard. Det er store hunder med litt løs hud, og selv om berneren er svart og st. bernarden er brun, så er det ett eller annet som er "likt" med fargene. De har jo også ganske så lik konstruksjon i vanlige folks øyne. Jeg synes de er like like som springer og münsterländer; og selv om det for meg er himmelvid forskjell, så skjønner jeg utmerket godt at vanlige folk kan ta feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jo at jeg er over gjennomsnittet flink til å se hvilken rase en hund er.. men jeg har faktisk, i ett lite(veldig lite og kort) svakt øyeblikk, trodd at en berner sennen egentlig var en diger og kraftig aussie. (er litt usikker på om det er bernerfolket eller aussiefolket som blir mest fornærma nå.)

Det er nok en del aussier som kan se ut som berner ja, både i størrelse, masse og hode.

Uansett, med Lyng med på tur så fikk jeg mange spørsmål om han var breton eller bare blandingshund. Han ble ikke egentlig tatt for å være så mye annet enn en litt stor bretonhanne, med sin rødflekkede farge og stumphale. Ikke den værste sammenligningen akkurat :blink:

Lykke-lir derimor blir tatt for å være blandingshund først og fremst, gjerne mellom breton og bc, siden hvermansen vet at bc ikke har sånn farge (blue merle). Eller så hun være blanding av elghund og bc med den krøllhalen hun har :D

Er nok mye man egentlig kan forveksle aussie med, har også hørt langhåret cattledog en gang. Aussie i seg selv er jo ikke noe kjent rase så jeg har all forståelse for at folk ikke har peiling. Jeg har veldig dårlig kontroll på katteraser og kan heller ikke skille så veldig mange hesteraser i type ridehest fra hverandre.

Hvorfor jeg valgte aussie? Vel jeg ville ha en liten og artig hund å trene bruks med. Lett og smidig med glimt i øyet. Hverken breton eller elghund er noe å tenke på når en vil ha seg brukshund. Og bc, vel, jeg liker aussien bedre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du også må prøve å lese andre folk med litt velvilje: Når de spør deg "Åh, er det en sånn st.bernhardshund det der, da?" så er det nok for å være vennlige/indirekte fortelle at de synes hunden er fin/make coversation...og ikke for å irritere deg.

Folk tror stort sett at Buster er en "sånn derre Border collie" fordi han er en usedvanlig høy sheltie..og jeg forteller dem bare sannheten hvis de spør. Det tar meg ikke lang tid, og jeg tror ikke et øyeblikk at de spør meg for å kaste bort tiden min.

Å ergre seg over SLIKT må vel være bortkastet livstid!

Vet du, jeg har ikke kjøpt hund for å skolere andre i kynologi og raselære. Jeg har ikke kjøpt hund for å bli tilsnakket av fremmede jeg treffer i skogen. Jeg har ikke kjøpt hund for å presses til å være sosial og konverserende når jeg aller helst vil gå alene og bearbeide tanker eller slappe av. Jeg synes det er frekt å tro at kun fordi jeg går med en hund, er jeg tilgjengelig for hvem som helst når som helst. Jeg trenger ikke cred fra fremmede til enhver tid for at hunden min er pen eller fin eller søt eller stor.

Joda, noen ganger er det skikkelig varmende å få skryt, noen ganger har jeg god tid og kan skravle, noen ganger forklarer jeg gjerne om forskjellene på berner og andre "bamseraser". Men jeg er ikke fritt vilt, informasjonstjeneste og tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har hund.

Tålmodighet kommer i porsjoner, og på dette området blir tålmodigheten min fort brukt opp, siden den stadig settes på utfordring.

Det som gjør meg sur, er mangelen på folkeskikk og hensyn til andre når folk suser tak i hunden og sier den er så lik barndommens st. bernhardshund eller hva pokker de mimrer om. DET er sløsing av mitt liv, at jeg ikke får velge hvem jeg vil forholde meg til og hvordan jeg vil gå tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...