Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som tørr å gjette antallet?


ipadda

Recommended Posts

  • Svar 191
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Lykke til!

Ting tar tid.... så bare å smøre på tykt med tolmodighet :innocent: (jepp, letter sagt enn gjort, jeg vet)

Skrevet

Men altså? Har det fortsatt ikke skjedd noe her? Det er jo snart 3 døgn siden temperaturfall? :blink:

Skrevet

Nei. Det har fremdeles ikke skjedd noe... Vi har vært i kontakt med dyrelegen som kunne fortelle oss at så lenge vi kjenner liv i valpene (det gjør vi, de er skikkelig livlige :blink: ) og så lenge tispen er rolig - ikke stresser eller viser tegn til ubehag, så lar vi naturen gå sin gang. Hun går ikke på overtid (enda) så egentlig er vi ikke så veldig bekymret. Skjer det ikke noe innen i morgen, så blir det ned til dyrlegen for sjekk :-)

Skrevet

Det ble en liten tur til dyrlegen i går kveld, for å sjekke at alt sto bra til med mor og valper. Det ble tatt røntgen bare for å se at det ikke lå noen valp som blokket eller noe, men det gjorde det heldigvis ikke. Det viste seg bare at valpene ikke var riktig klare til å komme enda. Men at det var på vei til å skje noe. Røntgen viste 6 valper, hvilket overrasker meg litt, siden hun er så sinn syk stor. Drit at de ikke har utstyr til å se kjønn :) , jeg håper virkelig det er minst to tisper.

Skrevet

Håper det skjer noe snart! :) Jeg tippet jo på fem valper tidligere i tråden her, da kan det ikke komme seks :)

Skrevet

Det kommer nok i hvert fall 6. Vi så tydelig 6 skaller + muligens en 7. som lå bak litt veske og sånn. Litt "sent" å ta røntgen nå for å telle valper, liksom :)

Menne, nå kan vi gjette på kjønn! :) Jeg tipper 3 tisper og 3 hanner - eventuellt en 4.hannhund hvis det er 7!

Skrevet

Jeg står på mitt første forslag: Tre av hvert kjønn, samt en dødfødt det ikke er mulig å vurdere kjønnet på...

:) :) :)

Skrevet

Jeg gjetter fortsatt på:

7 valper, 2 hanner og 5 tisper :D

Fordi at selv om:

Røntgen viste 6 valper, hvilket overrasker meg litt, siden hun er så sinn syk stor. Drit at de ikke har utstyr til å se kjønn :) , jeg håper virkelig det er minst to tisper.

Så har erfaring lært meg at man ikke nødvendigvis ser alle på røntgen. Dinamor skulle ha 4, kanskje 5 på røntgen, og hun fikk sju.. Så det er sikkert en gjemt der :)

Og kanskje, bare for å gjøre det mer spennende, så kommer hannene først.. Dina startet med 4 hanner, så spenningen var til å ta og føle på etter valp nr 4. Jeg ba pent til Gud om at det måtte være en "kanskje 5"-valp, og at det måtte være en tispe.. Og Gud - eller Dina, det er ett fett - var grei, det kom 3 tisper :)

Skrevet

Jeg står på mitt første forslag: Tre av hvert kjønn, samt en dødfødt det ikke er mulig å vurdere kjønnet på...

:):D:)

:) Du får ikke være med å leke mer.. :)

Jeg gjetter fortsatt på:

Fordi at selv om:

Så har erfaring lært meg at man ikke nødvendigvis ser alle på røntgen. Dinamor skulle ha 4, kanskje 5 på røntgen, og hun fikk sju.. Så det er sikkert en gjemt der :D

Og kanskje, bare for å gjøre det mer spennende, så kommer hannene først.. Dina startet med 4 hanner, så spenningen var til å ta og føle på etter valp nr 4. Jeg ba pent til Gud om at det måtte være en "kanskje 5"-valp, og at det måtte være en tispe.. Og Gud - eller Dina, det er ett fett - var grei, det kom 3 tisper :D

Svava gjorde det på samme måte. Hun fikk 6 valper, 5 hanner og 1 tispe. Da det hadde kommet 5 hanner, og nummer 6 var på vei så holdt vi seriøst på å dø.... så da kom det en tispe da.

På det første kullet hennes kom tispen først, så kom det 5 hanner. Desverre døde den ene hannen 3 dager gammel. Den var bare 76 gram når den ble født..

Da endrer jeg min helt :D 6 tisper og 1 hanne.

Hadde ikke vært feil om det kom i den kjønnsfordelingen :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...