Gå til innhold
Hundesonen.no

De hersens kåte hannhundene!


PsychoLynx

Recommended Posts

Hvordan få de hersens kåte hannhundene til å slutte å voldta snuppa mi?

Gry er deilig hun for tenk. Det mener iallefall både Sheriff og Frigg. De kan ikke engang passere Gry, uten å kaste seg på henne og gjøre sitt beste for å voldta babyen.

Gry er godt ferdig med løpetid, og det var samme tendensene FØR løpetid også. Så det er ikke DET som er saken liksom.

Men, åssen skal man få dem til å gi seg med dette? Er det ikke håp?

Sheriff har jo vært sånn på Bridie også, men hun har banket vettet av han om han har prøvd, så der har han (etter noen måneder) gitt opp. Gry derimot er ikke en hund som sier fra. (og ikke får hun egentlig lov til det heller.) Og Sheriff hører ikke på oss når vi sier fra.

What to do? Er det kastrering som er saken her? :whistle:

Syns det er trist vi ikke kan slippe hundene løs sammen lenger fordi det kun er voldtekt som står i hodet på Sheriff. Og ja, det er faktisk så ille at de ikke kan være i nærheten av hverandre i bånd heller. Eller i ei hytte. Eller, hva som helst. Kommer Sheriff nærme nok, så kaster han seg på. Og Frigg gjorde det samme. :D

Det er ikke greit å være deilig, sier Gry. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Ikke så innmari mye du får gjort med det. Eierne som må ta tak i det og trene, trene, trene og atter trene.

Forresten - jeg vil låne Gry til å vende minstemann til godluktende tisper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så innmari mye du får gjort med det. Eierne som må ta tak i det og trene, trene, trene og atter trene.

Forresten - jeg vil låne Gry til å vende minstemann til godluktende tisper!

Men under trening går det "greit". Eller, iallefall greit nok. FØR løpetiden kunne de iallefall ha fellesdekk sammen osv. Etter løpetiden har vi ikke prøvd det. Men Sheriff ble superstresset på hytteturen / agilitykonkurransen i helga da vi var med. Og han pep konstant lørdag kveld i hytta fra de kom og til 30 min etter vi la oss ( i to forskjellige rom).

Åssen får man trent på sånn når man ikke har tilgang på dyret hele tiden?

Det blir jo trent på det hver gang vi ER sammen, men... Ehh ja. Det holder tydeligvis ikke :whistle: Blir bare utslitt av dette :D

Og ja, du kan få låne snuppa :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit om tispeeier sier i fra til min hannhund at det der kan du **** meg drite i å drive med (jeg har på en måte ikke samme virkning og han er en ekspert i å dra seg unna meg, det er dermed lettere for tispeeier fordi tispene gjerne søker dit) når tispa ikke har pondus nok til å si fra selv.

Det er liksom lett å si at man som eier må ha kontroll på hunden og lære dem at dette ikke er lov, men det er søren meg ikke så enkelt å overdøve hormontestosteronjævelskapen bestandig altså *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler ikke grisete hannhunder, det er noe av det verste jeg vet. Tulla er flink og si fra, Aynï er det så som så med foreløpig. Hvis Tulla har sagt fra, og hannhunden ikke tar hintet, griper jeg inn. Spesielt hvis det er ukjente hannhunder, verre når det er hunder som eies av nære venner merkelig nok.. Jeg synes eier bør ta litt ansvar selv og si fra. Når jeg selv går inn og sier ifra til hannhunden, virker det som om tispa også får mer guts til å si fra; det er liksom greit - vi er to om dette. Det gjelder ikke bare egne tisper; jeg lemper gladelig av hannhunder fra andre sine tisper også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler ikke grisete hannhunder, det er noe av det verste jeg vet. Tulla er flink og si fra, Aynï er det så som så med foreløpig. Hvis Tulla har sagt fra, og hannhunden ikke tar hintet, griper jeg inn. Spesielt hvis det er ukjente hannhunder, verre når det er hunder som eies av nære venner merkelig nok.. Jeg synes eier bør ta litt ansvar selv og si fra. Når jeg selv går inn og sier ifra til hannhunden, virker det som om tispa også får mer guts til å si fra; det er liksom greit - vi er to om dette. Det gjelder ikke bare egne tisper; jeg lemper gladelig av hannhunder fra andre sine tisper også.

Jeg har også samme erfaring som deg, tispen min blir litt tøffere og tryggere når hun får hjelp av meg. Hvis ikke blir hun bare helt passiv hvis de prøver seg på henne lenge nok.

Jeg syns også at det er mye værre å si fra til hannhunder jeg kjenner, hvertfall når eieren er der. Da forventer jeg liksom at hannhundeier skal kunne være streng med sin egen hund, men det er ikke alltid slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det blir uten for topic, men hvordan lære en tispegal hannhund "folkeskikk"?

Det lurer jeg og på, har det problemet når det kommer til enkelte, ekstra deilige tisper som ikke sier fra... og en kastrert hanne som tydeligvis er voldtekts-offer numero uno... når hundene ikke sier fra er det så vanskelig synes jeg, hjelper ikke å røske ham vekk og si nei, med en gang han er fri igjen så er det samme visa. Egentlig ser jeg ikke på ham som over-hormonell, det er bare enkelte hunder han er sånn mot, men er jo veldig plagsomt for dem, og irriterende for meg. Kan jo hende det har noe med alderen å gjøre, men likevel hadde det vært greit med noen tips om hvordan man skal takle det. Når det kommer til tisper som sier ifra, også bare litt, så tar han hintet med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier dere selv i fra? Andre hannhunder har overhodet ikke respekt for mine tisper, men de har enorm respekt for meg. Jeg har ikke noe imot å klikke på andre hannhunder når det står mellom det eller voldtekt av mine egne :whistle:

Ja, jeg sier fra. Jeg har knurret både Sheriff og Frigg oppi trynet og bedt dem dra seg til ******* vekk fra MI snuppe. Sheriff har jeg både knurret til, tatt tak i og lempet vekk og virkelig slengt vekk mens han hyler fordi jeg rører den fiiiine pelsen hans. (humre, han er som en schæfer der altså, piper så fort man tar i han :whistle:)

Men, det hjelper der og da bare. Også er han på'n igjen. Og desverre blir Gry usikker av min knurring, så prøver liksom å dempe det litt også :D

Vet ikke om det blir uten for topic, men hvordan lære en tispegal hannhund "folkeskikk"?

Absolutt ikke OT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy er også flink til å si fra loud and clear til innpåslitne mannfolk og er kanskje derfor ikke Falco prøvde å voldta Gry da vi traff dere sist også? Selv om det helt sikkert satt igjen litt løpetidssnuff enda...? Både Sheriff og Frigg er jo sjefer i eget hus og har ingen tisper til å sette dem på plass (Puma er vel for ung enda). Frigg synes jo Buffy bør dø så han er det jo litt vanskelig for meg å vite hvor intens er, men Sheriff er iallefall damegal som få jeg har sett! Jeg synes jo Gry må få lov til å si fra til disse hanhundene da, blir litt feil å nekte ei tispe å sette seg såpass i respekt at hun får ha "godsakene" sine i fred... Men hun er nå bare snill og mild og blond og god så ikke sikkert det ligger for henne å si noe? Enda? Hun er jo også ung enda... Du må nok være bitchymor og støtte lille barnet så lenge! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det der er noe sjit, altså. Vår første aussie, Brimi, var en som likte å voldta alle tisper han kom over :D En ting som var sikkert er at for hver gang han fikk sjansen til å gjøre det, ble han flinkere. Så jeg måtte bare prøve å unngå at han fikk muligheten til det. Det var noen tisper han var værre med enn andre og det nyttet IKKE at de sa i fra. Han kunne få bank, men han heiv seg bare på igjen rett etterpå. Skikkelig dritthund! (jeg var veldig glad i ham og han var herligheten selv, men akkurat det der kunne han ha spart seg for). Så de tispene fikk han rett og slett ikke være løs sammen med. I bånd bare hylte og peip han og ville bor til dem, så for min egen sjelefredsskyld hadde jeg han ikke sammen med dem. Nå var ikke dette folk jeg overnattet på hytte med og sånn, så jeg ser jo problemet med tanke på Sheriff. Poenget mitt er værtfall at hvis ikke hannene kan oppføre seg, så får de ikke være sammen med tispene! Eierne må ha dem under skikkelig kontroll, enten i bånd eller i bilen :whistle: Når de er flinke med manerer, får del løpe løs sammen med tispen. Begynner de å bølle igjen, da er det på med båndet eller rett inn i bilen. Det er ikke verdt det, uansett, å få tispen sin voldtatt og heller ikke å få hanhunden sin enda flinkere voldtektsmann. Og er det noen som skal kastreres, så er det hannene og ikke Gry :P Det er de som har problemer og ikke hun :P -nå sier jegi kke at de SKAL det, men bare for å sette i perspektiv... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheriff og Ozzy er jo på likt nivå der egentlig. Og de tar vel hintet fra disse bitchene våre begge to de. Men ikke fra lille Gry...

Men at Falco ikke engang gadd å snuse på Gry sist vi var med dere, imponerer meg veldig. Men han er jo også oppdratt fra DERES side til å holde seg til h***** unna rompa til Buffy da :whistle: Han har lært det siden han var liten liksom. I tilegg er vel ikke den kjemiske kastreringe helt ute heller.

Frigg finnes ikke intr i Puma. Han snuser litt, men bryr seg ikke mer. Hun har ikke fått løpetid enda. MEN, Frigg har også trent lp OPPI bloddammer etter andre tisper med løpetid, og ikke reagert det fnugg. FULL kontroll på Mari og treningen.

Men med Gry i nærheten, så løp han heller til oss enn å sette seg på andre siden av hinder osv. Og han forsøkte å snuse mot Gry under fellesdekken.

Gry er nok bare deilig. Og blond. Og baby. Og og og :whistle:

Og dette med å si fra selv... Siden jeg har EN tispe i hus som sier fra LITT vel fort, til LITT for mye ting (syns jeg), så prøver jeg å holde igjen så Gry skal slippe å si fra selv og helst ikke lære dette i det hele tatt. Hun er en så utrolig ukomplisert og enkel hund den jenta, at jeg vil ikke at hun skal lære uvaner om hun ikke MÅ liksom.

For ja, enklere og bedre hund mentalt føler jeg at man skal lete lenge etter gitt. (iallefall sånn hun er foreløpig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja hun er sånn.... bare smosekosedeilig og superenkel! Men ung enda da... vil jo tro at hun blir mer "menneskelig" etterhvert hun også. Carma var jo også bare lallalaaaa til det plutselig sa grrrr... Tror ikke det å få lov til å si fra om rumpa si vil gjøre at hun blir bitch i andre sammenhenger jeg da, men neimen ikke enkelt det der! Jeg tenker MYE på dette, hva skal man stoppe og hva skal man la dem finne ut av selv... Nå er jo både Frigg og Sheriff unghundshormonbomber enda så de sliter kanskje litt med å styre seg de også. Sheriff er jo veldig gira på rumpa til Buffy også, men hun har jo vært ute en vinterdag før og greier å takle det. Tror jeg ville syntes han var veldig slitsom om jeg var damehund i nærheten av han... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt min unge tispe vært sammen med unghundshormonbomber.

Men når går det over? Frigg blir to år førstkommende søndag. Sheriff ble to år i januar. Ozzy blir vel året nå snart, så han er vel den som er mest unghund sånn sett.

Åssen skal man kunne forvente at sånn går over?

Eller bør man vurdere kastrering, for hannhunden sin del? (for å kunne holde fokus på konkurranser osv?) (ja, det er mye som skal ha sitt å si før man evnt kastrerer altså, det er ikke DEN diskusjonen jeg vil ta her, men vil DET hjelpe på dette problemet, eller er det optimistisk å tro det?)

Nå er det straks hundetrening, så da får vi se om jeg kan skremme livskiten av Sheriff (og Ozzy, om eier er tilbake fra Egypt :whistle:) fra å snuse på dama mi! :D hehe.

Tror forøvrig det skal litt til å skremme Ozzy, The Happy Go Lucky Staffe som ikke bryr seg om NOE! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psycho: Hvis gry blir usikker av din knurring, da kan det kanskje være lurt å bruke ord som nei! eller fy! ? For du vil jo backe henne opp, ikke gjøre henne mer usikker. Min unghund er heller ikke flink til å si ifra, men merker hun blir flinkere når jeg sier nei til hannhundene og drar dem av henne. Da får hun litt trygghet på en måte, som andre nevner her. Om gry bli usikker av at du kjefter på andre hunder er det sikkert bedre bare å gå bort å dra de av uten å kjefte og be eier holde de i bånd til de er rolige igjen, og gjenta.. og gjenta.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine er slike tisper som er interessante for hanhunder så å si hele tiden.. Og før, under og etter løpetid er det mye, mye "værre" - dvs. da er de mye mer interessert. Jeg er pisslei av eiere som bare står og ler mens hundene deres prøver å voldta mine så det lar jeg ikke skje et sekund mer. Jeg prøver først å snakke til eieren, og funker ikke det, så tar jeg saken (dvs hanhunden) i egne hender og får den vekk på det viset som funker. Noen går an å snakke til (dvs gaule inn i øret på), mens andre må jeg dytte vekk med all krafta jeg har i mine 53 kilo.

My har antageligvis tatt seg litt nær av at jeg har blitt "sint" på hanhunder som har prøvd seg på rompa si, så hun spretter unna og gjør alt hun kan for å unngå å få dem i nærheten av rumpa si nå :whistle: Og jeg ser antydninger til at hun begynner å modnes nok og bli sikker nok på seg selv til å si ifra. (hun viser litt tenner og bruker tydelig små tegn på at hun vil ha dem vekk ved å dytte til dem i ansiktet med nesa si eller "nappe" dem forsiktig i kinnet. Hun må nok bruke litt lyd og legge mer vekt bak meningene sine for at det skal nå frem, så til da må jeg nok fortsette å jage vekk de som er for innpåslitne og backe My opp når hun møter på de som ikke er heeeelt overkåte og hun tør å gi signaler selv. :whistle:

Emma er det litt greiere med siden hun er så lita og sinnsykt tøff i trynet. Vil hun ikke ha noe med hunder å gjøre så forteller hun dem det i KLARTEKST *ler* Og hunder bruker å ha respekt for den lille rotta merkelig nok. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er dum, men hvorfor gir dere disse hannhundene muligheten til å være sånn med tispene deres? Er det ikke bare å holde kjøterene i bånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette med å si fra selv... Siden jeg har EN tispe i hus som sier fra LITT vel fort, til LITT for mye ting (syns jeg), så prøver jeg å holde igjen så Gry skal slippe å si fra selv og helst ikke lære dette i det hele tatt. Hun er en så utrolig ukomplisert og enkel hund den jenta, at jeg vil ikke at hun skal lære uvaner om hun ikke MÅ liksom.

For ja, enklere og bedre hund mentalt føler jeg at man skal lete lenge etter gitt. (iallefall sånn hun er foreløpig)

Jeg ser den. Men som oftest fins det en mellomting. Jeg har en som ikke sier ifra (Cita) og en som banker hannhunder selv når hun er høyløpsk (Tia), Det er kjempedeilig med en hund som våger å si fra selv, men slik har hun alltid vært. Det er ikke noe jeg har vært med å bygge opp i henne, så jeg vet ikke hvordan man burde gå fram for å lære hunden å gi beskjed selv. Hunden burde få støtte hos eieren sin og allikevel ikke bli helt hjelpeavhengig heller :whistle:

Psycho: Hvis gry blir usikker av din knurring, da kan det kanskje være lurt å bruke ord som nei! eller fy! ? For du vil jo backe henne opp, ikke gjøre henne mer usikker. Min unghund er heller ikke flink til å si ifra, men merker hun blir flinkere når jeg sier nei til hannhundene og drar dem av henne. Da får hun litt trygghet på en måte, som andre nevner her. Om gry bli usikker av at du kjefter på andre hunder er det sikkert bedre bare å gå bort å dra de av uten å kjefte og be eier holde de i bånd til de er rolige igjen, og gjenta.. og gjenta.. :whistle:

Mine hunder har lært seg forskjell på kjefting, om jeg roper en annen hunds navn og ikke stirrer mine hunder i øynene, så bryr de seg ikke heller. Altså, skal jeg stoppe Tia i noe, så må jeg rope "TIA!" i stedet for "NEI", for da reagerer begge. Kanskje Gry også vil lære det etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg holdt Fibi unna alle hanner fra første løpetid. Det var nok delvis på grunn av min dumskap at hun ble så usikker på andre hunder. Nå var hun jo usikker på ganske mye fra før, men andre hunder var kule helt til hun skjønte at de ikke ville leke lenger, men noe helt annet og det var skummelt, for tenk. Da var hun 17 måneder og skjønte ikke noe av løpetiden og enda mindre av at kompisene oppførte seg så teit. Nå er jeg -litt for seint kan man si- rompesnusevokter gjennom hele løpetiden. I den siste fasen er jeg -by seg frem for hvemsomhelst nårsomhelst- vokter også. Den tøyta :whistle: .

Når det gjelder misforstått seksuell eller annen ekkel atferd fra eller mot egne hunder, foretrekker jeg å ordne opp selv. Jager bikkjer, stiller meg mellom, lemper vekk bikkjer, brøler, kobler på og går min vei, ber om unnskyldning, ber andre ta bikkja si, hva som skal til for å unngå bøll og krøll. Når jeg ser at andre hunder lurer litt på hvordan de skal takle kastraten, har jeg svært lav terskel for å gå imellom. Stirring, hodet over nakken eller intens rumpesniffing, er nok til at jeg mer eller mindre diskret avbryter den ensidige fasinasjonen. Siden jeg har nulltoleranse på tull eller opptakt til tull, kan jeg ikke regne med at andre hundeeiere tar sine hver gang jeg syns de bør. Det er jo vanlig å la hundene sine ordne opp selv der ute i verden, men jeg er ikke der. Ikke i det hele tatt.

Altså, den ene tolleren kan si fra til den andre om småting. Scilos kan si fra til Fibi at hun godt kan se etter om han ligger i sofaen før hun jumper opp og lander oppå han. Fibi kan gjerne få bli irritert på Scilos når han ikke gir seg med å tulleflypå henne for å få henne til å løpe etter, når hun bare ikke gidder å leke sisten.

Jeg er ikke hysterisk redd for at hundene mine skal oppføre seg som hunder, men drittoppførsel er det jeg som skal ordne opp i og da kan jeg være rimelig kontant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er dum, men hvorfor gir dere disse hannhundene muligheten til å være sånn med tispene deres? Er det ikke bare å holde kjøterene i bånd?

:whistle: Enig!

Hvorfor la hannhundene holde på?

Det er greit at noen tisper er intr. uansett om det er langt etter løpetiden. Ace er også intr. i enkelte, spess de som ikke klarer å si i fra. Men det betyr ikke at han får lov til å styre på.

Dessuten, jeg kan godt skjønne en hannhundeiers frustrasjoner over å ikke få konktakt med hunden pga deilige damer. Ja, det er ofte en treningssak, men noen ganger ikke.

Synes uansett en få droppe frislippen, om en ser tispene blir plaget, om en på død og liv skal være sammen med kåte hannhunder.

Det ligger tross alt veldig laternt i hannhundene å ville formere seg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er faktisk noe av det jeg synes er mest vanskelig å håndtere hvis vi er på hundejordet. Bailey kan fint henge seg opp i en spesiell tispe, han rir sjelden, men han er en djevel til å gå som slips etter tispa med snuta oppi rattatta. Dette er mildt sagt flaut. På trening skjer dette aldri, men løs og ikke under trening da er han umulig, jeg sier nei, fy, henter og det unnskylder, men han smyger seg fort unna.

Det værste er at han stort sett ikke er plagsom nok til at tispene sier i fra det er stort sett en annen hannhund som er hakket mer på og han bare dilter etter. Vet virkelig ikke hvordan jeg skal ta tak i det og om det er intenst nå som han er i den værste alderen. Tar jeg han i bånd så piper han ikke eller noe han er ikke av typen som flyr på veggen. Han er rett og slett bare helt Ferdinan og går og lukter på "blomstene".

Jeg hadde blitt overlykkelig om tispeeier hadde skremt han litt vekk for å si det sånn for meg hører han ikke på. Dessverre så har jeg aldri opplevd det, stort sett så ler de bare og ber de ordne opp i det selv.

Og ikke start meg på kastrat problematikken, den er enda værre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg må bare henge meg på de andre her som spør om hvorfor eierne lar disse hannhundene oppføre seg sånn. Det er jo bare å si ifra.

Jeg synes forøvrig du skal glemme det der med knurring, du vil aldri noensinne klare å formidle det du tror du formidler uansett hvor mye hund du tror du er så bare dropp det.

Jeg skal dra litt på det der med knurring til hund. Noen hevder liksom at det funker (for det har jo TR sagt sant), men det gjør ikke det - faktum er at de som knurrer til hunden sin istedet for å brøle nei og fy faktisk har lært hunden å respondere på knurringen på samme måte som vi andre har lært våre hunder å respondere på nei og fy. (jeg bruker forøvrig ikke fy *ler*). Dermed vil man oppleve at knurringen funker på deres egen hund, men ikke på andres - hens hva som skjer i forhold til Sheriff.

Har ei venninne som i alle år har knurra til sine hunder og det har jo funket - artig nok - og for en tid tilbake så forsøkte hun det til Noah'n min. Det funka skrekkelig dårlig - og det til tross for at Noah er en myk mann - han syntes hele dama var en stor vits og jeg er sikker på at han gapskrattet av den teite lyden hun lagde.

Nei, dropp knurringa. Rådet er ENKELT - stopp det, og det er to veier til mål.

1. Den snille metoden:

Ved etthvert tilløp til griseri - på med bånd og sett hunden i bilen, alternativt gå med hunden i så kort bånd at han ikke får sjansen til å gjøre noe som helst (ei heller snuse og markere). Det beste er å gjøre det i nærheten av bilen, for det å bli satt bort oppleves ofte som langt værre enn alt annet. Hunden skal i bilen HVER GANG, og det skal ikke forsøkes med nei, fy, kom deg bort og masse kjefting først. Ikke ett ord, bare på med bånd og inn i bilen ved det minste tegn til griseri. Om bikkja ikke er helt kørka bør det ikke ta mange repetisjonene før hunden responderer ved at uønsket adferd avtar i frekvens.

2. Den ikke så snille metoden:

Ved første tilløp - og da mener jeg idet dere ser han tenker tanken på å voldta Gry eller en annen tispe, si bestemt nei og i samme sekund dryl til han så han kjenner det en gang for alle. Her må timingen være perfekt og drylingen så hard at han faktisk ikke engang vurderer å være gris igjen.

For samme metodene gjelder også følgende råd - stopp all utidig snusing og pissing overalt. Lær hunden at når eier sier gå på do så tisser man, ellers så gjør man det ikke.

...jeg sliter med en gris selv om dagen - men han er bare gris til Nora til 2ne - og jeg har bestemt meg for å bruke metode en på han fordi han mest sannsynlig vil synes at det er ekstremt ugreit å bli satt bort. Funker ikke det kommer jeg til å ty til metode to og da får den som står nærmest dryle til han enkelt og greit. Jeg gidder ikke sånn tjafs.

Slem? Ja mulig det, men jeg synes hannhunder som tar av på tisper er utidig og jeg vil ikke ha det på min egen hund.

En ting til - jeg synes forøvrig ikke noe om at du mener at Gry ikke skal få lov til å si ifra selv. At hun ikke gjør det er en ting, men jeg synes du skal la henne om hun forsøker - det er helt feil at ei tispe ikke får gi uttrykk for at man ikke vil ha hannhunder på ryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er dum, men hvorfor gir dere disse hannhundene muligheten til å være sånn med tispene deres? Er det ikke bare å holde kjøterene i bånd?

Jeg skjønner heller ikke det. Jeg mener at det ikke er tispene som må lære seg å si ifra, men eiere som må holde hannhundene sine unna, evt tispeeier som må passe på at idiotiske hannhunder ikke får slippe til.

:whistle: Enig!

Hvorfor la hannhundene holde på?

Det er greit at noen tisper er intr. uansett om det er langt etter løpetiden. Ace er også intr. i enkelte, spess de som ikke klarer å si i fra. Men det betyr ikke at han får lov til å styre på.

Dessuten, jeg kan godt skjønne en hannhundeiers frustrasjoner over å ikke få konktakt med hunden pga deilige damer. Ja, det er ofte en treningssak, men noen ganger ikke.

Synes uansett en få droppe frislippen, om en ser tispene blir plaget, om en på død og liv skal være sammen med kåte hannhunder.

Det ligger tross alt veldig laternt i hannhundene å ville formere seg :whistle:

Det er like arvelig som det meste annet, så det burde kanskje tenkes på når man skal avle på hannhunden sin. Veldig OT, og ikke myntet på deg, men det "passet" inn her alikavel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En C-hund kan være symptomfri, eller den kan ha plager. Det er jo veldig individuelt. En annen ting er at skjelettproblemer gjerne forplanter seg. Min hund har ikke forkalkninger, men hun har avlastet hoftene såpass mye at hun har fått subluksasjon i en skulder foran. Og hun får til stadighet låsninger i ryggen som må knekkes opp. HD er noe man må ta hensyn til hele tiden, mtp. at all aktivitet må tilrettelegges. Min hund har stort sett vært symptomfri og klart seg greit til tross for HD, men det har jo krevd en middels formue i massasje, laserbehandling, fysioterapi, svømming, injeksjoner, kosttilskudd osv. 
    • Jeg skjønner. Jeg synes på en måte ikke at 3/6 med C (uten forkalkninger) er så ille, men jeg har sett på fryktelig mye hunder i det siste. Mulig jeg har sett meg blind og at jeg må stikke fingeren i jorda
    • Jeg tenker at hvis du må velge mellom de ulempene, og heller få en mindre risiko for de senere, så ville jeg ventet. Ja, tidsmessig er det optimalt, men det er snakk om litt tilrettelegging bare. Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde stått der med en 4 år gammel hund enten skuddredd eller med HD, og hadde hatt disse valgene, så ville jeg angret på å ikke bare ha ventet noen måneder. Noen garanti er det såklart aldri. Om du kan leve med en skuddredd hund som ikke kan brukes til det den er tenkt til, så ville jeg gått for det. HD går utover helsa og hverdagen til hunden i mye større grad.
    • For å være ærlig: Jeg ville stått over begge kullene. Det er ganske kjipt å sitte med hund om to/tre år som viser tegn på sjukdom som du kunne vært uten om du ikke hadde hatt dårlig tid.  Både skuddreddhet og leddsjukdom kan korte ned/stoppe både konkurranse og redningsplaner. Vent til det kommer et kull hvor du heller blir misfornøyd med noe som ikke kan være fysisk/psykisk begrensende. For eksempel farge og kjønn. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...