Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva spør du om? Hvordan går du frem?


Aussieglis

Recommended Posts

Hvis du har bestemt deg for å snakke med flere forskjellige oppdrettere, og sette deg inn i flere linjer for å forberede deg på et valpekjøp - hvor begynner du?

Når du ringer/sender mail til oppdrettere for å prate om hundene deres, linjene deres, helsestatuser, helseanalyser, arbeidsmeritter, arbeidsegenskaper, tidligere kull, MH'er.... Hvordan tar du det derifra?

Det er såååå mange spørsmål i hodet mitt på en gang siden jeg er så redd for å "gjøre feil" selv om det egentlig er en idiotisk tanke. Jeg gjorde jo dette da jeg skulle ha My, men ikke like nøye siden jeg ikke visste halvparten som jeg vet nå, og jeg var ikke i kontakt med folk i så mange forskjellige land heller den gangen. Så jeg føler meg nesten litt kokt i hodet mitt :icon_confused:

Hmmm... Kanskje jeg bare slenger ut noen av de 1000 spørsmålene jeg har i hodet? :wub:

- Spør du om hundene først, før du forteller om deg selv i det hele tatt, siden man jo tross alt ikke er kommet inn på "jeg vil ha valp fra deg"-området enda?

- Er det frekt å be om navn man kan kontakte, f.eks valpekjøpere, osv? Man må jo såklart finne seg noen "egne" navn og, men spør du om navn rett og slett?

- Hvordan er det å prate med utenlandske oppdrettere over tlf? Da mener jeg folk som prater et helt annet språk enn det man er vant til, f.eks tysk, italiensk eller amerikansk. Svensker er liksom noe litt annet enn de ovenfor ;)

- Hvordan får du sjekket opp helsestatuser på hunder i andre land, f.eks italia og amerika? Jeg fikk høre at amerika ikke har en slik database som NKK har, men en database som er mye mer "valgfri" så oppdrettere kan velge hva de vil ha offentlig.. MÅ man kjenne alle flinke og seriøse folk innen rasen over hele verden for å få den infoen man kanskje trenger?

- Hvordan vet man om "usynlige" sykdommer som ikke skrives ned noen steds, som epilepsi, som jo også "dysses ned" av oppdrettere og valpekjøpere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvordan er det å prate med utenlandske oppdrettere over tlf? Da mener jeg folk som prater et helt annet språk enn det man er vant til, f.eks tysk, italiensk eller amerikansk. Svensker er liksom noe litt annet enn de ovenfor :icon_confused:

Maile først og spørre om man kan ringe og snakke på engelsk, deretter ringe og presantere seg på engelsk? :wub: Ville iallefall jeg gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringer og mailer til norske eller svenske oppdrettere, kun pga språket. Jeg syns det er vanskelig å snakke engelsk til utenlandske, så jeg prioriterer kun Norge/sverige, pga kommunikasjonen. Hvis jeg skulle kjøpt utenlands fra, ville jeg helst hatt en kontaktperson fra Norge/sverige som kunne ha hjulpet meg.

Men hvis jeg var god i englesk, hadde jeg gjort det samme med utenlandske som med norske oppdrettere.

Jeg skriver mail først, og så ringer. Det er vanskelig å si hvordan samtalen legges opp, for man tar det som det blir. Jeg skriver liste på viktige punkter, så tar jeg det derifra. Oppdretterne spør gjerne også litt. Syns alltid det har gått av seg selv, uten problemer. Så får jeg fordøyd infoen litt, før jeg evnt ringer igjen og snakker mer.

Det værste jeg syns, var å si at jeg hadde funnet et annen oppdretter, til den første oppdretteren jeg var i kontakt med. Det stod mellom 2, og så måtte jeg si nei til den ene. Det var litt ekkelt.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er der nå, så jeg kan prøve å svare på det jeg gjør :icon_confused:

- Spør du om hundene først, før du forteller om deg selv i det hele tatt, siden man jo tross alt ikke er kommet inn på "jeg vil ha valp fra deg"-området enda?

Jeg surfer først rundt på nettet og sjekker ut ulike oppdrettere. Ut fra hva de skriver spesielt om avlsmålene sine, hva de vil med rasen og hvilke resultater hundene har å vise til, bestemmer jeg meg for om jeg vil ta kontakt eller ikke. Det går litt på "feelingen". Jeg ser også på bilder av hundene og danner meg et inntrykk av hvordan de ser ut. Ut fra hvilke bilder som er på siden synes jeg også det er lett å si hva oppdretter vektlegger. Er det bare utstillingsbilder er det lett å skjønne at de prioriterer utstilling, er det arbeidsbilder er det det som prioriteres.

Så sender jeg mail til oppdretteren hvor jeg sier at jeg er interessert i oppdrettet deres, skriver helt kort om meg selv (alder, bosted, sivilstatus, rase jeg har hatt, kort hva jeg har trent og kort hva jeg tenker bruke hunden til nå) og stiller de spørsmålene jeg har. I tillegg sier jeg at jeg kan skrive mer om meg selv hvis det blir aktuelt. Jeg oppgir ikke enda tlf nr og det er heller ikke bestandig jeg linker til hjemmesiden. Hvis oppdretter poengterer på siden sin at de vil ha tlf nr, så oppgir jeg selvsagt det.

- Er det frekt å be om navn man kan kontakte, f.eks valpekjøpere, osv? Man må jo såklart finne seg noen "egne" navn og, men spør du om navn rett og slett?

Nei, det synes jeg bare er bra! Etter at jeg har fått svar fra oppdretter og liker svarene jeg får kan jeg spørre om kontaktpersoner. Hvis oppdretter blir sur av et slikt spørsmål, sier det seg selv at det ikke er en kontakt det er verdt å opprettholde... Jeg synes likevel det er vanskelig å be om kontaktinfo til valpekjøpere da jeg har inntrykk av at noen oppdrettere kun gir til de som er veldig fornøyde og liksom ikke har noe negativt å si. Det blir litt partisk. Nå til dags er det jo mange valpekjøpere som har egne blogger, så da bruker jeg å lese litt på bloggene deres og få et inntrykk derfra. Ellers lurer jeg litt selv på hvordan jeg kan få "upartisk" informasjon. Jeg tror mye ligger i at man må stole på oppdretter først, få en god følelse rundt det hele...

- Hvordan er det å prate med utenlandske oppdrettere over tlf? Da mener jeg folk som prater et helt annet språk enn det man er vant til, f.eks tysk, italiensk eller amerikansk. Svensker er liksom noe litt annet enn de ovenfor ;)

Haha, med min nordnorske dialekt føler jeg det ofte er som å snakke med noen med et annet språk selv om jeg snakker med en nordmann :wub: Neida, men en del svensker har også problemer med å forstå dialekten min, så det er ikke bare-bare. Jeg hadde nok ikke turt å stavre meg frem på engelsk på telefonen...

-MÅ man kjenne alle flinke og seriøse folk innen rasen over hele verden for å få den infoen man kanskje trenger? Det skulle jeg også likt å vite! Synes det ofte kan være et evighetsarbeid å sette seg inn i linjer og det er virkelig ukjent mark når det er en ny rase som man ikke kjenner fra før av. Det er nesten som om det var enklere å kjøpe valp første gang når jeg ikke kjente til alt som kunne være galt enn nå som jeg har hatt hund i noen år og vet det er mye grums der ute og oppdrettere som ikke er helt ærlig osv. Litt av et terreng å navigere seg i.

Det jeg prøver å tenke er at jeg ikke kan vite alt, sånn er det bare. Noe oppstår dessuten uten at oppdretter hadde trodd det også, så man kan ikke helgardere seg, det er levende individer det er snakk om. Likevel vil jeg jo gjøre mitt ytterste for at jeg ikke skal få katta i sekken. Med det tror jeg det holder å samle informasjon fra noen få ulike, gode instanser. Først og fremst finne en oppdretter jeg stoler på og som jeg får inntrykk av snakker sant. Deretter snakke med folk som kjenner/kjenner til oppdretter og hundene deres, snakke med raseklubb og å sjekke informasjon på dogweb ol.

Jeg tror på en måte det kan være bra å begrense kontaktsøkingen, for det er alltids noen som er uenig med noen og som har dritt å slenge om noen andre, tror du ikke? Og som ei venninne av meg sier: alle linjer (og raser) har sitt. Men det er vanskelig! Jeg trooor man bare må bruke hodet, gjøre det man kan innen rimelighetens grenser, finne noen man stoler på og bruke magefølelsen.

- Hvordan vet man om "usynlige" sykdommer som ikke skrives ned noen steds, som epilepsi, som jo også "dysses ned" av oppdrettere og valpekjøpere?

DET vet jeg ikke og om du finner oppskriften, hyl ut! Det jeg prøver å forholde meg til er det jeg skrev ovenfor, finne en oppdretter jeg synes virker seriøs og som jeg kjenner jeg stoler på + snakke med andre som kjenner til oppdrettet og hundene. Men det er fælt det der med kennelblindhet og at "mine hunder er perfekte". Man ser det vel gjerne på hvilken måte oppdretter fremstiller hundene på. Dette ser jeg spesielt noen oppdrettere er flinke til å gjøre på hjemmesidene sine. Skriver de ærlig og åpent om sykdommer i oppdrettet, får jeg straks en mer god følelse for dem. Er det kun positivt snakk blir jeg mer skeptisk.

Skjønner noiaen din! Kjenner på den selv innimellom. Det føles som å spille lotto innimellom, dette her med å finne seg en god hund. Men så er det vel "bare" å puste med magen og bruke sunn fornuft, eller hur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...