Gå til innhold
Hundesonen.no

Skriveleif i Emnetitlene


Recommended Posts

Skrevet

DET kommer av engelsk det. Der deler man sammensatte ord, compound words, like ofte som man IKKE deler dem på norsk (nuh vel...). School boy, bus ticket, dog collar... Man sier ikke school -pause- boy på engelsk heller. Om 50 år så deler vi nok ordene på norsk også... og alle sier schøttkake! Oi, sorry! schøtt kake! :lol:

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

Jeg tror kunnskapsnivået på lærerne rundt om i dette landet er for lavt også, jeg. Jeg husker spesielt en norsklærer som slet med "og"- og "å", i tillegg til orddelingsfeil. Hvor mange lærte av henne (eller "hun" - som folk av en eller annen grunn notorisk bruker i feil sammenheng i Osloområdet), og hvor mange fler er det som lærer av dårlige eksempler? Det er ikke rart det sprer seg som ild i tørt gress!

Her i Storbritannia er det forresten horder med folk som bruker "too" istedenfor "to" også, så skrivefeil finner vi nok i alle språk, og jeg syns ikke vi skal skylde på det engelske språket for våre orddelingsfeil. Jeg tror mer på din teori om mobil-ordbøkene. Jeg skrev melding til søsteren min her om dagen, og fant ut at jeg kan velge "værre" istedenfor "Verre", eller til og med "desverre", dessverre :lol:

Jeg er redd for at språket vårt forandres fordi folk er for late til å vedlikeholde det. En norsklærer jeg hadde på videregående argumenterte for at det faktum at folk ikke klarer å uttale kjøtt og kylling lenger er en evolusjon, og ikke en talefeil. Jeg blir fortsatt litt sint når jeg tenker på det. Vi mister språket vårt, og jeg er redd for at om ikke lenge, så kommer orddeling til å bli regelen heller enn unntaket, og etterhvert også bli godkjent av "Det Norske Sprakrad".

Forøvrig synes jeg fortsatt ikke dette er en jobb for moderatorene på et forum. Problemet er så mye større, at det må mer til her enn luking av ugress. Hele bedet må plantes på nytt.

Skrevet

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

Jeg ser ikke helt hvordan dette er en motsetning, jeg. Folk som er flinke i engelsk er generelt flinke i språk (med unntak selvfølgelig) og da er de ofte mer bevisste på forskjellene. Dermed er det naturlig at de flinkeste også greier å se at det er forskjell fra språk til språk. Svake elever skriver ofte uten å tenke og da blir det gjerne feil i alle språk. SMS-språk har sikkert en del å si, iallefall ikke hjulpet på problemet, men jeg har sett dette "fenomenet" før det ble vanlig for alle å sende sms.

Dessuten er orddelingsfeil noe annet enn å skrive "skole gutt". Dette kalles særskriving/sammenskriving. Orddeling har egentlig å gjøre med det som skjer på slutten av en setning, hvor skal man dele ord som ikke får plass på linja og sånn... *pirk pirk pirk* :lol:

Enkel oversikt over hvor man bruker det ene og det andre (altså særskriving/sammenskriving) HER om noen er interessert! :lol:

eg er redd for at språket vårt forandres fordi folk er for late til å vedlikeholde det. En norsklærer jeg hadde på videregående argumenterte for at det faktum at folk ikke klarer å uttale kjøtt og kylling lenger er en evolusjon, og ikke en talefeil. Jeg blir fortsatt litt sint når jeg tenker på det. Vi mister språket vårt, og jeg er redd for at om ikke lenge, så kommer orddeling til å bli regelen heller enn unntaket, og etterhvert også bli godkjent av "Det Norske Sprakrad".

Jeg er helt enig med din tidligere norsklærer, jeg! "Schøtt" er ikke en talefeil for de fleste (regner med du ikke mener at alle som sier det faktisk har en talefeil??) og om det sprer seg (hvilket det dessverre ser ut til å gjøre...) så kan man kalle det evolusjon. Vi kan grine om natta og kjempe imot, men det er ikke vi gamle som forvalter og forandrer språket...

Skrevet

Jeg er helt enig med din tidligere norsklærer, jeg! "Schøtt" er ikke en talefeil for de fleste (regner med du ikke mener at alle som sier det faktisk har en talefeil??) og om det sprer seg (hvilket det dessverre ser ut til å gjøre...) så kan man kalle det evolusjon. Vi kan grine om natta og kjempe imot, men det er ikke vi gamle som forvalter og forandrer språket...

Jeg syns det er en "evolusjon" som vi skulle ha forhindret. Den førte til at flere ord mistet sin unike betydning, og det er DET som gjør det til en feil. Jeg syns det er synd at navnet til farfaren min nå har samme betydning som skjellene på stranda, liksom. Dessuten er det forskjell på skinn og kinn. Men du har kanskje et motargument? Trenger vi ikke nyansene?

Skrevet

Jeg syns det er en "evolusjon" som vi skulle ha forhindret. Den førte til at flere ord mistet sin unike betydning, og det er DET som gjør det til en feil. Jeg syns det er synd at navnet til farfaren min nå har samme betydning som skjellene på stranda, liksom. Dessuten er det forskjell på skinn og kinn. Men du har kanskje et motargument? Trenger vi ikke nyansene?

Åh, jeg sier ikke at det er rett eller at det er noe jeg ønsker eller at jeg synes det er fint eller at det er meg likegyldig om din bestefar heter Schell eller Kjell! Men det er ikke snakk om talefeil... og det er ikke vi som bestemmer i hvilken retning språket skal gå! Vi kan prøve, vi kan påvirke (jeg gjør det jeg kan i min jobb!), men når alt kommer til alt så er det faktisk de som kommer etter oss som vil avgjøre hvordan språket blir... At jeg får ståpels av tanken på å spise schøttkaker på schino hjelper liksom ikke...

Men siden du sier det er en evolusjon vi skulle ha forhindret har du kanskje en ide om hvordan vi skal gjøre det også...??

Skrevet

Åh, jeg sier ikke at det er rett eller at det er noe jeg ønsker eller at jeg synes det er fint eller at det er meg likegyldig om din bestefar heter Schell eller Kjell! Men det er ikke snakk om talefeil... og det er ikke vi som bestemmer i hvilken retning språket skal gå! Vi kan prøve, vi kan påvirke (jeg gjør det jeg kan i min jobb!), men når alt kommer til alt så er det faktisk de som kommer etter oss som vil avgjøre hvordan språket blir... At jeg får ståpels av tanken på å spise schøttkaker på schino hjelper liksom ikke...

Men siden du sier det er en evolusjon vi skulle ha forhindret har du kanskje en ide om hvordan vi skal gjøre det også...??

Ja, for eksempel ved å lære barna at det er forskjell på schell og Kjell? Ved å ha lærere som ikke synes at dette er en OK utvikling, slik som min lærer på videregående mente. Briter uttaler ikke ordlyden i ord som for eksempel det norske "fly", de vil si det mer som "flee". Jeg lærte kjæresten min, som er skotte, å uttale det ved å få ham til å presse leppene sammen på siden. Det så rimelig korka ut, og vi lo oss nesten ihjel, men han klarte det. Nå uttaler han "fly" nøyaktig som meg! Så at det er mulig å vedlikeholde våre unike ordlyder, det tror jeg helt klart.

Skrevet

Ja, for eksempel ved å lære barna at det er forskjell på schell og Kjell? Ved å ha lærere som ikke synes at dette er en OK utvikling, slik som min lærer på videregående mente. Briter uttaler ikke ordlyden i ord som for eksempel det norske "fly", de vil si det mer som "flee". Jeg lærte kjæresten min, som er skotte, å uttale det ved å få ham til å presse leppene sammen på siden. Det så rimelig korka ut, og vi lo oss nesten ihjel, men han klarte det. Nå uttaler han "fly" nøyaktig som meg! Så at det er mulig å vedlikeholde våre unike ordlyder, det tror jeg helt klart.

Klart det er mulig! Problemet er at her i landet har man valgt å la barna snakke dialekten de vil på skolen, lærere i norsk skole skal ikke normere talespråket (ei stund på 70?-tallet mente man også at å skrive dialekt gjorde at barna lærte seg å skrive fortere, heldigvis gikk man etterhvert bort fra dette igjen!) og da må man også "godta" at dette utvikler seg som det vil... Dette antar jeg (er lærer på videregående og har ikke undervist særlig mye på barneskolen, og ikke i det hele tatt på en del år) ikke gjør at lærere flest synes at det er ok at barna sier schell... Vi har ganske mange lover og regler og nye ting som dukker opp hele tiden i skoleverket og om man prøver å gjøre noe utenom dette har man temmelig kjapt en mengde foreldre på nakken. Som sagt er ikke jeg lærer på barneskolen og må medgi at jeg ikke har helt oversikt over lovene og reglene der, men antar at foreldrene iallefall ikke er tregere til å ta tak i ting der enn på videregående... Dessuten har man ofte MANGE andre problemer å gripe tak i og da må man vurdere hva som er viktigst. Jeg tror forøvrig ikke jeg har en eneste elev som sier schell så dette er nok mer utbredt i enkelte områder enn i andre... Hadde en elev for et par år siden som sa schueschu (tjuesju), men hun hadde en talefeil og vi jobbet faktisk en del med dette (mest på "gøy" da jeg overhode ikke er noen logoped).

Skrevet

Problemet er at her i landet har man valgt å la barna snakke dialekten de vil på skolen,

Det er vel knappest et problem at elevne får snakke dialekta si ? Det skulle vel bare mangle etter min mening. De eneste her i Norge som ikke har fått lov til å snakke språket sitt var vel samene som måtte gå på internatskoler og ble tvunget til å snakke norsk (før i tida). Så vidt meg bekjent er det vel heller ingen norske dialekter hvor schøtt og schøkken er normale ord.

(ei stund på 70?-tallet mente man også at å skrive dialekt gjorde at barna lærte seg å skrive fortere, heldigvis gikk man etterhvert bort fra dette igjen!)

Nei, vi som gikk på skolen på 70-tallet lærte faktisk å skrive norsk, vi, ikke dialekt.

Skrevet

Det er vel knappest et problem at elevne får snakke dialekta si ? Det skulle vel bare mangle etter min mening. De eneste her i Norge som ikke har fått lov til å snakke språket sitt var vel samene som måtte gå på internatskoler og ble tvunget til å snakke norsk (før i tida). Så vidt meg bekjent er det vel heller ingen norske dialekter hvor schøtt og schøkken er normale ord.

Nei, vi som gikk på skolen på 70-tallet lærte faktisk å skrive norsk, vi, ikke dialekt.

Å si schøtt er ikke (enda?) en del av ei dialekt, men man kan vel absolutt si at det er en del av et sosiolekt.... Og da blir vel spørsmålet hvor grensen går.

?-tegnet betydde at jeg ikke husker akkurat når dette var. Vi lærte om dette på lærerhøgskolen da vi holdt på med historien bak første lese- og skriveopplæring, men dette begynner å bli noen år siden så detaljene har blitt borte. Beklager. Poenget er der likevel, uansett akkurat når det var...

Føler dere angriper meg for at folk sier schøtt her... Jeg er da virkelig ikke for dette fenomenent, bare mener at det ikke er lett å gjøre noe med og at utviklingen ikke alltid går den veien vi "eldre" ønsker. Er jo ett og annet som vi i dag ser på som helt normalt som har forårsaket grøss og gru og vemmelse hos de som var eldre før også!

Skarring på r'ene er et eksempel på en talefeil som har spredd seg (og som fremdeles sprer seg). Det viser seg at det er enklere å skarre enn å rulle på r'ene og da kan man kanskje kalle det latskap og noe lærerne på skolene burde ta tak i og få ungene fra å si...?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...