Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Veninna mi har lyst på Finsk lapphund valp om et par år, og i den forbindelse ville jeg sjekke ut litt i miljøet. Hvordan er lapphund miljøet her i landet og i Sverige? Plages rasen med noen sykdommer. Rasen har jo økt mye i popularitet de siste årene, så er redd for at det skal være noe svakheter i gemytt eller helse i linjer, så jeg vil gjerne vite om det, hvis det er noe.

Og er det noen som har gode oppdrettere å anbefale i Norge eller Sverige?

Thanks! :icon_cry:

Skrevet

Rasen vokser fort i Norge og ikke minst i Sverige. Det er kommet mange nye oppdrettere og man skal vite at ikke alle er like seriøse. Det er fortsatt lett å få tak i en finsk lapphund med godt gemytt og god helse, men man bør sjekke litt rundt kombinasjonen og oppdretteren...

Helse:

Noen oppdrettere bryr seg lite om HD, så det er lurt å sjekke foreldrene og deres søsken, foreldre, tidligere avkom(om det er finske hunder i nær slekt kan man sjekke HD-indeks i koiranet).

Det finnes tilfeller av katarakter på lapphund, så foreldrene bør være øyelyst før parring.

PRA, en øyesykdom som lapphund har gentest for. Så minst en av foreldrene bør være gentestet fri, slik at man er sikker på at valpen ikke utvikler sykdommen. Seriøse oppdrettere gjør sjelden parringer hvor de ikke kan garantere friske valper fra denne sykdommen, så om begge foreldrene ikke er testet ville jeg styrt unna...

Forøvrig hører Finsk Lapphund til i klasse 1 hos Agria. Agria deler inn hunderaser i 6 grupper, der 1 er de friskeste og 6 er de sykeste, så rasen er meget frisk fortsatt...

Gemytt:

Jeg har møtt en hel del Finske Lapphunder, og bort imot alle har hatt et utmerket gemytt. Sosiale, uredde, snille hunder. MEN her er det noen unntak, dette går på noen få useriøse oppdrettere som aldeles ikke vet hva sosialisering er. Men her gjelder det som men alle andre raser, spør oppdretter om hvor valpene vokser opp, og hva oppdretteren lar de oppleve mens de er der. I fjøs eller hundegård bør unngåes. En lapphund blir sjelden aggressiv av dårlig sosialisering, men redd...

Lapphundmiljøet i Norge:

Jeg synes de ligger litt etter når det gjelder å få kontroll på avlen, men det snakkes om å sette inn resurser ang det. Uansett er de flest(med unntak av noen), såpass seriøse at de øyelyser hundene. I Norge er det veldig lett å få solgt finske lapphundvalper, siden etterspørselen er større enn produksjonen. Det har medført at mange nå ønsker å avle på hunden sin selv om den egentlig ikke holder mål...

Lapphundmiljøet i Sverige:

Sverige har hatt eksplosjonen i registreringstall noen år før Norge, og det finnes over 70 kennler i Sverige nå. Det sier seg selv at man da kan være uheldig om man ikke sjekker litt før man velger oppdretter. Markedet i Sverige begynner å bli litt mettet da noen av disse kennlene kan ha opptil 10 kull i året, mange kennler selger derfor mye til Norge.

Helse og Gemytt har holdt seg bra foreløbig etter min mening. Men den eksteriøre kvaliteten har stort sett ikke vært et tema, mange avler på hunder med kort tynn pels og har en anatomi som ikke er riktig.

Det finnes noen seriøse oppdrettere både i Norge og Sverige som tenker på både eksteriør helse og gemytt, så det er absolutt mulig å få tak i en god finsk lapphund, men jeg ville ikke hoppet på det første jeg kom over...

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar! :icon_cry: Flott!

Jeg er ikke kjent i miljøet, og som du skriver er det mange oppdrettere, så hvis du har noen tips om oppdrettere jeg kan sjekke mer ut, hadde jeg blitt svært takknemmelig! Send meg gjerne PM hvis du ikke vil skrive navn her.

Veninna mi er ikke "så nøye" når det kommer til å skaffe hund, hvis jeg kan si det på den måten og ville vel egentlig ha fått fra første "og beste" oppdretter. Så derfor har jeg sagt meg villig til å sjekke ut litt i miljøet og tipse om oppdrettere, sånn for å ihvertfall guide i litt riktig retning. :whistle:

Har møtt noen lapphunder som sliter med helsa (HD, leddproblemer), og jeg unner jo ingen syke hunder.

Skrevet

Selv kjenner jeg bare Schanderulven, men har godt inntrykk av dem. Og vakre hunder! ;) Har møtt flere hunder fra oppdrettet, og ingen jeg vet om har noe problemer eller sykdommer.

Skrevet

Bare drar denne litt opp ettersom jeg selv er på jakt etter oppdrettere nordover i landet. Skal flytte til Tromsø i april og syntes det er greit og sjekke ut muligheten rundt der ettersom jeg kun har tatt for meg de på østlandet hittil.

Skrevet

Bare drar denne litt opp ettersom jeg selv er på jakt etter oppdrettere nordover i landet. Skal flytte til Tromsø i april og syntes det er greit og sjekke ut muligheten rundt der ettersom jeg kun har tatt for meg de på østlandet hittil.

Da kan du også sjekke nord i Finnland og Sverige. Her i Nord-Norge tror jeg det er dårlig med lapphundoppdrettere, men jeg har hørt det er noen av de finske (og kanskje de svenske?) samene som fortsatt bruker dem til gjeting.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...