Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som tørr å gjette antallet?


ipadda

Recommended Posts

  • Svar 191
  • Created
  • Siste svar

Nei. Det har fremdeles ikke skjedd noe... Vi har vært i kontakt med dyrelegen som kunne fortelle oss at så lenge vi kjenner liv i valpene (det gjør vi, de er skikkelig livlige :blink: ) og så lenge tispen er rolig - ikke stresser eller viser tegn til ubehag, så lar vi naturen gå sin gang. Hun går ikke på overtid (enda) så egentlig er vi ikke så veldig bekymret. Skjer det ikke noe innen i morgen, så blir det ned til dyrlegen for sjekk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble en liten tur til dyrlegen i går kveld, for å sjekke at alt sto bra til med mor og valper. Det ble tatt røntgen bare for å se at det ikke lå noen valp som blokket eller noe, men det gjorde det heldigvis ikke. Det viste seg bare at valpene ikke var riktig klare til å komme enda. Men at det var på vei til å skje noe. Røntgen viste 6 valper, hvilket overrasker meg litt, siden hun er så sinn syk stor. Drit at de ikke har utstyr til å se kjønn :) , jeg håper virkelig det er minst to tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok i hvert fall 6. Vi så tydelig 6 skaller + muligens en 7. som lå bak litt veske og sånn. Litt "sent" å ta røntgen nå for å telle valper, liksom :)

Menne, nå kan vi gjette på kjønn! :) Jeg tipper 3 tisper og 3 hanner - eventuellt en 4.hannhund hvis det er 7!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjetter fortsatt på:

7 valper, 2 hanner og 5 tisper :D

Fordi at selv om:

Røntgen viste 6 valper, hvilket overrasker meg litt, siden hun er så sinn syk stor. Drit at de ikke har utstyr til å se kjønn :) , jeg håper virkelig det er minst to tisper.

Så har erfaring lært meg at man ikke nødvendigvis ser alle på røntgen. Dinamor skulle ha 4, kanskje 5 på røntgen, og hun fikk sju.. Så det er sikkert en gjemt der :)

Og kanskje, bare for å gjøre det mer spennende, så kommer hannene først.. Dina startet med 4 hanner, så spenningen var til å ta og føle på etter valp nr 4. Jeg ba pent til Gud om at det måtte være en "kanskje 5"-valp, og at det måtte være en tispe.. Og Gud - eller Dina, det er ett fett - var grei, det kom 3 tisper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg står på mitt første forslag: Tre av hvert kjønn, samt en dødfødt det ikke er mulig å vurdere kjønnet på...

:):D:)

:) Du får ikke være med å leke mer.. :)

Jeg gjetter fortsatt på:

Fordi at selv om:

Så har erfaring lært meg at man ikke nødvendigvis ser alle på røntgen. Dinamor skulle ha 4, kanskje 5 på røntgen, og hun fikk sju.. Så det er sikkert en gjemt der :D

Og kanskje, bare for å gjøre det mer spennende, så kommer hannene først.. Dina startet med 4 hanner, så spenningen var til å ta og føle på etter valp nr 4. Jeg ba pent til Gud om at det måtte være en "kanskje 5"-valp, og at det måtte være en tispe.. Og Gud - eller Dina, det er ett fett - var grei, det kom 3 tisper :D

Svava gjorde det på samme måte. Hun fikk 6 valper, 5 hanner og 1 tispe. Da det hadde kommet 5 hanner, og nummer 6 var på vei så holdt vi seriøst på å dø.... så da kom det en tispe da.

På det første kullet hennes kom tispen først, så kom det 5 hanner. Desverre døde den ene hannen 3 dager gammel. Den var bare 76 gram når den ble født..

Da endrer jeg min helt :D 6 tisper og 1 hanne.

Hadde ikke vært feil om det kom i den kjønnsfordelingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...