Gå til innhold
Hundesonen.no

Har lederskapsknaggen falt ned?


ingar

Recommended Posts

Hva er lederskap og hvor viktig er det?

Begrepet lederskap er ikke definert og flyter rundt i hundemiljøer mer eller mindre som en påstått nødvendighet ingen egentlig skjønner noe av.

Hvordan er det mulig å diskutere noe som så mange har ulike oppfattinger om?

Det viktige må være hverdagen med hunden fungerer og ikke hvem som bestemmer hva.

Som elev på hundekurs, er det lite tilfredstillende å høre at du må bedre lederskapet ditt. Hvordan gjør man det? Gå hjem og få kontakt med hunden din, så kan du komme tilbake når hunden hører på deg. Det er praktisk og nødvendig å ha en hund som blir sittende når du åpner døren og slike ting. Det gjør hverdagen letter, men det har ikke noe med lederskap å gjøre. Ingen vet jo hva det er. Eleven vil kanskje behøve å ta et realt tak i hunden sin og i klartekst fortelle hvor ølet ble kjøpt? Ja vel… så får heller instruktøren si det da og ikke henge hatten på lederskapsknaggen som bare henger i en halv skrue. Den tåler ikke vekten av hatten allikevel. Begreper som alfaindivid, ranghøy, dominans og underkastelse hører mer hjemme i etologien. (læren om dyrs atferd i deres naturlige miljø) og det er konsekvensene av slike begreper som styrer atferden. Vi er ikke ulver, men siviliserte mennesker så vi får heller gripe fatt i læringsteoriene og forklare hvem som bør aktivisere hvem. Men da havner vi lett i missnøye ovenfor dem som er lei av slike begreper.. men skitt au. Morten Egtvedt påpekte så treffende når det ble poengtert at valpemoren er ikke nådig ovenfor valpene når de dier henne. ”De aller fleste hundeeiere er ikke plaget av at valpen vil die dem”.

Vi har et behov av kontroll med hunden rent praktisk…mer det en at hunden trenger å bli kontrollert.

I ”full kontroll” står det at hvis en er opptatt med å klappe og kose hunden, kan en kjøpe seg et kaninskinn. Dette er en fordekt måte å si at man skal bruke positiv straff og negativ forsterkning når man trener hund.

Ledeskapsteorien i trening av hund er, som et diskusjonstema, tom og brukt opp for hva den måtte være verd fordi alle har i lang tid definert og omdefinert etter eget hode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

ja uff..må ikke snakke hardt til hunden..den kan jo ta skade av det! og den dør på flekken om du klyper den i øret. enda værre er det om du legger den i bakken, da dør den før den en gang har gjort hva den nå enn ble lagt ned for..! hunder er som som porselen, tåler ingenting, snakker du hardt til den knuses den mellom fingrene dine. hunden bir livredd eieren sin, og den gjør kun ting for å slippe kjeft og fysisk straff. dette er dyreplageri. slike eiere burde fått hunden sin fratatt.

og hunden blir gal når du bruker klikker. tenk og måtte forholde seg til et klikk! pølsedressur altså. det er bare late eiere som benytter seg av dette. hundene blir jo stokk domme! tenk å tru at en hund vil gjøre noe for og glede eieren sin da! herregud..hvor dom kan man bli? hunder er egoistiske, domme og ikke selvstendige i det hele tatt. de ville aldri ha overlevd ute i det fri.

og vi som gjør begge deler, både kjefte og rose, vi oppnår ingenting. hundene skjønner ikke hva som er bra å hva som er dårlig. slik bør man ikke trene en hund. hunden vil tilslutt bare jobbe for å unngå straff.

og til og med det å korrigere, er å tilføre hunden ubehag, stakkar, den synns det er ubehagelig at jeg snakker høyere til den, og a jeg trykker den lett på roma.

og ja, dette innlegget drypper av sarkasme og ironi, hvert eneste ord, borskjett fra disse i denne steningen.

og jeg kommer antageli til og motta trusseler i posten etter at dette er postet :lol:

og for dere som fremdeles lurer: jeg er en av de idiotene som både kjefter, korrigerer og roser. bikkja mi er en levende idiot,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda..har man trygge harmoniske hunder er det veldig lett å avfeie lederskap totalt.Man merker jo stort sett ikke noe til lederskapet når det først er der!Men etter min erfaring er det å ha en trygg og tydelig rolle ovenfor hunden alfa omega når det kommer til hunder med angst,aggresjon og andre atferdsvansker.

Hadde jeg ikke hatt så totalt "uflaks " med 2 av mine tidligere hunder (jeg ville ikke vært noen av de foruten ,de har lært meg mye :wink: ) så hadde jeg sikkert vært den første til å avfeie hele teorien om lederskap.Men jeg har selv opplevd hvordan en livredd hund har roet seg ned og tilsynelatene stolt blindt på at jeg har "fortalt" den at det går greit,jeg passer på...

Er det en ting jeg gjorde riktig med min forrige hund så var det å være en tydelig og trygg leder/forelder/ beskytter.Jeg har et utall eksempler på situasjoner han egentlig ikke taklet,men måtte igjennom (smertebehandling etc)og som han taklet på et vis allikevel fordi jeg ba han om det.Og fordi han stolte på meg.

Det for meg er lederskap -ikke å sitte i utgangsposisjon fordi fører ber om det,eller å hente apporten.

Men nå det er sagt mener jeg også det er viktig å ha klare grenser for hunden.Han jeg har nå har hatt fire hjem hvor de ikke har klart å stimulere han eller å gi han tydelige grenser og hadde noen gryende "atferdsvansker" pga det.Da var det rett igang med sitt og kontakt før vi spiser,går ut døra etc...Om det "befester" lederskapet mitt på noen måte tør jeg ikke hardnakket påstå,men en ting er sikkert:han har ikke vondt av å beherske seg litt og vente på tillatelse til ting.

For ordens skyld:jeg klikkertrener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja uff..må ikke snakke hardt til hunden..den kan jo ta skade av det! og den dør på flekken om du klyper den i øret. enda værre er det om du legger den i bakken, da dør den før den en gang har gjort hva den nå enn ble lagt ned for..! hunder er som som porselen, tåler ingenting, snakker du hardt til den knuses den mellom fingrene dine. hunden bir livredd eieren sin, og den gjør kun ting for å slippe kjeft og fysisk straff. dette er dyreplageri. slike eiere burde fått hunden sin fratatt.

og hunden blir gal når du bruker klikker. tenk og måtte forholde seg til et klikk! pølsedressur altså. det er bare late eiere som benytter seg av dette. hundene blir jo stokk domme! tenk å tru at en hund vil gjøre noe for og glede eieren sin da! herregud..hvor dom kan man bli? hunder er egoistiske, domme og ikke selvstendige i det hele tatt. de ville aldri ha overlevd ute i det fri.

og vi som gjør begge deler, både kjefte og rose, vi oppnår ingenting. hundene skjønner ikke hva som er bra å hva som er dårlig. slik bør man ikke trene en hund. hunden vil tilslutt bare jobbe for å unngå straff.

og til og med det å korrigere, er å tilføre hunden ubehag, stakkar, den synns det er ubehagelig at jeg snakker høyere til den, og a jeg trykker den lett på roma.

og ja, dette innlegget drypper av sarkasme og ironi, hvert eneste ord, borskjett fra disse i denne steningen.

og jeg kommer antageli til og motta trusseler i posten etter at dette er postet :lol:

og for dere som fremdeles lurer: jeg er en av de idiotene som både kjefter, korrigerer og roser. bikkja mi er en levende idiot,

Det sagt så tåler vel de fleste barn et klyp i øret etc og,(og det er langt fler der som virkelig fortjener det)men det betyr ikke at det er greit gjør det vel? :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott skrevet Ingar... Hva er lederskap?

Og buhund-jenta: Hvem har sagt at hunder ikke klarer å bli tatt i? Forstod at innlegget var ironisk, men det er da ingen som har den oppfatningen? Men det er faktisk ubehagelig for en hund å bli klypet i øret, hvis du ikke visste det... Og ved å gjentatte ganger bruke fysisk straff minskes verdien av belønningen, og til slutt vil ikke hunden jobbe for å oppnå noe, men for å unngå noe ubehagelig. Vel, det funker jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda..har man trygge harmoniske hunder er det veldig lett å avfeie lederskap totalt.Man merker jo stort sett ikke noe til lederskapet når det først er der!Men etter min erfaring er det å ha en trygg og tydelig rolle ovenfor hunden alfa omega når det kommer til hunder med angst,aggresjon og andre atferdsvansker.

Hadde jeg ikke hatt så totalt "uflaks " med 2 av mine tidligere hunder (jeg ville ikke vært noen av de foruten ,de har lært meg mye :wink: ) så hadde jeg sikkert vært den første til å avfeie hele teorien om lederskap.Men jeg har selv opplevd hvordan en livredd hund har roet seg ned og tilsynelatene stolt blindt på at jeg har "fortalt" den at det går greit,jeg passer på...

Er det en ting jeg gjorde riktig med min forrige hund så var det å være en tydelig og trygg leder/forelder/ beskytter.Jeg har et utall eksempler på situasjoner han egentlig ikke taklet,men måtte igjennom (smertebehandling etc)og som han taklet på et vis allikevel fordi jeg ba han om det.Og fordi han stolte på meg.

Det for meg er lederskap -ikke å sitte i utgangsposisjon fordi fører ber om det,eller å hente apporten.

Men nå det er sagt mener jeg også det er viktig å ha klare grenser for hunden.Han jeg har nå har hatt fire hjem hvor de ikke har klart å stimulere han eller å gi han tydelige grenser og hadde noen gryende "atferdsvansker" pga det.Da var det rett igang med sitt og kontakt før vi spiser,går ut døra etc...Om det "befester" lederskapet mitt på noen måte tør jeg ikke hardnakket påstå,men en ting er sikkert:han har ikke vondt av å beherske seg litt og vente på tillatelse til ting.

For ordens skyld:jeg klikkertrener.

at nervøse hunder slapper mer av og stoler på eieren i en, hva de opplever som farlig situasjon syns jeg er interessant. Jeg brukte også det argumentet i årevis fordi jeg mente jeg så at det stemte. Nå stiller jeg meg ofte spørsmålet...ble de egentlig det? Ute på tur kommer hunden i en situasjon den syns er farlig/skummel, så skal den tenke.."pytt det tar han far seg av? Vel jeg er ikke så sikker lengre. Har noen andre synspunkter på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns man skal ha et slags lederskap uansett hva man legger i ordet.

Det vil uansett finnes et forhold mellom menneske og hund.

Det finnes et lederskap mellom min hund og meg. Det er ikke basert på at jeg slenger henne i bakken de gangene hun fortjener det, men på alle de små tingene som skjer hver dag.

Jeg har kontroll på maten, antall turer ut, lek og morro, trening (som også er en positiv opplevelse), mennesker hun får hilse på og andre hunder hun får trene/leke sammen med. Derfor mener jeg at det er et lederskap der hvor jeg er lederen, fordi hunden vil automatisk se opp til meg og forholde seg til meg i de aller fleste situasjoner hvor jeg er med.

Jeg tror, at på grunn av at man som leder kan gå forran i situasjoner hvor hunden er stresset eller redd og vise den at det ikke er farlig og den følger etter, at det er et lederskap.

Eksempel: Mona ble redd da vi var på toget. Og første gangen vi skulle ta bussen etter det, strittet hun imot og begynte å rygge vekk fra bussdøra. Og ærlig talt, man kan ikke draaa en ulvehund inn i en buss. Jeg ville ikke lokke med godbiter heller, så jeg bare ga en slakk på båndet, snakket med mild stemme, og hunden gikk så fint på bussen. Jeg tror ikke det hadde gått dersom hun ikke hadde stolt på med. Og om jeg hadde trykket henne inn, hadde jeg bare fått en hund som likte situasjonen enda mindre neste gang.

Ingar: Jeg ble nysgjerrig. Hva tenker du om at hunden tror? Merkelig setning men :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er jeg lederen. Det er bare helt naturlig for meg å tenke sånn. Egentlig uansett hva andre sier' date=' så føler jeg det sånn. Blir nesten sånn at noen tror på sjebnen andre ikke.[/quote']

Samme her...

Leder... hva er det negative i det ordet egentlig.?

Jobb, skole, verden...

Vi ser jo opp på våre ledere, vi trenger dem.. (Lærere, foreldre, sjefer osv...)

Lederen (sjefen) er en del av flokken (arbeidslaget)...

Leder er en oppgave... En leder skal ha kontroll...

En leder har aldri vært ment som en som slår å misshandler.?

(Saddam? men han var vel ikke noen god leder heller da..? :D )

Så lederknaggen din er vel et sjanglende begrep, men i mine øyne så må mennesket ha kontroll over hunden, å dermed blir man også dens leder, dens overordnende... Dermed sier jeg også at hunden ligger nederst på den rangstigen som mange mener ikke finnes mellom mennesket og hund i hjemmet...

:wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er lederskap og hvor viktig er det?

Begrepet lederskap er ikke definert og flyter rundt i hundemiljøer mer eller mindre som en påstått nødvendighet ingen egentlig skjønner noe av.

Hvordan er det mulig å diskutere noe som så mange har ulike oppfattinger om?

Det viktige må være hverdagen med hunden fungerer og ikke hvem som bestemmer hva.

Som elev på hundekurs, er det lite tilfredstillende å høre at du må bedre lederskapet ditt. Hvordan gjør man det? Gå hjem og få kontakt med hunden din, så kan du komme tilbake når hunden hører på deg. Det er praktisk og nødvendig å ha en hund som blir sittende når du åpner døren og slike ting. Det gjør hverdagen letter, men det har ikke noe med lederskap å gjøre. Ingen vet jo hva det er. Eleven vil kanskje behøve å ta et realt tak i hunden sin og i klartekst fortelle hvor ølet ble kjøpt? Ja vel… så får heller instruktøren si det da og ikke henge hatten på lederskapsknaggen som bare henger i en halv skrue. Den tåler ikke vekten av hatten allikevel. Begreper som alfaindivid, ranghøy, dominans og underkastelse hører mer hjemme i etologien. (læren om dyrs atferd i deres naturlige miljø) og det er konsekvensene av slike begreper som styrer atferden. Vi er ikke ulver, men siviliserte mennesker så vi får heller gripe fatt i læringsteoriene og forklare hvem som bør aktivisere hvem. Men da havner vi lett i missnøye ovenfor dem som er lei av slike begreper.. men skitt au. Morten Egtvedt påpekte så treffende når det ble poengtert at valpemoren er ikke nådig ovenfor valpene når de dier henne. ”De aller fleste hundeeiere er ikke plaget av at valpen vil die dem”.

Vi har et behov av kontroll med hunden rent praktisk…mer det en at hunden trenger å bli kontrollert.

I ”full kontroll” står det at hvis en er opptatt med å klappe og kose hunden, kan en kjøpe seg et kaninskinn. Dette er en fordekt måte å si at man skal bruke positiv straff og negativ forsterkning når man trener hund.

Ledeskapsteorien i trening av hund er, som et diskusjonstema, tom og brukt opp for hva den måtte være verd fordi alle har i lang tid definert og omdefinert etter eget hode.

Hei.

Denne artikkelen står vel inne på fjellanger hundeskole ?.

Lederskap " Definisjonen på lederskap er - innflytelse "

Ofte blir lederskap brukt alene, men det inngår i det å være "proffesjonell", og det som inngår i det er ;

Altruisme

Ansvar

tilregnelighet

Ærlighet

Lederskap

Respekt

Integritet

Dyktighet

kunnskap

Ferdigheter

Hva er en god leder ?.

En god leder sies å være en som kan bruke de tre hoved stilene, hvert til sitt formål:

Autokratisk - demokratisk - Delegativ.

Det er som regel ikke bruken av en stil som blir diskutert, men misbruken. Og en dårlig leder er ( pr def.) en som bruker bare en stil hele tiden.

Gjelder dette i hundeverden også.

Jeg søkte for moro skyld på " dog leadership" å fikk 2300+ treff, jeg har naturligvis ikke sett på alle.

Kan man være "Autokratisk" overfor en hund- ja, ved å styre ( korrigere )

Kan man være "Demokratisk" overfor en hund - ja ved å la den være med å bestemme hva den vil trene på, ved å ta mot invitasjoner osv.

Kan man være "Delegativ" overfor en hund - Ja, det gjør vi hele tiden Feks. ved et søk.

Finnes det et sett med regler for hva lederskap over hund er ?.

Ja og Nei

Ja fordi det finnes flere forskjellige lister som er mer eller mindre avskrivninger av Jan fennels liste . Selv Fjellanger hundeskole har adoptert endel av de. Så om man ønsker å definere lederskapet utfra "meg selv" så er det mange punktlige lister for det. Disse ligger i retning av "autokratisk" jeg vil du skal. ( Pam Young har en lignende, enda hardere liste )

Nei for alle som tenker i retning av behaviorisme, der er nok organisasjons psykologien mer nærliggende.

Er det mulig noen gang å få en unison liste med egenskaper / retningslinjer for lederskap, nei fordi lederskap innvolverer ting som følelser og dyktighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal være den første til å si at jeg ikke sjønte en dritt.......... :D

Litt for store ord for min del, leser innlegget 5ganger for å skjønne poenget liksom... (samme med ingar sine innlegg)

Kan man være "Autokratisk" overfor en hund- ja, ved å styre ( korrigere )

Kan man være "Demokratisk" overfor en hund - ja ved å la den være med å bestemme hva den vil trene på, ved å ta mot invitasjoner osv.

Kan man være "Delegativ" overfor en hund - Ja, det gjør vi hele tiden Feks. ved et søk.

Men sjønte den, å er helt enig, å slik er det vel i forholdet mellom menneske & hund...... (Så lenge man faktisk er en go leder...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sente deg em PM jeg... :wink:

Det er bare bruken av store ord som er uvant på et forum, så jeg må lese innleggene så mange ganger for å sjønne hele teksten...

Håper jeg ikke er alene om det... :oops: hehe...

BTW...

Jeg skal være den første til å si at jeg ikke sjønte en dritt.......... :D
Bare ment som en morsom kommentar med en liten baktanke... Trodde du tok den...

Bare sånn for å renske luften... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er enig med djervekvinnen og elisabeth jeg da..en leder er du uansett! :D men jeg sier ikke at en leder må slå sparke eller bruke vold mot hunden for å få den til og skjønne det.

bare spørr: dere som ikke trur på lederskap og rangstige, hva er dere for hunden? en venn? en mor? den som kun roser, og overser alt ennet?

vel, jeg vet en ting, jeg MÅ ha korreksjoner og retelser visst jeg skal lære noe. visst feks mattelæreren min ikke forteller meg hva jeg gjorde galt siden mattestykket ikke gikk opp, vel hvordan skal jeg lære? finne det ut sev? så utviklet er jeg ikke! læreren behøver ikke gi meg svaret, men han kan hjelpe meg på vei..

ta i går da feks: jeg kom fra rommet mitt og titter tilfeldig inn på rommet til broren min. der lgger ask. rommene er forbudt område, noe han vet. senga er enda mer forbudt. hva ville du benedicte eller ingvild gjort nå? tatt hunden rolig i halsbåndet og geleidet den ut? helt greit, men den eneste forskjellen på det dere gjorde, og det jeg gjorde, altså å hvese at han skulle ha seg ned i gang igjenn, var at enkelte mener jeg påførte hunden ubehag ved og snakke sånn til den. Mens det dere gjorde påførte ikke hunden ubehag. ( den synns sikkert ikke det var ubehagelig og måtte forlate den gode myke varme sengen :roll: )

jeg straffer ikke hunden min, men jeg påfører han visst bøtter med ubehag. men jeg har 0 tru på at ask bare jobber for å unngå at jeg skal trykke han lett på rompa!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke svare på alt annet her i diskusjonen, bare det siste innlegget til Marie:

Jeg bruker negativ straff på hunden min. Å bruke negativ straff vil si å ta bort noe bra fra hunden. Vel - når jeg da tar henne ned fra sengen og ut fra rommet, da bruker jeg negativ straff - jeg tar fra henne den gode og varme sengen.

Jeg tror ikke på at det finnes en såkalt rangstige mellom hunden og meg. Jeg tror på det at jeg er en trygg person som hunden min veit at den kan "stole på" - for å bruke det uttrykket. Hunden kan komme til meg, og jeg kan hjelpe den med å løse enkelte problemer. Hunden er på mange måter avhengig av meg, siden det er jeg som gir henne mat, vann, tur og trening - og derfor faller det naturlig for hunden å fortsette å være sammen med meg. Men det betyr jo slettes ikke at hunden er lenger ned på en eller annen rangstige. I alle fall ikke slik jeg ser det.

Sånn som jeg ser det er forholdet mellom hund og eier (eller i alle fall Tinka og meg) omtrent som forholdet mellom barn og forelder (eller i alle fall meg og foreldrene mine). Jeg er avhengig av foreldrene mine for å få meg mat, klær osv - jeg har ikke nok penger selv til å leve særlig lenge uten å skaffe meg jobb selv. Men det betyr ikke at det er de som er de absolutte sjefene, og at jeg bare må gjøre som de sier, for ellers blir det bank liksom. Foreldrene mine har laget normer og regler som er til for det beste for oss fleste, eller i alle fall dem, og sånn er det også med meg og Tinka.

Samtidig lar foreldrene mine meg ta en stor del ansvar og frihet selv, og det gjør jeg også med Tinka. Så kort fortalt så syns jeg at jeg er en leder for hunden, men ordet leder og lederskap har blitt så "misbrukt" og når noen sier lederskap så tenker mange automatisk på rangstige (det gjør jeg ofte selv), så derfor vil jeg heller bruke ordet forelder for å beskrive det forholdet jeg syns/tror det er mellom hund og eier. Et forhold bygd på gjensidig respekt og felles avgjørelser, men med en part som har en liten fordel fordi den andre parten er avhengig av en for å overleve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på dominanse, lederskap, rangstige og underkastelse som negative ting jeg. Dette er jo en naturlig del av livet til et flokkdyr (og eier og hund utgjør vel en flokk)

Den som bestemmer når,hvor og hva som skal skje - den som sitter med "makta" - den må da være leder.

Synes Loke forklarte det veldig bra jeg! =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns man skal ha et slags lederskap uansett hva man legger i ordet.

Det vil uansett finnes et forhold mellom menneske og hund.

Det finnes et lederskap mellom min hund og meg. Det er ikke basert på at jeg slenger henne i bakken de gangene hun fortjener det, men på alle de små tingene som skjer hver dag.

Jeg har kontroll på maten, antall turer ut, lek og moro, trening (som også er en positiv opplevelse), mennesker hun får hilse på og andre hunder hun får trene/leke sammen med. Derfor mener jeg at det er et lederskap der hvor jeg er lederen, fordi hunden vil automatisk se opp til meg og forholde seg til meg i de aller fleste situasjoner hvor jeg er med.

Jeg tror, at på grunn av at man som leder kan gå forran i situasjoner hvor hunden er stresset eller redd og vise den at det ikke er farlig og den følger etter, at det er et lederskap.

Eksempel: Mona ble redd da vi var på toget. Og første gangen vi skulle ta bussen etter det, strittet hun imot og begynte å rygge vekk fra bussdøra. Og ærlig talt, man kan ikke draaa en ulvehund inn i en buss. Jeg ville ikke lokke med godbiter heller, så jeg bare ga en slakk på båndet, snakket med mild stemme, og hunden gikk så fint på bussen. Jeg tror ikke det hadde gått dersom hun ikke hadde stolt på med. Og om jeg hadde trykket henne inn, hadde jeg bare fått en hund som likte situasjonen enda mindre neste gang.

Ingar: Jeg ble nysgjerrig. Hva tenker du om at hunden tror? Merkelig setning men :D

Du sier:

"Derfor mener jeg at det er et lederskap der hvor jeg er lederen, fordi hunden vil automatisk se opp til meg og forholde seg til meg i de aller fleste situasjoner hvor jeg er med".

Da spør jeg; Vil ikke denne kontakten komme av hva hunden forventer? Kanskjer den har funnet ut at det lønner seg å følge med på deg, enten for å oppnå eller unngå noe og ikke fordi den anser deg som ranghøy?

Å tro på noe er vel et mennesklig utrykk. Jeg tror heller altså at hunden forventer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Denne artikkelen står vel inne på fjellanger hundeskole ?.

Lederskap " Definisjonen på lederskap er - innflytelse "

Ofte blir lederskap brukt alene, men det inngår i det å være "proffesjonell", og det som inngår i det er ;

Altruisme

Ansvar

tilregnelighet

Ærlighet

Lederskap

Respekt

Integritet

Dyktighet

kunnskap

Ferdigheter

Hva er en god leder ?.

En god leder sies å være en som kan bruke de tre hoved stilene, hvert til sitt formål:

Autokratisk - demokratisk - Delegativ.

Det er som regel ikke bruken av en stil som blir diskutert, men misbruken. Og en dårlig leder er ( pr def.) en som bruker bare en stil hele tiden.

Gjelder dette i hundeverden også.

Jeg søkte for moro skyld på " dog leadership" å fikk 2300+ treff, jeg har naturligvis ikke sett på alle.

Kan man være "Autokratisk" overfor en hund- ja, ved å styre ( korrigere )

Kan man være "Demokratisk" overfor en hund - ja ved å la den være med å bestemme hva den vil trene på, ved å ta mot invitasjoner osv.

Kan man være "Delegativ" overfor en hund - Ja, det gjør vi hele tiden Feks. ved et søk.

Finnes det et sett med regler for hva lederskap over hund er ?.

Ja og Nei

Ja fordi det finnes flere forskjellige lister som er mer eller mindre avskrivninger av Jan fennels liste . Selv Fjellanger hundeskole har adoptert endel av de. Så om man ønsker å definere lederskapet utfra "meg selv" så er det mange punktlige lister for det. Disse ligger i retning av "autokratisk" jeg vil du skal. ( Pam Young har en lignende, enda hardere liste )

Nei for alle som tenker i retning av behaviorisme, der er nok organisasjons psykologien mer nærliggende.

Er det mulig noen gang å få en unison liste med egenskaper / retningslinjer for lederskap, nei fordi lederskap innvolverer ting som følelser og dyktighet.

Jeg ble veldig inspirert etter en helg ved Fjellanger hundeskole hvor nettopp slike ting sto på dagsordenen. Jeg hadde selv en artikkel ute på den tid som egentlig gikk i motsatt rettning. Hele min filosofi var basert på at jeg skulle være motivator i form av min lederrolle. Mitt motto var: "bruk deg selv fordi deg selv har du alltid med deg. Andre så jeg på som foringsautomater. Denne helgen i Bergen fikk meg til å stoppe opp og stikke fingeren i jorden og jeg ønsker å sette søkelyset på hva folk mener om dette i dag. Det går vel fram at lederskap er tosidig. Ene er den som man tilskriver foreldrerollen. Som foreldre er man ledere ovenfor sine barn. Man har ansvar for at de får skole, mat klær og hus osv. Bare ansvar og forpliktelser altså. Denne type lederrolle kan man godt si man har ovenfor hunden også. Men mitt poeng var at lederrollen brukt i treningen som v gjøre den gang. Jeg er sjefen så hunden må komme når du kaller på den, ellers har hunden seiret. Det er den jeg ønsker å sette søkelyset på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

folk trur jo vi misshandler hundene..

Har noen sagt det da? Ikke som jeg har sett på dette forumet i hvert fall :wink:

Var det kurs du var på, Ingar? Og med hvilken instruktør/foreleser? Temaet er veldig interessant! Hadde vært spennende å lære mer hvis instruktørene er flinke.

Jeg tror ikke at det finnes noen rangstige mellom hund og eier, og at hunden er med i vår "menneskeflokk". Må innrømme at ordet lederskap er misbrukt ja, så bruker det sjelden. Nevner noen ordet "lederskap" tenker jeg på rangstige og dominans.

Når jeg slår opp i ordboken under ordet kommer oppgave, evne som leder opp... Hva er da en leder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...