Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge mellom den første og andre hunden?


Rosin

Recommended Posts

Du skulle sett hvordan den forrige diskusjonen endte :roll: Skal ikke nevne noe jeg, da.. hehe..

Selvfølgelig ser man an den første hunden. Er den snill med andre hunder? Vil den kunne være en god "læremester"? Jeg vil hvertfall at den første skal være voksen, sånn ca. rundt to år gammel, før en ny valp kommer i huset. Men, for mange funker det også fint å få den nye før den første er rundet to år :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at den første hunden burde være 2-3år før man skaffer hund nr.2.

Fordi da får den første hunden tid til å bli voksen og den er ferdig med disse trassalderstadiene så man får ingen flere "overraskelser" lenger. Du kjenner da hunden godt og hunden er da forhåpentligvis en voksen , stabil hund og ferdig innlært hund når det gjelder hverdagslydighet.

Det lønner seg veldig at den første hunden er "ferdig" sånn som man vil ha en hund før man skaffer en ny fordi denne hunden vil være med på oppdragelsen av da den nye hunden/valpen.

I tillegg kan det lønne seg at det er noen år imellom med tanke på rang, det vil da ikke bli noe store "slosskamper" der de utforderer hverandre fram og tilbake om hvem som er sjef.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener også at den første hunden bør være 2-3 år. Så er den jo ferdig med alle puberteter og sånnt. Da har du (forhåpentligvis) en fornuftig hund som kan lære den nye valpen (hvis det er det du vil ha da...) noen av sine gode vaner. MEN den nye valpen kommer også til å lære ALLE unoter den første hunden din måtte ha... :D

Så... Jeg er enig med IW og Argon :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er noen som helst grense jeg, så lenge man greier å ta seg av dem begge - og gi begge to den oppmerksomheten de trenger, treningen og oppfølgingen, sosialiseringen og miljøtrening m.m..

Vi fikk Balder når Boris var 6 mnd gammel. Hadde vi noen problemer med det? Nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at den første hunden burde være 2-3år før man skaffer hund nr.2.

Fordi da får den første hunden tid til å bli voksen og den er ferdig med disse trassalderstadiene så man får ingen flere "overraskelser" lenger. Du kjenner da hunden godt og hunden er da forhåpentligvis en voksen , stabil hund og ferdig innlært hund når det gjelder hverdagslydighet.

Det lønner seg veldig at den første hunden er "ferdig" sånn som man vil ha en hund før man skaffer en ny fordi denne hunden vil være med på oppdragelsen av da den nye hunden/valpen.

I tillegg kan det lønne seg at det er noen år imellom med tanke på rang, det vil da ikke bli noe store "slosskamper" der de utforderer hverandre fram og tilbake om hvem som er sjef.

Enig her jeg da. Hvertfall siden det er "kun" meg som oppdrar mine hunder. Det er greit å få litt gratishjelp fra den eldre da,og minst 2 år i forskjell, så alle vet hvor plassene sine er uten at jeg trenger si det heeele tiden.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er noen som helst grense jeg, så lenge man greier å ta seg av dem begge - og gi begge to den oppmerksomheten de trenger, treningen og oppfølgingen, sosialiseringen og miljøtrening m.m..

Vi fikk Balder når Boris var 6 mnd gammel. Hadde vi noen problemer med det? Nei..

Tror stikkordet her er "vi", jeg... :D -kjenner selv flere som har flere hunder,og disse er kun 8mndr mellom,noen av dem. dette har gått fint, fordi de var flere om oppdragelsen,og enige som familie hvordan ting skulle være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror stikkordet her er "vi", jeg... :D -kjenner selv flere som har flere hunder,og disse er kun 8mndr mellom,noen av dem. dette har gått fint, fordi de var flere om oppdragelsen,og enige som familie hvordan ting skulle være.

Ja, jeg var selv for liten til å ta noe særlig ansvar for de to på den tiden, men jeg mente at det går helt fint å to hunder etter hverandre selv om ikke aldersforskjellen er så veldig stor - så lenge man har tid til dem begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

JaJa, selfølgeli...HAr du tid til hund nummer to så, har ikke noe så.. Men venninna mi brukte all tiden på nummer to. Nummer en ble helt glemt..=(

Hun trives best som alene hund nå, onkelen har tatt over henne. Og det syns jeg jaggu meg ikke er rart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JaJa, selfølgeli...HAr du tid til hund nummer to så, har ikke noe så.. Men venninna mi brukte all tiden på nummer to. Nummer en ble helt glemt..=(

Hun trives best som alene hund nå, onkelen har tatt over henne. Og det syns jeg jaggu meg ikke er rart!

Om man vil ha hund nr 2 så MÅ man ha tid til begge. Dette er en ting som man bør tenke godt igjennom før man anskaffer seg en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg mener at den første hunden bør være mellom to og fire år. Dette kommer jo helt ann på hunden, men to år er jo en grei minimumsalder. Det er også, for meg, litt viktig at den eldste hunden ikke blir FOR gammel, fordi jeg har en aktiv hunderase/aktive hunderaser, og det er greit om de kan brukes ca like mye og tåler ca de samme turene. At ikke den eldste hunden nærmer seg ti når den yn gste er gammel nok til å være med på tur liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs om man er en eller flere til å trene! Er man alene så synes jeg man bør vente til hunden hvertfall er 1' date='5-2 år gammel. Er man to stk så kan godt hund nr 2 være under 2 år synes jeg.[/quote']

Enig i det ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs om man er en eller flere til å trene! Er man alene så synes jeg man bør vente til hunden hvertfall er 1,5-2 år gammel. Er man to stk så kan godt hund nr 2 være under 2 år synes jeg.

Enig..Jeg venter et par år til fordi jeg er alene om hunden og fordi Loke er såpass krevende.Når han har blitt "voksen"og jeg har fått luket av han et par uheldige læringer (kennel-stress bla) så er alt duket for ei lita Laekenois tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig..Jeg venter et par år til fordi jeg er alene om hunden og fordi Loke er såpass krevende.Når han har blitt "voksen"og jeg har fått luket av han et par uheldige læringer (kennel-stress bla) så er alt duket for ei lita Laekenois tispe :D

Belger-freak!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i mye av det som er sagt her fra før av. Det er opp til en selv å se an situasjonen og vurdere selv, men man må huske på at den yngste vil ta etter den eldste - på godt og vondt. Derfor bør man så godt som mulig ha en godt trent hund som takler mange forskjellige situasjoner før man skaffer seg hund nummer to, eventuelt holde hundene adskilt i de situasjonene hvor hund nummer en ikke oppfører seg så veldig bra.

I tillegg er det greit å ha en hund som er voksen og stabil i hodet. Derfor kan det ofte være greit å vente til hund nummer en er 2-3 år før man skaffer seg hund nummer to. Men - det finnes selvsagt unntak (jeg ville f.eks. aldri ha skaffet meg en hund til mens Tinka er sånn som hun er nå, selv om hun er to år gammel liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

venter nå hund nummer 3. Nicki er 4 år og Kiara er 2 år, så det er to år imellom hos meg også...syns det er greit de er ferdig med trsassingen før neste hund kommer i hus, for de lærer hverandre så utrolig mye.

Nå har jeg(vi) to vosne hunder og det er ikke noe problem og ta inn tredjemann nå, da kan de som er eldre lære valpen litt annet enn å bite i stykker ting, grave o.l :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I grunn aldri tenkt over det med alder som noe man MÅ ta hensyn til, men likevel har det blitt 2-3 års mellomrom på dem (født i 99, 02 og 04). Passet i det store og det hele å få en ny da og da ble det sånn. Om den "gamle" hadde vært yngre eller eldre vet jeg ikke om hadde gjort noe forskjell. Skal sies at vi også var flere som delte ansvaret, så trening og tur osv fallt uansett på forskjellige personer. Enklere da, helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...