Gå til innhold
Hundesonen.no

Maskothunder - hva ville du hatt?


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Ønsker meg en kortklippet liten pekingneser, som bare skal tusle med på tur og ellers ligge på ryggen i fanget mitt og snorke og grynte :D Søte små vesenene som fungerer så mye bedre i det daglige når de blir kvitt den altfor tykke og store pelsen sin :ahappy:

Ønsker du deg ikke heller en pekingeser som kan ligge i fanget ditt og puste fritt, med fine, åpne luftveier? :ahappy:

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Never-Ever og hvorfor:

Det er ikke alltid man trenger å si det man mener... :ahappy:

Hvordan skal jeg kvitte meg med disse fordommene tro?!

Må man absolutt kvitte seg med sine fordommer da ? Jeg LIKER fordommene mine jeg, og forbeholder meg rettet til å ha dem i fred :ahappy:

Må og må ... For å oppnå den enorme pelsprakten som en del individer i utstillingsringen svinser rundt med, kan det vel hende at man må det. Om man kan leve med en litt mer moderat, mindre "perfekt" og historisk korrekt pels, antar jeg det kreves noe mindre, i hvert fall.

Hvem er det som bestemmer hva som er "korrekt" da ? Om 100 år anses kanskje afghaneren fra i dag som den "korrekte"... Man kan jo ikke si at en hund har ukorrekt pels dersom den har riktig pelskvalitet men er litt "flottere" enn andre fordi den er velstelt ? Mine hunder ser ut som briardene på gamle, historiske bilder i pelsen de, når de ikke er stelt - men straks de får en børste i seg blir de jo totalt forvandlet... Men det er vel feil å stelle sine hunder har jeg skjønt :D

Skrevet

Ønsker du deg ikke heller en pekingeser som kan ligge i fanget ditt og puste fritt, med fine, åpne luftveier? :ahappy:

Belgeren min snorker og grynter av og til den også, så det behøver ikke nødvendigvis å være noe galt med luftveiene. Så nei, jeg ønsker meg ikke en som er defekt eller har tette luftveier.

Skrevet

Jeg har allerede skaffet meg en maskothund, det ble en fransk bulldog. Men om jeg skulle hatt en annen maskothund så kunne jeg godt tenkt meg en griffon bruxellois :ahappy:

Griffon er en skjønn rase.Har hatt gleden av å kjenne mange gjennom årene,og de er tøffe små maskoter.Ingen problemer med å følge store hunder på tur og herlige å trene med :ahappy:

Men min foreløpige maskot skal være en Argyr... :D når den tid kommer...

Skrevet

Griffon er en skjønn rase.Har hatt gleden av å kjenne mange gjennom årene,og de er tøffe små maskoter.Ingen problemer med å følge store hunder på tur og herlige å trene med :ahappy:

Men min foreløpige maskot skal være en Argyr... :D når den tid kommer...

Ja ikke sant? Hadde egentlig passet perfekt, og nappingen skulle også gått fint! Får se hvor mang maskoter man kan ha etterhvert... :D

Du burde jo få deg en Argyr, han er en skikkelig stilig kar :ahappy: Lykke til!

Skrevet

Hvem er det som bestemmer hva som er "korrekt" da ?

Det får vel bli hver enkelt å vurdere. I afghanerstandarden står det at "pelsen må utvikles naturlig". Hva det betyr er selvsagt et tolkningsspørsmål. I mine øyne er det i hvert fall ikke unaturlig om det går mer enn fem dager mellom hver gang en hund av jakthundrase blir badet og fønet. Ei heller er det unaturlig om en jakthund får være med på aktiviteter som kan slite på pelsen. Det er forskjell på å stelle pels og dyrke den.

Det er også stor forskjell på briard- og afghanerpels. Det er mer enn én gjennombørsting som gjør at disse to afghanerne ser "litt" forskjellige ut:

1934:

http://4.bp.blogspot.com/_Zz39lIHAfQA/Sdz8bx56JMI/AAAAAAAABFU/J6HLovu0lKo/s320/BarberryhillFreddie.JPG

80-tallet:

http://www.petalia.com/images/breeds/Dogs/AfghanHound.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...