Gå til innhold
Hundesonen.no

Skriveleif i Emnetitlene


Recommended Posts

DET kommer av engelsk det. Der deler man sammensatte ord, compound words, like ofte som man IKKE deler dem på norsk (nuh vel...). School boy, bus ticket, dog collar... Man sier ikke school -pause- boy på engelsk heller. Om 50 år så deler vi nok ordene på norsk også... og alle sier schøttkake! Oi, sorry! schøtt kake! :lol:

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

Jeg tror kunnskapsnivået på lærerne rundt om i dette landet er for lavt også, jeg. Jeg husker spesielt en norsklærer som slet med "og"- og "å", i tillegg til orddelingsfeil. Hvor mange lærte av henne (eller "hun" - som folk av en eller annen grunn notorisk bruker i feil sammenheng i Osloområdet), og hvor mange fler er det som lærer av dårlige eksempler? Det er ikke rart det sprer seg som ild i tørt gress!

Her i Storbritannia er det forresten horder med folk som bruker "too" istedenfor "to" også, så skrivefeil finner vi nok i alle språk, og jeg syns ikke vi skal skylde på det engelske språket for våre orddelingsfeil. Jeg tror mer på din teori om mobil-ordbøkene. Jeg skrev melding til søsteren min her om dagen, og fant ut at jeg kan velge "værre" istedenfor "Verre", eller til og med "desverre", dessverre :lol:

Jeg er redd for at språket vårt forandres fordi folk er for late til å vedlikeholde det. En norsklærer jeg hadde på videregående argumenterte for at det faktum at folk ikke klarer å uttale kjøtt og kylling lenger er en evolusjon, og ikke en talefeil. Jeg blir fortsatt litt sint når jeg tenker på det. Vi mister språket vårt, og jeg er redd for at om ikke lenge, så kommer orddeling til å bli regelen heller enn unntaket, og etterhvert også bli godkjent av "Det Norske Sprakrad".

Forøvrig synes jeg fortsatt ikke dette er en jobb for moderatorene på et forum. Problemet er så mye større, at det må mer til her enn luking av ugress. Hele bedet må plantes på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

Jeg ser ikke helt hvordan dette er en motsetning, jeg. Folk som er flinke i engelsk er generelt flinke i språk (med unntak selvfølgelig) og da er de ofte mer bevisste på forskjellene. Dermed er det naturlig at de flinkeste også greier å se at det er forskjell fra språk til språk. Svake elever skriver ofte uten å tenke og da blir det gjerne feil i alle språk. SMS-språk har sikkert en del å si, iallefall ikke hjulpet på problemet, men jeg har sett dette "fenomenet" før det ble vanlig for alle å sende sms.

Dessuten er orddelingsfeil noe annet enn å skrive "skole gutt". Dette kalles særskriving/sammenskriving. Orddeling har egentlig å gjøre med det som skjer på slutten av en setning, hvor skal man dele ord som ikke får plass på linja og sånn... *pirk pirk pirk* :lol:

Enkel oversikt over hvor man bruker det ene og det andre (altså særskriving/sammenskriving) HER om noen er interessert! :lol:

eg er redd for at språket vårt forandres fordi folk er for late til å vedlikeholde det. En norsklærer jeg hadde på videregående argumenterte for at det faktum at folk ikke klarer å uttale kjøtt og kylling lenger er en evolusjon, og ikke en talefeil. Jeg blir fortsatt litt sint når jeg tenker på det. Vi mister språket vårt, og jeg er redd for at om ikke lenge, så kommer orddeling til å bli regelen heller enn unntaket, og etterhvert også bli godkjent av "Det Norske Sprakrad".

Jeg er helt enig med din tidligere norsklærer, jeg! "Schøtt" er ikke en talefeil for de fleste (regner med du ikke mener at alle som sier det faktisk har en talefeil??) og om det sprer seg (hvilket det dessverre ser ut til å gjøre...) så kan man kalle det evolusjon. Vi kan grine om natta og kjempe imot, men det er ikke vi gamle som forvalter og forandrer språket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med din tidligere norsklærer, jeg! "Schøtt" er ikke en talefeil for de fleste (regner med du ikke mener at alle som sier det faktisk har en talefeil??) og om det sprer seg (hvilket det dessverre ser ut til å gjøre...) så kan man kalle det evolusjon. Vi kan grine om natta og kjempe imot, men det er ikke vi gamle som forvalter og forandrer språket...

Jeg syns det er en "evolusjon" som vi skulle ha forhindret. Den førte til at flere ord mistet sin unike betydning, og det er DET som gjør det til en feil. Jeg syns det er synd at navnet til farfaren min nå har samme betydning som skjellene på stranda, liksom. Dessuten er det forskjell på skinn og kinn. Men du har kanskje et motargument? Trenger vi ikke nyansene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er en "evolusjon" som vi skulle ha forhindret. Den førte til at flere ord mistet sin unike betydning, og det er DET som gjør det til en feil. Jeg syns det er synd at navnet til farfaren min nå har samme betydning som skjellene på stranda, liksom. Dessuten er det forskjell på skinn og kinn. Men du har kanskje et motargument? Trenger vi ikke nyansene?

Åh, jeg sier ikke at det er rett eller at det er noe jeg ønsker eller at jeg synes det er fint eller at det er meg likegyldig om din bestefar heter Schell eller Kjell! Men det er ikke snakk om talefeil... og det er ikke vi som bestemmer i hvilken retning språket skal gå! Vi kan prøve, vi kan påvirke (jeg gjør det jeg kan i min jobb!), men når alt kommer til alt så er det faktisk de som kommer etter oss som vil avgjøre hvordan språket blir... At jeg får ståpels av tanken på å spise schøttkaker på schino hjelper liksom ikke...

Men siden du sier det er en evolusjon vi skulle ha forhindret har du kanskje en ide om hvordan vi skal gjøre det også...??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg sier ikke at det er rett eller at det er noe jeg ønsker eller at jeg synes det er fint eller at det er meg likegyldig om din bestefar heter Schell eller Kjell! Men det er ikke snakk om talefeil... og det er ikke vi som bestemmer i hvilken retning språket skal gå! Vi kan prøve, vi kan påvirke (jeg gjør det jeg kan i min jobb!), men når alt kommer til alt så er det faktisk de som kommer etter oss som vil avgjøre hvordan språket blir... At jeg får ståpels av tanken på å spise schøttkaker på schino hjelper liksom ikke...

Men siden du sier det er en evolusjon vi skulle ha forhindret har du kanskje en ide om hvordan vi skal gjøre det også...??

Ja, for eksempel ved å lære barna at det er forskjell på schell og Kjell? Ved å ha lærere som ikke synes at dette er en OK utvikling, slik som min lærer på videregående mente. Briter uttaler ikke ordlyden i ord som for eksempel det norske "fly", de vil si det mer som "flee". Jeg lærte kjæresten min, som er skotte, å uttale det ved å få ham til å presse leppene sammen på siden. Det så rimelig korka ut, og vi lo oss nesten ihjel, men han klarte det. Nå uttaler han "fly" nøyaktig som meg! Så at det er mulig å vedlikeholde våre unike ordlyder, det tror jeg helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for eksempel ved å lære barna at det er forskjell på schell og Kjell? Ved å ha lærere som ikke synes at dette er en OK utvikling, slik som min lærer på videregående mente. Briter uttaler ikke ordlyden i ord som for eksempel det norske "fly", de vil si det mer som "flee". Jeg lærte kjæresten min, som er skotte, å uttale det ved å få ham til å presse leppene sammen på siden. Det så rimelig korka ut, og vi lo oss nesten ihjel, men han klarte det. Nå uttaler han "fly" nøyaktig som meg! Så at det er mulig å vedlikeholde våre unike ordlyder, det tror jeg helt klart.

Klart det er mulig! Problemet er at her i landet har man valgt å la barna snakke dialekten de vil på skolen, lærere i norsk skole skal ikke normere talespråket (ei stund på 70?-tallet mente man også at å skrive dialekt gjorde at barna lærte seg å skrive fortere, heldigvis gikk man etterhvert bort fra dette igjen!) og da må man også "godta" at dette utvikler seg som det vil... Dette antar jeg (er lærer på videregående og har ikke undervist særlig mye på barneskolen, og ikke i det hele tatt på en del år) ikke gjør at lærere flest synes at det er ok at barna sier schell... Vi har ganske mange lover og regler og nye ting som dukker opp hele tiden i skoleverket og om man prøver å gjøre noe utenom dette har man temmelig kjapt en mengde foreldre på nakken. Som sagt er ikke jeg lærer på barneskolen og må medgi at jeg ikke har helt oversikt over lovene og reglene der, men antar at foreldrene iallefall ikke er tregere til å ta tak i ting der enn på videregående... Dessuten har man ofte MANGE andre problemer å gripe tak i og da må man vurdere hva som er viktigst. Jeg tror forøvrig ikke jeg har en eneste elev som sier schell så dette er nok mer utbredt i enkelte områder enn i andre... Hadde en elev for et par år siden som sa schueschu (tjuesju), men hun hadde en talefeil og vi jobbet faktisk en del med dette (mest på "gøy" da jeg overhode ikke er noen logoped).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at her i landet har man valgt å la barna snakke dialekten de vil på skolen,

Det er vel knappest et problem at elevne får snakke dialekta si ? Det skulle vel bare mangle etter min mening. De eneste her i Norge som ikke har fått lov til å snakke språket sitt var vel samene som måtte gå på internatskoler og ble tvunget til å snakke norsk (før i tida). Så vidt meg bekjent er det vel heller ingen norske dialekter hvor schøtt og schøkken er normale ord.

(ei stund på 70?-tallet mente man også at å skrive dialekt gjorde at barna lærte seg å skrive fortere, heldigvis gikk man etterhvert bort fra dette igjen!)

Nei, vi som gikk på skolen på 70-tallet lærte faktisk å skrive norsk, vi, ikke dialekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel knappest et problem at elevne får snakke dialekta si ? Det skulle vel bare mangle etter min mening. De eneste her i Norge som ikke har fått lov til å snakke språket sitt var vel samene som måtte gå på internatskoler og ble tvunget til å snakke norsk (før i tida). Så vidt meg bekjent er det vel heller ingen norske dialekter hvor schøtt og schøkken er normale ord.

Nei, vi som gikk på skolen på 70-tallet lærte faktisk å skrive norsk, vi, ikke dialekt.

Å si schøtt er ikke (enda?) en del av ei dialekt, men man kan vel absolutt si at det er en del av et sosiolekt.... Og da blir vel spørsmålet hvor grensen går.

?-tegnet betydde at jeg ikke husker akkurat når dette var. Vi lærte om dette på lærerhøgskolen da vi holdt på med historien bak første lese- og skriveopplæring, men dette begynner å bli noen år siden så detaljene har blitt borte. Beklager. Poenget er der likevel, uansett akkurat når det var...

Føler dere angriper meg for at folk sier schøtt her... Jeg er da virkelig ikke for dette fenomenent, bare mener at det ikke er lett å gjøre noe med og at utviklingen ikke alltid går den veien vi "eldre" ønsker. Er jo ett og annet som vi i dag ser på som helt normalt som har forårsaket grøss og gru og vemmelse hos de som var eldre før også!

Skarring på r'ene er et eksempel på en talefeil som har spredd seg (og som fremdeles sprer seg). Det viser seg at det er enklere å skarre enn å rulle på r'ene og da kan man kanskje kalle det latskap og noe lærerne på skolene burde ta tak i og få ungene fra å si...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...