Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening vs. lange turer


ida

Recommended Posts

Skrevet

Nå sier jeg sikkert noe feil igjen hihi, men det har vel litt med rase å gjøre å? En polarhund, lik gubbelille, er jo ikke nødvendigvis fan av mentalstimuli. Kanskje ikke helt bygd for slikt heller? De er mer bygd for fart og spenning.

Det var jo det jeg sa :D Ville jeg hatt bare turhund, hadde jeg jo kjøpt husky igjen, men siden jeg liker å gå spor og trene LP (så lenge det ikke er kaldt og ikke er pirk ihvertfall :D ) så syns jeg det er greit å ha en hund som ikke bare nøyer seg med turer, men trenger å bruke hodet sitt også - som f.eks belger :)

Skrevet

Jeg er heller ikke sånn som klarer å sette opp mål og trene strukturert desverre.. Forrige uke fant jeg fram videokameraet mitt, og inni der var det en film fra da Micko var rundt 7. mnd. Vi holdt på å trene på å "sitte bamse". Da måtte jeg le litt, for det er ett triks jeg fortsatt prøver å lære han, og nå er han snart 2 år :)

Det er ikke fordi han er treg at det tar så lang tid, det er fordi jeg er så lite målrettet. Jeg trener på en ting en stund, også glemmer jeg det og trener på noe annet en stund. Derfor er det få ting som er 100% perfekt her :D

Når det gjelder agilityen så prøver jeg å være litt mer strukturert da, men synes ikke det er så lett der heller. Ikke alltid jeg har en plan for treningen nei.

Ellers så er vel Micko en sånn hund som blir smågal av en dag uten tur, men jeg tror desverre også det er litt fordi jeg har vent han til at vi skal på tur hver dag.. Han blir sliten av mentaltrening også, men det virker som det må tur (eller lek med andre hunder) til før han er helt fornøyd. Prøver at turene blir mer enn bare tur også da, alltid litt innkalling hvis vi går steder han er løs, eller at vi stopper ett egnet sted og trener andre hverdagslydighet-ting :D

Skrevet

Det avhenger vel både av rase og individ. Whippeten f.eks er ingen brukshund i den forstand at de krever mental stimuli for å være fornøyde,men de setter stor pris på lange turer hvor de får løpe godt i fra seg. Ike var en hund som krevde mer fysisk enn Felix,og han var ganske vanskelig å trene med til tider fordi han syntes ikke det var så stas rett og slett. Felix er mindre krevende sånn sett, han tar det kuli selv om vi ikke kommer oss i skogen en dag. Og han er også lettere å trene med, han synes det kan være ganske artig å følge med på meg han.

Skrevet

Jeg har jo dobermann, og har hørt flere ganger folk som har sett på min hund som "sofa"hund, fordi jeg ikke trener aktivt med den(og forrige). Vet at mange syns at en dobermann MÅ brukes aktivt innen trening, om det så er LP, bruks, spor IPO etc. Det er ikke nok å gå turer i marka.

Jeg ser jo det selv, at rasen i seg selv stortrives med arbeid og hjernetrim, og jeg har fått god utbytte av å trene de, de periodene jeg har gjort det. Men pga av min interesse, faller det mest tilbake til tur hund. (Snakker om skiturer, sykkel, fjellturer osv, fysisk aktivitet) Men pga rasen og dens behov for hjernetrim, og at jeg har føyd meg etter hunden og "tvunget" meg til å trene, selv om jeg ikke syns det er såååå skøy, så velger jeg nå heller nå en rase som ikke MÅ ha den mentale biten for å trives optimalt, men heller en mer stabil hund som liker å trene iblant, men ikke må. Slik som meg :) Snakker da om grey. Det blir nok rasen jeg blir å satse på videre. Fordi man har jo et best hundehold at å gjøre ting sammen vi begge liker, og blir tilfreds med det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...