Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyr Bull Terrier


Gry83

Recommended Posts

Jeg ønsker litt info om Miniatyr Bullterrieren! Er det noen som kjenner til den og kan dele sine erfaringer? Vil vite ALT, positivt og negativt. :)

*Hvordan er det med oppdrettere av rasen her i Norge, vil den være vanskelig å få tak i?

*Hvilke sykdommer/helseplager er vanligst hos rasen? (noen er det jo alltid)

*Er rasen vanskelig å sosialisere med andre hunder? Mange rasebeskrivelser på nettet sier at de har dårlig kroppsspråk og ofte er "stridslystne" med andre dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkan her inne venter jo kull på tispa si nå i disse dager.. Du kan jo høre litt med henne :D Ellers har jeg ei venninne som har en hannvalp.. Han er jo bare valp enda, så jeg vil ikke si jeg kan så mye om hvordan rasen er.. Men foreløpig er han en rimlig vilter valp på 7 mnd, sta, egen, møkk i øra, men fryktelig snill,morsom og GLAD :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker litt info om Miniatyr Bullterrieren! Er det noen som kjenner til den og kan dele sine erfaringer? Vil vite ALT, positivt og negativt. :ahappy:

*Hvordan er det med oppdrettere av rasen her i Norge, vil den være vanskelig å få tak i?

*Hvilke sykdommer/helseplager er vanligst hos rasen? (noen er det jo alltid)

*Er rasen vanskelig å sosialisere med andre hunder? Mange rasebeskrivelser på nettet sier at de har dårlig kroppsspråk og ofte er "stridslystne" med andre dyr.

Vil si jeg kjenner ganske godt til mini bullen.

Det er født et kull tidligere i Norge. Men ikke hos en oppdretter(eller hva jeg skal kalle det).

Hvis ingen har lurt seg unna min radar(og det tror jeg ikke) er jeg den eneste 'oppdretteren' i Norge nå. Jeg venter mitt første kull til uka.

Det finnes flere oppdrettere i Sverige ca 8-10 stykker tror jeg. Men det er en rase det er vanskelig å få tak i. Er jo en stund siden jeg leta etter min tispe, har kommet endel oppdrettere etter det, men jeg brukte flere år. Det kommer jo også an på hva du ser etter. Men greit å beregne god tid.

Sykdommer/helseplager: Pll har vært rasens skumleste sykdom, men det har nå kommet en DNA test. Så da kan man få en helt annen oversikt over rasen.

Ellers kan de få hjertesykdommer og nyresykdommer. Her er det viktig å sjekke linjene godt. Der det dukker opp flere hunder med dette er ofte etter kombinasjoner som ikke burde vært gjort.

Videre sjekkes de for pl, men dette er ikke noe utbredt problem.

Det finnes også noe døvhet, men igjen, sjekk linjer. Det samme med hudproblemer.

Rasen er godt kartlagt for det meste, men det er veldig forskjellig hva ulike land stiller av krav til hunder som går i avl.

Mentalitet: dette er en bullehund så man må regne med at det kan dukke opp kjønnsaggresjon. Etter min mening er det en rase som krever en fornuftig eier som har litt erfaring bak seg. Videre har de godt av å sosialiseres med mange forskjellige raser. Buller har ofte en litt hard måte å leke på, så de har godt av å få leke med andre raser.

Selv om de ikke alltid er like lette betyr ikke det at de ikke kan trenes og skal trenes til å oppføre seg.

Tispa jeg har , har et veldig bra språk og går veldi godt overens med andre hunder. Men også her er det endel vasiasjon på linjene.

Slik jeg mener mini bullen skal være er det en aktiv hund, som liker å være med på det som skjer. Den er trygg og stabil i ulike miljøer. Sosial med mennesker, de trenger ikke like alt av andre hunde, men skal kunne oppføre seg. Så er de utrolig søte og sjarmerende(hvis man liker den type hund da).

Bare å spørre hvis det er noe mere du lurer på så skal jeg svare så godt jeg kan.

Hilsen Anna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker litt info om Miniatyr Bullterrieren! Er det noen som kjenner til den og kan dele sine erfaringer? Vil vite ALT, positivt og negativt. :ahappy:

*Hvordan er det med oppdrettere av rasen her i Norge, vil den være vanskelig å få tak i?

*Hvilke sykdommer/helseplager er vanligst hos rasen? (noen er det jo alltid)

*Er rasen vanskelig å sosialisere med andre hunder? Mange rasebeskrivelser på nettet sier at de har dårlig kroppsspråk og ofte er "stridslystne" med andre dyr.

Skal du ha deg en hund til Gry? :D Eller bare nysgjerrig til tusen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si jeg kjenner ganske godt til mini bullen.

Det er født et kull tidligere i Norge. Men ikke hos en oppdretter(eller hva jeg skal kalle det).

Hvis ingen har lurt seg unna min radar(og det tror jeg ikke) er jeg den eneste 'oppdretteren' i Norge nå. Jeg venter mitt første kull til uka.

Det finnes flere oppdrettere i Sverige ca 8-10 stykker tror jeg. Men det er en rase det er vanskelig å få tak i. Er jo en stund siden jeg leta etter min tispe, har kommet endel oppdrettere etter det, men jeg brukte flere år. Det kommer jo også an på hva du ser etter. Men greit å beregne god tid.

Sykdommer/helseplager: Pll har vært rasens skumleste sykdom, men det har nå kommet en DNA test. Så da kan man få en helt annen oversikt over rasen.

Ellers kan de få hjertesykdommer og nyresykdommer. Her er det viktig å sjekke linjene godt. Der det dukker opp flere hunder med dette er ofte etter kombinasjoner som ikke burde vært gjort.

Videre sjekkes de for pl, men dette er ikke noe utbredt problem.

Det finnes også noe døvhet, men igjen, sjekk linjer. Det samme med hudproblemer.

Rasen er godt kartlagt for det meste, men det er veldig forskjellig hva ulike land stiller av krav til hunder som går i avl.

Mentalitet: dette er en bullehund så man må regne med at det kan dukke opp kjønnsaggresjon. Etter min mening er det en rase som krever en fornuftig eier som har litt erfaring bak seg. Videre har de godt av å sosialiseres med mange forskjellige raser. Buller har ofte en litt hard måte å leke på, så de har godt av å få leke med andre raser.

Selv om de ikke alltid er like lette betyr ikke det at de ikke kan trenes og skal trenes til å oppføre seg.

Tispa jeg har , har et veldig bra språk og går veldi godt overens med andre hunder. Men også her er det endel vasiasjon på linjene.

Slik jeg mener mini bullen skal være er det en aktiv hund, som liker å være med på det som skjer. Den er trygg og stabil i ulike miljøer. Sosial med mennesker, de trenger ikke like alt av andre hunde, men skal kunne oppføre seg. Så er de utrolig søte og sjarmerende(hvis man liker den type hund da).

Bare å spørre hvis det er noe mere du lurer på så skal jeg svare så godt jeg kan.

Hilsen Anna

Tusen takk for mye nyttig info! :lol:

Kjønnsaggresjon, er det like vanlig hos tisper som hos hanner? Jeg er en person som er mye sammen med andre folk med hunder, går turer sammen, både løs og i bånd. Ville du da anbefalt meg å velge en annen rase?

Skal du ha deg en hund til Gry? :lol: Eller bare nysgjerrig til tusen? :P

Hvis Nadira fortsetter å utvikle seg til å bli en grei voksen tispe, så blir det nok en hund til ja. ;) Men det er ikke aktuelt før tidligst sommeren 2011, så akkurat nå vil jeg/vi bare "bli kjent med" rasene som kan være aktuelle. ;) Er Ståle som har falt pladask for denne rasen, så derfor tenkte jeg å finne ut mer om den. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...