Gå til innhold
Hundesonen.no

Skriveleif i Emnetitlene


Recommended Posts

Skrevet

DET kommer av engelsk det. Der deler man sammensatte ord, compound words, like ofte som man IKKE deler dem på norsk (nuh vel...). School boy, bus ticket, dog collar... Man sier ikke school -pause- boy på engelsk heller. Om 50 år så deler vi nok ordene på norsk også... og alle sier schøttkake! Oi, sorry! schøtt kake! :lol:

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

Jeg tror kunnskapsnivået på lærerne rundt om i dette landet er for lavt også, jeg. Jeg husker spesielt en norsklærer som slet med "og"- og "å", i tillegg til orddelingsfeil. Hvor mange lærte av henne (eller "hun" - som folk av en eller annen grunn notorisk bruker i feil sammenheng i Osloområdet), og hvor mange fler er det som lærer av dårlige eksempler? Det er ikke rart det sprer seg som ild i tørt gress!

Her i Storbritannia er det forresten horder med folk som bruker "too" istedenfor "to" også, så skrivefeil finner vi nok i alle språk, og jeg syns ikke vi skal skylde på det engelske språket for våre orddelingsfeil. Jeg tror mer på din teori om mobil-ordbøkene. Jeg skrev melding til søsteren min her om dagen, og fant ut at jeg kan velge "værre" istedenfor "Verre", eller til og med "desverre", dessverre :lol:

Jeg er redd for at språket vårt forandres fordi folk er for late til å vedlikeholde det. En norsklærer jeg hadde på videregående argumenterte for at det faktum at folk ikke klarer å uttale kjøtt og kylling lenger er en evolusjon, og ikke en talefeil. Jeg blir fortsatt litt sint når jeg tenker på det. Vi mister språket vårt, og jeg er redd for at om ikke lenge, så kommer orddeling til å bli regelen heller enn unntaket, og etterhvert også bli godkjent av "Det Norske Sprakrad".

Forøvrig synes jeg fortsatt ikke dette er en jobb for moderatorene på et forum. Problemet er så mye større, at det må mer til her enn luking av ugress. Hele bedet må plantes på nytt.

Skrevet

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

Jeg ser ikke helt hvordan dette er en motsetning, jeg. Folk som er flinke i engelsk er generelt flinke i språk (med unntak selvfølgelig) og da er de ofte mer bevisste på forskjellene. Dermed er det naturlig at de flinkeste også greier å se at det er forskjell fra språk til språk. Svake elever skriver ofte uten å tenke og da blir det gjerne feil i alle språk. SMS-språk har sikkert en del å si, iallefall ikke hjulpet på problemet, men jeg har sett dette "fenomenet" før det ble vanlig for alle å sende sms.

Dessuten er orddelingsfeil noe annet enn å skrive "skole gutt". Dette kalles særskriving/sammenskriving. Orddeling har egentlig å gjøre med det som skjer på slutten av en setning, hvor skal man dele ord som ikke får plass på linja og sånn... *pirk pirk pirk* :lol:

Enkel oversikt over hvor man bruker det ene og det andre (altså særskriving/sammenskriving) HER om noen er interessert! :lol:

eg er redd for at språket vårt forandres fordi folk er for late til å vedlikeholde det. En norsklærer jeg hadde på videregående argumenterte for at det faktum at folk ikke klarer å uttale kjøtt og kylling lenger er en evolusjon, og ikke en talefeil. Jeg blir fortsatt litt sint når jeg tenker på det. Vi mister språket vårt, og jeg er redd for at om ikke lenge, så kommer orddeling til å bli regelen heller enn unntaket, og etterhvert også bli godkjent av "Det Norske Sprakrad".

Jeg er helt enig med din tidligere norsklærer, jeg! "Schøtt" er ikke en talefeil for de fleste (regner med du ikke mener at alle som sier det faktisk har en talefeil??) og om det sprer seg (hvilket det dessverre ser ut til å gjøre...) så kan man kalle det evolusjon. Vi kan grine om natta og kjempe imot, men det er ikke vi gamle som forvalter og forandrer språket...

Skrevet

Jeg er helt enig med din tidligere norsklærer, jeg! "Schøtt" er ikke en talefeil for de fleste (regner med du ikke mener at alle som sier det faktisk har en talefeil??) og om det sprer seg (hvilket det dessverre ser ut til å gjøre...) så kan man kalle det evolusjon. Vi kan grine om natta og kjempe imot, men det er ikke vi gamle som forvalter og forandrer språket...

Jeg syns det er en "evolusjon" som vi skulle ha forhindret. Den førte til at flere ord mistet sin unike betydning, og det er DET som gjør det til en feil. Jeg syns det er synd at navnet til farfaren min nå har samme betydning som skjellene på stranda, liksom. Dessuten er det forskjell på skinn og kinn. Men du har kanskje et motargument? Trenger vi ikke nyansene?

Skrevet

Jeg syns det er en "evolusjon" som vi skulle ha forhindret. Den førte til at flere ord mistet sin unike betydning, og det er DET som gjør det til en feil. Jeg syns det er synd at navnet til farfaren min nå har samme betydning som skjellene på stranda, liksom. Dessuten er det forskjell på skinn og kinn. Men du har kanskje et motargument? Trenger vi ikke nyansene?

Åh, jeg sier ikke at det er rett eller at det er noe jeg ønsker eller at jeg synes det er fint eller at det er meg likegyldig om din bestefar heter Schell eller Kjell! Men det er ikke snakk om talefeil... og det er ikke vi som bestemmer i hvilken retning språket skal gå! Vi kan prøve, vi kan påvirke (jeg gjør det jeg kan i min jobb!), men når alt kommer til alt så er det faktisk de som kommer etter oss som vil avgjøre hvordan språket blir... At jeg får ståpels av tanken på å spise schøttkaker på schino hjelper liksom ikke...

Men siden du sier det er en evolusjon vi skulle ha forhindret har du kanskje en ide om hvordan vi skal gjøre det også...??

Skrevet

Åh, jeg sier ikke at det er rett eller at det er noe jeg ønsker eller at jeg synes det er fint eller at det er meg likegyldig om din bestefar heter Schell eller Kjell! Men det er ikke snakk om talefeil... og det er ikke vi som bestemmer i hvilken retning språket skal gå! Vi kan prøve, vi kan påvirke (jeg gjør det jeg kan i min jobb!), men når alt kommer til alt så er det faktisk de som kommer etter oss som vil avgjøre hvordan språket blir... At jeg får ståpels av tanken på å spise schøttkaker på schino hjelper liksom ikke...

Men siden du sier det er en evolusjon vi skulle ha forhindret har du kanskje en ide om hvordan vi skal gjøre det også...??

Ja, for eksempel ved å lære barna at det er forskjell på schell og Kjell? Ved å ha lærere som ikke synes at dette er en OK utvikling, slik som min lærer på videregående mente. Briter uttaler ikke ordlyden i ord som for eksempel det norske "fly", de vil si det mer som "flee". Jeg lærte kjæresten min, som er skotte, å uttale det ved å få ham til å presse leppene sammen på siden. Det så rimelig korka ut, og vi lo oss nesten ihjel, men han klarte det. Nå uttaler han "fly" nøyaktig som meg! Så at det er mulig å vedlikeholde våre unike ordlyder, det tror jeg helt klart.

Skrevet

Ja, for eksempel ved å lære barna at det er forskjell på schell og Kjell? Ved å ha lærere som ikke synes at dette er en OK utvikling, slik som min lærer på videregående mente. Briter uttaler ikke ordlyden i ord som for eksempel det norske "fly", de vil si det mer som "flee". Jeg lærte kjæresten min, som er skotte, å uttale det ved å få ham til å presse leppene sammen på siden. Det så rimelig korka ut, og vi lo oss nesten ihjel, men han klarte det. Nå uttaler han "fly" nøyaktig som meg! Så at det er mulig å vedlikeholde våre unike ordlyder, det tror jeg helt klart.

Klart det er mulig! Problemet er at her i landet har man valgt å la barna snakke dialekten de vil på skolen, lærere i norsk skole skal ikke normere talespråket (ei stund på 70?-tallet mente man også at å skrive dialekt gjorde at barna lærte seg å skrive fortere, heldigvis gikk man etterhvert bort fra dette igjen!) og da må man også "godta" at dette utvikler seg som det vil... Dette antar jeg (er lærer på videregående og har ikke undervist særlig mye på barneskolen, og ikke i det hele tatt på en del år) ikke gjør at lærere flest synes at det er ok at barna sier schell... Vi har ganske mange lover og regler og nye ting som dukker opp hele tiden i skoleverket og om man prøver å gjøre noe utenom dette har man temmelig kjapt en mengde foreldre på nakken. Som sagt er ikke jeg lærer på barneskolen og må medgi at jeg ikke har helt oversikt over lovene og reglene der, men antar at foreldrene iallefall ikke er tregere til å ta tak i ting der enn på videregående... Dessuten har man ofte MANGE andre problemer å gripe tak i og da må man vurdere hva som er viktigst. Jeg tror forøvrig ikke jeg har en eneste elev som sier schell så dette er nok mer utbredt i enkelte områder enn i andre... Hadde en elev for et par år siden som sa schueschu (tjuesju), men hun hadde en talefeil og vi jobbet faktisk en del med dette (mest på "gøy" da jeg overhode ikke er noen logoped).

Skrevet

Problemet er at her i landet har man valgt å la barna snakke dialekten de vil på skolen,

Det er vel knappest et problem at elevne får snakke dialekta si ? Det skulle vel bare mangle etter min mening. De eneste her i Norge som ikke har fått lov til å snakke språket sitt var vel samene som måtte gå på internatskoler og ble tvunget til å snakke norsk (før i tida). Så vidt meg bekjent er det vel heller ingen norske dialekter hvor schøtt og schøkken er normale ord.

(ei stund på 70?-tallet mente man også at å skrive dialekt gjorde at barna lærte seg å skrive fortere, heldigvis gikk man etterhvert bort fra dette igjen!)

Nei, vi som gikk på skolen på 70-tallet lærte faktisk å skrive norsk, vi, ikke dialekt.

Skrevet

Det er vel knappest et problem at elevne får snakke dialekta si ? Det skulle vel bare mangle etter min mening. De eneste her i Norge som ikke har fått lov til å snakke språket sitt var vel samene som måtte gå på internatskoler og ble tvunget til å snakke norsk (før i tida). Så vidt meg bekjent er det vel heller ingen norske dialekter hvor schøtt og schøkken er normale ord.

Nei, vi som gikk på skolen på 70-tallet lærte faktisk å skrive norsk, vi, ikke dialekt.

Å si schøtt er ikke (enda?) en del av ei dialekt, men man kan vel absolutt si at det er en del av et sosiolekt.... Og da blir vel spørsmålet hvor grensen går.

?-tegnet betydde at jeg ikke husker akkurat når dette var. Vi lærte om dette på lærerhøgskolen da vi holdt på med historien bak første lese- og skriveopplæring, men dette begynner å bli noen år siden så detaljene har blitt borte. Beklager. Poenget er der likevel, uansett akkurat når det var...

Føler dere angriper meg for at folk sier schøtt her... Jeg er da virkelig ikke for dette fenomenent, bare mener at det ikke er lett å gjøre noe med og at utviklingen ikke alltid går den veien vi "eldre" ønsker. Er jo ett og annet som vi i dag ser på som helt normalt som har forårsaket grøss og gru og vemmelse hos de som var eldre før også!

Skarring på r'ene er et eksempel på en talefeil som har spredd seg (og som fremdeles sprer seg). Det viser seg at det er enklere å skarre enn å rulle på r'ene og da kan man kanskje kalle det latskap og noe lærerne på skolene burde ta tak i og få ungene fra å si...?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er han sammen med andre hunder? Er det mye lyd da også?  
    • Hei! Takk for svar:) Ja, vi har skjekket han hos vetrinær, og prøvd adaptil uten noen endring. Radio/annan lyd i bakgrunnen hjelper ingenting med mindre den skjermer for lyder utenfra, og da må vi ha volum så høyt at det blir irriterende for oss😅 Har prøvd ulik balanse med forskjellig mental og fysisk trening, og mengde. Vi merker at han er litt roligere om vi gjør aktiviteter som er mindre stressende for han, og trener mer spor/søk. Fortsatt langt over gjennomsnitt med bjeffing, men det er hevrtfall litt forbedring. Når det kommer til kastrering så er han kastert på grunn av andre medisinske årsaker, og for oss har ikke dette hatt noe innvirkning desverre. Har kommet frem til at dette helt sikkert er genetisk og han kommer nok alltid til å være litt varsler hund. Samtidig tenker jeg også at dette er noe som er vanskelig for han, og veldig stressende. 
    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...