Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening vs. lange turer


ida

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg av de som beundrer alle som klarer å trene systematisk, nå sine mål, lage nye mål og virkelig få til det man andre ikke gidder å drømme om engang.

Her er hverdagen mer sånn. "Nei, jeg orker ikke langtur, så jeg legger ut et par tre spor isteden". Eller jeg trener litt på ting og tang som måtte falle meg inn fordi det er så deilig å være ute og vi går forbi en plass som bare ber om å bli trent litt på. Mesteparten av det jeg lærer bikkjene, blir trent på fordi jeg ikke gidder å gå tur, liksom. Så egentlig kan Fibi en masse greier fordi jeg er rimelig lat. Fikk bare et akutt ærlighetsbehov :whistle:

Skrevet

Men er ikke det bare bra da?

Mental trening sliter dem jo ut mer enn en langtur som regel, og så lenge de får strekt på beina litt, så kan det vel ikke være annet enn positivt at du er lat?

Skrevet

Nå er jeg av de som beundrer alle som klarer å trene systematisk, nå sine mål, lage nye mål og virkelig få til det man andre ikke gidder å drømme om engang.

Her er hverdagen mer sånn. "Nei, jeg orker ikke langtur, så jeg legger ut et par tre spor isteden". Eller jeg trener litt på ting og tang som måtte falle meg inn fordi det er så deilig å være ute og vi går forbi en plass som bare ber om å bli trent litt på. Mesteparten av det jeg lærer bikkjene, blir trent på fordi jeg ikke gidder å gå tur, liksom. Så egentlig kan Fibi en masse greier fordi jeg er rimelig lat. Fikk bare et akutt ærlighetsbehov :whistle:

Hvem bryr seg om hva som er mest "flinkt" ?? :whistle:

Min hverdag med My er omtrent på samme viset som du beskriver din, bare at jeg trener lydighet så ofte som mulig og har planer om å starte i det når jeg bare tør.

Om man trener bruks eller agility, eller bare går spor fordi man syns det er moro, interessant og inspirerende f.eks og ikke for å konkurrere så er det da ikke noe galt i det heller. Det er jo bare kjempe bra? :D

Skrevet

Personlig er jeg ikke noe glad i å tusle tur. Det må være noe mer moro i det, enten en skikkelig langtur, sykkeltur, skitur, joggetur eller mye mer fysisk krevende enn bare vanlig gåtur med løsslipp (jeg er ikke noe glad i løsslipp med andre hunder heller :whistle: ). Så når jeg aktiviserer mine hunder, så blir det noe av dette (som oftest sykkeltur, joggetur eller bare løping i tung snø), men jeg er allikevel mye mer glad i mental trening.

Derfor tar jeg gjerne sportrening eller lydighetstrening i stedet for tur - mine hunder blir mye mer sliten av det, men fysisk aktivitet må jo til også :whistle:

Skrevet

Det er ikke noe galt i det, like gøy for hundene å få brukt seg på den måten. Her er det også litt sånn at vi ser hva som skjer når vi kommer ut. Hvis jeg finner noe som er gøy å trene på og med så bruker vi det. Ofte kan jeg gå lange turer, og trene mens vi går. Da trener vi lydighet som bli under marsj, ligg og bli, sitt og bli med forbipasserende osv. Dette er som regel ting jeg tar som det faller seg når vi er ute, men jeg trener som regel på det jeg vet vi har behov for å trene på.

Det med spor, kan noen helt konkret fortelle hvordan de legger ut et slikt spor bare sånn i nærmiljøet? Hva bruker dere og hvordan går dere sporet med hunden`? Jeg må melde meg på sporkurs...

Skrevet

Jeg er litt motsatt - jeg liker å gå tur og la hundene løpe løse ( når det er mulig, nå er det jo båndtvang en del steder :whistle: ). Så klart, vi tar en innkalling eller to, men veldig lite trening underveis.

Skulle gjerne hatt litt mer motivasjon til å trene mer .... Er så deilig å "bare" gå tur.

Men så har jeg dager hvor jeg trener målrettet - det må til for å være klar for jakt og konkurranser. Men jeg er litt lat noen ganger :whistle:

Synes dressur trening er kjedelig - men det må til.

Skrevet

Jeg synes det er bra det du gjør jeg, ida, mentalstimuli er jo det mange hunder ofte ikke får i en travel hverdag. Min filosofi er at det er bedre å trene bikkja mentalt og heller slippe den løs og la den leke med andre hunder daglig enn å gå disse milelange turene, de har jeg nemlig ikke tro på at hunden får noe særlig ut av sånn fysisk.

Skrevet

Jeg er litt motsatt - jeg liker å gå tur og la hundene løpe løse ( når det er mulig, nå er det jo båndtvang en del steder :) ). Så klart, vi tar en innkalling eller to, men veldig lite trening underveis.

Skulle gjerne hatt litt mer motivasjon til å trene mer .... Er så deilig å "bare" gå tur.

Men så har jeg dager hvor jeg trener målrettet - det må til for å være klar for jakt og konkurranser. Men jeg er litt lat noen ganger :D

Synes dressur trening er kjedelig - men det må til.

Enig enig.. Jeg elsker å gå tur, men er altfor dårlig til å trene hunden..

Skrevet

Jeg tror at hva som er mest "flinkt" kommer litt ann på hunden jeg.

For Rex tror jeg at jeg er mest flink om jeg klarer å gi han ett par timers real tur i skogen. Han blir mest behagelig i hus av det og han virker mest glad for å få det. (hjelper sikkert at jeg liker det best óg da:P). Dressur/ lydighet/ søk ol synes han er gøy en stakket stund, men hunden virker absolutt mer harmonisk ved en lang tur.

På andre siden kjenner jeg de som må trene timesvis (iallefall nesten) med lydighet, søk ol før hundene viser samme grad av "lykke", mens kanskje 45 min med tur er greit.

Med det sagt er jeg også i den gjengen som blir utrolig imponert over de som klarer å sette seg mål, jobbe målbevisst mot dem i timesvis hver dag for så å nå dem å sette seg nye. Skal mine mål være realistiske må de nok stoppe ved "gå en lang tur hver dag". he he, imponert over de ambisøse som klarer å jobbe målbevisst. skulle ønske det var meg.

Skrevet

Ja jeg føler ofte at andre er så mye flinkere enn meg, for jeg er ikke så glad i å trene.. Misunner den iveren og interessen mange har. Jeg liker best å gå turer og slippe hundene løs. Bare nyte lufta og la hundene gjøre som de vil. Jeg prøver å trene lydighet for variasjonens del, samt det har hundene godt av. Spor har jeg vært veldig dårlig på, men jeg håper jeg skal klare å begynne igjen, etter blodsporkurset jeg skal på i mai.

Jeg har vanskelig for å finne motivasjonen egentlig. Og jeg er ganske streng med meg selv og blir fort skuffet hvis jeg har en dårlig dag, og føler meg som en dårlig hundetrener osv. hvis hundene er vanskelige en dag.

Jeg trener det "viktigste" som hverdagslydighet, innkalling, kontakt etc. Men jeg er ikke glad i terpe øvelser og konkurransenervene mine er ubrukelige :) Jeg har jo prøvd de fleste hundesporter, uten at jeg falt skikkelig for noen egentlig. Og andre sporter avhenger veldig av et treningsmiljø og erfarne folk, og det er ikke alltid man har hatt det, eller føler seg komfortabel i et miljø.

Så jeg har ikke de lydigste hundene i verden, eller jeg er ikke den flinkeste hundetreneren i verden, men jeg tror og håper hundene har det godt hos meg, selv om vi "bare" går turer og trener sporadisk.

Skrevet

Jeg tror at hva som er mest "flinkt" kommer litt ann på hunden jeg.

Helt enig. Med pointeren jeg hadde, så hadde jeg ikke vært spesielt flink hvis jeg kun tilbød han lydighetstrening en hel uke. Han likte å komme seg på tur, gjerne ute i søk etter fugl hvis det lot seg gjøre. Han var mye mer fornøyd etter et par timer i marka enn etter noen lydighetsøkter.

Han jeg har nå setter mye mer pris på trening enn tur, med mindre vi har en hel flokk med hunder å gå sammen med - det synes han er kjekt. Hvis turene blir lange og kjedelige, kan han godt finne på å trene lydighet selv ved å gå fri ved fot, i forsøk på å få med meg på litt trening. Han liker dog fysisk trening hvor han blir ordentlig sliten, feks sykkel, svømming, frisbeekasting i dypsnø og den typen ting. Men med han er jeg ikke flink når jeg bare går tur en hel uke.

Zoffis er en sånn jatakk begge deler-hund. Hun blir slitsom å ha i hus hvis hun ikke får utfoldet seg fysisk og hvis hun ikke får brukt hodet sitt nok.

Dette ble jo tidenes mest rotete svar. Men poenget var at jeg er enig med Shilamon, det kommer an på hunden, jeg tror det er rimelig enkelt for en hundeperson som er interessert over gjennomsnittet å se om hunden får det den trenger eller ikke.

Skrevet

Jeg synes det er bra det du gjør jeg, ida, mentalstimuli er jo det mange hunder ofte ikke får i en travel hverdag. Min filosofi er at det er bedre å trene bikkja mentalt og heller slippe den løs og la den leke med andre hunder daglig enn å gå disse milelange turene, de har jeg nemlig ikke tro på at hunden får noe særlig ut av sånn fysisk.

Hva mener du? At bikkjene ikke har godt av å gå lange turer i skog og mark rent fysisk?

Her luftes det (bort til skolen), trenes det (når jeg orker, men jeg er en jævel på skippertak) og tures det, hver dag (minimum 8 km, tilsammen med lufting). For Juta er dette perfekt. Nå har jeg jo ett mål med denne treningen, så om andre ikke holder på slik dag ut og dag inn, tenker jeg ikke mye på. Det viktigste for meg er at hunden har vært utenfor huset en stund. Så dager der trening liksom har falt ut av planen så er det kun turer, men i overkant av en times tid. Jeg blir rasende fornøyd med meg selv om jeg har vært ute lenger *flir*

Ellers er jeg helt enig med Shilamon og Caranthir.

Forresten: Det er jo ikke bare hunden ting kommer an på. Det er jo mye fører også. Er fører fornøyd med bare tur, så vil en hund som ikke er vant til den samme psykiske trening, som enkelte har, ikke ha behov for det. Så hunder som blir trent litt fordi en bane roper på dem, men kanskje ikke mer på ei uke, kan var strålende fornøyd med det. Det er jo litt hva de er vant til, prøver jeg å komme frem til... Man er ikke noe dårligere av den grunn synes jeg.

Skrevet

Jeg er litt motsatt - jeg liker å gå tur og la hundene løpe løse ( når det er mulig, nå er det jo båndtvang en del steder :) ). Så klart, vi tar en innkalling eller to, men veldig lite trening underveis.

Skulle gjerne hatt litt mer motivasjon til å trene mer .... Er så deilig å "bare" gå tur.

Akkurat sånn er egentlig jeg også... Jeg elsker å være ute på tur, enten på ski eller til fots. Det krever liksom så lite planlegging og tankevirksomhet og er skikkelig rekreasjon for meg. Jeg føler jo dog at jeg MÅ trene litt sånn bruks og lp-øvelser også - jeg har jo satt meg visse mål med hundene og det krever innsats, tid og trening, men hels burde jeg vel hatt husky eller noe som nøyde seg med å få strekke på beina *ler*.

Guest Jonna
Skrevet

Kun fysisk holder faktisk ikke for mine hunder. Det rekker i en uke eller to så begynner de bli tullerusk :)

De er fysisk slitene etter skitur/sykkel/joggetur/svømmetur/tur osv osv Men de kommer seg også så fort igjen at er "fit for fight" iløpet av noen timer.

Å gå 4-600 meter vanskelig spor med en liten lp økt/felt "rekker" for en hel dag.

Egentlig er de litt rare, for de blir like tullerusk av fysisk som av ingenting :D Det er vel egentlig bare mental stimuli som gjør de "konstant" sliten.

Men man skal ikke glemme trimmen/turene. For hundene mine, som konkurranse hunder, er fysisk utholdenhet viktig. Kroppen må holde følge med det hodet vil.

Skrevet

Hva mener du? At bikkjene ikke har godt av å gå lange turer i skog og mark rent fysisk?

Klart, kondis og muskler er svært overvurdert :)

Ellers er jeg helt enig med Shilamon og Caranthir.

Jeg og! :D

Forresten: Det er jo ikke bare hunden ting kommer an på. Det er jo mye fører også. Er fører fornøyd med bare tur, så vil en hund som ikke er vant til den samme psykiske trening, som enkelte har, ikke ha behov for det. Så hunder som blir trent litt fordi en bane roper på dem, men kanskje ikke mer på ei uke, kan var strålende fornøyd med det. Det er jo litt hva de er vant til, prøver jeg å komme frem til... Man er ikke noe dårligere av den grunn synes jeg.

Njaaaaa.. Med Gubbelille hjalp det fint lite at jeg syns han burde bli sliten av mentaltrening, han syns det var lite interessant han, og ble håpløs å ha i hus om han ikke fikk utfolde seg fysisk, samme hvor mye lydighet vi trente. Jeg er forholdsvis sikker på at Nora er hans rake motsetning, hun trenger ikke lange turer hver dag, men det skal ikke gå for mange dager uten at hun får brukt hodet sitt til noe konstruktivt, da blir hun passe slitsom å ha i hus..

Men jeg som menneske har jo valgt en hund fremfor Nora enn en hund som Gubbelille, fordi at selv om jeg liker å gå tur, så vil jeg ha en hund å trene med. Ville jeg hatt bare turhund, så ville jeg jo kjøpt husky igjen :D

Skrevet

Jeg var veldig glad i å trene triks og lydighet når jeg hadde Bonnie.

Det var vel aldri noe struktur over det vi gjorde men vi trente da.

Måtte i tillegg ha ihvertfall en times tur om dagen.

Etter jeg fikk Demi har jeg nesten ikke fått gått tur. Hun er så innmari liten så jeg tør ikke gå så langt ennå. Blir bare små lufteturer i nabolaget.

Å trene med Demi er ikke så lystbetont. Føler ikke at jeg har kontakt med henne i det hele tatt i forhold til Bonnie. Nå har ikke hun på langt nær aktivitetsbehovet til Bonnie heller så jeg har ikke dårlig samvittighet for det.

Man ser vel selv om sin egen hund flyr på veggen eller ikke. Må vel ikke på død og liv ha det på den ene eller andre måten. At både hund og eier er fornøyd er vel det beste :)

Skrevet

Jeg synes det er bra det du gjør jeg, ida, mentalstimuli er jo det mange hunder ofte ikke får i en travel hverdag. Min filosofi er at det er bedre å trene bikkja mentalt og heller slippe den løs og la den leke med andre hunder daglig enn å gå disse milelange turene, de har jeg nemlig ikke tro på at hunden får noe særlig ut av sånn fysisk.

Uten å kritisere deg, men for å vise at hunder får noe fysisk ut av lange turer vil jeg bare meddele at hunden min får masse ut av lange turer. Nå kan det være fordi vi går på stier, opp og ned fjell og åser og ikke bare på fine flate veier, men jeg regner med at akkurat det gjelder flere enn oss (selv om kanskje ikke alle er like ivrige som oss i "hvor kan denne veien føre meg" "hva finner vi bak disse trærene?").

Akkurat til det tror jeg egentlig Margrete har rett, det blir litt som hva de er vant med. Min er vokst opp som løpe løs hund på gård og har vel egentlig alltid vært ganske aktiv også etter at jeg overtok han. Vi har aldri vært ivirige på dressurtrening, litt fordi at han tåler veldig lite trening her før han kobler ut (og jeg er ikke så flink til å begrense meg kanskje?) og dels fordi jeg (kanskje fordi han tåler så lite?) synes det er kjedelig. Vi gikk på dressurkurs en stund og selv om han ble sliten i hodet sitt av den ville han fortsatt ut å trimme kroppen før han syntes dagen var komplett og kunne legge seg for kvelden. 1 mil på tur gir mye mer til min hund en 4 ganger dressurtrening på en dag. Han må faktisk ha skikkelig tur for å gidde å spise maten sin. Det ble visst ganske mye, men poenget mitt er at noen hunder synes absolutt ikke dressur er bra nok og blir mye lykkeligere og hyggeligere av en god og lang tur. Det gir bikkja mi masse! :)

Skrevet

Uten å kritisere deg

Ingen fare, er vant til kritikk på dette forumet :)

Jeg mente ikke bare dressur da :D Som jeg skrev så tror jeg at hunden har mer ut av å løpe fritt med andre hunder, også fysisk fordi den får mer støttemuskulatur, enn å gå rett fram i bånd. Men asfalt er det verste da, så om du går i ulent terreng blir det jo noe helt annet ja :D Og jeg vet at mange synes turer er bra også altså, da mener jeg hunder, men jeg tror ikke de får bra fysikk av å gå rett fram i bånd i forhold til å løpe fritt og leke :D

Skrevet

Ja takk begge deler! Jeg tror alle hunder har godt av fysisk mosjon i varierte former og terreng, fordi det alltid er sunt for en kropp å bygge muskler på en fornuftig måte, å få hjertet til å pumpe litt ekstra, og rett og slett å være aktiv fysisk sett. Samtidig trenger veldig mange hunder mental stimuli i tillegg- og dette er jo veldig avhengig av type tur. En rusletur i bånd kan være fint for fysikken, men gjør ikke min BC særlig mer sliten. En lang tur løs i skogen, hvor hun følger spor, løper hit og dit, bader litt her, plukker en pinne der- det gjør henne mye mer sliten. Våre båndturer blir ofte lineføring- og initiativtageren er alltid Knott. Det er kjedelig å bare gå i bånd, nemlig :)

Så ja, begge deler og se an hundetypen og individet.

Skrevet

Njaaaaa.. Med Gubbelille hjalp det fint lite at jeg syns han burde bli sliten av mentaltrening, han syns det var lite interessant han, og ble håpløs å ha i hus om han ikke fikk utfolde seg fysisk, samme hvor mye lydighet vi trente. Jeg er forholdsvis sikker på at Nora er hans rake motsetning, hun trenger ikke lange turer hver dag, men det skal ikke gå for mange dager uten at hun får brukt hodet sitt til noe konstruktivt, da blir hun passe slitsom å ha i hus..

Nå sier jeg sikkert noe feil igjen hihi, men det har vel litt med rase å gjøre å? En polarhund, lik gubbelille, er jo ikke nødvendigvis fan av mentalstimuli. Kanskje ikke helt bygd for slikt heller? De er mer bygd for fart og spenning.

Skrevet

Jeg er egentlig enig i mye her; det er bra med både trening og tur, og det kommer definitivt an på rase og individ; men jeg ville bare slå et slag for at en helt vanlig tur kan være mental stimuli, jeg altså.

Jeg er helt på høyde med at det ikke er nok for alle hunder, men likevel: en bedagelig gåtur hvor bisken får lov til å snuse og undersøke en hel masse, lese avisen om du vil, og det kan være ganske slitsomt for lille knotten, det og! Nesearbeid er vel det som sliter mest ut små vofsehjerner, og om man ikke alltid har tid/ork/mulighet til å legge ut spor, så kan det vel hjelpe litt på å bare la hunden snuse litt rundt som den selv vil, tror nå jeg. Har sett noen stakkars energibomber som blir dratt rundt på tur uten å få lov til å snuse det grann - og eierne er helt fra seg fordi 2 timers snørekjøring ikke gjør hunden deres det grann sliten. Og så trekker de hunden sin etter seg hvis den står mer enn ett sekund på samme sted. Må da være den enkleste måten å få sliten hund på, uten å måtte løfte en finger for å finne fram godbit?

Skrevet

På mine har det vært veldig avhengig av individ. Rexie skulle ha lange turer, hun var ikke fornøyd med bare hjernetrim. Rikke syns turer var oppskrytt og ville bare ha hjernetrim. Aro sa jatakk begge deler - men tur fremfor trening, takk. Knøttis måtte også ha begge for å ikke fly på veggen. Kahlo MÅ ha begge deler for å være levelig med.

Jeg elsker å gå lange turer - men jeg må ha "runder" å gå, kjedelig å gå på veien eller måtte snu. :)

Skrevet

Har det som mange andre i tråden (heldigvis) har det, jeg er ikke motivert nok til å trene systematisk og sette meg mål, jeg liker å gå lange turer, la hunden løpe fritt, kaste litt pinner og baller, litt godbitsøk og kanskje en anelse trening på ett eller annet. Får treningslyst i perioder, da er det frem med targeten og klikkeren, men jeg mister desverre interressen litt for fort slik at ingen av triksene blir 100% :)

Casper blir glad av å få brukt seg skikkelig fysisk, snørekjøring, frislipp, lek med andre hunder osv, så med hodebry i seg selv gir ikke den roen en tur gir. Han synes det er supergøy å trene, og er veldig engasjert, men en tur må komme i tillegg.

Skrevet

Ingen fare, er vant til kritikk på dette forumet :)

Jeg mente ikke bare dressur da :D Som jeg skrev så tror jeg at hunden har mer ut av å løpe fritt med andre hunder, også fysisk fordi den får mer støttemuskulatur, enn å gå rett fram i bånd. Men asfalt er det verste da, så om du går i ulent terreng blir det jo noe helt annet ja :D Og jeg vet at mange synes turer er bra også altså, da mener jeg hunder, men jeg tror ikke de får bra fysikk av å gå rett fram i bånd i forhold til å løpe fritt og leke :D

he he, rett frem i bånd tenkte jeg ikke over at kunne være ett alternativ. Da bare lufter man i min verden:P he he. Eller dyret går gjerne en del med sele og trekker/ surrer men fot i bånd/ surring langs veikanten er jeg helt med på at ikke er fysisk trim. Iallefall ikke like belastende. Leking og friløp er bra trim det, men det er iallefall enklere her i gården å slite ut bikkja med terrengvandring og trekking på meg en løping. Men det er kanskje straffen for å ha kjøpt seg en fuglehund avlet for timesvis med løping.... :D

Guest Stella
Skrevet

Men er det nødvendigvis sånn at det er delt i enten mentaltrening eller tur? Kan ikke en tur inneholde elementer slik at det blir mental trening i tillegg til at det er fysisk trening?

Må øvelsene høre til et lp-program og utføres på en bane for at de skal telle, eller kan alle øvelser man også kan gjøre på tur telle? Man kan, om man er litt kreativ, trene ganske mye lydighet/samspill på en vanlig tur også. Og da blir ikke turen bare fysisk, men også mentaltrening?

Jeg synes det å gå tur er mye mentaltrening. Mulig det bare er meg, men i løpet av en times tur har vi jo både fått en god porsjon på plass, stå, sitt, dekk, fri, kom, lineføring, hopp, ned, gå bak, gå foran osv -trening, det er jo hele tiden en kommunikasjon mellom hunden og meg. Vi skal passere andre folk og hunder under kontroll, vi finner ting vi kan trene med (en stein kan man hoppe opp på, ned av, en mur kan man gå oppå, en bom kan man hoppe gjennom, en pinnebit kan man bære og slippe på kommando osv) og det er mange inntrykk og situasjoner vi skal takle underveis.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...