Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

Også kommer det en svart eller svart&tan eller brun&tan AK som er korrekt som det står dette i rasestandaren:

Ørene:

Opprettstående, middels store, smalner til en fin spiss på toppen. Tynne, men sterke ved basen. Plassert godt fra hverandre, peker utover, lett rundet i ytterkant. Innsiden godt behåret.

Mot Lapsk vallhund sin standard:

Stående, middels lange, ansatt relativt langt fra hverandre, forholdsvis brede ved basis. Innsiden av ørene er dekket av tett hår, særlig den nederste delen.

:getlost:

Ja, ok, hehe, må innrømme jeg ikke har lest kelpiestandarden! :P

Standardene var jo utrolig like da! Når det gjelder ører ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Veldig enig, men en riktig Finsk Lapphund er jo kortere i ryggen enn en riktig Svensk Lapphund da, det og detaljer i hodet(i og utenpå) gjør det lett å skille 2 rasetypiske helsorte individer av disse to rasene...

Lapsk Vallhund har større ører og et kileformet hode, lett å skille en god finsk fra en god lapsk, men det er jo mye imellom da, særlig blandt de finske :getlost:

Jeg tok en gang feil og trodde ei b&t eurasiertispe var en finsk lapphundhann! :P

Skal de svenske være lengre enn finsk? Trodde det stod at begge skulle noe lengre enn høyden sin jeg :P Jeg har ikke noe problemer med å skille de fra hverandre jeg altså, men jeg kan tenke meg at de som ikke kjenner rasene har problemer med det.

Jupp.. Det er en del finske som ser ut som litt lengre pelset lapske :P

Og ja jeg har tatt feil av en eurasier og finsk lapphund. En ikke typisk eurasier vel og merke :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal de svenske være lengre enn finsk? Trodde det stod at begge skulle noe lengre enn høyden sin jeg :P Jeg har ikke noe problemer med å skille de fra hverandre jeg altså, men jeg kan tenke meg at de som ikke kjenner rasene har problemer med det.

Jupp.. Det er en del finske som ser ut som litt lengre pelset lapske :P

Og ja jeg har tatt feil av en eurasier og finsk lapphund. En ikke typisk eurasier vel og merke :(

Husker du ikke anatomitimen til Ambjørn? I den svenske standarden er de beskrevet som rektankulær, mens finsk er noe lengre enn høyden :getlost: Jeg ble veldig forbauset når jeg hørte Ambjørn sa finsk var den korteste. Men etter å ha sett på bilder av championer av begge raser, så er jeg enig, de svenske er ørlite lengre. Har inntrykket at det spessielt gjelder hannhundene...

Ikke alle de finske ser så veldig mye mer pelset ut enn lapsk igrunn heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ngghhhh! Jeg tror nesten jeg hadde bitt nesa over på hu dama som hadde så lyst på "en sånn pels"-kåpe, altså! :P Måtte bare si det. :getlost:

Nansen begynte å bite i pelskåpekanten til damen, og jeg heia i det stille...det var nok for meg :P

Ellers, hvorfor jeg valgte samojed:

Ønsket meg en ordentlig hardfør brukshund med god helse, som kan være med på laaaange turer i fjellet, sommer som vinter, kan sove ute når DNT er sure og ikke vil la ham være med inn, som er veldig godt egna til trekk og kløv, og en sosial rase som godtar folk som kommer og går - siden jeg er student blir det jo flokkendringer titt og ofte med ferier og flytting, og han vil være med en del på instituttet mitt hvor det er ca 100 hundegale mennesker som han vil måtte forholde seg til :(

Siden det er allergi her og der i familien, ville jeg helst ha en som var allergivennlig - men det kan man aldri vite om fungerer på alle, så igjen lurt med en hund som evt kan bo ute hvis det utvikler seg til et problem. Også er jeg veldig glad i store raser, og ville ha en som knapt bjeffer, så egentlig skulle jeg aller helst hatt Alaskan Malamute, men tenkte den fort blir fryktelig stor i en hybel (vi flytter til egen leilighet til sommeren, så det ville uansett blitt bare første halvåret, men)...Samojeden ble et kompromiss; den er liten nok til å leve et halvt år i en trang hybelleilighet, og stor nok til å dra og bære durabelig når den har blitt voksen. Også så jeg bilder av Fannhvits Frost et sted, på en facebook-gruppe tror jeg, og smelta helt - selv om jeg egentlig innbiller meg at hunders utseende ikke skal være viktig. Pene hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vi valgte buhund istedenfor de andre rasene som ligner..vel, vi skulle ikke ha jakthund, så elghundene og spetsene falt bort. Husky eller laika var heller aldri noe alternativ. Shiba vurderte vi, men likte buhunden bedre, og dermed ble det buhund.

Mye av det samme var hvorfor jeg valgte finsk lapphund, men jeg liker hunder med litt mer pels enn buhund :P

Dette er nesten litt pinlig: Jeg falt for shiba først fordi de var så sjukt pene og har et så ekstremt vakkert uttrykk. Og så reiste vi for å hilse på mammaen til Aiko, som var den gladeste og søteste mini-store hunden jeg noengang hadde møtt, så da var det ikke så mye mer å lure på. I utgangspunktet skulle jeg ha rottis... :getlost:

I tillegg ville jeg ha en stille (og valgte dermed ikke de norske spisshundrasene) hund som kan brukes til alt, som var "ekte" og tydlig i uttrykket, uten sjukdommer og stor utbredelse.

Var derfor jeg valgte finsk lapphund også :P

Nansen begynte å bite i pelskåpekanten til damen, og jeg heia i det stille...det var nok for meg :P

Ellers, hvorfor jeg valgte samojed:

Ønsket meg en ordentlig hardfør brukshund med god helse, som kan være med på laaaange turer i fjellet, sommer som vinter, kan sove ute når DNT er sure og ikke vil la ham være med inn, som er veldig godt egna til trekk og kløv, og en sosial rase som godtar folk som kommer og går - siden jeg er student blir det jo flokkendringer titt og ofte med ferier og flytting, og han vil være med en del på instituttet mitt hvor det er ca 100 hundegale mennesker som han vil måtte forholde seg til :P

Siden det er allergi her og der i familien, ville jeg helst ha en som var allergivennlig - men det kan man aldri vite om fungerer på alle, så igjen lurt med en hund som evt kan bo ute hvis det utvikler seg til et problem. Også er jeg veldig glad i store raser, og ville ha en som knapt bjeffer, så egentlig skulle jeg aller helst hatt Alaskan Malamute, men tenkte den fort blir fryktelig stor i en hybel (vi flytter til egen leilighet til sommeren, så det ville uansett blitt bare første halvåret, men)...Samojeden ble et kompromiss; den er liten nok til å leve et halvt år i en trang hybelleilighet, og stor nok til å dra og bære durabelig når den har blitt voksen. Også så jeg bilder av Fannhvits Frost et sted, på en facebook-gruppe tror jeg, og smelta helt - selv om jeg egentlig innbiller meg at hunders utseende ikke skal være viktig. Pene hunden :P

Jeg valgte finsk lapphund på mye av samme grunnlagen :(

Jeg bodde på et rom på 18 kvadrat med min finske lapphund i et år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jack ligner jo såklart mye på Parson. Grunnen til at jeg valgte Parson og ikke Jack er fordi jeg ikke er sååå glad i dvergpreg på hunder. Jeg liker Jacken veldig sånn gemyttmessig da. Ellers er jo fox terrieren veldig lik i kroppen. Man kan lese veldig mye forskjellig om opphavet til fox og parson, men i min bok står det at Mr. Russell er "far" til fox terrieren også. Han hadde hundene Old trap, Old Jock, Grove Nettle og Trump og disse skal liksom være opphavet til de fox og parsonene vi kjenner i dag. (Trump var hans første fox, litt merkelig at den omtales som fox siden det ikke var han som oppdrettet den da..Tror det er litt rot i historien bak disse rasene jeg???)

Skulle gjerne hatt en bok som har historien rett :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk ikke Basenjien har noen raser som er til forveksling lik den.

Enten vet folk at det er en basenji, ellers spør de hva slags rase det er.

Shibaen kan jo ligne litt på en långhåret basselusk, men de er såpass forskjellige at jeg aldr har hørt noen foreksling.

Noen har forøvrig mistenkt den for å være alt fra rev til "bambi " (derav Bambi sitt navn) til coyote. Men da beveger vi oss liksom ut av hundeverdenen. *Ler* Yup, Basenjien er spesiell!

Haha - minner meg på - her møtte jeg en gammel jaktfyr, med harehunden sin i så tett strup at den knapt klarte å puste, og som formante damen han hadde med seg om å strupe bernern mer - men jaggu - langt inni de gudsforlattes skoger i Aremark - han visste at kasko var en basenji!? Riktignok klarte han ikke uttale rasenavnet - så mulig han bare lar lest om dem, men da ble jeg mektig imponert.

Valgte forøvrig Riesen fordi jeg ønsket meg en stor, aktiv, robust hund som ikke røyter, og ikke hadde milelang pels. Så da ble det riesen. Og ønsket meg en ny schnauzer - men større enn standarden.

Basenjien ble valgt - ehm - vel - fordi jeg er forelska i rasen. Og nå passet det med en mellomstørrelse hund som var aktiv og tøff som kan håndtere K når han blir voksen - det tror jeg jammen meg jeg har fått. Det var ingen andre alternativer i spisshundgruppen.

Veldig veldig fornøyd med begge rasevalgene mine så langt. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nansen begynte å bite i pelskåpekanten til damen, og jeg heia i det stille...det var nok for meg :(

Ellers, hvorfor jeg valgte samojed:

Ønsket meg en ordentlig hardfør brukshund med god helse, som kan være med på laaaange turer i fjellet, sommer som vinter, kan sove ute når DNT er sure og ikke vil la ham være med inn, som er veldig godt egna til trekk og kløv, og en sosial rase som godtar folk som kommer og går - siden jeg er student blir det jo flokkendringer titt og ofte med ferier og flytting, og han vil være med en del på instituttet mitt hvor det er ca 100 hundegale mennesker som han vil måtte forholde seg til :P

Siden det er allergi her og der i familien, ville jeg helst ha en som var allergivennlig - men det kan man aldri vite om fungerer på alle, så igjen lurt med en hund som evt kan bo ute hvis det utvikler seg til et problem. Også er jeg veldig glad i store raser, og ville ha en som knapt bjeffer, så egentlig skulle jeg aller helst hatt Alaskan Malamute, men tenkte den fort blir fryktelig stor i en hybel (vi flytter til egen leilighet til sommeren, så det ville uansett blitt bare første halvåret, men)...Samojeden ble et kompromiss; den er liten nok til å leve et halvt år i en trang hybelleilighet, og stor nok til å dra og bære durabelig når den har blitt voksen. Også så jeg bilder av Fannhvits Frost et sted, på en facebook-gruppe tror jeg, og smelta helt - selv om jeg egentlig innbiller meg at hunders utseende ikke skal være viktig. Pene hunden :P

Oj, takk :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk ikke Basenjien har noen raser som er til forveksling lik den.

Enten vet folk at det er en basenji, ellers spør de hva slags rase det er.

Shibaen kan jo ligne litt på en långhåret basselusk, men de er såpass forskjellige at jeg aldr har hørt noen foreksling.

Noen har forøvrig mistenkt den for å være alt fra rev til "bambi " (derav Bambi sitt navn) til coyote. Men da beveger vi oss liksom ut av hundeverdenen. *Ler* Yup, Basenjien er spesiell!

Den ene gangen jeg var med tanta mi på utstilling med lundehundene hennes, og jeg skulle ut og lufte den ene av dem kom det en dame bort og spurte hva fargen på min basenji het. Hun hadde selv basenji da :getlost: Jeg er veldig sjenert, så jeg svarte vel egentlig ingenting, bare gikk videre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo dalmatiner, og de fleste kjenner igjen rasen, særlig ungene:) Men jeg har fått spørsmål om det er vorsther eller pointer. Og når jeg hadde leverfarget dalmis var det mange som syns synd på meg, for jeg hadde jo fått feilfarget, uff å uff! Møtte en ung mann med staffe(han innrømte ærlig at det var en pitbull, men prøvde seg først med labradorblanding) en gang, og han var så fornøyd med sitt rasevalg. Og han mente hardnakket at amstaff/pittbull og dalmis var helt lik i gemytt og aktivitet- og det var det mange som mente i staffmiljøet mente han.. Følte meg litt rar og tøff der jeg tuslet videre med prikkepitbullen min :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Internet Movie Database, Lady and the Tramp - trivia:

In 1937, story man Joe Grant approached Walt Disney with some sketches he had made of his Springer spaniel called Lady. Disney really liked the sketches and told Grant to put them into a storyboard. However, Disney ultimately didn't think much of the finished storyboard. Six years later, he read a short story in Cosmopolitan by Ward Greene called 'Happy Dan the Whistling Dog'. He was sufficiently interested in the story to buy the rights to it. Then in 1949, after Joe Grant had left the studio, his spaniel drawings were unearthed and a solid story using his designs started to take shape. Grant never received any acknowledgement for his contribution to the film until the Platinum Edition DVD in 2006.

Kilde: http://www.imdb.com/title/tt0048280/trivia

Joe Grant og hans springer spaniel står nevnt flere steder på nettet. Kjenner jeg Disneytankegangen rett kan de kanskje ha endret det til cocker fordi cocker spaniel er mer kjent, mindre hund og høyere "søthetsfaktor", mer komersiell?? (Bare en teori fra min side) :getlost:

Se der ja! Godt vi fikk oppklart mysteriet; jeg mente nemlig at det hadde noe med tegneren å gjøre, men jeg husket ikke godt nok til å si noe sikkert, og jeg gadd ikke google.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har papillon, og den er jo temmeliglik naborasen phalene. Mitt inntrykk er at det er mer sykdom og generelt dårligere gemytt på de norske phalenelinjene enn hos papillon -så derfor ble det papillon. Dessuten syns jeg phalenen har så merkelige ører, det er verken fugl eller fisk på en måte. De henger ikke som ordentlige spanielører, men de står ikke heller. :getlost:

Mange (av de tilfeldige forbipasserende) tror dessuten at det er chihuahua jeg har -detkunne jeg aldri ha tenkt meg, der er både gemytt og helse helt ute på bærtur etter mitt syn.

Jeg har jo Phalene, så hos meg er det Papillonen som ligner. Tinka var et helt tilfeldig kjøp, så det var aldri noe vurdering mellom disse.

Jeg kunne egentlig aldri tenkt meg noen av disse rasene etter å ha erfart hvordan gemyttet på dem kan være, i møte med både andre Papilloner og Phalenerm, i tillegg til at de størrelses messig er altfor små for meg.

Men spennende å vite at det er generelt de norske Phalenelinjene som er preget av mer sykdom og dårligere gemytt. Det vil kanskje også forklare Tinka, som er halvt svensk og moren er fra tyske linjer mener jeg å huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo portugisisk vannhund, som på mange måter likner på både puddel, spansk vannhund og lagotto romagnolo (samt et par vannspanielraser). De fleste gjetter jo puddel når vi er ute på tur.

Grunnen til at vannhunnden ble en del av vår familie framfor puddel er at jeg på mange måter ser så mye mer personlighet og røffhet i vannhunden som jeg liker. De er ikke fullt så grasiøse og "pene", men har en fysikk som faktisk taler for at rasen er en arbeidshund opprinnelig. De har godt driv og er robuste. Dessuten liker jeg pelsen bedre enn jeg liker puddelpels - det er faktisk veldig store forskjeller på puddelpels og vannhundpels både utseende- og kvalitetsmessig. Også ville jeg ha en litt mindre vanlig rase, dermed ble puddel utelukket fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Marvin var valp fikk jeg spørsmål om jeg hadde en Jack Russel.

Og flere har sagt til meg at de har sett en Kooiker rundt der de bor, og når jeg ser de så er det Breton. Skjedd flere ganger faktsik :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan uttaler man det egentlig? Malinåis? Malinoa? :ahappy:

Jeg leser rett frem Malinois jeg :wub: Bra jeg ikke har sagt navnet høyt. Synes alle disse belgerne har rare navn å uttale i forhold til stavemåten. :yawn:

Malinoa :hmm: Jeg må le litt når folk kommer bort til meg å sier "er ikke det en malle? Eller malinåis, malin, malino, ,ma, malle?" :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fransk bulldog jeg.. :wub: Ellers har jeg fått høre "negerhund" (Boris) og dverg mastiff.. :yawn:

Ellers sååå.. jepp! :ahappy: For noen helger siden når jeg var på jobb så var det to politifolk som var ute på sosialiseringsgreie med en mallevalp :yawn:

Jeg presterte jo å rope ut "næmmen, en malleballe!" :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fransk bulldog jeg.. :wub: Ellers har jeg fått høre "negerhund" (Boris) og dverg mastiff.. :hmm:

Ellers sååå.. jepp! :ahappy: For noen helger siden når jeg var på jobb så var det to politifolk som var ute på sosialiseringsgreie med en mallevalp :D

Jeg presterte jo å rope ut "næmmen, en malleballe!" :D

:D :D :D :D

Og deres reaksjon var? :yawn: :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk enda ikke fått noen folk som har tippet på rasen til Frost. Enten har de spurt om det er en groenendael, eller så har de bare spurt hvilken rase det er. Syns jo uansett ikke at en groenendaelvalp ligner på svart schæfer (aner ikke hvordan det skrives). De er jo veldig ulike egentlig...men om hun ligner på en annen rase så må\ det jo bli de...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor valget falt på Amstaff. ? Fordi de er verdens herligste rase :innocent::lol:

Fra spøk til alvor.. Jeg ville ha Rottis eller Bullmastiff, gubben vile ha Staff. Vi møttes på halveien. Og jeg har aldri angret ett sekund.

Hva som ligner ?? Tja.. har jo hørt mye rart da. men jeg husker en eldre dame som bodde på Dal da jeg bodde der. hver gang jeg møtte hun i skogen på tur måtte hun bare hilse på og kose. For hun var jo så glad i disse søte Boxerene.. Jeg prøvde gang på gang å fortelle at det ikke var Boxer, men damen var sta og sto på sitt. hun visste veldig godt hva det var hun.. Hun hadde hatt flere Boxere opp gjennom livet, men nå var hun desverre blitt for gammel til å ha slik kraftig hund. For Boxer var det jeg hadde, og det var ikke mer å diskutere.. Jeg lot det være. damen var veldig hyggelig, men gud så påståelig. :):o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudien har sin dobbeltgjenger i Hrvatski Ovcar, de kan være like som to dråper vann.

Noen individer kan man ikke se forskjell på egentlig, da det kun er småting i standarden som skiller og som kjent leser ikke hundene den;)Som blant annet at mudien skal ha sine ørefrynser påp utsiden av øret, mens HO skal ha sine inni, og at HO er større, stort sett rundt 45-52. Mudien har også mange farger, mens HO skal være sorte.

Den kan nok også være nokså like i gemytt, men har inntrykk av at HO kan være noe skarpere og hakket galere :blink: Men store individforskjeller...

argos05.jpgfia02.jpg

12%20luna_10.4.2005(3).jpg

Andre raser som kan ligne i andres øyne er belgere(akkurat den kan jeg se til tider, da folk tror det er en groenendaelvalp feks),shipperke(?), svensk lapphund og buhund/sort elghund.(Bichon Frise derimot forstår jeg absolut ikke... eller hva Nirm?) :blink:

De har nok mest til felles med belgere og kelpie føler jeg da...

Ellers så valgte jeg mudien fordi den har mange gode kvaliteter som jeg setter pris på, som lettlært, rask, en god posjon galskap,førerorienterte osv.

Det begynnte med et bilde og en rasebeskrivelse for mange år siden da jeg var ute etter treningshund.

Det er noen andre raser jeg seriøst kunne tenkt meg, og de kan ligne noe...som cattledog og kelpie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg kan telle på en hånd hvor mange som har gjettet riktig på den rasen jeg har nå; eurasier. Som regel går det i forslag på blandinger. Når jeg forteller at det er renrase minker liksom interessen og noen er ikke helt overbevist. Har også fått høre at jeg har en veldig pen schãfer, fordi han ikke har den typiske lave rompa. Forsåvidt enig i den. :) Ellers så er elghund gjenganger (med utstillingsfeil, ettersom han er rød), finsk lapphund, amerikansk akita eller en litt forvokst chow chow.

Grunnen til at jeg valgte eurasier var at jeg ikke ville ta meg vann over hodet med småbarn i huset. Ingen utrerte egenskaper på noen måte, men mer dugandes enn man skulle tro. Vurderte også seriøst finsk lapphund. Men da jeg fant en eurasieroppdretter med veldig kapable hunder var saken grei. Hun hadde oppdrett av terv før og ønsker at hundene skal fungere i treningssammenheng også, ikke bare som sofapute. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En stk border collie blir omtalt som broder cålly, bårde cålly eller da sånn fårehund. Skotsk fårehund er det flere eldre som sier. For meg var det ikke noe alternativer, for jeg liker egentlig ikke bc'er engang, men jeg liker hunder som individer jeg og derfor har jeg to stk av rasen. Schäfere er jo tydeligvis en vanskelig rase når de ikke "ser ut som schäfere", så her har det vært forslag om jämthund, elghund, ulveblanding, blanding generelt og ikke minst en gang jeg var på NKK Bjerke hvor en ringsekretær kom løpende etter meg og beordret meg inn i ringen øyeblikkelig for de ventet kun på oss, for vi var jo den siste Hollandske gjeterhunden som ikke hadde møtt til bedømming :). Hannhunden til gubben har blitt tatt for å være alt fra rottweiler/dobermann blanding til Beaucheron. Han er jo Black and tan, så da kan han umulig være schäfer i hvertfall.. Nærmeste man kommer schäfer er vel malle kanskje og det har jeg hatt og er ferdig med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror).

Litt OT, men lurer på hvordan du kan si at Lady , en tegneseriehund, kan VÆRE noe som helst i virkeligheten :) Hun skal forestille en cocker spaniel(tegnet i amerika betyr det en amerikansk cocker spaniel), men som i de fleste tegnefilmer er ikke proporsjonene riktige. Bare se på størrelsen til Scott i forhold til Trofast :)

Det sto i alle fall cocker spaniel på coveret til VHS'en jeg hadde da jeg var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...