Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly Coated Retriever


Recommended Posts

Skrevet

Dette er en rase jeg lurer litt på som en mulig neste hund. Jeg har googlet litt og selvfølgelig skravlet med de jeg møter med rasen, men det er ikke så mange av dem her omkring og jeg vil mye heller ha deres erfaring, kunnskap, anbefalinger enn å surfe kjedelig info på wikipedia og slikt :icon_redface:

Skrevet

Jeg vil også lære mer om denne rasen. Da jeg vurderer den kanskje selv også, som neste hund.

Jeg har kun møtt en i hele mitt liv, men må si jeg likte den godt! God svømmepels også.. den var knapt oppe av vannet, og et rist så var den praktisk talt tørr!

Skrevet

De jeg har møtt - jeg passet blant annet en tispe en del da hun var valp/unghund - har vært snille og gode, litt reserverte (det vil si ikke fullt så åpenhjertig hei-vi-møttes-nettopp-men-jeg-elsker-deg-ok? som søskenbarnrasen labrador) og litt tøysete, på en måte. Jeg kunne gjerne tenke meg å ha curly en gang - som "maskothund", en hund jeg vil trene med, men ikke en hund jeg har planer om å konkurrere mye med - til det har de ikke nok driv, nok motor og nok motivasjon. De er heller ikke førerorienterte nok til det, tror jeg.

Det er ikke en rase jeg kan "ut og inn" akkurat, men jeg kunne også gjerne tenke meg å lære mer om dem.

Skrevet

Jeg har ikke mye erfaring med rasen, men jeg treffer innimellom en curly på tur her vi bor. Stor (!) og trivelig herremann han! Sosial, går godt med hunder av begge kjønn, førerorientert og ja, generelt en fin hund. Uinteressert i fremmede mennesker med mindre man stikker godbiter oppi nesa på'n, da er han plutselig som retrievere flest :icon_redface:

Fascinerende rase, jeg skulle gjerne ha truffet flere av dem!

Skrevet

Mamma har møtt ca. 10 stykker og har inntrykk av at de er litt "katteaktige" og selvstendige. De er også veldig store, tror de er den største retrieveren. Det er også høy kvalitet ekstriørt på dem mener hun.

:icon_redface:

Skrevet

Dette høres mer og mer ut som min hund :icon_redface:

Samme her! Jeg skal søren meg se om jeg finner noen på utstilling og få snakket med dem. Evt. sammenlignet dem med Canaanhund som er den egentlige rasen jeg har falt på.. men dette (Curly altså) er jo en litt greiere rase og bli kjent med, og jeg vil tro at det er flere en 10 eksemplarer i Norge, selvom det nok ikke er en kjempestor rase.

Selv ser jeg etter en stor hund, gjerne reservert, men glad i sine egne. Til en viss grad førerorientert og mulighet til å lære, men ønsker mer enn gjerne en liten utfordring i treningen. Jeg ser med andre ord etter det stikk motsatte av Tinka! (phalenen)

Skrevet

Kommer selvfølgelig ann på hva dere mener med mye HD? Det blir jo en del siden det er en såpass liten rase, men føler at når jeg ser etter HD på Curly blir det noe alà det jeg ser på lab? Mye fritt, men litt mer C enn ønsket og noen med D. Jeg har stilt Curly før, og vurderte faktisk å bruke en i det nordiske jh mesterskapet. Stor, men ikke for tung, men allikevel litt roligere enn de mest kjente retrieverene. Beskrivelsene som er sagt passer greit med mitt intrykk av rasen i hvertfall :icon_confused:

Skrevet

Mitt inntrykk er det samme som de fleste her inne..

Jeg har møtt en god del oppigjennom, og de er vennlige, men litt reservert, og noe selvstendige. De jeg har møtt har vært vennlige mot andre hunder, men ikke særlige lekene. De har heller ikke vært så førerorienterte, og litt vanskligere å motivere enn andre retrivere jeg har møtt.. Men utrolig pene hunder.

Vet om ei her på sørlandet som har lurt på å ha kull etter en veldig pen levertispe, men ho har ikke nok kjøpere, derfor blir det ingenting av.. Sånn sett en lite kjent rase.

  • 4 months later...
Skrevet

Jeg vet ikke annet om curly'en enn at jeg vet om ei som har en - som er en søt, herlig tispe som skal starte i klasse 3 i løpet av sommeren. De bor i Oslo, og er hyggelige folk jeg sikkert kan sette deg i kontakt med om du vil skravle. De har også hatt labrador, og kan sikkert si noe om likheter og forskjeller.

  • Like 1
Skrevet

Curlyen er ikke allergivennlige nei.

Jeg "hadde" En Curly når jeg var liten. Fra jeg var 7 (!) til jeg var 14 gikk jeg tur med Curlyen Kaja regelmessig. Siden den gang har jeg vært forelsket. Jeg har hilst på noen Curlyer og de fleste er reserverte av seg. De er ikke videre superintressert i alt og alle, helt til det dukker opp godlukter. De er fantastiske badehunder da de har en pels som ikke er lenge våt og jeg syns ikke de hadde samme "våt hund" lukt som Leonberger-venninnen fikk.

Om det er noe spesifikt du lurer på så kan jeg se om jeg kan svare, ellers kan jeg spørre hun som eide Kaja. :blink:

Skrevet

Tjohei :flowers:

Eg mener og tro at oppdretteren Vest Curl er på forumet her inne :banana: (bergen) Så dersom noen snuser hun opp så svarer hun sikkert på det dere måtte lure på.

Tante har ein slik og er absolut greie hunder men har desverre litt av trekka som nevnes ovenfor. Om dette er grunnet miljøbelastning eller rase vet eg ikkje.

Men eg oppfatter curlyen som meget reservert og selvstendig mot andre en eiger. (med mindre mann somsagt smører godbiter i tryne på den hele tiden) Slik eg har skjønt det nå er dem mye betre helsemessige jevnt over i forhold til hva dem var for noen år tilbake.

Legger ved eit bilde fra Retriver utstillingen på Nordfjordeid

post-6107-1277370489,6623_thumb.jpg

Skrevet

Så koselig at denne tråden våknet litt, da :flowers: Nå skal jo ikke jeg ha ny hund på lenge, lenge, men jeg er alltid glad i å skravle, Emma :banana: Dette høres virkelig ut som en hund for meg.

  • 1 year later...
Skrevet

Så koselig at denne tråden våknet litt, da :flowers: Nå skal jo ikke jeg ha ny hund på lenge, lenge, men jeg er alltid glad i å skravle, Emma :banana: Dette høres virkelig ut som en hund for meg.

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Skrevet

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Ja, jeg hadde selvfølgelig glemt hele tråden :) I sommer fikk vi jo Tinka (phalene) og jeg dro på meg noe giktskit i vinter, så det blir nok med drømmen om curly :) Tre hunder får være nok i denne omgang. Med vonde armer og knær, ser jeg også hvor mye enklere det er med liten hund, også. Men fy søren for en drømmerase du har :D

Skrevet

Uff da, ja da er nok ikke curly rasen, for selv min er STERK, og trekker godt om hun får annledning til det. Og hun veier bare 26 kg, mens de fleste tispene egentlig veier ca. 35. Jo takk, jeg er absolutt enig i at det er drømmerasen jeg har. :)

  • 1 year later...
Skrevet

Oj, så kult! Jeg skrev litt med en finsk oppdretter i sommer, etter at jeg hadde truffet på en curly for første gang på en utstilling. Jeg ble så fascinert av rasen, at jeg stod og snakket med eieren i evigheter. Den finske oppdretteren tilbød meg en valp, men det hadde jeg ikke noen planer om med det første i hvert fall, så hun sluttet å svare på mailene mine... :P

Skrevet
Oj, så kult! Jeg skrev litt med en finsk oppdretter i sommer, etter at jeg hadde truffet på en curly for første gang på en utstilling. Jeg ble så fascinert av rasen, at jeg stod og snakket med eieren i evigheter. Den finske oppdretteren tilbød meg en valp, men det hadde jeg ikke noen planer om med det første i hvert fall, så hun sluttet å svare på mailene mine... :P

Callabus? De er råååflinke, og har så fine hunder! :)

Skrevet
Callabus? De er råååflinke, og har så fine hunder! :)

Curliecue's.Han som jeg snakket med hadde fått fra Rackarella's i Sverige, som igjen hadde fått fra Curliecue's som helt klart var hans favoritt. Han hadde visst hatt en derfra tidligere. :)

Skrevet

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Hvordan er aktivitetsbehovet på curlyen.. Og dette med reserverthet, kan det gi utslag i usikkerhet ift mennesker, eller er de stort sett stødige..

Ca hvor store er hannene.. Traff en hanne på utstilling en gang, og han var svaer! Og nydelig <3

Skrevet
Hvordan er aktivitetsbehovet på curlyen.. Og dette med reserverthet, kan det gi utslag i usikkerhet ift mennesker, eller er de stort sett stødige..

Ca hvor store er hannene.. Traff en hanne på utstilling en gang, og han var svaer! Og nydelig <3

De har generelt et høyt aktivitetsbehov. I hvert fall de fire individene jeg har bodd med, har alle vært krevende, spesielt som unghunder. Dessverre er det en del som er usikre på mennesker ja, noe jeg dessverre har fått erfare selv. Om man skal ha curly er dette noe man bør være obs på, med tanke på å finne oppdretter, og sosialisering fra tidlig stadie.

De ER store. Mamma og pappa sin hannhund er 11 måneder, og veier godt over 35 kg. De fleste hannene ender vel på ca. 42-43 kg. Det er en snodig forskjell på hannene og tispene, tispene er ofte ikke mer enn 28-29 kg.

Skrevet
De har generelt et høyt aktivitetsbehov. I hvert fall de fire individene jeg har bodd med, har alle vært krevende, spesielt som unghunder. Dessverre er det en del som er usikre på mennesker ja, noe jeg dessverre har fått erfare selv. Om man skal ha curly er dette noe man bør være obs på, med tanke på å finne oppdretter, og sosialisering fra tidlig stadie.

De ER store. Mamma og pappa sin hannhund er 11 måneder, og veier godt over 35 kg. De fleste hannene ender vel på ca. 42-43 kg. Det er en snodig forskjell på hannene og tispene, tispene er ofte ikke mer enn 28-29 kg.

Nå har jeg allerede en som er litt usikker på folk, så neste vil jeg helst gå for en rase der sjansen er stor for å få en som er stødig og trygg rundt folk. Men kanskje en gang :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...