Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

Også kommer det en svart eller svart&tan eller brun&tan AK som er korrekt som det står dette i rasestandaren:

Ørene:

Opprettstående, middels store, smalner til en fin spiss på toppen. Tynne, men sterke ved basen. Plassert godt fra hverandre, peker utover, lett rundet i ytterkant. Innsiden godt behåret.

Mot Lapsk vallhund sin standard:

Stående, middels lange, ansatt relativt langt fra hverandre, forholdsvis brede ved basis. Innsiden av ørene er dekket av tett hår, særlig den nederste delen.

:getlost:

Ja, ok, hehe, må innrømme jeg ikke har lest kelpiestandarden! :P

Standardene var jo utrolig like da! Når det gjelder ører ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Veldig enig, men en riktig Finsk Lapphund er jo kortere i ryggen enn en riktig Svensk Lapphund da, det og detaljer i hodet(i og utenpå) gjør det lett å skille 2 rasetypiske helsorte individer av disse to rasene...

Lapsk Vallhund har større ører og et kileformet hode, lett å skille en god finsk fra en god lapsk, men det er jo mye imellom da, særlig blandt de finske :getlost:

Jeg tok en gang feil og trodde ei b&t eurasiertispe var en finsk lapphundhann! :P

Skal de svenske være lengre enn finsk? Trodde det stod at begge skulle noe lengre enn høyden sin jeg :P Jeg har ikke noe problemer med å skille de fra hverandre jeg altså, men jeg kan tenke meg at de som ikke kjenner rasene har problemer med det.

Jupp.. Det er en del finske som ser ut som litt lengre pelset lapske :P

Og ja jeg har tatt feil av en eurasier og finsk lapphund. En ikke typisk eurasier vel og merke :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal de svenske være lengre enn finsk? Trodde det stod at begge skulle noe lengre enn høyden sin jeg :P Jeg har ikke noe problemer med å skille de fra hverandre jeg altså, men jeg kan tenke meg at de som ikke kjenner rasene har problemer med det.

Jupp.. Det er en del finske som ser ut som litt lengre pelset lapske :P

Og ja jeg har tatt feil av en eurasier og finsk lapphund. En ikke typisk eurasier vel og merke :(

Husker du ikke anatomitimen til Ambjørn? I den svenske standarden er de beskrevet som rektankulær, mens finsk er noe lengre enn høyden :getlost: Jeg ble veldig forbauset når jeg hørte Ambjørn sa finsk var den korteste. Men etter å ha sett på bilder av championer av begge raser, så er jeg enig, de svenske er ørlite lengre. Har inntrykket at det spessielt gjelder hannhundene...

Ikke alle de finske ser så veldig mye mer pelset ut enn lapsk igrunn heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ngghhhh! Jeg tror nesten jeg hadde bitt nesa over på hu dama som hadde så lyst på "en sånn pels"-kåpe, altså! :P Måtte bare si det. :getlost:

Nansen begynte å bite i pelskåpekanten til damen, og jeg heia i det stille...det var nok for meg :P

Ellers, hvorfor jeg valgte samojed:

Ønsket meg en ordentlig hardfør brukshund med god helse, som kan være med på laaaange turer i fjellet, sommer som vinter, kan sove ute når DNT er sure og ikke vil la ham være med inn, som er veldig godt egna til trekk og kløv, og en sosial rase som godtar folk som kommer og går - siden jeg er student blir det jo flokkendringer titt og ofte med ferier og flytting, og han vil være med en del på instituttet mitt hvor det er ca 100 hundegale mennesker som han vil måtte forholde seg til :(

Siden det er allergi her og der i familien, ville jeg helst ha en som var allergivennlig - men det kan man aldri vite om fungerer på alle, så igjen lurt med en hund som evt kan bo ute hvis det utvikler seg til et problem. Også er jeg veldig glad i store raser, og ville ha en som knapt bjeffer, så egentlig skulle jeg aller helst hatt Alaskan Malamute, men tenkte den fort blir fryktelig stor i en hybel (vi flytter til egen leilighet til sommeren, så det ville uansett blitt bare første halvåret, men)...Samojeden ble et kompromiss; den er liten nok til å leve et halvt år i en trang hybelleilighet, og stor nok til å dra og bære durabelig når den har blitt voksen. Også så jeg bilder av Fannhvits Frost et sted, på en facebook-gruppe tror jeg, og smelta helt - selv om jeg egentlig innbiller meg at hunders utseende ikke skal være viktig. Pene hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vi valgte buhund istedenfor de andre rasene som ligner..vel, vi skulle ikke ha jakthund, så elghundene og spetsene falt bort. Husky eller laika var heller aldri noe alternativ. Shiba vurderte vi, men likte buhunden bedre, og dermed ble det buhund.

Mye av det samme var hvorfor jeg valgte finsk lapphund, men jeg liker hunder med litt mer pels enn buhund :P

Dette er nesten litt pinlig: Jeg falt for shiba først fordi de var så sjukt pene og har et så ekstremt vakkert uttrykk. Og så reiste vi for å hilse på mammaen til Aiko, som var den gladeste og søteste mini-store hunden jeg noengang hadde møtt, så da var det ikke så mye mer å lure på. I utgangspunktet skulle jeg ha rottis... :getlost:

I tillegg ville jeg ha en stille (og valgte dermed ikke de norske spisshundrasene) hund som kan brukes til alt, som var "ekte" og tydlig i uttrykket, uten sjukdommer og stor utbredelse.

Var derfor jeg valgte finsk lapphund også :P

Nansen begynte å bite i pelskåpekanten til damen, og jeg heia i det stille...det var nok for meg :P

Ellers, hvorfor jeg valgte samojed:

Ønsket meg en ordentlig hardfør brukshund med god helse, som kan være med på laaaange turer i fjellet, sommer som vinter, kan sove ute når DNT er sure og ikke vil la ham være med inn, som er veldig godt egna til trekk og kløv, og en sosial rase som godtar folk som kommer og går - siden jeg er student blir det jo flokkendringer titt og ofte med ferier og flytting, og han vil være med en del på instituttet mitt hvor det er ca 100 hundegale mennesker som han vil måtte forholde seg til :P

Siden det er allergi her og der i familien, ville jeg helst ha en som var allergivennlig - men det kan man aldri vite om fungerer på alle, så igjen lurt med en hund som evt kan bo ute hvis det utvikler seg til et problem. Også er jeg veldig glad i store raser, og ville ha en som knapt bjeffer, så egentlig skulle jeg aller helst hatt Alaskan Malamute, men tenkte den fort blir fryktelig stor i en hybel (vi flytter til egen leilighet til sommeren, så det ville uansett blitt bare første halvåret, men)...Samojeden ble et kompromiss; den er liten nok til å leve et halvt år i en trang hybelleilighet, og stor nok til å dra og bære durabelig når den har blitt voksen. Også så jeg bilder av Fannhvits Frost et sted, på en facebook-gruppe tror jeg, og smelta helt - selv om jeg egentlig innbiller meg at hunders utseende ikke skal være viktig. Pene hunden :P

Jeg valgte finsk lapphund på mye av samme grunnlagen :(

Jeg bodde på et rom på 18 kvadrat med min finske lapphund i et år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jack ligner jo såklart mye på Parson. Grunnen til at jeg valgte Parson og ikke Jack er fordi jeg ikke er sååå glad i dvergpreg på hunder. Jeg liker Jacken veldig sånn gemyttmessig da. Ellers er jo fox terrieren veldig lik i kroppen. Man kan lese veldig mye forskjellig om opphavet til fox og parson, men i min bok står det at Mr. Russell er "far" til fox terrieren også. Han hadde hundene Old trap, Old Jock, Grove Nettle og Trump og disse skal liksom være opphavet til de fox og parsonene vi kjenner i dag. (Trump var hans første fox, litt merkelig at den omtales som fox siden det ikke var han som oppdrettet den da..Tror det er litt rot i historien bak disse rasene jeg???)

Skulle gjerne hatt en bok som har historien rett :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk ikke Basenjien har noen raser som er til forveksling lik den.

Enten vet folk at det er en basenji, ellers spør de hva slags rase det er.

Shibaen kan jo ligne litt på en långhåret basselusk, men de er såpass forskjellige at jeg aldr har hørt noen foreksling.

Noen har forøvrig mistenkt den for å være alt fra rev til "bambi " (derav Bambi sitt navn) til coyote. Men da beveger vi oss liksom ut av hundeverdenen. *Ler* Yup, Basenjien er spesiell!

Haha - minner meg på - her møtte jeg en gammel jaktfyr, med harehunden sin i så tett strup at den knapt klarte å puste, og som formante damen han hadde med seg om å strupe bernern mer - men jaggu - langt inni de gudsforlattes skoger i Aremark - han visste at kasko var en basenji!? Riktignok klarte han ikke uttale rasenavnet - så mulig han bare lar lest om dem, men da ble jeg mektig imponert.

Valgte forøvrig Riesen fordi jeg ønsket meg en stor, aktiv, robust hund som ikke røyter, og ikke hadde milelang pels. Så da ble det riesen. Og ønsket meg en ny schnauzer - men større enn standarden.

Basenjien ble valgt - ehm - vel - fordi jeg er forelska i rasen. Og nå passet det med en mellomstørrelse hund som var aktiv og tøff som kan håndtere K når han blir voksen - det tror jeg jammen meg jeg har fått. Det var ingen andre alternativer i spisshundgruppen.

Veldig veldig fornøyd med begge rasevalgene mine så langt. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nansen begynte å bite i pelskåpekanten til damen, og jeg heia i det stille...det var nok for meg :(

Ellers, hvorfor jeg valgte samojed:

Ønsket meg en ordentlig hardfør brukshund med god helse, som kan være med på laaaange turer i fjellet, sommer som vinter, kan sove ute når DNT er sure og ikke vil la ham være med inn, som er veldig godt egna til trekk og kløv, og en sosial rase som godtar folk som kommer og går - siden jeg er student blir det jo flokkendringer titt og ofte med ferier og flytting, og han vil være med en del på instituttet mitt hvor det er ca 100 hundegale mennesker som han vil måtte forholde seg til :P

Siden det er allergi her og der i familien, ville jeg helst ha en som var allergivennlig - men det kan man aldri vite om fungerer på alle, så igjen lurt med en hund som evt kan bo ute hvis det utvikler seg til et problem. Også er jeg veldig glad i store raser, og ville ha en som knapt bjeffer, så egentlig skulle jeg aller helst hatt Alaskan Malamute, men tenkte den fort blir fryktelig stor i en hybel (vi flytter til egen leilighet til sommeren, så det ville uansett blitt bare første halvåret, men)...Samojeden ble et kompromiss; den er liten nok til å leve et halvt år i en trang hybelleilighet, og stor nok til å dra og bære durabelig når den har blitt voksen. Også så jeg bilder av Fannhvits Frost et sted, på en facebook-gruppe tror jeg, og smelta helt - selv om jeg egentlig innbiller meg at hunders utseende ikke skal være viktig. Pene hunden :P

Oj, takk :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk ikke Basenjien har noen raser som er til forveksling lik den.

Enten vet folk at det er en basenji, ellers spør de hva slags rase det er.

Shibaen kan jo ligne litt på en långhåret basselusk, men de er såpass forskjellige at jeg aldr har hørt noen foreksling.

Noen har forøvrig mistenkt den for å være alt fra rev til "bambi " (derav Bambi sitt navn) til coyote. Men da beveger vi oss liksom ut av hundeverdenen. *Ler* Yup, Basenjien er spesiell!

Den ene gangen jeg var med tanta mi på utstilling med lundehundene hennes, og jeg skulle ut og lufte den ene av dem kom det en dame bort og spurte hva fargen på min basenji het. Hun hadde selv basenji da :getlost: Jeg er veldig sjenert, så jeg svarte vel egentlig ingenting, bare gikk videre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo dalmatiner, og de fleste kjenner igjen rasen, særlig ungene:) Men jeg har fått spørsmål om det er vorsther eller pointer. Og når jeg hadde leverfarget dalmis var det mange som syns synd på meg, for jeg hadde jo fått feilfarget, uff å uff! Møtte en ung mann med staffe(han innrømte ærlig at det var en pitbull, men prøvde seg først med labradorblanding) en gang, og han var så fornøyd med sitt rasevalg. Og han mente hardnakket at amstaff/pittbull og dalmis var helt lik i gemytt og aktivitet- og det var det mange som mente i staffmiljøet mente han.. Følte meg litt rar og tøff der jeg tuslet videre med prikkepitbullen min :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Internet Movie Database, Lady and the Tramp - trivia:

In 1937, story man Joe Grant approached Walt Disney with some sketches he had made of his Springer spaniel called Lady. Disney really liked the sketches and told Grant to put them into a storyboard. However, Disney ultimately didn't think much of the finished storyboard. Six years later, he read a short story in Cosmopolitan by Ward Greene called 'Happy Dan the Whistling Dog'. He was sufficiently interested in the story to buy the rights to it. Then in 1949, after Joe Grant had left the studio, his spaniel drawings were unearthed and a solid story using his designs started to take shape. Grant never received any acknowledgement for his contribution to the film until the Platinum Edition DVD in 2006.

Kilde: http://www.imdb.com/title/tt0048280/trivia

Joe Grant og hans springer spaniel står nevnt flere steder på nettet. Kjenner jeg Disneytankegangen rett kan de kanskje ha endret det til cocker fordi cocker spaniel er mer kjent, mindre hund og høyere "søthetsfaktor", mer komersiell?? (Bare en teori fra min side) :getlost:

Se der ja! Godt vi fikk oppklart mysteriet; jeg mente nemlig at det hadde noe med tegneren å gjøre, men jeg husket ikke godt nok til å si noe sikkert, og jeg gadd ikke google.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har papillon, og den er jo temmeliglik naborasen phalene. Mitt inntrykk er at det er mer sykdom og generelt dårligere gemytt på de norske phalenelinjene enn hos papillon -så derfor ble det papillon. Dessuten syns jeg phalenen har så merkelige ører, det er verken fugl eller fisk på en måte. De henger ikke som ordentlige spanielører, men de står ikke heller. :getlost:

Mange (av de tilfeldige forbipasserende) tror dessuten at det er chihuahua jeg har -detkunne jeg aldri ha tenkt meg, der er både gemytt og helse helt ute på bærtur etter mitt syn.

Jeg har jo Phalene, så hos meg er det Papillonen som ligner. Tinka var et helt tilfeldig kjøp, så det var aldri noe vurdering mellom disse.

Jeg kunne egentlig aldri tenkt meg noen av disse rasene etter å ha erfart hvordan gemyttet på dem kan være, i møte med både andre Papilloner og Phalenerm, i tillegg til at de størrelses messig er altfor små for meg.

Men spennende å vite at det er generelt de norske Phalenelinjene som er preget av mer sykdom og dårligere gemytt. Det vil kanskje også forklare Tinka, som er halvt svensk og moren er fra tyske linjer mener jeg å huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo portugisisk vannhund, som på mange måter likner på både puddel, spansk vannhund og lagotto romagnolo (samt et par vannspanielraser). De fleste gjetter jo puddel når vi er ute på tur.

Grunnen til at vannhunnden ble en del av vår familie framfor puddel er at jeg på mange måter ser så mye mer personlighet og røffhet i vannhunden som jeg liker. De er ikke fullt så grasiøse og "pene", men har en fysikk som faktisk taler for at rasen er en arbeidshund opprinnelig. De har godt driv og er robuste. Dessuten liker jeg pelsen bedre enn jeg liker puddelpels - det er faktisk veldig store forskjeller på puddelpels og vannhundpels både utseende- og kvalitetsmessig. Også ville jeg ha en litt mindre vanlig rase, dermed ble puddel utelukket fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Marvin var valp fikk jeg spørsmål om jeg hadde en Jack Russel.

Og flere har sagt til meg at de har sett en Kooiker rundt der de bor, og når jeg ser de så er det Breton. Skjedd flere ganger faktsik :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan uttaler man det egentlig? Malinåis? Malinoa? :ahappy:

Jeg leser rett frem Malinois jeg :wub: Bra jeg ikke har sagt navnet høyt. Synes alle disse belgerne har rare navn å uttale i forhold til stavemåten. :yawn:

Malinoa :hmm: Jeg må le litt når folk kommer bort til meg å sier "er ikke det en malle? Eller malinåis, malin, malino, ,ma, malle?" :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fransk bulldog jeg.. :wub: Ellers har jeg fått høre "negerhund" (Boris) og dverg mastiff.. :yawn:

Ellers sååå.. jepp! :ahappy: For noen helger siden når jeg var på jobb så var det to politifolk som var ute på sosialiseringsgreie med en mallevalp :yawn:

Jeg presterte jo å rope ut "næmmen, en malleballe!" :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fransk bulldog jeg.. :wub: Ellers har jeg fått høre "negerhund" (Boris) og dverg mastiff.. :hmm:

Ellers sååå.. jepp! :ahappy: For noen helger siden når jeg var på jobb så var det to politifolk som var ute på sosialiseringsgreie med en mallevalp :D

Jeg presterte jo å rope ut "næmmen, en malleballe!" :D

:D :D :D :D

Og deres reaksjon var? :yawn: :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk enda ikke fått noen folk som har tippet på rasen til Frost. Enten har de spurt om det er en groenendael, eller så har de bare spurt hvilken rase det er. Syns jo uansett ikke at en groenendaelvalp ligner på svart schæfer (aner ikke hvordan det skrives). De er jo veldig ulike egentlig...men om hun ligner på en annen rase så må\ det jo bli de...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor valget falt på Amstaff. ? Fordi de er verdens herligste rase :innocent::lol:

Fra spøk til alvor.. Jeg ville ha Rottis eller Bullmastiff, gubben vile ha Staff. Vi møttes på halveien. Og jeg har aldri angret ett sekund.

Hva som ligner ?? Tja.. har jo hørt mye rart da. men jeg husker en eldre dame som bodde på Dal da jeg bodde der. hver gang jeg møtte hun i skogen på tur måtte hun bare hilse på og kose. For hun var jo så glad i disse søte Boxerene.. Jeg prøvde gang på gang å fortelle at det ikke var Boxer, men damen var sta og sto på sitt. hun visste veldig godt hva det var hun.. Hun hadde hatt flere Boxere opp gjennom livet, men nå var hun desverre blitt for gammel til å ha slik kraftig hund. For Boxer var det jeg hadde, og det var ikke mer å diskutere.. Jeg lot det være. damen var veldig hyggelig, men gud så påståelig. :):o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudien har sin dobbeltgjenger i Hrvatski Ovcar, de kan være like som to dråper vann.

Noen individer kan man ikke se forskjell på egentlig, da det kun er småting i standarden som skiller og som kjent leser ikke hundene den;)Som blant annet at mudien skal ha sine ørefrynser påp utsiden av øret, mens HO skal ha sine inni, og at HO er større, stort sett rundt 45-52. Mudien har også mange farger, mens HO skal være sorte.

Den kan nok også være nokså like i gemytt, men har inntrykk av at HO kan være noe skarpere og hakket galere :blink: Men store individforskjeller...

argos05.jpgfia02.jpg

12%20luna_10.4.2005(3).jpg

Andre raser som kan ligne i andres øyne er belgere(akkurat den kan jeg se til tider, da folk tror det er en groenendaelvalp feks),shipperke(?), svensk lapphund og buhund/sort elghund.(Bichon Frise derimot forstår jeg absolut ikke... eller hva Nirm?) :blink:

De har nok mest til felles med belgere og kelpie føler jeg da...

Ellers så valgte jeg mudien fordi den har mange gode kvaliteter som jeg setter pris på, som lettlært, rask, en god posjon galskap,førerorienterte osv.

Det begynnte med et bilde og en rasebeskrivelse for mange år siden da jeg var ute etter treningshund.

Det er noen andre raser jeg seriøst kunne tenkt meg, og de kan ligne noe...som cattledog og kelpie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg kan telle på en hånd hvor mange som har gjettet riktig på den rasen jeg har nå; eurasier. Som regel går det i forslag på blandinger. Når jeg forteller at det er renrase minker liksom interessen og noen er ikke helt overbevist. Har også fått høre at jeg har en veldig pen schãfer, fordi han ikke har den typiske lave rompa. Forsåvidt enig i den. :) Ellers så er elghund gjenganger (med utstillingsfeil, ettersom han er rød), finsk lapphund, amerikansk akita eller en litt forvokst chow chow.

Grunnen til at jeg valgte eurasier var at jeg ikke ville ta meg vann over hodet med småbarn i huset. Ingen utrerte egenskaper på noen måte, men mer dugandes enn man skulle tro. Vurderte også seriøst finsk lapphund. Men da jeg fant en eurasieroppdretter med veldig kapable hunder var saken grei. Hun hadde oppdrett av terv før og ønsker at hundene skal fungere i treningssammenheng også, ikke bare som sofapute. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En stk border collie blir omtalt som broder cålly, bårde cålly eller da sånn fårehund. Skotsk fårehund er det flere eldre som sier. For meg var det ikke noe alternativer, for jeg liker egentlig ikke bc'er engang, men jeg liker hunder som individer jeg og derfor har jeg to stk av rasen. Schäfere er jo tydeligvis en vanskelig rase når de ikke "ser ut som schäfere", så her har det vært forslag om jämthund, elghund, ulveblanding, blanding generelt og ikke minst en gang jeg var på NKK Bjerke hvor en ringsekretær kom løpende etter meg og beordret meg inn i ringen øyeblikkelig for de ventet kun på oss, for vi var jo den siste Hollandske gjeterhunden som ikke hadde møtt til bedømming :). Hannhunden til gubben har blitt tatt for å være alt fra rottweiler/dobermann blanding til Beaucheron. Han er jo Black and tan, så da kan han umulig være schäfer i hvertfall.. Nærmeste man kommer schäfer er vel malle kanskje og det har jeg hatt og er ferdig med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror).

Litt OT, men lurer på hvordan du kan si at Lady , en tegneseriehund, kan VÆRE noe som helst i virkeligheten :) Hun skal forestille en cocker spaniel(tegnet i amerika betyr det en amerikansk cocker spaniel), men som i de fleste tegnefilmer er ikke proporsjonene riktige. Bare se på størrelsen til Scott i forhold til Trofast :)

Det sto i alle fall cocker spaniel på coveret til VHS'en jeg hadde da jeg var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...