Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvinge hunden til noe den er redd for, som ikke er "nødvendig"?


Zoey

Recommended Posts

Sitter å ser på Hundeviskeren, og episoden i dag handler om en Toller som ramlet i basenget da den var 8 uker, og etter det var den blitt redd for bassenget. Eieren ville på på død og liv at denne hunden skulle svømme i bassenget, fordi det var bra trim på varme dager. Greit nok, men hunden så virkelig redd ser det ut som, og stritter virkelig i mot det å gå i bassenget. Eieren sa at han hadde prøvd å dra den utti, løfte den utti, gi godbiter osv, men ingen ting funket, og hunden ville til slutt ikke engang ut i hagen der bassenget var.

Jeg tenker at jeg ikke ville krevd det samme med min hund.. En ting er om det er et stort problem ved ting man må møte i hverdagen, og man virkelig MÅ få bukt med frykten. Som feks bilkjøring, eller møte med andre hunder, men Jeg stiller meg et spørsmål vet om det er nødvendig å tirre så mye frykt hos et dyr så lenge det ikke er ekstremt nødvendig? Jeg mener det ikke er det, jeg hadde overlevd uten at hunden svømmte i et basseng foreksempel.

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok sett an hva det var hunden var redd for, men har inntrykk av at det ofte kan utarte seg hvis man ikke bearbeider frykten. Hvis hunden virkelig er redd vann kan det etterhvert bli vanskelig å gå turer ved vann, bade den osv. Hvis det ikke var et problem ville jeg ikke brydd meg om hunden ikke ville svømme, men hvis frykten ble utvidet til ting som assosieres med å bade ville jeg nok tatt for meg problemet. Mange hunder som ikke liker å bade, og de overlever likevel liksom. Det hjelper iallefall ikke å bare kaste de uti...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du bor ikke i las vegas der det er 32 varme ute hele dagen heller, jeg kan godt se behovet av at hunden bør kunne ta i bruk bassenget jeg, trim og avkjøling i en smekk. Synes dessuten Millan var veldig flink i den episoden, og gjorde det på en god måte. Og jeg "heier" vel egentlig mer på Stilwell, sånn til vanlig. :)

Men hvis Casper hadde hatt vannskrekk, så hadde jeg nok ikke gjort så mye med det egentlig, er jo bare noen uker tilsammen om sommeren der det er behov for å avkjøle seg, og trim får han på andre måter.

Og du så vel slutten på programmet? Det kaller jeg en lykkelig hund i vannet altså, en ekte toller! Tenk, den hunden fikk nok en helt annen dimensjon på tilværelsen sin etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så den episoden og jeg mener at for en toller er det viktig å beherske det våte element. CM avskumlet bassengkanten (det var det å gå uti den var redd for) på en helt grei måte. Hunden hadde ramla uti tre ganger som valp (det var kanskje unødvendig og det er her kritikken burde kommet) og dermed fått hetta. Tollere er myke hunder som gjerne får skrekken for livet, der andre hunder rister ting av seg ganske fort. Dermed trengs det gjerne litt ekstra hjelp for å få ting på stell igjen. Første sommeren vi hadde Fibi løp hun som en gal til vannet (hun elsker jo vann, det er genetisk betinget), men så turte hun ikke å bade. Å se hvor lykkelig hun ble da hun endelig turte å svømme og nesten enda mer et par sommere senere da hun begynte å hoppe fra brygga, fjernet all tvil jeg måtte ha hatt om å bruke tid og krefter på å lære henne at det er gøy å bade. Klart en toller skal bade. Det er jo det den er til for. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok sett an hva det var hunden var redd for, men har inntrykk av at det ofte kan utarte seg hvis man ikke bearbeider frykten. Hvis hunden virkelig er redd vann kan det etterhvert bli vanskelig å gå turer ved vann, bade den osv. Hvis det ikke var et problem ville jeg ikke brydd meg om hunden ikke ville svømme, men hvis frykten ble utvidet til ting som assosieres med å bade ville jeg nok tatt for meg problemet. Mange hunder som ikke liker å bade, og de overlever likevel liksom. Det hjelper iallefall ikke å bare kaste de uti...

Det er jeg helt enig i, men dette var så vidt jeg forsto ikke et problem her. Det ble et problem så lenge eier prøvde å venne den til vannet, og hunden reagerte ved å trekke seg mer og mer bort fra bassenget.

Men du bor ikke i las vegas der det er 32 varme ute hele dagen heller, jeg kan godt se behovet av at hunden bør kunne ta i bruk bassenget jeg, trim og avkjøling i en smekk. Synes dessuten Millan var veldig flink i den episoden, og gjorde det på en god måte. Og jeg "heier" vel egentlig mer på Stilwell, sånn til vanlig.

Men hvis Casper hadde hatt vannskrekk, så hadde jeg nok ikke gjort så mye med det egentlig, er jo bare noen uker tilsammen om sommeren der det er behov for å avkjøle seg, og trim får han på andre måter.

Og du så vel slutten på programmet? Det kaller jeg en lykkelig hund i vannet altså, en ekte toller! Tenk, den hunden fikk nok en helt annen dimensjon på tilværelsen sin etter dette.

Jeg kan være enig i at det kan være praktisk i LA asså, så som sagt, jeg ser tankegangen, men er det strengt nødvendig? Man kan jo ta et annet eksempel, sånn for å dra en parralell. Hvis din hund eksempelvis er livredd for å trekke ting, og du har et stort ønske om at den skal trekke dine barn på akebrett. Er det "verd" å tvinge hunden til å møte sin frykt for en så "unødvendig" (i mine øyne vel og merke) ting? Jeg tenker litt mer på etikken i det hele..

Og neida, jeg synes heller ikke Cæsar var ille når det gjalt denne episoden, det var heller ikke et forsøk på å sverte han, men å ta opp spørsmålet med hvor mye man skal "tvinge" en hund til å takle sin frykt.

Og jodda.. Jeg så slutten på programmet.. Og (med mindre jeg ikke fikk med meg en scene) jeg synes ikke den så sånn kjempelykkelig ut jeg.. Men siste scenen jeg så så svømte den fremdeles med bånd og sammen med eier. Var det noe jeg ikke så, hvor den hoppet gladelig utti fra kanten så spruten sto, så får jeg beklage :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så denne episoden og synes tolleren virket mye tryggere og gladere når den fikk komme over frykten for vannet. Jeg synes heller ikke det er noe galt i å "tvinge" hunden til å gjøre ting den egentlig ikke har lyst til. Men nå kommer det helt an på metoden man bruker og hva det gjelder da. I denne episoden så brukte CM fine metoder. Han tok det i hennes tempo og tok hensyn til henne. Det var kanskje ikke HELT nødvendig for hunden å bli vant til basenget men det er herlig trimmulighet og hun kan ha det morro med andre hunder i vannet. Så her synes jeg hun fikk det bedre ved å komme over frykten sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener altså, jeg synes bare ikke toller-episoden er noe godt eksempel, jeg synes ikke helt det kan sammenlignes om at jeg vil ha hunden til å trekke ting når den ikke vil.

Hvis Casper hadde hatt skikkelig fobi mot å trekke (hahaha I wish) så hadde jeg ikke tvunget ham, vanskelig å gjøre det også forsåvidt, men ja jeg hadde jo prøvd å få ham til å ville det da, både for mine imaginære ungers skyld, og for hans, det gir jo flere mosjonsmuligheter og variasjon.

Men i bunn og grunn synes jeg det er bra å jobbe med slike fobier jeg da, ikke la hunden gi etter for sine skrekker, jeg syntes iallefall jeg kunne se en helt annen hund i slutten av den episoden, og det er jo deilig, uansett hva skrekken er, å ikke måtte være hemmet av den hvis det finnes en løsning.

Tvang er ikke den riktige metoden, slik eieren drev på før og trakk den ned mot vannet, men lokking og ufarliggjøring kan vel ikke skade, og når resultatet blir slik som dette er det jo utelukkende positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig... Jeg vet ikke faktisk. Det hadde nok kommet ann på hvor mye av hverdagen det hadde hatt noe å si på. F.eks for denne tolleren, så gjorde jo vannskrekken at hunden fikk alt for lite trim (eieren jobbet på kveldstid og kunne bare trimme hunden på dagtid, i 30-40 varmegrader...) og taklet varmen på dagtid dårlig. Eieren følte seg nok hjelpesløs i situasjonen, og antageligvis hadde han nok skyldfølelse for den lille søte valpen sin som han lot ramle nedi bassenget hele 3 ganger.. Klart han ville la hunden få en ny sjanse til å gjøre det den er ment til å gjøre: svømme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det noe jeg ikke så, hvor den hoppet gladelig utti fra kanten så spruten sto, så får jeg beklage :D

Den var sprette gal i vannet :) Hun hoppet opp etter baller og lekte i vannet som bare det! Hoppet fra kanten og var langt i fra redd. Ja nesten litt som tullehøna til Ida :blink: redd-redd-redd-HYSTERISK MORSOMT! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om min hund hadde vært redd for bassenget, så hadde jeg forsøkt å fjerne frykten mer av prinsipp. Jeg syns ikke hunden skal få løsning på å være redd slike "småting", i mine øyne har det noe med å lære hunden å overvinne frykt generelt, og ikke la det utvikle seg i negativ retning.

Cita falt av bruksstigen en gang og nektet å gå opp igjen. Hun kommer nok aldri til å ha bruk for å kunne bruksstigen, men vi plasserte henne midt på den og støttet henne slik at hun fikk gått noen skritt igjen. Mestringfølelsen ga henne enormt selvtillitt rundt bruksstigen igjen og hun gikk den bra som bare det igjen etterpå.

At hunden lærer seg å overvinne frykt tror jeg kan hjelpe på selvtillitten dens generelt i hverdagen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i bunn og grunn synes jeg det er bra å jobbe med slike fobier jeg da, ikke la hunden gi etter for sine skrekker, jeg syntes iallefall jeg kunne se en helt annen hund i slutten av den episoden, og det er jo deilig, uansett hva skrekken er, å ikke måtte være hemmet av den hvis det finnes en løsning.

Tvang er ikke den riktige metoden, slik eieren drev på før og trakk den ned mot vannet, men lokking og ufarliggjøring kan vel ikke skade, og når resultatet blir slik som dette er det jo utelukkende positivt.

Hmm.. Jeg lurer på om jeg er litt ekstra soft jeg asså, for hadde min hund hatt et alvorlig frykt for noe jeg ikke daglig trengte å utsette den for, så hadde jeg nok bare latt det ligge..

Litt på samme måte som om jeg hadde hatt en syk frykt for noe jeg ikke trengte å gjøre, eller forholde meg til med mindre noen tvang meg, så hadde jeg nok ikke lagt sjela mi i å bli kvitt den frykten..

Jeg mener jo ikke at man skal la hunden få slippe alt den føler litt ubehagelig, men for meg så virker det liksom litt uetisk og skulle kreve at de må takle slike frykter. Muligens bare jeg som er snodig :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har hundene vært redd for det meste som tenkes kan. Ikke sånn "gå i koma og smelte ned i asfalten redd" nødvendigvis, men oftere "det er best jeg skremmer deg vekk før du kommer og tar meg" redd. Man kan ikke bo på østlandet og være redd for folk som måker snø, eller være redd for bussen når du faktisk må kjøre buss for å komme noe sted. Klart vi får bort slik irrasjonell frykt. Èn ting har jeg gitt opp. Det er å ta med Fibi på Bjerke eller andre store hundearrangement. Da stenger hun av og går i koma. Det er bare vondt og jeg kan uansett ikke lære henne noe når hun har det sånn. Dermed får hun slippe å være med og syns det er helt greit. Lille autisthunden min.

Hmm.. Jeg lurer på om jeg er litt ekstra soft jeg asså, for hadde min hund hatt et alvorlig frykt for noe jeg ikke daglig trengte å utsette den for, så hadde jeg nok bare latt det ligge..

Litt på samme måte som om jeg hadde hatt en syk frykt for noe jeg ikke trengte å gjøre, eller forholde meg til med mindre noen tvang meg, så hadde jeg nok ikke lagt sjela mi i å bli kvitt den frykten..

Jeg mener jo ikke at man skal la hunden få slippe alt den føler litt ubehagelig, men for meg så virker det liksom litt uetisk og skulle kreve at de må takle slike frykter. Muligens bare jeg som er snodig :blink:

Det er uetisk å nekte en toller å bade, hvis man har en mulighet til å hjelpe den til å tørre. Vil du hindre den i å bli lykkelig, men heller la den være redd? Nei, den logikken ser jeg ikke i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg lurer på om jeg er litt ekstra soft jeg asså, for hadde min hund hatt et alvorlig frykt for noe jeg ikke daglig trengte å utsette den for, så hadde jeg nok bare latt det ligge..

Litt på samme måte som om jeg hadde hatt en syk frykt for noe jeg ikke trengte å gjøre, eller forholde meg til med mindre noen tvang meg, så hadde jeg nok ikke lagt sjela mi i å bli kvitt den frykten..

Jeg mener jo ikke at man skal la hunden få slippe alt den føler litt ubehagelig, men for meg så virker det liksom litt uetisk og skulle kreve at de må takle slike frykter. Muligens bare jeg som er snodig :blink:

For det første, så hadde ikke hunden angst eller sinnsykt frykt. Og vi mennesker møter ofte vår frykt og får et mye bedre liv når vi mestrer det.

Folk er redd hunder, telefonsamtaler, å holde foredrag osv osv. Ikke si at folk ikke bevisst går inn for å gjøre noe med dette, og ikke får det bedre etterpå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er uetisk å nekte en toller å bade, hvis man har en mulighet til å hjelpe den til å tørre. Vil du hindre den i å bli lykkelig, men heller la den være redd? Nei, den logikken ser jeg ikke i det hele tatt.

Nei, jeg mener ikke det, hvis det er som du nevner i det andre innlegget ditt, en irrasjonell frykt.. Men om den er griseredd for å bade i dette svømmebassenget så ville jeg prøvd å finne en annen løsning på problemet. Det kan jo hende den vil stupe i sjøen med stor glede, eller et oppblåsbart lite basseng, eventuelt leke i hageslangen?

Som med Fibi da, du sier jo selv at du ikke tar henne med på store arangemanger fordi hun blokker helt.. Det er type slik frykt jeg snakker om, ikke denne "uhuu, der står det en skummel søppelbøtte, Voffvoff" frykten.

Ser nå at eksempelet med tolleren og svømmebassenget kanskej var litt dårlig eksempel :blink:

For det første, så hadde ikke hunden angst eller sinnsykt frykt. Og vi mennesker møter ofte vår frykt og får et mye bedre liv når vi mestrer det.

Folk er redd hunder, telefonsamtaler, å holde foredrag osv osv. Ikke si at folk ikke bevisst går inn for å gjøre noe med dette, og ikke får det bedre etterpå :)

Jodda, ser at folk som overvinner fryktene sine får det bedre etterpå, men hvor store mengder frykt er det snakk om da? Det er jo tross alt en diagnose på mennesker som heter "fobi" Og det er vanskelig å gjøre noe med. Noen må, fordi det er ting de møter hver dag, eller som hemmer livet deres på en eller annen måte. Men om man har fobi/sterk frykt for noe, uten at det hemmer deg, og man lever et godt liv uansett, er det da "verd" å gå igjennom så sterke påkjenninger for å bli kvitt det? Og er det rett for oss å la dyrene våre måtte gå igjennom det fordi vi gjerne vil at de skal gjøre en spesiell ting?

Jeg bare spinner ut tankene jeg her nå asså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg mener ikke det, hvis det er som du nevner i det andre innlegget ditt, en irrasjonell frykt.. Men om den er griseredd for å bade i dette svømmebassenget så ville jeg prøvd å finne en annen løsning på problemet. Det kan jo hende den vil stupe i sjøen med stor glede, eller et oppblåsbart lite basseng, eventuelt leke i hageslangen?

Som med Fibi da, du sier jo selv at du ikke tar henne med på store arangemanger fordi hun blokker helt.. Det er type slik frykt jeg snakker om, ikke denne "uhuu, der står det en skummel søppelbøtte, Voffvoff" frykten.

Ser nå at eksempelet med tolleren og svømmebassenget kanskej var litt dårlig eksempel :blink:

Da er vi enige. Fibi er jo ikke akkurat så lur å bruke som eksempel til noe som helst, kanskje :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jodda, ser at folk som overvinner fryktene sine får det bedre etterpå, men hvor store mengder frykt er det snakk om da? Det er jo tross alt en diagnose på mennesker som heter "fobi" Og det er vanskelig å gjøre noe med. Noen må, fordi det er ting de møter hver dag, eller som hemmer livet deres på en eller annen måte. Men om man har fobi/sterk frykt for noe, uten at det hemmer deg, og man lever et godt liv uansett, er det da "verd" å gå igjennom så sterke påkjenninger for å bli kvitt det? Og er det rett for oss å la dyrene våre måtte gå igjennom det fordi vi gjerne vil at de skal gjøre en spesiell ting?

Jeg bare spinner ut tankene jeg her nå asså :)

Men du, de fleste her er jo enige i at man ikke skal tvinge hunden til å møte ekstreme fobier? Det ville ikke ha fungert engang, en hund med ekstrem fobi ville nok ikke ha klart å overvinne frykten sin. :blink:

Overskriften din er jo "tvinge hunden til noe den er redd for, som ikke er nødvendig". Svaret mitt er ja, jeg ville ha forsøkt å løse det, ikke nødvendigvis med tvang, men løse det på en eller annen måte.

Og nei, jeg prøver ikke lenger å lære hunden min å takle skudd, for der har hun en fobi som nesten er umulig å gjøre noe med i praksis. Men det kan ikke sammenlignes med at en hund er redd for vann, det kan heller ikke sammenlignes med at en hund er redd for å trekke. Om en hund nekter å trekke i selen så ville jeg ha sett etter smerter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig meg Labbis. jeg ønsker også å fjerne "unødvendig" frykt hos hunden, selv om man strengt tatt ikke behøver å omgås tingen den er redd til vanlig. Tror at frykt lett kan spre seg og utvikles hvis man ikke gjør noe med den, så det beste er å konfrontere frykten så fort som mulig og prøve å ufarlig gjøre den mest mulig. Altså det er helt okei at hunder har "sine" ting de syns er ubehagelig og ikke liker, men nå tenker jeg på veldig redde hunder og panikk/fobi.

Nitro misliker å bade i havet, men jeg jobber med å få han til å like det. I begynnelsen nekta han veldig (litt som tollern på serien), men nå kan han vasse utti ganske mye. Jeg tvinger ikke han til å MÅ svømme, siden vannet her er veldig kaldt, men at han ikke er redd selve vannet, er viktig for meg. Det samme med dusjen. han liker det ikke så godt, og jeg er faktisk nødt til å tvinge han inn i kabinettet, men så går det bedre etterhvert.

Også hvis hunden er/blir redd en gjenstand ute, så kunne jeg nok ha gått rundt den eller forbi, men jeg tvinger han til å undersøke det før vi går nærnere. dette for å få opp selvtilliten hans, og ikke la han få viljen sin til å unngå ting fordi han er redd. Snakker da om helt ufalige ting, jeg tvinger han ikke til å hoppe ut av et helikopter i strikk feks eller slike ekstreme ting. :blink: Jeg respekter også hundens grenser, men jeg tror samtidig at en normal mentalt sterk hund har godt å å presses litt til tider.

Som med bassenget og den episoden, var det kun eierens feil at hunden ble sånn, pga reaksjonen hans, ikke selve fallet, og det er også noe jeg tenker mye på, å aldri forsterke ekle episoder og hvis hunden får vondt etc. så prøver jeg å være helt rolig og behersket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er ikke interessert i å bade, om det er frykt eller vrangvilje, eller rett og slett manglende interesse, spiller ingen rolle for meg. Jeg har ikke planer om å bruke mye tid på å få dem til å bade. Kaster en pinne i vannkanten når vi er ved diverse vann for å se om de blir inspirerte, men utover det har jeg ikke lagt noe mer energi i det. Jeg har Dvergschnauzere, så de er jo ikke typiske badehunder. missforstå meg rett, det finnes DSer som bader, men tror ikke det er SÅ viktig for dem, som feks en toller eller andre badenymfer. Hadde jeg hatt en retriver som var tydelig redd for vannet ville jeg selvfølgelig gjort hva jeg kunne for å hjelpe dem over frykten. Synes forøvrig CM gjorde en god jobb i dette tilfelle og viste seg fra sin beste side. Er i utgangspunktet ingen stor fan av han.

Yngstejenta mi, er ei lita pyse, som fort blir redd for ting. I sommer fikk hun det for seg at hun var redd for åpne gress sletter. Spesielt den store sletta nede på Skullerud, for de som kjenner til stedet. Årsaken var at lille fetter Yoshi og hun, hadde ved et uhell kræsja i hverandre i full fart nede på sletta, slik at hun skrek i smerte og redsel og skremte vettet av både meg selv og henne. Dette hadde forståelig nok satt sine spor, og etter det måtte jeg bruke alle kunstens regler på å få henne trygg på den sletta igjen. Den redselen ville jeg gjerne hjelpe henne over, fordi den sletta pleide å være turens høydepunkt med rase-rundt-i vil-fart-uten-bånd-og-rause-godbiter-moro!

Så for å svare på første posten, så vil jeg ikke tvinge hunden til noe som ikke er nødvendig, om jeg ikke tror at gevinsten er større enn anstrengelsen og at det vil øke livskvaliteten hos hunden. I tilfelle du snakker om, tror og håper jeg at tolleren har fått økt livskvalitet som badehund i Las Vegas varmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...